Inspirert av flere bloggere, fant jeg ut i dag, etter å ha hatt så fint vær, at jeg skulle ta en tur ut til en av strendene og fange solnedgangen på kamera jeg også 🙂
Jeg nyter solnedganger, og kledde meg godt, tok med sitteunderlag, og beregnet god tid 🙂
Vi har mange strender å velge blant her, og i dag valgte jeg Regestranden. For der visste jeg om en fin plass å sitte når solen går ned på en annen plass på himmelen enn der den gikk ned på sensommeren.
Jeg setter meg ned, finner frem det jeg har med av kamera og mobiltelefon, og gjør meg “skuddklar”.
Et Nordsjøhelikopter kommer også over himmelen i solnedgangen,
og går inn for landing på Sola Flyplass….
Men jeg fortsetter å beundre solnedgangen. Jeg liker så godt hvordan fargene spiller på himmelen og i vannet. Og så synes jeg det er så pent med trærne som står som silouetter mot solnedgangen ♥
Til slutt en solnedgangsselfie 😉
Og så tok jeg noen flere bilder på turen tilbake til bilen. Men de får jeg kanskje presentere en annen gang. For nå er jeg så trøtt at jeg er klar for sengen, enda det bare er tidlig kveld.
Jeg har vært på farten i dag også, men alt det skal jeg fortelle mer om i morgen 🙂
Dagen i dag begynte klokken 06.00. Det hadde snødd kvelden i forveien. Men heldigvis var jeg såpass oppegående, at jeg gikk ut og måkte snø før jeg la meg.
Denne morgenen er litt spesiell. For datteren min skal på Camp Refugee.
Hun skal konfirmere seg human-etisk. Og da er Camp Refugee obligatorisk aktivitet.
Jeg fant dette på Refugee’s egne sider, som beskriver litt hva det dreier seg om.
“OM CAMP REFUGEE
Camp Refugee er et leirkonsept for ungdom mellom 13 og 20 år hvor man man i tillegg til rollespillet “Refugee” også deltar på andre aktiviteter som teatersport og et besøk på minnesmerket på Trandum etter det som skjedde der under 2. verdenskrig.
Målet for Camp Refugee er at deltakerne i tillegg til å ha det morsomt også skal få et innblikk i hvordan det er å være flyktning.
Deltakerne får være med på flere sosiale aktiviteter. Vi ønsker å sette fiksjon i sammenheng med virkeligheten. I rollespillet “Refugee” skal deltakerne selv prøve seg som flyktninger i et rollespill og møte noen av de problemer og utfordringer som ekte flyktninger opplever.
Rollespillet er basert på ?learning by doing?, og deltakerne får oppleve små biter av det en virkelig flyktning går gjennom. De må kontinuerlig ta beslutninger og leve med de konsekvensene de får videre i rollespillet.
Mest av alt gir Camp Refugee muligheten til å knytte sterke bånd gjennom lek og moro, og felles opplevelser.”
Så er det jo sånn da, at det er midtvinters, isende kaldt, minusgrader, og snø. Men når jeg tenker meg om, så er det jo tross alt mye bedre enn det sure og grå regnet vi pleier å ha, i tillegg til vind. Så jeg sendte avgårde datteren min godt vinterkledd, og med en lånt sovepose som tåler ned til -15 grader.
Jeg er veldig spent på å høre om alt når hun kommer hjem igjen i morgen sent på ettermiddagen.
Og siden jeg da var så uvanlig tidlig oppe i dag, fant jeg ut at jeg skulle komme i gang med turgåingen min igjen. Sykdom og feber har herjet meg, så jeg har ikke våget meg ut i vinterkulden. Men i dag fant jeg at tiden var moden 🙂
Bildene taler for seg. Nydelig vær. Vakker soloppgang, og kald nysnø 🙂 En fantastisk herlig tur ?
Stokkelandsvannet er delvis igjenfrøset, og fuglene spiser frokosten sin på isen.
Det snødde tett i går kveld, og alt fikk et hvitt teppe over seg 🙂
Den sedvanlige selfien av en trøtt og sliten Eva 🙂
Dette bildet ble min favoritt fra dagens tur 🙂
Denne her hadde ikke helt stått opp enda…..
Her har jeg kommet rundt vannet, og solen har kommet opp 🙂
En veldig fin tur, som tok fokuset litt bort fra tankene om den turen min datter har reist på.
Det har vært noen travle dager. Som alltid. Alt føles jo i grunnen travelt. Nå skal jeg lage litt god mat til meg og sønnen min. Etterpå ser jeg frem til en forhåpentlig tidlig kveld 🙂
Denne uken her har vi et utrolig nydelig vær. Og jeg har vært litt dårlig på å benytte meg av det. Men i dag fikk jeg endelig gå en litt lang tur. Og da valgte jeg Rogaland Arboret. Det ligger ca. 10-15 minutters kjøretur fra meg.
Jeg har vært plaget med feber denne uken. Og det samme i dag. Men ut måtte jeg. Likevel. Jeg kledde godt på meg, sånn at jeg ikke skulle begynne å fryse 🙂
Rogaland Arboret ble etablert i 1972, etter en stor brann som la store områder øde. Og området består seg nå av over 1400 slags trær og busker.
Det er både tjern og dammer i området, omringet av idyll.
Og over hele parken finner man små avstikkere fra stiene, med benker, hvor det er fint å ha piknikk eller bare sitte og nyte natur og naturens lyder.
Det er et stort nettverk av grusveier, skogsveier, og barkkledde stier i Arboretet. Og de aller fleste har navneskilt.
Noen skilt var en smule mosegrodde 😉
Høye og slanke trær innimellom fyldigere trekroner. Og masse skog. Jeg fikk meg en aha-opplevelse også. For jeg ante ikke at det fantes så mange slags Rognebær i forskjellige farger 😉
Vakre høstfarger ♥
Noen blomster og frukter var også å finne 🙂
Noen selfier 😉
For å avslutte innlegget, hadde jeg litt valgets kvaler når det gjelder hvilke bilder jeg skulle vise. Så jeg valgte like gjerne mer enn ett 😉
Håper du har kost deg med å være med meg på tur i Rogaland Arboret 🙂
Nå skal jeg kose meg med å lese blogg 🙂 Ha en riktig god og solrik helg ♥
I dag bestemte jeg meg for en topptur jeg ikke har gått før. Trygg på at beskrivelsen broren min ga meg, var riktig, og at jeg ville få det til, selv med mitt lave energinivå for tiden.
Jeg bestemte meg for å bruke god tid. Og ta mange pauser på veien opp.
Målet for turen var Hommersandfjellet. Men på skiltet sto det Hommersåkfjellet. Det er nå samme navn, sagt på to forskjellige måter…gammel og ny, sånn omtrent 🙂
Vel vel….to fjell samme veien. Jeg regner med jeg nådde det ene. De geografiske evnene mine er ikke helt på topp 😉
Stien som gikk oppover var tidvis våt og lignet mer på en bekk. Men med gode sko, så var ikke dette noe problem.
Underveis var det mye pent å se, og å ta bilde av 🙂
Og stien var mangfoldig. Tidvis jord og røtter, og andre ganger berg.
Lyngen laget et vakkert lilla teppe utenfor stien 🙂
Stien gikk etterhvert brattere oppover, og jeg begynte å grue for nedturen. Men jeg visste jo at det ville gå greit da 🙂
Til slutt kom jeg opp. Og der sto det til og med bord og benk 🙂 For en luksus 😀
Utsikten til min barndoms hjemsted var upåklagelig. Og på dette bildet kan jeg til og med se huset jeg vokste opp i. Skulle gjerne satt en pil, men den funksjonen var tatt bort i redigeringsprogrammet jeg bruker. Så det får bli til en annen gang 😉
Her er Hommersåkvågen. Det er det som er bygdas sentrum, der hvor butikker og kjøpesenter befinner seg 🙂
Dette bildet laget jeg i sort/hvitt. Jeg synes det ble klarere da. Men det ligger en del holmer og øyer der ute, så det er populært med båt i disse trakter 🙂
En sliten selfie i dag også 😉
Men det hjalp på med inntak av en god lunsj. Da ble formen litt bedre 🙂
Nedover igjen gikk greit, og både jeg og knærne mine overlevde 🙂 Og turen var fin den. Litt regn ble det på toppen. Men det var kun en liten skur.
Enda et turinnlegg fra denne kanten. Denne gangen fra en tur jeg gikk i formiddag, på mitt barndomshjemsted, Hommersåk.
Det vil si, jeg gikk ikke over hele Hommersåk. Det blir litt for mye for den labre formen jeg har nå. Men jeg fokuserte på området Stemmen, kirkegården og den gamle mølla.
Været var nydelig og varmt. 21 grader i formiddag.
Jeg begynte ved Stemmen, som er et vann/lite parkområde like ved den gamle kirken. Det er populært der, med fugler i vannet, som alltid blir glad for noen brødsmuler, det er lekepark der, og mange benker å sitte på.
Jeg tok ikke bilde av lekeplassen, siden det var noen der og lekte. Men den ligger altså rett utenfor bildet, til høyre. Vannet ligger utenfor bildet til venstre 🙂
Det er mange ender i vannet, og her er det noen som kom bort, i håp om noe godt. Det finnes også svaner der. Men jeg så ikke noe til dem i dag.
Denne her er litt snurt, fordi jeg ikke hadde noe å friste med, annet enn et kjedelig kamera 😉 Den snudde bare rumpa til og svømte bort.
Pussig nok har det blitt så populært å kle på trærne. Jeg aner ikke hva det kommer av, men noen gjør seg stort besvær med dette tydeligvis 🙂
Jeg ruslet videre fra vannet, og inn i “skogen”. Måtte gjennom litt bebyggelse innimellom. Men det var fint å gå her. Stille og fredelig. De eneste jeg møtte på min vei, var en barnehagegjeng på tur 🙂
Det var flere områder langs veien, hvor det så ut til å gå stier inn i skogen. Men hvor de ender, det vet ikke jeg. Det er så lenge siden jeg sist gikk her, at jeg har i grunnen ingen minner.
Etter å ha gått et lite stykke, i ro og mak, kom jeg til et gammelt møllehus. Jeg tenker meg at her må det være fint å ta julekortbilde om vinteren 🙂 Det lå så idyllisk til, med skog rundt, og bekken som pludret lystig på baksiden.
Bekken blir ledet bak møllehuset nå, så hjulet og renna får stå i fred.
Dagens selfie er tatt med selvutløser, og kameraet trygt plassert på en flat stein 🙂
På veien tilbake gikk jeg gjennom kirkegården, og besøkte graven til pappa ♥ Måtte finne litt vann og vanne, for det var ganske tørt. Men ellers synes jeg det er så fredfullt og godt på kirkegårder, og jeg liker spesielt denne her med mange trær og alléer.
Dagens tur var ikke lang. Men likevel innholdsrik. Og det var mer enn nok for meg. For jeg hadde allerede hatt noen timer sammen med min mamma i forkant av turen 🙂 Jeg tok meg god tid, og nøt været, naturen og alt jeg så rundt meg 🙂
I går gikk jeg en tur jeg sjelden går. Det er mange år siden sist faktisk.
Turen er et populært utfartsmål for familier, siden det ikke er veldig langt å gå, og man kan ha med barnevogn osv. Det går helt sikkert med rullestol også.
Det går an å gå fra flere andre kanter også, men da gjennom skog og utmark i ulendt terreng.
Jeg valgte den letteste løypa, siden det er den jeg kjenner. Og for å komme dit, må jeg sette meg i bilen og kjøre et lite stykke.
Men det går også en løype fra Ulvanuten, der hvor jeg ofte går tur. Men den er jeg ikke sikker på, og tør ikke gå den alene. Og i alle fall ikke tidlig om morgenen.
Turen fra parkeringsplassen tar for meg ca. 20 minutter. Jeg går ikke fort nå om dagen. Har nok med å holde meg på bena, om jeg ikke skal spurte avgårde som om en “viss en” var i hælene på meg 😉
Som du ser, må man bruke bena. Kjøring og hester er forbudt. Og da er jeg jo trygg. For jeg risikerer ikke å bli påkjørt.
Jeg begynte å tusle avgårde. Nøt det varme været klokken 09.00 om morgenen. Det er en luksus jegt har ventet hele sommeren på, og endelig ble det den varmen jeg har lengtet etter. Jeg var ikke ute etter å gå trimtur. Jeg var mer ute for å sanse og for å nyte skog og naturens lyder.
Langs veien sto flere oppslag. Noen som dette, og andre som opplyste om hvilke trær og planter man kunne finne i skogen. Jeg stoppet opp og leste. Tok meg god tid.
Etter en stund kom jeg til denne feristen. Der valgte jeg å gå gjennom porten, for mellomrommene i risten var så store, at jeg så for meg å kunne tråkke over. Veien slynger seg fint videre oppover. Ikke så bratt, men akkurat passe til den formen jeg har nå for tiden 🙂
Målet for turen er Kubbetjørn. Og her viser vei til et par av bydelene nær der jeg selv bor. Litt lenger fremme fant jeg et skilt som viste til min bydel også 🙂 Men altså, jeg skulle til Kubbetjørn 🙂 Må ikke rote meg bort, jeg som ikke eier stedsans 😉
Underveis sto benker med bord hvor man kunne hvile, eller raste. Men denne stolen her var det kun en av. Den tror jeg hører til et av skogens troll!
Det er så lenge siden jeg har gått her, at jeg ikke husker hva som skjuler seg bak neste sving. Men det var fint å gå her. Møtte ikke mange mennesker denne morgenstunden 🙂
Når man er nesten fremme, kommer man til en gammel husmannsplass. Det er kun restene etter den som er igjen. Gården ble drevet fra 1851 til 1891. Og jeg kan bare tenke meg til hvordan det må ha vært å bo her ute, langt fra folk, midt i skogen, blant tusser og troll.
Og mens man passerer den gamle gården, kan vi skimte tjernet der fremme ved enden av veien 🙂
Det er fredelig og idyllisk her. Men jeg har også vært her når det har vrimlet med mennesker. Foretrekker roen når jeg er alene 🙂
Det er benker og plass for mange å sette seg ned og innta en god nistepakke.
Og det er også flere ildsteder, for dem som vil grille pølser eller lage annen bålmat.
Vakkert når solen står lavt en tidlig morgenstund 🙂
Her er kjekt å ha med barna. En slengdisse er hengt opp. Men ellers er det jo masse fin natur og utforske 🙂
Det går en sti videre et stykke langs tjernet. Den skal jeg gå en annen gang 🙂
Ellers er det et fint område for piknikk og oppdagelsesferd. Veldig familievennlig og kjekt sted 🙂
En veldig fin tur var dette. Og selvsagt enda bedre når været var så varmt, 21 grader den morgenstunden jeg gikk der.
Jeg skal gå dit flere ganger, og jeg har lyst å prøve å gå fra hjemmet mitt også. Da må jeg ha god energi den dagen, og god tid 🙂
Til slutt en liten selfie, som vel sier sitt om hvor trøtt og sliten jeg er for tiden 😉
Hvilket “terreng” liker du best å gå tur i? Tar du deg tid til å se og nyte naturen mens du går?
Nå forsøker jeg å komme i gang igjen med turene mine som jeg hadde så mange og gode av i vinter og vår. Jeg var jo støtt og stadig på tur da.
Nå har vi virkelig flotte og varme dager her, endelig. Når skolene og jobbene begynte igjen, og ferien var slutt, da kom sommeren!
Jeg har vært veldig utmattet og sliten i sommer. Og har nesten ikke orket tanken på å gå tur av og til. Men nå skal jeg forsøke å snu på det.
Jeg begynte i dag morges, ved å gå opp til Ulvanuten, hvor jeg har vært mange ganger før.
I dag var det ekstra kjekt, for lyngen strålte mot meg da jeg kom litt opp i høyden 🙂 Og den lilla fargen er den fineste jeg vet ♥
Utsikten fra Ulvanuten er upåklagelig. Og på en sånn fin dag, blir det litt magisk å speide utover jorder og fjell ♥
Jeg var ikke alene på Ulvanuten i dag. En hel skoleklasse hadde tur dit, og det var opptatt over alt. Men jeg fant meg en fin plass helt på kanten av fjellet, der hvor elevene ikke fikk lov til å gå. De var ikke der så lenge etter jeg kom, før de måtte tilbake til skolen.
Jeg hadde med meg litt niste….
…..og kaldt og godt vann på en flaske 🙂
Det ble min frokost.
Og på instagram la jeg ut dette bildet:
Jeg kalte det: Late breakfast with a view 🙂
Etter denne gode starten, var jeg ganske så utslitt. Men glad og fornøyd er jeg likevel 🙂
I dag er jeg svært sliten. Og har kjempet mot en følelse av å brygge på noe.
Jeg har jo hatt en hektisk helg. Mye som har skjedd med Blinkfestival og det hele. Og jada, det kommer et par blogginnlegg om akkurat det også 🙂
Men nå i kveldinga, fant jeg ut at jeg hadde lyst til å ta en tur og se på solnedgangen. Det har vært fint vær i dag, selv om det ikke var spesielt varmt. Men solnedganger er god medisin.
Jeg kjørte ut til Ølberg i Sola. Der er det en flott strand og en fin campingplass. Det bygges ut der, så regner med det skal komme ferieleiligheter der også.
Men nå kan du få nyte solnedgangen, istedet for å lese så mye tekst 🙂
På Ølberg er det også bunkerser fra krigens dager.
Og en skulptur pryder også landskapet. Vet ikke jeg om det skal være en pingvin eller noe sånt.
Sjøhusene gjorde seg også godt i den fredelige solnedgangen 🙂 Og helt ytterst står en person og prøver fiskelykken 🙂
Vil med dette ønske alle en god natt, og en fin dag i morgen 🙂
Det er jo ikke noen gigantby dette her da, men likevel, en fin by, som jeg er stolt av å bo i 🙂
Jeg bor i en av bydelene. Hana. Og for meg tar det ca. 25 minutter å gå ned til sentrum. Enkelte går sikkert fortere, og klarer det på litt kortere tid 😉 Men det går ofte buss forbi, så om man ikke vil gå, og ikke har bil, så går det (nesten) alltid en buss forbi Hana til Sandnes 🙂
I dag fant jeg ut at jeg skulle rusle ned til Sandnes. Ikke for å gjøre noe spesielt annet enn å kikke litt, og lufte meg litt. Jeg har vært utrolig slapp og sløv i det siste, og nå måtte jeg virkelig ta meg i nakken, og komme meg ut.
Jeg angrer på at jeg ikke tok med kamera. Men det skal jeg gjøre en annen gang. Jeg hadde jo med mobilen, så den fikk duge 🙂
På min vei inn til sentrum, må jeg gå et stykke rundt fjorden. De terrasseformede bygningene som du ser på bildet øverst til høyre, må jeg passere på min vei. Selv bor jeg rett på andre siden av fjelltoppene 🙂 Svanene har jeg vist frem i et innlegg før, men da et annet bilde. Det ser ut som at flokken holder seg der i munningen som fører ut i Gandsfjorden. Jeg tror jeg har talt 23 svaner der på en gang, tidligere 🙂 De to bildene nederst til høyre viser at det jobbes iherdig med å gjøre klar til Blink Festivalen som starter på torsdag. Den blir forøvrig også sendt på TV, en av NRK kanalene tror jeg. Så er du i alle fall informert om det. Der kommer skiskytterstjerne fra inn- og utland, for å konkurrere om gjeve hederstitler 😀 For et par år siden tok jeg et fint bilde av Ole Einar Bjørndalen, mens han drev og trente 😉 Men det har jeg ikke med her i dag 😉 Da Blink ble arrangert for første gang, for en del år siden, var min datter, Amalie, med i NRK sin intro til sine Blink sendinger, rett foran Ole Einar Bjørndalen. Først et glimt av Amalie, som stabbet seg avgårde på rulleski, deretter et glimt av Bjørndalen, som var en god del mer elegant 😉 Bildet i midten til høyre, viser også litt av Kulturhuset og Biblioteket, som tidligere var en del av Kamgarn fabrikken. Nå heter det Sandnes Garn, og er flyttet ut på landet 🙂
I Langgata, som er byens eneste gågate, finner vi Lanternen. Det er en konstruksjon, hvor torghandlerne får stå under og fallby sine varer 🙂 Det er ikke så mange torghandlere nå til dags, men det er noen faste som i alle fall står der i helgene 🙂 At det henger sykler til pynt, er fordi Sandnes regner seg som en sykkelby. Og i hele Langgata kan man komme forbi sykler som er dekorert på forskjellig kreativt vis, som litt av gatebildet. Langgata er visstnok (i alle fall for noen år siden) Norges lengste gågate. Men akkurat nå er den under oppgradering, og et lite vakkert syn. Men jeg leste i avisen at en del av byggene i gaten restaurerer fasadene til sånn som de så ut for litt over 100 år siden. Så jeg gleder meg til å se det ferdige resultatet.
Sandnes Kirke har jeg faktisk ikke studert så veldig i løpet av de årene jeg har bodd her. Men da jeg i dag valgte å gjøre akkurat det, fant jeg ut at jeg må komme tilbake hit ganske snarlig, med kamera. For det var mye pent å se på kirkeområdet 🙂
Jeg synes spesielt kirkedøren var vakker. Tenk at jeg har gått gjennom denne døren et par ganger i mitt liv, og aldri lagt merke til hvor vakkert det var 😮
I Sandnes finnes flere hoteller. Men et av de sikkert mest personlige og sjarmerende, er dette (dette er ikke inngangsdøren altså). På Gamlaværket er det også en fin restaurant, hvor jeg spiste buffét nå sist 17. mai, sammen med mamma 🙂 Gamlaværket er tidligere potteri og teglverksfabrikk. Og interiøret i restauranten i alle fall, bærer preg av akkurat det. En fin presentasjon av gammel historie. Det sies at det spøker på noen av værelsene. Men jeg vet ikke, for jeg har aldri bodd der 😉 Og bare for å ha det sagt, Sandnes store fortrinn før i tiden, var teglproduksjon og garnproduksjon. Og senere også sykkelproduksjon (DBS, om du husker det merket).
I et annet av Kamgarns gamle bygg, finner vi kjøpesenteret Vågen33. Det heter vel Amfi Vågen nå. I en del av bygget ligger restauranten Big Horn. Og med samme kjøkken, men mer en lunsjplass og om kvelden bar og pub, ligger På Siå. Der inntok jeg dagens lunsj/middag. For første gang gikk jeg alene og spiste på restaurant. Enda en gang gikk jeg altså ut av min komfortsone, og gjorde noe jeg syntes var skummelt.
Fra menyen valgte jeg Club Sandwich. En av mine favorittlunsjretter 😉 Og jeg hadde spist det tidligere en gang her, så jeg visste den var god 🙂 Til dessert hadde jeg Kaffe Latte 🙂 Å spise alene på restaurant var en overraskende hyggelig affære. Til å begynne med kjente jeg at jeg “stresset” litt. Men ganske fort falt jeg til ro, og kunne nyte maten i fred og ro. Og samtidig betrakte det som ellers foregikk i restauranten 🙂 Jeg er jo en betrakter, så det var jo helt på sin plass 😉
En veldig vellykket tur til sentrum ble dette. Og 3,5 timer etter jeg forlot hjemmet mitt, var jeg tilbake, mett og tilfreds 🙂
En annen gang skal jeg ta med meg kamera, og ha min egen lille Sandnes-foto-safari 🙂
Dagen opprant, og så ikke så aller verst ut. Men jeg ønsket meg at det var litt mer sol. Men det ønsket ble aldri oppfylt. Likevel for sikkerhetsskyld, smurte jeg solkrem i ansiktet. For her på denne kanten av landet, må vi være forberedt på det meste når det gjelder været.
For å komme til parkeringsplassen til Prekestolen, har vi en god kjøretur foran oss. Og vi må en kort fergetur også.
Vel fremme, fikk vi parkert, og gjorde oss klare til å gå.
Vi hadde pakket med nistepakke, litt kjeks, masse vann, og litt brus. Og sitteunderlag hadde jeg også husket å pakke med. For ikke å snakke om kameraet. Turen måtte jo foreviges og dokumenteres.
Forrige sommer, brukte jeg og en venninne 2 timer på turen opp. Og 2 timer ned igjen.
Bildet her viser at det er det som er normalen, 2 timer hver vei. Det viser også anbefalt skotøy 😉 Og ikke minst, hva som ikke er anbefalt 😉
Prekestolen ligger i Ryfylke. Og som du ser av bildene på tavlen, er det flere dramatiske naturperler i dette området.
Vi er endelig klare, og følger skiltet, som viser retningen bort fra parkeringsplassen.
Langs hele veien er det merket med røde T‘er, og etterhvert også avstand frem og tilbake. Så vet man hvor langt man har gått, og hvor langt det er igjen.
Veien går mye oppover. Det blir litt klatring, litt opp og litt ned, men mest opp.
Det fine med å gå til Prekestolen nå de siste årene, er at det er laget til trapper på de verste partiene. Tidligere var ikke denne trappen her. Da var det bare en smal sti opp en steinrøys. Men flinke Sherpaer fra Nepal, har bygget en bred og fin trapp, for å gjøre det lettere for den store massen av mennesker å ta seg oppover og nedover. En artikkel om Sherpaenes jobb med trappene, kan du lese HER.
Noen av trappetrinnene er ganske høye, noe som gjør det litt tyngre for meg, siden jeg ikke har så lange ben. Men likevel er høye trappetrinn å foretrekke, fremfor en ujevn steinrøys.
Her er et parti uten trapp. Men det var ikke så vanskelig å forsere.
Enkelte plasser var det litt flatere grunn. Gjerne over myrområder. Men her er bygget en sti, sånn at man kommer seg tørrskodd over. Her fant vi ut at noen hadde kastet ned mynter (1-kroner).
På dette tidspunktet hadde det begynt å regne. Men vi hadde regnjakke med, og var gode og varme etter en del klatring.
Noe av løypa går også over berg. Og her og der var det bygget små varder.
Her kan vi se hvor langt vi har gått, og hvor langt vi har igjen.
Etterhvert smalner stien, og vi kommer til flotte utsiktspunkter.
Magisk utsikt ♥
Et av utsiktspunktene viser at noen har slått opp telt og campet rett ved et stort stup. Og på bildet her er det også en person helt ytterst på kanten. Ikke 10 ville hester, eller 10 millioner kroner, skulle fått meg til å campe akkurat der. Eller jo, kanskje 10 millioner kroner. Men under sterk tvil!
På enkelte steder er stien så smal, at det er laget gangbro for at det skal være trygt å komme seg over. Det er ikke for folk med høydeskrekk dette her altså….Men konstruksjonen er sterk, og boltet fast, så det kan i grunnen ikke være tryggere noe sted tror jeg 🙂
Nå er vi ikke langt unna målet. Det ser smalt og utrygt ut, men føltes ikke så ille da vi gikk der selv.
Endelig er vi i mål ☺
Det er ganske mektig å se klippen, både på bilder, og ikke minst i virkeligheten. Og jeg følte stolthet over at jeg klarte å ta turen, nok en gang. Og det aller beste, jeg merket stor fremgang. Ikke bare er jeg maaaange kilo lettere, men jeg er også mye mer fysisk trent. Og turen opp tok 1 time og 40 minutter. Altså 20 minutter kortere enn sist sommer.
Veldig fornøyd med å bli avfotografert foran Prekestolen for andre gang i mitt liv ♥
Og med den mektige Lysefjorden i bakgrunnen, ser det nesten ut som at vi står foran et stort maleri. Vi var tross alt heldige med været. Det kunne vært mye verre. Litt regn på deler av turen, men god temperatur. Vi merket likevel at da vi satte oss ned på platået, for å spise, så ble det litt kjølig. Men det er kanskje ikke så rart, når man plutselig sitter stille etter nesten 2 timers bevegelse i jevnt tempo, hvor vi har opparbeidet en god del varme og svette 🙂
Det er omtrent 600 meter ned til fjorden.
Til slutt en liten mor og sønn selfie 😀
På nedturen igjen fryktet jeg at jeg skulle få veldig vondt i knærne. Men like før vi satte i gang, kom jeg på at jeg hadde tatt med Ibux. Og jeg valgte å ta en som forebyggende. Nå vet jeg ikke om det var den som gjorde utslaget, eller om det er vekttapet som gjorde det, eller kanskje en kombinasjon, men jeg klarte å gå ned uten å komme i det totale smertehelvete. Jeg kjente jeg hadde knær, men smertene var minimale.
Og vel nede, kunne vi konstatere at turen tok 1 time og 20 minutter. Nesten ikke til å tro. For forrige sommer brukte vi omtrent 2 timer på den samme turen. Men da hadde jeg jo mye større smerter, og trengte mange flere pauser. Dette er en forbedring så stor, at jeg nesten ble litt svimmel av resultatet. Og det var gøy å sammenligne de to turene.
En annen ting som var gøy, var at sist sommer da jeg gikk turen, ble vi stadig forbigått av andre. Hele tiden faktisk. Denne gangen opplevde jeg at det var vi som gikk forbi. Ok, noen gikk forbi oss også. Men vi gikk forbi flest 🙂 Det hadde jeg aldri trodd før vi startet. Og det var veldig kjekt å oppleve det også. Selv om det i seg selv ikke var noe mål. Målet var en fin tur, samme hvor fort det gikk. Og det hadde vi. Mor og sønn er begge glade og stolte over at vi tok oss tid til denne opplevelsen sammen.
Har du vært på Prekstolen? Kunne du tenke deg å gå dit?
