I helgen som var, hadde jeg en langhelg i Bergen.
Ja, altså, Hordaland.
For det var jo bare et døgn jeg oppholdt meg i selve Bergen by.

Hovedgrunnen til min tur til Bergen, var at jeg skulle på et singeltreff på fredagskvelden. I tillegg skulle jeg være noen dager med en venninne som bor et godt stykke utenfor Bergen.
Jeg skulle også på date, men av forskjellige grunner, ble daten avlyst.

Så jeg la lystig i vei på torsdags formiddag, med bilen. Jeg hadde to passasjerer som betalte en symbolsk sum hver, og ga meg hyggelig selskap på turen. Været var fint, og hun ene hadde laget gode lefseruller som vi spiste til lunsj.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Helsen min kunne absolutt ha vært bedre. Jeg hadde enda ikke kommet meg såpass etter 17. mai, at det egentlig var forsvarlig å reise. Men planer er planer, og jeg ville gjerne gjennomføre.

Jeg avleverte mine to passasjerer i Fyllingsdalen, og reiste selv videre til Samnanger, til min venninne, Monica, som sammen med sin samboer har kjøpt seg et lite og slitent gårdsbruk på Samnanger 🙂

Monica blogger selv, og hennes blogg finner du HER!

Det var utrolig koselig å treffe Monica igjen. Men jeg ser jo nå på minnebrikken min, at jeg har vært veldig dårlig til å ta bilder. Det vitner om hvor trøtt og utfor jeg føler meg for tiden. Jeg som ellers knipser villt 🙂

Men jeg kan jo vise de bildene jeg har fra helgen, og fortelle litt underveis 🙂 For jeg gikk meg jo en tur, på lykke og fromme.

Jeg er ikke den personen med mest stedsans, så da jeg begynte å gå tur på fredagen, gikk jeg jo totalt feil vei. Ikke engang instruksjoner klarer jeg å forstå riktig 😛

Man ser mye fint i naturen, og selv om det ikke forestiller noe spesielt, kan det være fint å fotografere.

Her syntes jeg det var så stilig hvordan steingjerdet formet seg i landskapet 🙂

Omtrent midt i bildet her ser vi huset/gården til Monica og Bjørn. Jeg er her på feil vei, og har snudd for å gå tilbake til den riktige veien 😉 Jeg synes det er så stilig med tåketeppet som henger ned over fjelltoppene. Tungt vær den dagen.

Her er jeg kommet litt nærmere, og huset til venstre, og gjerdet som innrammer eiendommen.

Men nå er jeg endelig på rett vei, og i grøftekanten finner jeg små blomster som lyser opp det grå været.

Faktisk er det hele blomsterenger med denne lille blomsten, og det danner et vakkert blålilla teppe ♥

Et stykke borti veien, kommer jeg til disse skiltene. Og jeg beslutter at jeg har lyst å gå til Bruabotn. Jeg krysser fingrene for at det er godt skiltet 😉

Det er grusvei, og jeg er fornøyd. Perfekt underlag for mine føtter 🙂

Når man går sånn, i ukjent terreng, kommer man jo alltid til et veiskille. Og jeg fant ikke skiltet som viste veien videre. Jeg fikk høre etterpå at jeg skulle gått over denne broen her. Men det gjorde ikke jeg. For skiltet gjemte seg litt bakom det bygget på bildet, og jeg er ikke så freidig at jeg bare snuser rundt på annen manns eiendom 😉

Det var uansett veldig pent å gå der jeg gikk. Og jeg fikk belønning for det etterhvert 🙂

Belønningen kom i form av denne fossen. Det var så vakkert, og så fredelig, til tross for at vannet bråket mye i fallet 🙂

Dette var balsam for sjelen ♥

Jeg måtte selvsagt ha en foss-selfie også 🙂 Fossen og meg ♥

Men altså…jeg hadde jo gått feil, så jeg fant ikke det stedet jeg lette etter. Og dermed gikk jeg tilbake til veien, og fortsatte litt oppover bakkene, hvor veien var asfaltert, og førte til andre steder.

Jeg valgte å gå litt oppover her. Men kjente at energien min ikke ville holde lenge, så det var nysgjerrigheten min som drev meg videre. Når man ikke har energi, kommer man langt med nysgjerrighet 😉

Veien var smal og svingete, og bratt ned på den ene siden, og bratt opp på den andre.

Jeg valgte å gå en liten sti bort fra veien, og kom til denne broen. Men litt lenger fremme så jeg folk, så jeg valgte å føle meg på privat grunn, og snudde. Derfra gikk jeg tilbake til Monica.

Da jeg kom frem til Monica, hadde jeg vært borte i 2 timer.

En herlig tur, som jeg virkelig nøt, til tross for at kroppen protesterte veldig.

Det er mye i dette utsagnet: Ut på tur, aldri sur! 🙂 Sånn er det for meg, jeg blir i godt humør når jeg går tur 🙂 Og spesielt når jeg har kamera med meg. Denne gangen hadde jeg bare det lille kompaktkameraet med meg, siden det regnet tett. Men det gir fine bilder det også 🙂

#turglede #tur #reise #samnanger #skog #fossefall #natur

Ja, danser er kanskje litt drøyt å påstå, men ulver var det i alle fall nok av på denne turen jeg var på, på søndag.

Og ulvene var støypt i betong.

De fleste som følger meg, vet at jeg ofte går tur til Ulvanuten, og hilser på Store-Ulf. Han er min klagemur når jeg har det litt tungt, og han svikter meg aldri. En riktig god lytter er han.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Men på søndag gikk jeg tur med en dame som ikke visste hvor Ulvanuten var, og hun lurte på om jeg kunne vise henne?
Og det er jo ikke nei i min munn når noen har lyst på en tur til “ulven min” 😉
Og denne gangen var det Wenche jeg tok med meg på tur 🙂

Hun har i grunnen et godt utgangspunkt fra der hvor hun bor også, men den veien kunne ikke jeg. Vi bor nemlig på hver vår side av Ulvanuten. Så vi gikk fra mitt hus, og klatret oss oppover. Wenche hadde også med seg en liten svart puddel, som heldigvis var snill 🙂

Det er ikke egentlig så veldig langt opp til Ulvanuten. Men det går oppover hele tiden stort sett. Og når vi er oppe, er utsikten upåklagelig i et sånt fint vær som vi hadde denne dagen 🙂

Dette bildet tok Wenche av meg med sin mobiltelefon…det ble jo et blinkskudd. Du ser jo at det er stor kjærlighet og gjensynsglede mellom meg og Store-Ulf ♥

Her poserer vi så fint hele gjengen, både folk og dyr 🙂

Det er ikke så ofte jeg blir knipset selv når jeg er ute på mine turer, med mindre jeg tar en av mine flotte selfier. Så da benytter jeg anledningen å låne enda et av Wenche sine bilder fra denne turen.

Wenche står her og beundrer utsikten over Gandsfjorden, og ser også strøket hvor hun selv bor.

Denne dagen her besluttet vi å gå til et par av ulvungene også. Det er nesten litt flaut å si det, men jeg ante ikke hvor de ulvungene var hen, endatil det er dem som er plassert nærmest der hvor jeg selv bor. Det finnes 7 ulvunger. Noen av dem er ramponert og ødelagt, men noen er fortsatt fine. Jeg vet hvor 3 av dem er. Men disse to vi nå fant, har jeg ikke sett før denne dagen. Så nå vet jeg hvor 5 er til sammen. Så for min del gjenstår å finne de to siste.

Denne ulvungen er den flaueste å ikke ha lagt merke til før, for jeg har da stått mange ganger ved dette gjerdet og sett utover byen. Men jeg forklarer det med at denne ulvungen ble en gang kidnappet, og kastet i sjøen. Så den har nok vært borte når jeg har vært her. Ulvungen står på kanten av stupet. Og vi var til og med så tøffe at vi våget oss på utsiden av det høye gjerdet.

Wenche står helt på kanten, og jeg får sug i magen bare ved å se på henne 😉

Mens jeg derimot aker meg mot kanten på rumpa, og tør såvidt kikke ned. Og når man kikker ned, ser man rett ned i hagen og terrassene til dem som bor der 🙂

Og her har Wenche knipset meg mens jeg sitter der og har en nervøs kiling i magen.

Ulvungen selv bærer preg av sitt ublide møte med sjøen, men har fått beholde reisehistorien, selv om han mangler både føtter og en arm.
(Jeg kan ikke forstå hvorfor noen rett og slett ikke klarer å la være å ødelegge?)

Skriften på gjerdet er i reneste Hollywoodstil. Bare at det står Hana, og ikke Hollywood. Og dette kan sees på lang avstand, utrolig nok.

Den neste ulvungen lå like bortenfor, og jeg begriper heller ikke hvorfor jeg ikke har lagt merke til den før? Den står like ovenfor trappetrinnene som jeg har skrevet om en gang for lenge siden. Og likevel har jeg ikke sett den. Men det kommer nok av at når jeg går i trappene, så går jeg oppover, og da kan jeg ikke se ulvungen.

Her måtte jeg rett og slett til med en liten selfie. Selv om ulvungen manglet ører.

Utsikten herfra mot Vågen i Sandnes var veldig god.

Det var en flott tur, som etter noen timer fikk sin ende hjemme i gårdsrommet hos meg. Og ja, vi kommer nok til å gå flere turer etterhvert. Det var hyggelig turfølge i Wenche 🙂

Håper du satte pris på å være med, og å nyte utsikten sammen med oss 🙂

Ha en nydelig dag ♥

#tur #de7ulvungane #ulv #ulver #dyr #utsikt #sandnes #ulvanuten

I dag våknet jeg opp med vond rygg igjen. Skjønner ikke hva som er galt med ryggen min for tiden. Det er ikke som forrige gang. Nå har jeg en veldig sliten og vond følelse i korsryggen, litt mot venstre side. Det er plagsomt altså.

I tillegg er jeg kvalm, for 3. dag på rad. Det går bedre utover ettermiddagen, men er ikke noe som trigger matlysten akkurat. Og for dem som plutselig fikk noen artige tanker her, nei, jeg er ikke gravid 😛

Jeg hadde uansett besluttet å gå tur i dag, samme hvilken form jeg var i. Og turen ble litt annerledes enn den pleier.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg begynte å gå i den hastigheten jeg pleier. Men ganske fort kjente jeg at ryggen ikke likte dette i det hele tatt. Det er ubehagelig å rette ryggen ut, og jeg får en vond og sliten følelse av det.

Så etter å ha knipset et par bilder, besluttet jeg at det var best å øke farten. For skulle jeg klare dette, måtte turen unnagjøres så fort som mulig.

Og ved å øke farten, gikk jeg veldig fort. Jeg satte meg et mål, og det var å holde følge med en mann som gikk et stykke foran meg med en barnevogn. Mannen hadde lenger bein enn meg, ergo, han gikk ganske fort. Det ble jo sånn da, at skulle jeg gå fortere, ville det bli det samme som å småløpe. Og det var omtrent det jeg gjorde for å holde følge.

Selvfølgelig ble jeg jo både anpusten og varm av denne farten, og droppet å ta så mange flere bilder. Men ble stoppet av to damer med en barnevogn, som lurte på om jeg kunne ta et bilde av dem med deres mobiltelefon. Og det gjorde jeg jo 🙂 Var godt med en liten pause, men jeg skalv godt på hendene da jeg skulle ta det ene lille bildet 🙂

Turen ble i alle fall unnagjort i expressfart for min del. Og jeg vet at jeg skal få slite med det resten av dagen. Men jeg kom meg da frem til bilen, før ryggen sa helt stopp.

Jeg følte meg rimelig rødsprengt, og da jeg tok en selfie, fikk jeg det bekreftet….jeg var rødsprengt. Så dette ble årets trimøkt tror jeg 😉 Blir ikke mange selfier med dette slitne ansiktet, kan jeg fortelle 😉

Resten av dagen skal jeg rydde og ordne til ungene kommer i kveld. Og hvile masse 🙂

Ha en fin dag videre ♥

#tur #sliten #foto #trim

Det er litt stille fra min kant her for tiden. Jeg har mye jeg styrer med, og trenger å holde tunga bent i munnen. Innimellom er jeg innom og leser litt blogg, men har ikke hatt overskudd til å skrive selv.

Men nå fikk jeg lyst å dele en tur med dere. Håper ikke dere blir lei av alle turinnleggene mine. Men for tiden, så er turer det som får meg til å henge sammen.

Det er en liten fjelltopp jeg liker å gå på av og til. Ikke så veldig ofte jeg går der, for det er kjekkest å gå i lag med noen. Og som regel er jeg jo alene. Men denne gangen hadde jeg lyst å gå, selv om jeg måtte gå alene.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vedafjell heter toppen jeg ville gå til. Jeg kan se den fra mitt eget stuevindu, men det blir for langt å gå hjemmefra. Så jeg kjører med bilen til et boligfelt som ligger nærmere. Og går derfra 🙂

Jeg går oppover bakkene gjennom boligfeltet…og skilter viser veien. Egentlig er det en annen vei jeg pleier å gå, men der foregår det nå anleggsarbeid, og jeg må gå noe jeg selv oppfatter som en liten omvei. Men det gjør ikke noe. Det er en fin tur likevel 🙂

Her kan man se at det graves og raseres. Det skal bygges flere boliger. Sandnes er jo tross alt Norges hurtigst voksende by!

Jeg skal opp til masten på bildet. Og jeg nærmer meg 🙂

Det var fin sol denne dagen, men mye vind. På enkelte partier holdt jeg på å blåse bort, og på dette partiet hadde jeg kraftig motvind.

Men jeg kom meg opp. Og her har jeg utsikt over Sandnes bak meg 🙂

Her er utsikten mot Hana, min bydel. Jeg har satt en liten rød pil som peker på hjemmet mitt 🙂

Det er en varde her på toppen, og på den henger en liten postkasse. I postkassen er en bok og en penn. Der kan man skrive seg inn. Og det gjorde jeg 🙂

Helt til slutt har jeg lyst å vise en sånn ca. 360° video jeg filmet mens jeg sto i vinden der. Jeg måtte gå rundt varden for å få det til, og i tillegg rusket vinden bra i kameraet mitt. Men ta en titt om du har lyst 🙂

En av dagene jeg var på hytta i påsken, gikk jeg en tur til kirken på det lille stedet der hytta ligger.

Spind kirke.

Jeg er ikke noen kirkegjenger. Men jeg hadde likevel lyst å ta noen bilder av kirken, og omgivelsene rundt. Pluss at det er alltid kjekt å gå tur på steder hvor man ikke ferdes så ofte. Mye spennende å se, og fotografere.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men jeg må innrømme at akkurat denne dagen var jeg ikke i sånn veldig god fotograferingsmodus. Jeg hadde en del tanker å sysle med, og da var jeg ikke så oppmerksom på det rundt meg.

Fra hytta til kirken tok det meg cirka 20 minutter å gå. For det meste på grusvei.

Noen små bakker opp, og noen små bakker ned. Gir fin variasjon til turen 🙂

Underveis på turen, kan man komme over noen mosegrodde troll. Eller muligens det er trestubber? Jeg er jammen meg ikke helt sikker. De sto i alle fall stille, og poserte villig vekk 🙂

Et innbydende lite tjern med en badebrygge og en båt går man også forbi. Litt sånn småromantisk på en måte ♥

Noen hadde gjort seg flid med å stable ved i fine stabler. Jeg fikk lyst å ta en med meg, men jeg lot dem stå. De var et pent blikkfang der de sto så ordentlig og fint oppstilt, med tak og greier på 🙂

Til slutt, ved et annet bittelite tjern, kom kirken tilsyne. Den speilet seg så fint i vannoverflaten 🙂

Da jeg kom litt nærmere, kunne jeg ta kirkespiret i litt nærmere øyesyn. Jeg synes det er så pent med den krusedulldekoren på. Mulig det er en værhane. Det er jeg usikker på. Men dekorativt er det i alle fall 🙂

Både porten og døren var stengt, og jeg gjorde ikke noe forsøk på å gå inn.

Det så ut til å være en fredelig og fin kirkegård også. Jeg så noen som gikk der inne, og stelte en grav. Og noen andre som gikk tur. Kanskje jeg også skal gå tur der inne neste gang jeg er i de trakter?

På Wikipedia fant jeg dette om kirken:
Spind kirke er en korskirke fra 1776 i Farsund kommune, Vest-Agder fylke. Byggverket er i tre og har 500 plasser. Kirken ligger i Lister prosti, Agder og Telemark bispedømme. Adkomst til stedet er via Fv666 og Rv43. 

Da har jeg fått vist frem kirken fra de fleste vinklene, bortsett fra en. Den vinkelen får jeg ta med en annen gang 🙂

Turen til hytta gikk samme veien tilbake, og jeg oppdaget ikke noe nytt. Jeg gikk nok med nesa i sky mens tankene surret og gikk. 

Tusen takk for følget. Ønsker dere alle en fin dag ♥

Våren har virkelig kommet nå. Veldig tidlig, og veldig herlig 🙂 Min glede over dette er absolutt ubeskrivelig ♥

Jeg har de siste dagene slitt med vond rygg. Men har nå kommet meg såpass, at jeg våget meg på en aldri så liten topptur i dag. Og siden solen varmet, og det var 5 grader i morgentimene, valgte jeg å ta med meg frokosten med på tur.

Og for en nytelse, for en glede det var, å spise frokost med en fantastisk utsikt over en speilblank Gandsfjord. Det er sjelden det!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Men turen begynner her:

Jeg vinker farvel til mitt hjem, med det slitne gjerdet som skal få en aldri så liten oppfriskning før konfirmasjonen 🙂 Og så begir jeg meg oppover….

På mykt underlag i skogen var det veldig godt å gå. Ryggen protesterte ikke i det hele tatt av denne behandlingen 🙂

Steiner med påmalte ulver viser vei 🙂

Det er trær på alle kanter…og himmelen er blå 🙂

En liten skogsselfie må til, på min vei gjennom skogen 🙂

Ute av skogen, tar jeg til på neste etappe, hvor jeg må opp forbi “vannverket”. 

Oppå “vannverket” stopper jeg for å ta en selfie med meg og byen min, Sandnes 🙂 Og så går turen videre oppover.

Opp til ulven!

Ulven står også og speider utover Sandnes, og passer på alle sammen.

Her oppe med ulven er det god utsikt utover landsbygda også, og fjellene i det fjerne.

Litt morgendis over dalen, men det er bare vakkert og fredfult å se på 🙂

Men jeg går bittelitt videre, til et annet utsiktspunkt. For jeg har lyst å innta frokosten min med utsikt til Gandsfjorden.

Jeg har med meg sitteunderlag, matpakke, kakao og en bit sjokoladekake. En litt fyldigere frokost enn hva jeg pleier å spise. Men dette her blir vel omtrent lunsj i samme slengen 🙂

Jeg nyter maten min med denne utsikten ♥ Er det ikke vakkert?

Vannet er så blankt at man kan speile seg i det.

Det må være fint å ha en liten båt på vannet i sånt et nydelig vær 🙂

På min vei hjemover igjen, ser jeg etter små vårtegn. Og synes denne lille knoppen her var så fin ♥

Jeg nærmer meg hjemme, og kan se litt av terrassen min på veien nedover.

Og straks jeg er hjemme, finner jeg frem strikketøyet mitt, og litt kald drikke, og setter meg ut på terrassen en liten stund, for å nyte solen videre.

En perfekt start på dagen ♥

Hvordan har din start på dagen vært?

#turglede #natur #utsikt #frokost #lunsj #topptur #gandsfjord #sandnes #ulvanuten

I går var det en venninne på Facebook som lurte på om jeg hadde lyst å være med på tur i dag? Hun skulle gå rundt et vann som heter Melsvatnet.

Jeg hadde ikke vært der selv noen gang. Så hadde jo selvsagt lyst til det. Alltid kjekt å gå tur på nye steder synes jeg. Og spesielt når jeg har sett andre gå der, men ikke selv har peiling på hvor det er!

Så da ble det til at jeg og Grete møttes på Ålgård, og så kjørte hun foran, og ledet vei. For Melsvatnet ligger altså mellom Ålgård og Bryne fikk jeg vite 🙂

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Og med min ekstremt dårlige stedsans, så er det jammen godt å ha noen med som vet veien 🙂

Det viste seg å bli en fin tur, med litt små regndråper på slutten. Litt sur trekk, men når vi var i bevegelse, så merket vi ikke noe til den trekken.

Og for meg som hadde kamera med, så var det jo veldig kjekt å knipse litt bilder fra nytt terreng 🙂

Informasjonstavlen forteller at det er 4 km rundt vannet. Så med andre ord, samme lengde som Stokkelandsvannet hvor jeg pleier å gå.

Dagen i dag er for meg preget av vond rygg. For andre gang på kort tid har jeg fått strekk eller kink i ryggen. Og jammen er det smertefullt.
Så før turen har jeg puttet innpå litt smertestillende, sånn at jeg i alle fall skal komme meg rundt i oppegående stilling 🙂

Runden rundt vannet er på grusvei. Og det er jo takknemlig med tanke på både vonde knær og vond rygg.
Vannet var delvis islagt. Men tror nok ikke at isen var særlig trygg å gå på.

En liten idyllisk “foss” gikk vi også forbi, med vann som rant under veien og ut i vannet 🙂

Vi møtte ikke så mange folk og dyr, men en ungdom på vannet møtte vi. Hvor resten av familien var, det aner vi ikke.

Et lite fint naust lå så idyllisk til langs vannet.

Det var nesten så jeg fikk en litt sommerlig stemning 🙂

Grete gjorde meg oppmerksom på vindmøllene også. Vi måtte snu oss for å se dem. For vi gikk med ryggen mot dem. Og det minnet meg på at jeg har lyst å dra dit også, og fotografere vindmølleparken. Fascinerende syn.

Snø og is på vannet. Idyllisk når det er så stille og fint 🙂

Og gjett hva? En aldri så liten selfie denne gangen også 🙂
Og ikke bare det…….

…….måtte jo ha en selfie av oss begge.
Litt regn på linsa gjør at kvaliteten på bildet ikke er tipp topp. Men med så flotte damer på, så går det opp i opp 😀

Det var en flott tur. Som jeg gjerne gjentar 🙂 Koselig å ha noen å prate med. Og vi har døtre i samme klasse også, så da har vi jo det til felles også 🙂 Men sånn i utgangspunktet så er vi selv nye venner. Og det er kjekt å finne noen man har ting til felles med.

Jeg føler meg rik på den måten at jeg har blitt kjent med så mange flotte mennesker. Det setter jeg så enormt stor pris på.
Og alle betyr jo noe for meg 🙂

Tusen takk for turen Grete 🙂

#turglede #vann #rundtur #kilometer #vær #foto #venner

Her forleden dag dro jeg nok en gang på solnedgangstur. Og jeg har liksom laget meg et lite mål, om at jeg skal oppsøke forskjellige strender og fotografere solnedgangen.

For her har vi ganske mange flotte strender å velge blant 🙂

Solnedgangen er vakker samme hvor man er, enten det er en strand, på en fjelltopp eller på flatlandet. Men det som er med strendene, er at solen ofte gir en sånn nydelig refleksjon i vannet. Og det er liksom i mitt hode et ideelt drømmebilde 🙂

Jeg har ofte oppsøkt de samme strendene. Men nå er mitt nye mål å ta for meg strendene en etter en. Selvsagt innenfor en viss tidsramme 🙂 Det tar jo litt tid å kjøre, jo lenger sør jeg kommer.

Denne gangen dro jeg til en strand jeg ikke har vært på før. Stedet heter Vigdel. Dit må jeg dra en gang om sommeren også tenkte jeg da jeg kom dit. En gang hvor solen står høyt på himmelen, og man har lyst å sole seg og bade.

Vi har så fantastisk fine strender, og så utrolig mye dårlig vær. Det er jo det som er bakdelen.

Det som var fint med Vigdel stranden var at den er adskilt fra resten av landskapet med høyder hvor sand har hopet seg opp. Mange av strendene her er sånn. Og her på Jæren binder de sanden fast med vekster som skal hindre sanden i å flytte seg for mye. Og det er fint å stå på disse høydene og se utover strand og sjø 🙂
Jeg likte dette bildet så godt, fordi det gir en virkning av dybde og størrelse. Paret som går nede på stranden, viser at naturen er storslått og vakker. Og så var det romantisk synes jeg ♥

Når man står med ryggen mot stranden, er det et ganske flatt landskap som åpenbarer seg. Og jeg synes at landskapet på Jæren er utrolig vakkert. Jeg har planer om å dra litt lenger utover Jæren når det har blitt litt mer grønt, og fotografere det flotte landskapet.

Det overrasket meg her på stranden, at det tydelig var fint å fiske her. For alle disse 3 personene på dette bildet her, drev med fiske…..inne på grunna….. Jeg gikk ned litt etterpå, for å se om jeg kunne se noe som lignet fisk der, men jeg så ikke noe tegn til liv i vannet.

Her har jeg kommet meg ned på stranden, og bølgene slår litt dovent innover. Jeg synes lyset er så pent. Lunt og sommerlig 🙂

Etterhvert som jeg flyttet på meg, fikk jeg nye motiv å fotografere. Og her kan man nesten se solen snart berører vannoverflaten 🙂

Fartøy som skip er ofte å se i horisonten her ved disse strendene. Og titt og ofte kommer det et fly eller helikopter også over himmelen. Alt sammen er med på å skap litt liv. Men samtidig uten å ødelegge idyllen. Man er heldigvis forskånet for biltrafikk og industrimaskiner. Det er et fredet landskap 🙂

Og så avslutter jeg med den sedvanlige selfien 🙂 Jeg hadde flere, og lot min datter velge hvilken som skulle pryde dette innlegget 😉

Jeg satte pris på ditt følge med meg på stranden ♥ Ha en fin kveld 🙂

#solnedgang #solnedgangsjunkie #sunsetjunkie #stemning #farger #strand #sjø #vigdel #jæren

Det er jammen ikke ofte jeg knaller til med 3 blogginnlegg på en og samme dag. Jeg tror faktisk ikke det har skjedd før. Som oftest er det ett. Og med et par unntak, har jeg hatt to. Men i dag er det tre 🙂

Og hva skyldes denne iveren i dag mon tro?

Jo, jeg hadde visst mye på hjertet. Og jeg har kost meg litt med å skrive. Og jeg har vært ute og knipset bilder.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

For turen i dag gikk til stranden, nå i kveld. Og det var for å fange kveldens solnedgang.

Ja, jeg er vel en slags solnedgangsjunkie. Det finnes ikke noe vakrere enn en stemningsfull solnedgang.

Stedet heter Ølberg. Her er bunkerser og en flott sandstrand, som jeg denne gangen ikke tok bilde av. Og så er det en fin campingplass her. Men mitt fokus i dag var i retning solnedgangen 🙂

Og til slutt noen selfier…som vanlig 🙂

Så gjenstår å si god natt. Nå er jeg oppbrukt for i dag. Og heldigvis har jeg hatt en fredag hvor jeg ikke følte behov for å legge meg allerede i 20 tiden.

Helgen har startet, bruk den vel 🙂

Sweet dreams ♥

#solnedgang #junkie #stemning #hav #strand

Endelig har jeg kommet meg såpass etter helgen, at det var en lettelse å kunne gå ut en tur. Jeg har hatt så lyst, i flere dager. Men rett og slett ikke hatt fnugg av energi.

I dag derimot, har jeg klart å gjenvinne min “normale” energibalanse. Og normalt er for meg lite for de fleste andre. Og jeg må kjenne etter hvordan jeg skal porsjonere energien utover dagen.

Dagen begynte dermed med en tur. Siden det var en stund siden sist, og jeg har savnet det dypt og inderlig.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Målet for turen var opprinnelig Ulvanuten. Jeg hadde lyst å klatre litt, og sitte og se ut over byen.

Men så begynte det å snø. Tett og tungt.

Jeg besluttet at klatring ikke var spesielt lurt for meg akkurat i dag. Så da ble det Stokkelandsvannet igjen, denne gang tur nr. 23 i år 🙂

Og det angrer jeg ikke på 🙂

Vinterlandskap er vakkert. Og det gir en sånn god ro når det er vindstille. Alle lyder blir dempet.

Stille vann er noe av det vakreste jeg vet, idyllisk og speilende vakkert. Vannet i dag var stille, men det hadde lagt seg en isskorpe på, med spennende mønster i. Isen er langt fra trygg å gå på. Men pent å studere fra en trygg plass på land 🙂

Jeg fikk naturen skikkelig på nært hold også i dag. For jeg fikk nok en gang øye på hegren som holder til der i området. Denne gangen hadde jeg med meg kompaktkameraet mitt. Som er bedre enn mobilen. Så bildene denne gangen er mye bedre enn forrige gang jeg knipset den. Det snødde for mye til at jeg ville ta med speilreflekskameraet. Just my luck, for de bildene ville nok blitt enda bedre. Men jeg er fornøyd jeg 🙂
Hegren gjemte seg i sivet som skiller gangstien fra vannet. Men den sto på nøyaktig samme flekk som sist jeg så den.
Da jeg hadde lagt kameraet mitt tilbake i lommen min, bredte hegren ut vingene sine og fløy avgårde utover vannet. Synd jeg ikke fikk fanget det synet på minnebrikken.

Men til tross for at jeg ikke hadde det STORE kameraet med meg i dag, var jeg jammen meg heldig. For da jeg hadde gått et stykke videre, fikk jeg jammen meg øye på hegren igjen, men denne gangen litt lenger borte, og på en plass jeg ikke har sett den før. Regner jo med det er den samme. Eller kanskje den har en tvilling, eller make?

Litt senere på runden min, fikk jeg se den enda en gang, da den seilte ca. en meter over vannskorpen i et elegant svev. Men da nådde jeg ikke å knipse noe bilde.

Det så litt for kaldt ut til å sitte på benken i dag. Men jeg ser for meg at det må være fint å sitte der og la tankene vandre mens man speider utover vannet 🙂

En sykkel sto ensom og forlatt støttet opp mot et tre. Det var et fint motiv synes jeg, nå når snøen hadde lagt et mykt teppe over det hele 🙂

Turen i dag var fredelig og god, og i et tempo som passet til dagsformen i dag. Litt tungt, fordi etterhvert på ruta hadde det kommet såpass mye snø at det var tungt å gå. Men det ser jeg bare som god trim 🙂

På dagens selfie er jeg litt nedsnødd, men ellers ved godt mot 😉
 

Legger du merke til omgivelsene rundt deg når du går tur?
Eller går du kun for treningens skyld?
Hva liker du å se på, og beundre på dine turer?

#100runderrundtstokki2016 #turglede #tur #natur #vann #hegre #fugleliv #snø #vinter #vinterlandskap #foto