Det er rett og slett litt pinlig å innrømme det, men det tok noen år å bli ferdig med denne toppen.
Jeg begynte å strikke den for mange år siden. Jeg mener at det er 7 år siden, men det kan hende jeg husker feil. I alle fall tror jeg ikke garnet finnes lenger.
Jeg ble ferdig med den for 1 måned siden. Altså i begynnelsen av februar. Først begynte jeg å strikke den. Jeg tenkte jo at den var enkel, siden den ikke hadde ermer. Det ville jo gå fort. Og elegant og fin var den på bildet også.
Da den var ferdig strikket, gjensto kun å tre i båndet midt foran. Men da jeg prøvde den, før jeg kjøpte båndet, syntes jeg ikke den var så fin som på modellen på bildet. Noe manglet for at den skulle bli fin på meg. Og jeg funderte en stund på hva det kunne være?
Men så kom jeg på noe lurt. For du ser det, at i mønsteret, hadde ikke toppen de svarte heklede kantene. Den hadde ikke noen kanter. Derfor syntes jeg den ble litt pløsete i fasongen. Og litt kjedelig, for å si det rett ut. Så etter at den hadde ligget “ferdig” i et par år, kjøpte jeg et litt blankt svart garn, og satte i gang med å hekle kanten rundt halsen, rundt ermene, og nede.
Da ble jeg litt mer fornøyd.
Men jeg måtte jo handle båndet. Og det tok sin tid. Det tok faktisk et par år til sånn ca. Og da jeg endelig fikk tak i bånd, som skulle være svart, og i fløyel, kom jeg hjem, og oppdaget at båndet jeg hadde fått tak i, var mer brunt enn svart. Ikke så lett å se i butikken. Så gikk det en stund til, før jeg fikk kjøpt bånd som var svartere.
Så ble båndet liggende ganske lenge, før jeg endelig fant ut at jeg skulle begynne å tre det i. Og da jeg endelig hadde fått det på, ble toppen liggende enda en stund før jeg fikk festet båndet, sånn at det ikke skulle gli ut igjen. Men til slutt, fikk jeg festet båndet, i februar 2015!
Så man kan trygt si, at denne toppen har vært en uvanlig lang prosess å få ferdig. Men når jeg først fikk den ferdig, så kan jeg ikke annet enn si meg meget fornøyd med resultatet ♥
I alle fall i mitt hode 🙂 Solen har skint ned, og det føles varmt og godt. I hagen er det blomster som nikker og smiler, glad for sitt fargerike budskap 🙂
Og jeg er glad jeg også, til tross for at jeg er helt tom for energi. Men jeg har alltid energi til å føle meg glad uansett 🙂
Jeg sitter her og tenker på om jeg skulle forsøke å ta en bitteliten økt i hagen. Epletreet mitt trenger sitt vårstell. Kutte de nye kvistene, som vokser rett oppover. De vil kun skygge for eplene som skal bli store og modne. Jeg gjør dette hver vår. Da har jeg fortsatt inspirasjon til å jobbe i hagen.
Jeg bør klippe hekken også. Tror jeg må få disse tingene gjort denne uken. For denne uken bærer bud om mye pent vær. Det passer godt å være ute i hagen da 😀
Og i ekte vårglede, ønsker jeg dere alle en herlig flott uke, med forhåpentlig pent vær over hele linja.
Jeg er ikke politisk engasjert. Ikke sånn at jeg står frem og kjemper for saker i alle fall. Men klart jeg har mine meninger om mangt og meget likevel.
I dag er det kvinnedagen. Og den burde engasjere alle i samfunnet. I 100 år har det blitt kjempet for likestilling og kvinners rettigheter. Og de var kommet langt. Men nå leser jeg at det har vært kraftige tilbakeskritt på den fronten. Så egentlig er det visst ikke så mye å feire lenger?
Selv har jeg ikke pleid å markere dagen på noen måte. Men jeg er alltid bevisst på den likevel. Det er jo fantastisk hva som er oppnådd på 100 år, når man vet hva utgangspunktet var. Før i tiden hadde ikke kvinner stemmerett engang, bare for å nevne noe.
Men fortsatt er det et langt skritt frem. Likelønn for eksempel. Det gjøres fortsatt stor forskjell på kvinner og menn, selv i det samme yrket. Hvor kvinner oftest kommer ut som den med dårligst lønn. Og DET er virkelig en skam.
Jeg husker fra den tiden da jeg jobbet i barnehage, og hvor det av og til rotet seg inn noen menn i samme type stilling som meg. Jeg husker hvordan det ble litt hvisket og tisket hvor ille det måtte være for dem, å jobbe og få så dårlig lønn?
Jeg rister enda sjokkert på hodet over disse uttalelsene. Er det mer ille for menn enn for kvinner å motta en dårlig assistentlønn i barnehage? Og det var faktisk kvinner som sa dette. De syntes synd på mennene, som jobbet som assistent, siden det var så dårlig betalt.
Milde himmel. Jeg gremmes. Ikke rart det er tilbakeskritt i likestillingsarbeidet!
I enkelte deler av verden er det jo faktisk enda verre, at likestillingen virkelig er på kraftig tilbaketog. Bare se på land som Afghanistan og Iran. For mange, mange år siden, var kvinnene der likestilte på samme måte som vi andre tar som en selvfølge i dag her på bjerget. Men så kom noen religiøse dumrianer og kuppet det hele. Og satte alle kvinnene 100vis av år tilbake. I dag er det jo omtrent en skam i disse landene, å være kvinne. Da har man virkelig fått utdelt taperloddet.
Jeg tror det er viktig at vi fortsatt kjemper for kvinners rettigheter, samme hvilket land vi bor i, samme om saken virker liten eller stor. Vi må aldri glemme at det er allerede kjempet en hard kamp for oss kvinner anno 2015. Og vi må aldri hvile på laurbærene. For det er alltid krefter som kjemper for å stille oss tilbake. Men det er lett å glemme nå i vår tid.
Markerer du kvinnedagen? Er du bevisst på hva kvinnedagen står for?
Det er lørdagkveld, og jeg har hatt min andre og siste runde med Swingkurs. Nå er jeg utlært. I alle fall utlært nybegynner 😉
Det har vært 4 heftige timer, med både svette, latter og svimmelhet. Et veldig kjekt intensivkurs, hvor jeg i alle fall har lært grunnleggende ferdigheter innen Swingdans 🙂
Jeg må si at jeg er stolt av at jeg klarte å gjennomføre ♥
De to første timene begynte ganske så forvirrende for min del. For hos meg går alt tregt for tiden. Både kropp, hukommelse, tanker og det meste, går kun for halv maskin.
Jeg vet ikke hvor mange som deltok, men vi var en god gjeng. Et lite overtall kvinner, noe som ikke er uvanlig. Og det ble kalt inn forsterkninger i form av menn som kunne være med å hjelpe. For alle måtte jo ha partner. Disse mennene var av dem som går ofte og danser, og som kan dette her.
Instruktørene var to unge damer, som viste, forklarte og fulgte med. Og den ene av de to damene var også med som “mann” da vi skulle prøve å gjøre som de gjorde.
Det var tunga bent i munnen da de første trinnene ble vist frem, og vi famlende skulle forsøke selv. Og der og da stoppet det helt opp for meg. Jeg ble litt satt ut av alt jeg måtte tenke på allerede i første trinn liksom. Og jeg kikket rundt meg, og alle så ut til å ha forstått det hele. Mens jeg og min dansepartner ikke fikk det til. Jeg regnet fort ut hvorfor jeg ikke skjønte noe. For da instruktørene viste frem det vi skulle gjøre, var jo alt speilvendt. Så jeg fikk stanset hele gjengen, og spurte om de kunne vise det igjen, mens de sto samme veien som oss andre? Noe de jo selvsagt gjorde. Og fra da av gikk det greit.
Jeg fant ut at så lenge jeg hadde disse første trinnene inne, så gikk det greit med resten også. Det eneste jeg slet med, var svimmelhet. Det ble ganske intenst å skulle snurre rundt om igjen og om igjen ganske lenge. Men etterhvert fikk vi andre trinn og bevegelser vi også skulle gjøre. Og da forsvant svimmelheten, den ble byttet ut med tunga bent i munnen igjen. For å være sikker på å plassere føttene der de skulle 😉
Vi måtte bytte partner ofte gjennom hele kurset. Vi fikk vite at vi lærte mer da. Så ok, jeg syntes akkurat det var litt pes til å begynne med. Men det har med sjenanse å gjøre. Etterhvert gikk det greit det også. Og spesielt da jeg oppdaget at å danse med ekstramannskapet som var bragt inn, var en ren fryd. For de kunne jo virkelig dette her, og da følte jeg at jeg også kunne det litt bedre 😀 I tillegg kunne jo de rette litt på meg også, og instruere det jeg følte meg litt usikker på.
Det er rart med det. Å bli ført av en som kan føre, da trenger man i grunnen ikke å kunne så enormt mye 😉
De siste to timene i dag gikk også greit. Vi var litt varmere i trøya, siden vi nå jo kjente litt til hele greia. Og første time gikk med til å terpe litt på det vi lærte forrige kveld. Så kom utfordringen i nye ting vi skulle lære. Og plutselig var vi jo nybegynnere igjen. Ikke før klarte vi såvidt å lære inn en ny ting, før enda en ny kom på planen. Så det ble ganske mye lærdom på kort tid, som skulle danses.
Det var like merkelig å danse med forskjellige partnere i dag, som i går. For alle har sin stil på en måte. Noen er trygge på seg selv, mens andre er litt mer usikre. Men uansett gikk det greit. Det ble litt tull og latter innimellom, men jeg følte meg selv mer og mer trygg på det jeg holdt på med. Og var skikkelig sliten når det nærmet seg slutten. Det føltes som en skikkelig heftig treningsøkt. Og jeg er sikker på at jeg har forbrent en god del kalorier disse to dagene.
I dag fikk jeg en skikkelig god partner opptil flere ganger. En som virkelig kunne føre. Han svingte meg rundt, og jeg følte at jeg aldri hadde gjort annet. Sånt er alltid utrolig kjekt. Han var trygg og sikker på det han gjorde, og han fikk skikkelig til å vise hva han planla, sånn at jeg selv visste hva som skulle skje. Han har nok danset en stund han typen der. Veldig kjekt altså.
Helt på slutten, ble det så mange små variasjoner i det vi skulle gjøre, at min opprinnelige partner begynte å rote litt. Jeg tror rett og slett at det nådde et metningspunkt hos han. Litt forårsaket av litt lite søvn og mange planer som skulle gjennomføres i løpet av helgen hans. Og siden jeg var blitt skikkelig sliten, bestemte vi å trekke oss tilbake de siste 10-15 minuttene før kurset var slutt. Jeg var fornøyd jeg, med kurset, opplevelsen. Og det er kjekt å vite at jeg nå kan noe jeg ikke kunne før. Det vil bli en trygghet for meg neste gang jeg blir bedt ut på dansegulvet 🙂
Synd jeg ikke har noen danseplaner på en stund. Og håper ikke at jeg vil glemme så mye innen jeg får muligheten til å prøve meg igjen på et dansegulv.
Men kjekt har det i alle fall vært. Og nå er jeg utslitt, men med godt humør. Og avslutter lørdagen med litt tid foran PC og TV 😉
I dag og i morgen skal jeg altså gjøre noe skikkelig halsbrekkende. Jeg skal på Swingkurs!
Energien er totalt fraværende. Derfor betegnelsen halsbrekkende. Men jeg gleder meg likevel. For det er godt å røre seg litt, spesielt når jeg ikke trenger å lage farten selv, men da har en som skal styre meg rundt 😉
Så dette blir absolutt en interessant helg. 2 timer i kveld, og 2 timer i morgen. Så skal jeg altså da ha lært meg det grunnleggende innen Swing 😉
Min største bekymring blir i grunnen å plassere bena riktig. Der må jeg nok muligens konsentrere meg litt. Har problemer nok med å slepe bena etter meg som det er for tiden 😉
Men jeg håper jo at dette skal gå bra.
Jeg har blitt invitert med av en god venn. Så da har jeg jo dansepartner i alle fall 🙂 Jeg liker å danse, men er ikke alltid like bekvem med å danse sammen med noen. Men likevel, noen ganger er det litt greit å gå utenfor sin egen komfortsone. Og det skal jeg altså nå gjøre. Håper bare at jeg klarer å holde meg oppegående. At jeg ikke blir alt for sliten. Har lite å gå på om dagen.
Men altså, jeg har gått på dansekurs før. I min ungdom gikk jeg på noe som ble kalt Jazzballett.
Jeg har faktisk noen bilder av det, men kunne ikke finne dem akkurat nå. Men det var litt mer fart i den dansen enn jeg ville klart å få til nå i dagens situasjon 🙂
Jeg har også gått på Salsakurs 🙂
Det var for noen år siden (men etter jeg fylte 40), da jeg hadde en italiensk kjæreste, som var veldig glad i Salsa. Jeg ble glad i det selv også. Og fikk med meg en gjeng venner, som også syntes det var kjekt å lære Salsa. Dessverre har det meste av lærdommen forduftet, i og med at det ikke har blitt holdt vedlike.
Så sånn sett kunne jeg hatt god lyst på et oppfriskningskurs i Salsa. Men det blir altså Swing i stedet. Og det er kjekt å lære noe nytt 🙂 Og musikk og dans blir man jo glad av 🙂
Jeg gleder meg, og ser frem til en rimelig punktert søndag 😉
Jeg leser mye bøker. Og jeg er variert i hva jeg leser. Krim er en av favorittene, men drama og kjærlighet fenger meg også i perioder.
For et par dager siden leste jeg ferdig “Et helt halvt år” av Jojo Moyes.
Bildet er googlet
Jeg har sett at den har vært i vinden og fått mye omtale som en virkelig god bok. Og selv om jeg ikke hadde fattet spesiell interesse for handlingen, fant jeg ut at jeg skulle lese den.
Og for en bok! For en historie!
Jeg kan ikke si annet enn at boken fenget meg veldig da jeg begynte å lese.
Ikke helt med det samme, men etter å ha passert 60 sider, begynte nysgjerrigheten min virkelig å ta form. Boken er lettlest. Skrevet på en lett forståelig måte. Og etterhvert begynte den å bli litt vanskelig å legge fra seg. Det er alltid et godt tegn 😉
Jeg skal ikke røpe for mye her, men kan jo i det minste si hva boken handler om i grove trekk:
Lou Clark vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick.
Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben,
eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving,
for ikke å gå fra forstanden.
Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen
til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han
vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det.
Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet
hans som et levende fyrverkeri. Og ingen av dem vet at de kommer
til å forandre hverandre for alltid.
Et helt halvt år har i flere måneder ligget som #1 på bestselgerlister i
England, USA og Tyskland. Den er solgt til over 30 land og planlegges
som film i 2014.
Å lese boken ga meg mange fine øyeblikk med humring, latter, og tårer. Det er mulig at jeg er veldig emosjonell. Eller jo, jeg er det. Men likevel…det sier litt om at boken har et vidt spekter av følelser og stemninger, og forfatteren er flink til å uttrykke seg sånn at leseren får følelser for det som skjer.
Jeg kan absolutt anbefale denne boken. Det er en fin, og litt annerledes kjærlighetshistorie ♥
Verdt å bruke tid på 🙂
Jeg har hatt 3 rolige dager nå. Sliten som jeg er. Og jeg har benyttet hviletiden til å holde på med noe jeg liker godt, nemlig bilder. Det er en av mine store interesser. Så med innbakte pauser, har jeg altså redigert 23 av mine egne bilder, og laget en liten video/slideshow med sitater og ordspråk. Og det hele har jeg akkompagnert med en fin melodi jeg liker godt for øyeblikket, som jeg fant på youtube 🙂
Hvis du tar en kikk på videoen, håper jeg du nyter med både øyne og ører 🙂
I dag har jeg overhodet ikke noe energi. Jeg visste det jo, helgen ble for travel. Og i dag er humøret labert også. Klarer ikke å hente frem så mye positivitet.
Men så kom jeg på at jeg var i Sveio den 8. februar, og så på min datter som drillet i konkurransen, Vinterpokalen. Så fant jeg ut at jeg skulle se litt på bilder. Og da fant jeg ut at jeg jo faktisk hadde gått en fin tur også mens jeg var i Sveio. Jeg tok noen få bilder fra turen:
I går (lørdag), hadde jeg en veldig travel dag. Det var nesten så jeg ikke hadde tid til å trekke pusten mellom slagene. Det er ikke ofte jeg har så stramt program. For vanligvis foretrekker jeg en plan, og så være impulsiv resten. Men akkurat i går gikk ikke det. Jeg må til vanlig tenke på helsa. Og det nytter ikke å planlegge så mye. Helsa lytter ikke alltid til planene mine. Den er ikke alltid enig.
Men i går, gikk det ikke. Alt falt tilfeldigvis på samme dag.
Det første jeg skulle gjøre, var å bake en kake på fredagskvelden. Men på fredagskvelden var jeg ikke i form til det. Da var jeg alt for utmattet, og satt som et slips foran TV’en med en god bok hele kvelden.
Så jeg sto opp tidlig på lørdag, og bakte kake til bursdagen jeg skulle i. Og bakingen foregikk mens jeg ventet på karnevalet. Det ble dessverre ikke noe bilde av kaken. Det hadde jeg rett og slett ikke tid til.
Karnevalet gikk av stabelen hos Frodith. Hun er en helt nydelig dame med masse humør og humor. Liker kjempegodt bloggen hennes 🙂 Hun var arrangør for tidenes blogg karneval, og der fikk jeg lov til å delta. Kjempekjekt 🙂
Frodith pynter opp bloggen sin med humørfylte og fargerike tegninger, som jeg synes er en glede å se på. Og her har jeg lånt karnevalsillustrasjonen hennes ♥
Hvis du har lyst å se meg og alle de andre fantastiske deltakerne i karnevalsopptoget, så finner du det HER ♥
Etter karnevalet var det meningen at jeg skulle roe ned litt, og hvile før jeg skulle i bursdag til min kjære mamma som fylte 71 år i går. Men, den gang ei.
Plutselig ringte telefonen, og det var min datter, som var på korps og drill seminar på Nærbø, ca 40 minutters kjøring hjemmefra. Det viste seg at hun var blitt syk. Og vi ble enige om at jeg skulle hente henne hjem. Så jeg satte meg i bilen, og la på vei mot Nærbø. Jeg fikk henne med meg i bilen, og vi kjørte hjemover igjen. Jeg kjente allerede da at jeg var nå fryktelig trøtt, og følte en sterk dragning til å legge meg ned og sove litt. Men, det kunne jeg jo ikke.
Vel hjemme, gjorde jeg meg selv og kaken helt klar, og vi ble enige om at datteren min også kunne være med. Tross alt en roligere event å være i bursdag, enn å være på drill øvelse. Samtidig var sønnen min også sengeliggende med feber og halsevondt. Så jeg følte meg omgitt av sykdom.
Hjemme hos mamma var alle på plass da vi ankom, 40 minutter senere enn det som var planen. Alle var så sultne, men hadde ventet på oss. Og vi spiste en nydelig Mexicansk tomatsuppe som min svigerinne hadde laget. Vi spiste oss gode og mette, og praten gikk lett 🙂
Etterpå åpnet mamma gaven fra oss. Vi hadde kjøpt et klesplagg til henne. Det er jo alltid kjekt med nye klær for oss damer. Hun gikk med det samme og kledde den på seg 🙂
Mamma med toppen som vi ga henne i gave 🙂
Etter en veldig hyggelig stund hos mamma, måtte jeg haste videre til neste post på programmet. Jeg lot Amalie bli igjen, siden min svigerinne lovte å kjøre henne hjem senere. Da fikk hun være litt sammen med søskenbarna sine.
Jeg kom hjem, og gjorde meg klar til Vennepils.
Nå drikker ikke jeg pils, men likevel kalles arrangementet for Vennepils. Det skulle være i byen min, og jeg skulle gå dit med en venninne. Vi er begge med i Venneklubben Sør-Rogaland på Facebook. Og det arrangeres hyggelige eventer jevnlig.
Vi hadde avtalt at vi skulle gå ned til byen fra meg, noe som tar ca 25 minutter. Været var riktig ufyselig høstlig, og det regnet omtrent vannrett. Men, sånt stopper ikke oss Vestlandsdamer. Da vi ankom lokalet var det omtrent fullt. Og klokken var ikke engang 20.00. Men vi fant oss en plass å sitte, sammen med noen damer vi ikke hadde hilst på før. Jeg dro kjensel på flere i lokalet, men det var ikke mange jeg hadde hilst på. Men noen stikker seg gjerne litt frem på Facebook, så da kjenner man dem gjerne igjen. Selv opplevde jeg der, som jeg også gjør ellers på sånne eventer, at noen gjenkjenner meg, fra nettopp Facebook. Siden jeg er en av dem som av og til stikker meg frem litt 🙂
Det viste seg å være ca 50 stk som hadde meldt seg på. Så det var fullt hus og stormende jubel 😉
Dessverre hadde nok dagen vært litt for stri for meg, for selv om jeg satt der og smilte som jeg pleier, så kjente jeg at jeg var veldig sliten, og jeg var ikke vond å be da min venninne også var trøtt, og vi besluttet å dra tidlig hjem. Jeg hadde da fått feber, noe som ikke er uvanlig.
Så vi gikk ut i været igjen i 22.30 tiden, og kavet oss hjem i vind og regn. Men alt i alt, hadde vi hatt noen kjekke timer på Vennepils. Jeg hadde hatt to glass vin, og det var mer enn nok der og da 🙂
Da jeg kom hjem, var Amalie kommet hjem en liten stund før meg. Vi satt og pratet litt, og så gikk vi og la oss tidlig. Jeg var så heldig at jeg fikk overtalt henne til å sove hos meg. Litt koseligere det. Og spesielt når hun ikke er helt i form.
I dag er vi to slappe kropper, begge to. Jeg har brukt meg opp, og hun er ikke i form. Men heldigvis er det søndag. Da er det ikke noe vi skal stresse ut på 🙂
Må bare finne ut hva vi skal ha til middag? For opprinnelig tenkte jeg å ta enda en middag på 100 Ugå i Sandnes, byen vår. Men det tror jeg ikke vi orker, rett og slett. Vi får vente til neste gang det arrangeres 100 Ugå her i byen 🙂
I helgen var jeg på stranda en tur sammen med gjesten min. Jeg la ut et par mobilbilder fra turen. Og nå har jeg endelig fått sett over bildene jeg tok med speilrefleks kameraet mitt. Og som jeg lovte å legge ut her etterhvert 🙂
Ble godt fornøyd med bildene, selv om solen gjemte seg bak skyene. Den klarte likevel å gi vakre farger som lyste gjennom deler av skylaget.
Vi ankom før solen hadde begynt å kaste farger. Og jeg tok dette bildet av sjøhusene i havna. Stedet heter Ølberg, og er en populær plass om sommeren.
Jeg måtte jo ta en aldri så liten selfie, bare for å bevise at jeg faktisk er på tur 😀
En liten bekk renner innenifra en grotte og ut i sjøen. Jeg må nok studere den grotta litt nærmere en gang jeg er der alene 🙂 Det er nok ikke en dyp grotte, så ikke sånn ut.
Så har endelig sola begynt å lage litt farge, mens jeg enda er på sand delen av stranda 🙂
Og så beveger jeg mot stein delen. Og her kommer bildene på rekke og rad, nesten like, kun med små variasjoner.
Jeg er helt betatt av sånn natur jeg. Får ikke nok. Vakre farger, ro i sjelen ♥
