I går i kveldinga var været så fint, at jeg fikk lyst på en liten tur på stranda.

Solen hadde vært på hele dagen, og vinden hadde tatt pause. Jeg bestemte meg for å dra dit, og gå litt tur, og kanskje få med meg en fin solnedgang.

Jeg valgte Regestranden.
For en gangs skyld fant jeg ut at jeg skulle ta med det store kameraet. Derav strandvalget.

Jeg lar bildene tale for seg, med litt tekst under noen av dem 🙂

Regestranden ligger sånn omtrent mellom Solastranden og Ølbergstranden. Dette bildet viser retning Solastranden.

Dette bildet viser den andre veien, retning Ølbergstranden. Her ser vi at solen er på vei ned.

Der sanddynene tar slutt, og man kommer ned på selve stranden, er en vegg med gressbundet sand. Noen hadde her moret seg med å forme et ansikt i sandveggen.

Jeg valgte å gå i retning Ølberg. Men kun holde meg på Rege 🙂 For på Regestranda er det etterlevninger fra krigens dager. Og det er ikke sånn at jeg kjenner historien til disse bunkersene, men det er jo interessant å kikke litt uansett 🙂 Og ikke minst å fotografere litt.

Om dette er en betongkloss fra krigens dager vet jeg ikke. Men noen har i alle fall “pyntet” den litt. Og jeg synes det er litt artig med litt nostalgi 🙂

 

“Pynten” på disse etterlevningene fra krigen er jo så som så. Men et hjerte, om det er aldri så revnet, er jo litt symbolsk i alle fall 🙂

Solen er på vei ned. Men et skyete og disig lag gjør at effekten med alle fargene uteblir.

Jeg besluttet å gå ut til bygningene som ligger helt på tuppen.

Det var fint å gå her. Litt variert strandbilde.

Mange fotspor i sanden, både fra folk og dyr.

Her var det en del sjøplanter skyldt opp på stranden. Det knaste under føttene da jeg gikk der 🙂

Taket på det hvite bygget var dekket med Sandnespanner. Jeg husker for noen år siden, at de var veldig ettertraktede, spesielt blant hobbyentusiaster. Blant annet til å male og dekorere på. Jeg skaffet meg noen sånne selv, og både malte og laget tørkede blomsterdekorasjoner på 🙂 De er gamle og nostalgiske.

Bygget ved siden av det hvite, er i alle fall en etterlevning fra krigen. Noen hadde til og med “pyntet” med nazi symbolet. Garantert i nyere tid 😉

Inni er det noe som minner veldig om skyteskår, uten at jeg skal påberope meg å kjenne til den typen arkitektur. Men jeg så for meg at hullene i vinduskarmen var til å plassere skytevåpen i.

Jeg tenker meg at dette må ha vært en stusselig plass å være på “jobb” i vinterkulden. Men sånn er det jo i krig. Da er det ikke mye komfort å hente.

Nede i strandkanten var det et mer maritimt preg. Og tydelig at det er/har vært en båtplass i tiden etter krigen mest sannsynlig.

Det var utrolig kjekt å ha med det store kameraet på tur igjen 😀 Så det må jeg gjøre igjen snart.

I dag regner og blåser det. Så ikke turvær med kamera i dag. Det får vente til en annen dag 😀

Avslutter med et par selfier 😉

 

Ha en god helg ♥

 

 

 

#turvær #strandtur #historie #krig #2.verdenskrig #bunkers #solnedgang #sandstrand #jæren 

 

 

Det er ikke til å stikke under en stol at årene går, og man blir ikke yngre i løpet av den tiden.
Men jeg har likevel vært heldig, hvor jeg har klart å styre unna de helt store alderstegnene. Joda, man kan jo se at jeg har vært en voksen dame i mange år, men rynker og grått hår, har holdt seg litt på avstand.

Jeg kan vel si at jeg har hatt en nokså grei livsførsel, hvor røyk og alkohol og sånt, ikke har vært min største interesse.

Jo, jeg liker å ta meg et glass vin en gang i blant. Men noen utsvevende festløvinne kan jeg ikke akkurat skryte av å være.

Og jeg har aldri røykt. Eller jo, passiv røyking har jeg jo vært utsatt for. Nokså mye av det, faktisk. Men heldigvis er de tidene slutt for lengst, at man røyker innendørs. Nå går man oftest ut med røyken. Og jeg følger sjelden etter.

Etter jeg passerte 40, fikk jeg stadig høre hvor ung jeg så ut, og stort sett, når noen skulle tippe alderen min, lå de oftest sånn cirka 10 år under min egentlige alder. Det var jo hyggelig det, selv om jeg innrømmer at jeg ikke tok det helt seriøst. Men etterhvert som tiden gikk, og det gjentok seg, til stadighet, så begynte jeg faktisk å tro litt på det. Og da ble det jo enda kjekkere 😀

I det siste, har jeg merket meg at jeg har begynt å få en del rynker, rundt øynene. De dukker opp når jeg smiler og ler. Så da kan jeg vel kalle dem for smilerynker. Men de blir mer og mer fremtredende synes jeg.

I dag morges sto jeg og så meg selv i speilet, jeg smilte og gjorde meg til, for å sjekke disse rynkene som begynner å bli så fremtredende. Og jeg kom frem til at jeg egentlig ser ganske koselig ut når jeg smiler og alle disse rynkene popper opp 😀 Som en koselig bestemor, kanskje?
Dette var mine tanker da. Du er sikkert ikke helt enig 😉

Jeg sto og kikket på smilet, øynene og rynkene. I beundring. Jeg følte ikke det så aller verst ut.

Nå er det ikke sånn at jeg ønsker meg en drøss med rynker. Men jeg frykter dem ikke heller. Jeg har aldri fryktet dem. Og sant og si, til neste år, fyller jeg 50. Og da ville det jo være rart om ikke alderen hadde begynt å sette litt spor?
For noe botox og sånne greier, kommer aldri inn i denne kroppen, med mindre det skulle være medisinsk nødvendig for liv og helse. Og det tror jeg nok ikke det er noen stor fare for 😉 😀

Jeg synes det er helt greit at jeg har litt rynker, og at det går å se at jeg har levd en stund. For livet har jo ikke akkurat vært noen dans på roser. Og det setter jo sine spor. Så jeg er litt stolt jeg 🙂 Jeg føler meg heldig, jeg har kommet meg så langt, tross alt 🙂

 

 

#alderdom #utseende #helse #hud #rynker #modenhet #livserfaring #livsglede #stolthet 

På selveste kvinnedagen valgte jeg å gå til frisøren. Ikke fordi det var kvinnedagen, men fordi det faktisk er ca. et år siden forrige gang jeg lot noen freshe opp håret mitt.

Nå er ikke jeg blant dem som markerer kvinnedagen så veldig. Men jeg synes det er veldig bra vi har denne dagen, til å huske dem som kjempet for oss og våre rettigheter. Og bra å huske på at vi ikke må slutte å kjempe selv om vi har fått det mye som vi har kjempet for.

Jeg kom ikke på datoen en gang, da jeg bestilte time hos Stine Agnethe, frisøren min. Men ble jo så klart obs på det etterhvert som dagen nærmet seg.

Jeg har hatt samme frisøren helt siden hun var ganske ung, og gikk på frisørlinja på videregående. Og jeg kommer nok ikke til å bytte, med det første. For dette er en frisør jeg synes er enormt dyktig, og veldig hyggelig ung dame.

Jeg har faktisk kjent henne siden hun ble født. Hun er datteren til et vennepar av meg.

Håret mitt har holdt seg veldig godt dette året etter det sist ble klippet.

Dette bildet er fra i går, da jeg gikk tur med min mamma 🙂 Og som du ser, har håret blitt ganske langt. Det begynte å bli plagsomt på to måter. Den ene måten er at det ble tungt, og vanskelig å holde pent og rent. Den andre måten er at det var vanskelig å få sove med det lange håret som kveilet seg alle veier.

Men Stine Agnethe visste råd. Hun vasket, klippet og stelte håret. Og det var en fryd å få kjenne på den følelsen ♥
En ordentlig nytelse 😀

Så hadde hun lyst å krølle håret mitt, som en siste finish. Og spøkefullt bemerket jeg at det sikkert ikke ville holde lenge etter jeg var kommet ut i været utenfor. For i dag har det blåst og snødd. Snøen har ikke lagt seg, til det var den for bløt. Men guffent var det å være utendørs i alle fall.

Stine Agnethe gjorde en grundig jobb. Hun hadde i stylingprodukter, og krøllet i vei med en tang som jeg selv kunne ønske meg å eie. Det ble litt voldsomt, bemerket hun, men som hun sa: “Om en time ser det bedre ut!”

Jeg synes det ble kjempefint. Ble nesten litt nostalgisk, for jeg hadde permanentkrøller på 80 tallet 😉

Med krøller og en del kortere hår, er Damen nesten ikke til å kjenne igjen. Men følelsen av velvære er ubeskrivelig ♥

Ute i vinterværet fikk krøllene motstand. Snø som virvlet i hissig vind fikk herje fritt med krøllene. Og kaldt var det også.

Jeg søkte tilflukt i nærmeste kjøpesenter, for å spise brunch, og handle noen gaver.

Favoritten min er å spise Club Sandwich på Jordbærpikene. Tror det er den dyreste retten de har, men den er bare kjempegod synes jeg ♥
Dette synes jeg at jeg fortjente denne 8. mars 🙂

Etter heftig gaveshopping, kom jeg meg til slutt hjem.

Og langt ut på ettermiddagen, fikk jeg bekreftet at Stine Agnethe hadde gjort en god jobb. For krøllene hadde overlevd både vind og snø, og gaveshopping.

Så nå er jeg spent på hvordan det ser ut i morgen, når krøllene har fått oppleve nattens magi på puten 😀
Tipper de er litt mer flatklemte da 😉
Og etter neste hårvask, har nok frisyren et helt annet utseende 😉

Men jeg vil nok en gang si tusen takk til den flotte frisørdama mi ♥
Hun som alltid gjør en knallflott jobb med håret mitt.
Jeg skal forsøke å ikke drøye det et helt år til neste gang 😉

Hvor ofte får du stelt håret ditt?

 

 

#frisørbesøk #frisør #hår #styling #krøller #nostalgi #smugetfrisør #jodbærpikene #clubsandwich #brunch #lunsj 

 

Nå når jeg er ute og går tur, ser jeg at det spirer rundt omkring. Det er sånt et herlig syn, og gir håp om bedre tider og en ny start.

For meg har vinteren vært lang og mørk, og jeg har virkelig slitt for å komme meg igjennom det hele.

I helgen som var, var jeg ute i hagen en liten tur 🙂 Jeg har en tradisjon om å beskjære epletreet. Og det er begynnelsen på de beste to årstidene for meg ♥

Under epletreet står disse vakre hvite, og vitner om at våren er i anmarsj ♥

“Bevæpnet” med grensaks og sag, var jeg nå klar for å begynne å “frisere” epletreet.

Alle grenene som stikker til værs, pluss et par tykkere grener, skulle fjernes. Det er ikke en enkel jobb for lille meg. Men jeg gjør den hvert år på denne tiden, og synes det er en fantastisk følelse etterpå når jobben er gjort 😀

Dette var den tyngste delen av jobben. Å kutte litt tykkere grener som grensaksen ikke var bygget for. Jeg slet godt med dette.

Men jobben må gjøres. Det er for å gi nok lys til fruktene. Og for at ikke treet skal bli alt for stort og uhåndterlig.

Resultatet ble et ryddig og velstelt epletre, som nå er klart for vår, blomstring og til slutt en frodig høst 🙂
Under treet var det nå en del grener som måtte ryddes bort. Og når det var gjort, kunne jeg endelig sette meg ned og kjenne på følelsen av å være sliten på en god måte, for en gangs skyld 😉

 

Liker du å jobbe i hagen?

 

 

#epletre #epler #beskjæring #våronn #vårstell #vårfornemmelse

 

Igjen tenker jeg å dele Facebook gruppen min Leseglede, med dem som kunne tenke seg å bli medlem 🙂

Jeg tenker på gruppen at den kan bli en vital plass for bokinteresserte, hvor man kan skrive bokomtaler, anbefalinger, og hvor man kan finne anbefalinger fra andre kanskje? Så er det også lov å dele bok- og leserelaterte arrangementer, eller blogger, eller annet.
Kanskje kan man få til gode diskusjoner, eller rett og slett bare være litt sosial med likesinnede 🙂

Det er ikke en stor gruppe. I alle fall ikke enda. Og det er plass til flere medlemmer 🙂

Hva som er ditt foretrukne lesetema er jo ditt eget valg. Målet er at det skal være noe for alle i gruppen 🙂 Og variasjon er jo bare av det gode 🙂

Jeg leser selv litt variert. Og jeg har ikke alltid så kjempegod helse til å lese, da hukommelse er et problem for meg, forårsaket av manglende energi. Men likevel har jeg leselysten inntakt, og leser når jeg har overskudd og mulighet til det 😀

Håper at mange har lyst å bli med i gruppen. Og del gjerne gruppen på din egen Facebook, kanskje dine venner også vil ha gleden av å kikke innom 🙂

Ha en herlig lese uke ♥

Leseglede på Facebook

 

 

 

#bokorm #lesehest #leseløve #leseglede #bøker #bokinteresse #bibliotek 

Jeg er veldig glad i tomater. Og det har jeg visst vært helt siden jeg var bitteliten.
Det er jo vanlig å gi most banan til spedbarn som har begynt å få fast føde. Men jeg likte visst ikke det. Så jeg fikk most tomat i stedet. Noe jeg visstnok elsket ♥

Ved et par anledninger har jeg sådd tomatfrø selv, og dyrket frem planter. Den ene gangen var det utrolig vellykket, og jeg fikk en stor tomat avling. Den andre gangen var det mindre vellykket, og jeg klarte å få høstet to tomater 😉

Så har det kommet meg for øre, at det går an å legge hele tomatskiver i en potte med jord, og litt jord over, så vil det begynne å spire.
Dette måtte jeg selvsagt forsøke.
Og som sagt så gjort 😀

Jeg la to tomatskiver av sorten piccolo, i hver sin bittelille potte. Jeg plasserte pottene i baderomsvinduet Og etter cirka 3-4 dager begynte det å spire.

Så har jeg da googlet litt, i håp om å finne hvordan jeg skal stelle akkurat denne sorten? Men ikke funnet noe konkret. Ikke annet enn at det er en bonde på Jæren som har eneretten på å dyrke disse tomatene. Lucky me, å finne en sånn opplysning etter jeg har satt i gang 😛
Men, nå dyrker jeg jo ikke for salg. Dyrker som et eksperiment til privat bruk. I håp om at de grønne fingrene mine skal “komme ut av skapet”.

Så har jeg jo da pottet om i dag. Priklet spirene, som det visstnok heter.

Jeg tok en tom melkekartong, vasket den ren, og skar av en av sidene på den.

Jeg drikker ikke så mye melk, så hadde bare den ene kartongen.

Så kledde jeg den med aluminiumsfolie på utsiden.

Folien har ikke noen praktisk betydning, annet enn at det ser litt penere ut 🙂

Jeg fikk plass til 3 firkantede små potter i kartongen, som så ble fylt med jord iblandet litt knust eggeskall. Noe jeg leste skulle ha en gunstig virkning mot en eller annen sykdom tomatene kunne rammes av.

Av den ene lille potten, fikk jeg 7 planter. Jeg valgte å beholde alle, enn så lenge 🙂
Så må jeg kjøpe mer jord, for å kunne prikle den andre lille potten også 😀

Nå står noen av disse i baderomsvinduet, mens resten har fått plass i vinduskarmen på kjøkkenet.

Nå er jeg spent på hvordan dette skal gå videre 🙂 Og jeg har tenkt å stelle plantene bittelitt forskjellig, for å se hva som vil virke best 🙂 Derfor tar jeg vare på så mange. Må jo håpe at jeg i alle fall klarer å drive frem et par av dem.

Og om jeg klarer det, skal jeg forsøke å lage litt tomatsyltetøy kanskje 😀

Har du grønne fingre?
Liker du å dyrke frem egen avling av noe slag?

 

 

#tomat #tomater #dyrking #tomatdyrking #avling #planter #frø

 

Det er ikke ofte jeg ser på TV. Men det hender at jeg ser en film eller serie på Netflix eller lignende utgivere.

Og når jeg først velger meg en film eller serie, så er dette oftest i kategoriene krim, thriller, komedie eller romantisk komedie. Og av og til drama.

Jeg pleier å styre greit unna overnaturlige ting. Selv om det hender at jeg kikker på litt sånt også. Og da gjerne sammen med ungene mine. Og sammen med dem har det vært Star Wars og Harry Potter 🙂

Men nå har jeg jo som kjent fått meg en kjekk kjæreste ♥ Og sammen med ham ble jeg å se The Twilight Saga.

The Twilight Saga er en filmserie basert på en bokserie, kort navngitt som Twilight serien, skrevet av Stephenie Meyer (Wikipedia).

Veldig kort fortalt handler serien om Isabella Swan som flytter til sin far, begynner på ny skole, og forelsker seg i Edward Cullen. Og alt i alt, fortsetter handlingen om vampyrer og varulver i skjønn forening, og kjærligheten mellom Bella og Edward.

Så altså, en kjærlighetshistorie med overnaturlige krefter 😉

I utgangspunktet en film/bokserie jeg ikke ville drømme om å se, alene. Fordi jeg trodde det ikke var noe for meg.

Men jeg oppdaget etterhvert ganske fort at handlingen var ganske fengslende og spennende. Og for hver film, gledet jeg meg mer og mer til den neste.

Jeg har undret meg litt over hvorfor jeg likte denne serien så godt? Men jeg tenkte at det sikkert var kjærlighetshistorien som fenget meg. Og vampyrene og varulvene gjorde jo det hele mer spennende, selv om jeg synes det blir litt voldsomt med sånne overnaturlige skapninger. Etterhvert som man ble mer og mer glad i karakterene, så ble det helt naturlig at de var vampyrer og varulver sånn i all hemmelighet. Og selvsagt enda kjekkere når de kunne samarbeide.

Etter å ha sett siste filmen, og avslutningen, så har jeg fundert enda litt mer. Og jeg har kommet frem til at en av grunnene til at denne serien fenget meg såpass, er at Bella ikke helt vet hvor hun hører til. At hun føler hun ikke passer inn. Men finner til slutt sin plass blant de overnaturlige.

Og her kommer essensen av meg selv inn. Jeg sliter med å føle tilhørighet. Jeg føler at jeg ikke passer inn noe sted.
For min del er jo mye helserelatert. Og jeg har hatt det sånn i mange år. Jeg klarer ikke å gjøre alt som alle andre klarer. Jeg klarer ikke alltid å akseptere at jeg har begrensninger. Og jeg møter ikke alltid forståelse for dette. Og det igjen gjør at jeg føler jeg skiller meg for mye ut, og klarer ikke å henge med.

I tillegg ser jeg ikke på meg selv som noe A4 menneske. Mye pga dette. Jeg må se på livet med helt andre øyne enn folk flest gjør. Jeg må disponere tiden min på en helt annen måte. Og jeg må være fornøyd med det lille jeg får gjort.
Det er sannelig ikke enkelt alltid.

Men etter å ha sett denne serien, fikk jeg litt innblikk i meg selv, sett utenifra. Dette med å ikke passe inn.

Nå er det jo ikke sånn at jeg har forelsket meg i en vampyr, eller varulv. I alle fall ikke som jeg vet om 😛 Men det å ha en å være glad i, har jeg jo savnet. Og jeg kjenner at det gjør meg godt. Akkurat som det gjør godt for Bella.
Uansett vil det være problemer, hindringer og sånt, ting som i vårt tilfelle er av naturlig art. Men mest av alt er det gleder og en følelse av å høre til ♥

Denne serien gjorde meg litt godt. Litt godt, fordi jeg klarte å se meg selv litt i Bella. Til tross for giga aldersforskjell og ikke minst alt det overnaturlige. Så selv om jeg ikke er 18 lenger, og heller ikke kjenner noen vampyrer og varulver, så klarte jeg lett å se at jeg og Bella ikke er helt ulike. Vi sliter med å passe inn. Men etterhvert, vil nok jeg også finne min plass.

Absolutt en serie å anbefale 🙂

 

 

#film #twilightsaga #filmglede #overnaturlig #vampyrer #varulver #kjærlighet