I dag er dagen som tilbringes i 100% hvile.
Sånn er mitt liv.
God energi en dag, dårlig energi mange dager.
Heldigvis ble jeg ferdig med det meste av smertene i natt. Det som gjenstår er den sorten energimangel, hvor jeg føler at jeg har løpt marathon, i 3 uker i strekk. Og bare ikke har mer å gi.
Helt tom.
Etterhvert vil det gå bedre.
Det er en slags livssyklus.
Det har jeg lært nå 🙂
Så selv om jeg har en tung og sliten dag i dag, så er jeg full av optimisme for dagene videre uti uken.
I dag har jeg vært mest sengeliggende.
Litt på sofaen, litt i senga.
Innimellom har jeg vært oppe og spist litt, og kikket litt på Facebook, og blogg.
Og så har jeg også hatt Netflix på.
Det er litt selskap i det 🙂
Ønsker alle en herlig uke, og leve etter teksten på bildet under 🙂
Denne helgen har vært en helg utenom det vanlige. På flere måter.
En helg hvor mye skjer, og jeg har faktisk klart å være med på alt 🙂 Det er sjelden.
Dette har vært en helg med god energi. Noe som er absolutt mangelvare hos meg.
Helt fantastisk når jeg får en sånn dag iblant, hvor jeg klarer å holde en hel dag, og til og med være aktiv og travel.
Jeg hadde egentlig tenkt å hvile i dag, siden jeg vet at all denne travelheten og energibruken vil straffe seg. Men så er det noe med at når jeg endelig har dager hvor jeg føler at jeg henger med, så må jeg jo utnytte det. Så får jeg heller bare ta det helt med ro de neste dagene, når smertene river og energien er på kun 8%.
Alt det kjekke jeg har vært med på, har jeg foreviget litt av på bilder og små videosnutter. Men her kommer jeg bare til å legge inn bildene.
Og jeg advarer mot at et par av bildene er litt merkelige 😉 Ett bilde har teksten havnet opp ned når jeg kopierte det fra snapchat. Hvordan det har skjedd, aner jeg ikke. Det er ikke alt man skal forstå 😉
I går, lørdag, var den travleste dagen. Noe jeg kjenner godt på i dag.
Det var flere ting jeg var ute på da. Alle i lag med en venninne 🙂 Og datteren min var også med på den første posten på lørdagsplanen.
Da var vi nemlig inne på Riskadagene.
Riskadagene foregår i barndomsbygda mi, Hommersåk. Det har blitt en tradisjon gjennom mange mange år, å arrangere disse dagene. Og det foregår mye kjekt.
Denne dagen var vi der inne fordi vi ville se bakekonkurransen. Det har vært flere innledende runder hvor opptil 20 bakeglade mennesker meldte seg på og deltok. Dette foregikk i april og mai. Og nå i går var finalen, hvor 3 av deltakerene nådde frem, og skulle kjempe om seieren.
2 timer hadde de til rådighet. Og mens de baket festkaker, ble det litt underholdning i form av paikasting og diverse ting på scenen. Det var et par kjekke timer. Og seieren gikk til den yngste av finalistene, 13 år gamle Stine. Imponerende, det må jeg bare si. Og hun var også min favoritt. Veldig kjekt at hun vant 😀
Etter å ha spist og kost oss her på Riskadagene, dro vi hjem, hvor det ble halvannen time med hvile, før jeg og venninnen min skulle på konsert i Stavanger. Min venninnes sønn spiller i to storband, og begge disse deltok i konserten. Det var ungdomsbandet SAUS, og Orstad Storband.
Nå er ikke dette min type musikk, jazz og sånt. Men å sitte der og se alt sammen live, er sannelig noe annet enn å høre det på radioen 🙂 Så jeg storkoste meg disse to timene konserten varte. Et glass vin hadde jeg kjøpt meg også, for å nyte til musikken 🙂
Etter konserten var det rett inn på Riskadagene igjen. Og da var det Bryggedans som sto på planen.
Det var kjekt å treffe igjen bekjente fra yngre dager. Folk man ikke møter så ofte. Og få en god prat 🙂 Danse fikk jeg også. Og det var herlig å kunne danse uten å føle seg totalt utladet etterpå 🙂 Sjelden følelse 😀
I dag spurte datteren min om vi skulle dra inn til Riskadagene igjen, og se på Palleløpet. Hun driver jo med øvelseskjøring, så da fikk hun kjøre, igjen, og ta det som en del av øvelsen.
Palleløpet har også blitt en årlig tradisjon, og det stilte 45 stk. på startstreken i år. Det var kjekt å se på, og det var fullt av folk og liv.
Et litt morsomt bilde. Når man står og tar selfier i skarpt dagslys, er det ikke så lett å se skjermen, for den blir så utydelig i alt dagslyset. Så etterpå så jeg at det ser ut som at noen holder noe mot hodet mitt 😉 Men den kranen eller hva det er, står altså på trygg avstand i bakgrunnen 😀
Og så var det dette bildet da, hvor teksten har havnet opp ned når jeg har lagret det. Mye rart man ikke skal forstå.
Men denne bilen her ga meg et lass med gode ungvoksen-minner. For min første bil var en sånn bil, Citroen 2CV.
Min var helt ny den gangen, og den siste årsmodellen som ble laget. Jeg vet ikke hvilken årsmodell denne på bildet her er. Men artig å se en sånn bil igjen 😀
Og for ordens skyld, her kommer bildet opp ned, så kan du lese teksten på bildet 😉
Standen som hadde den fine 2CV’en, pluss flere andre gamle og fine biler, solgte også lodd. Så vi tok to lodd. Og på det første loddet vant vi denne fine premien, som inneholdt skjøteledning, målebånd, litt bits verktøy, og tømmermannsblyanter. Kjempefin premie 😀
På det andre loddet vant vi også. Samme premien. Så da fikk vi dobbelt opp 🙂
Så det ble full valuta for pengene i dag. Det kan vi ikke klage på 😀
Helgen ble veldig kjekk og vellykket, og nå kommer straffen. Smertene har inntatt kroppen. Og denne kvelden blir kun hvile, og forsøk på å konsentrere meg om bok, film, blogg eller strikketøy, for ikke å kjenne så mye på det vonde som herjer.
Den kjekke helgen er verdt prisen å betale denne gangen 🙂
Ordet Rhododendron er gresk, og betyr visst “blomstrende tre” eller “rosetre”. Og det kan man jo forstå når man beundrer disse flotte plantene. De finnes jo også i 1000vis av sorter og varianter både i naturlig form, og kultivert form.
Felles for de fleste, er at de er vintergrønne.
Rhododendron finnes i alt fra krypende busker på 5 cm, til store trær på over 20 meter. Det er ganske stor kontrast 🙂 De fleste er mellom 1 og 3 meter.
Det er helt magisk å gå rundt i dalen der og se på alle de forskjellige variantene og fargene. Man blir stum av beundring. Og det er vanskelig å finne en favoritt. Jeg har alltid trodd at lilla var min favoritt. Men jeg kom over en mørk lilla, som bare var helt nydelig. Og de gule og oransje var også ildfulle og flotte. Så jeg fikk mange nye favoritter på denne turen.
Vi ble innlosjert på et av hotellene, med fullpensjon. En natt på hotell, og kurset foregikk i to dager.
Rommet jeg fikk utdelt, var innbydende og koselig. Jeg hadde meg et par gode pauser der. Og sengen var også god. Kunne i grunnen hatt et sånt soverom selv jeg 😉
To dager på kurs krever sin kvinne, og med min utmattelsesproblematikk, så hadde jeg ikke behov for å gå ut av hotellet for å gjøre andre ting. Jeg trengte min hvile så ofte det lot seg gjøre.
Og når man snakker om ut…..
…… Dette var utsikten fra hotellrommet mitt.
Ikke drømmeutsikten, for å si det sånn.
Helt til arbeidsfolkene kom 😉
Da ble utsikten litt bedre….;)
Og den deler jeg ikke her 😉
Og så er saken den, at jeg hadde jo andre ting å foreta meg, enn å sitte å glane på arbeidende mannfolk 😉
Resepsjonsområdet var også stort og innbydende. Og når man ser på bordet som står på det røde teppet, så føler man seg ikke akkurat uvelkommen 😉 Der ble det dekket opp med mat, kaker, forfriskninger, frukt, smoothies…osv. gjennom hele dagen. Både i den etasjen, og etasjen over. Det var bare til å forsyne seg.
Til frokost og lunsj var det en stor buffet med alt man kan drømme om å spise. Det var et rikt utvalg av varmt og kaldt. Dette tok jeg ikke bilde av, men jeg kan røpe at det er vanskelig å ikke spise for mye når man får forsyne seg av en sånn buffet.
Egentlig følte jeg at jeg ikke gjorde annet enn å spise de to dagene 😉
Den første av de to dagene hadde vi middag. 3 retters fikk vi servert.
Vi var en god gjeng kursdeltakere, som nå skulle ha en sosial stund sammen. Og det ble det. Samlet rundt to langbord, fikk vi pratet med flere. Det var veldig hyggelig.
Og maten, den var god ♥
Det var røkt laks med godt tilbehør til forrett. Lammefilet med en god saus til hovedrett, og sjokoladekake til dessert.
Jeg bestilte et glass hvitvin til drikke. Og den var veldig god. Så jeg benyttet anledningen til å ta bilde av flasken, sånn at jeg kan huske det til en gang jeg skal kjøpe vin hjemme 🙂
Det ble to innholdsrike, lærerike og slitsomme dager. Og det var absolutt verdt det.
Det var også veldig godt å møte andre i samme situasjon, prate med folk som skjønner hva man prater om.
Og godt å prate med folk med innsikt. Fagfolk og engasjerte mennesker.
Og med et hotellopphold som dette, så var grunnlaget godt for å klare å henge med mesteparten av tiden 🙂
Mett og sliten var det godt å kunne sette seg på flyet hjem igjen. Noen erfaringer rikere 🙂
Etter en tung og sliten dag i går, og en enda tyngre og lengre natt, sto jeg opp tidlig i morges, lei av å ligge og vri meg. Natten ble preget av vandrende smerter i kroppen, og etterhvert snek tanker seg frem, og okkuperte søvnviljen. De minuttene jeg fikk sove, var preget av rastløse drømmer, hverken gode eller vonde. Bare irriterende. Jeg kom aldri i tung søvn.
Men men….dagen kom jo likevel, så da er det bare å forsøke å komme seg gjennom 🙂
Det er ikke så vanskelig da. For jeg har holdt på å rydde litt på mobilen. Overført en del bilder. Sånn type aktivitet man kan gjøre når det er vått og grått ute 🙂
Jeg har også sittet klistret til skjermen og engasjert meg litt på Facebook. Ikke om noe spesielt, men det er en stund siden sist.
Det er jo sånn at unge Herr Justin Bieber gjester Stavanger i dag. Og det popper jo opp litt nyheter om det iblant.
Jeg synes personlig at det er stas at han har tatt seg tid til å komme hit, fremfor å bare alltid gjeste Oslo 🙂 Så det må man jo bare verdsette.
Datteren min hadde ikke lyst å gå, fordi det bare er ståplasser, og hun har vondt i bena (overbelastning) etter det knallharde treningsåret før EM deltakelsen. Men her i går forsøkte hun iherdig å få tak i billett likevel. Om hun lyktes vet jeg ikke. For jeg har ikke snakket med henne siden.
I Aftenbladet sto å lese at Herr Bieber losjerer hos sandvolleystjernen Bjørn Maaseide.
Det var da jeg leste det, at jeg priste meg lykkelig for at Maaseide ikke lenger bor i nabolaget mitt. For det gjorde han tidligere, før han flyttet til Stavanger. I Aftenbladet viste det bilder av unge jenter som håper på et glimt av sangstjernen, og vaktene som forsøker å lede dem bort. Det ville blitt fryktelig urolig her i nabolaget, om alle de jentene skulle vimset rundt her 😉
Konserten, hvor det også skal være flere artister, skal holdes på Forus Travbane. Og der ventes sånn cirka 30 000 mennesker (?). Det er en del folk kan du si. Og det vil sperres en del veier i området, og de har laget til drop off/on soner.
Men det vil ikke ramme meg. Det er en ca. 10 minutters kjøring dit fra meg, og de stenger jo ikke veiene så langt borte 🙂
Dette bildet tok jeg da det var konsert i Oslo i 2013. Da var jeg der med min datter pluss to til.
Selv skal jeg ta meg en spasertur ned til Sandnes sentrum i kveld. Der skal jeg delta i en byvandring, arrangert av GuideCompaniet. Det gleder jeg meg til. Jeg har vært på byvandring i Stavanger et par ganger. Og endelig arrangeres det i Sandnes også 😀
Det er også Sandnesuke som starter i dag, så jeg skal kikke litt rundt i butikker også, og se litt på gatelivet 🙂
Og så fikk jeg nettopp en god nyhet på sms. Jeg fikk melding om at kameraet mitt er ferdig reparert og klart for henting. Så da skal jeg gjøre det også. Det har vært dypt savnet.
Ellers er dagen i dag en nokså god dag. Til tross for at jeg er veldig trøtt (søvnmangel).
Ofte, når anledningen byr seg, har vi tatt en familieutflukt på 2. pinsedag. Det er hvis de fleste er tilgjengelige. Det er en hyggelig tradisjon, som vi også hadde da vi var små.
Denne pinsen ble det familieutflukt. Og vi gjorde som vi også har gjort noen ganger før, vi dro til gården Gaudland, som ligger i Sokndal.
Dette er gården min familie stammer fra.
Det er ikke mange av oss etterkommere igjen, og som fortsatt bærer gårdsnavnet. Men jeg bærer navnet. Og føler i grunnen at gården burde tilhørt min familie 😉
Sånn er det ikke.
Det var Sokndal Kommune som kjøpte gården av min fars gamle onkel, og den disponeres nå av Turistforeningen.
Akkurat det synes jeg er en veldig positiv ting. Huset på gården blir vedlikeholdt, og omgivelsene blir også holdt ryddig og pent. Og så kan alle som ønsker det komme hit og gjøre bruk av grillhytta, bade i vannet, slå opp telt og overnatte…osv.
Grillhytta er satt opp på grunnmuren til den gamle låven. Og det er bord og benker der inne. Man kan trygt sitte der inne og nyte maten om været skulle være uggent.
Men vi fikk fint vær, og valgte å sitte utendørs. Vi tente bål og en grill inne i grillhytta, og laget oss god mat.
Og når jeg sier vi, så mener jeg meg og min datter, min bror og hans kone og deres 3 barn, min mamma, og min onkel (min pappas bror). Så alle vi som bærer gårdsnavnet som etternavn i Norge, var tilstede denne gangen 🙂
Her har vi tent opp bål, og en grill. Så da hadde vi god plass til å grille, og til å holde varmen om det skulle bli kjølig.
Litt halvspist denne maten her da, men vi hadde på forhånd laget gode salater og pølsebrød, og grillet pølser, sliders, kylling og lammefilet 🙂 Litt vind gjorde bordet uryddig. Men det vises ikke så godt på bildet her 🙂
Etter maten satte ungdommene i gang med litt ballspill,
og så var det også kjekt å hilse på sauene som går på beite 🙂
Til gården hører også et vann. Der kan man dra ut i båt, fiske, og bade.
En liten brygge er det også der. Så her er mange muligheter.
Våningshuset er fortsatt i full stand på gården. Det er nå 16 sengeplasser der, som kan leies via Turistforeningen.
Huset ble bygget rundt 1930, og holdes i stand for turistovernattinger.
Kjelleren er, såvidt jeg vet, også innredet med soveplasser. Og den er oppkalt etter min oldefar, Thelaus 🙂
Det er flere merkede turløyper her. Og min drøm er å kunne gå i alle fall et par av de turene, om ikke så lenge.
Et lite glimt av hvordan gårdsredskapene så ut er jo også kjekt å få med seg. Sikkert noe for TV2 Farmen tenker jeg 😉
Jeg er stolt av gården jeg stammer fra. Og elsker å ta turen hit. Det er jo et godt stykke å kjøre hjemmefra, cirka halvannen time. Men når vi først er her, hører vi kun naturlyder. Alt av trafikk og bylyder er langt borte, og kan ikke høres her.
Har du lyst å lese litt mer om gården, historien og slekten, kan du få et raskt resymé HER 🙂
Dette er en fin plass for utflukter, overnattinger og naturopplevelser og skape gode minner ♥
I ettertid har jeg brukt en del tid til å tenke. Eller rettere sagt, til å føle på tingene. Og jeg har kommet frem til at jeg ikke egner meg for noe kjærlighetsgreier akkurat nå. Kanskje en gang senere. Men ikke nå.
Grunnen er helsen min.
Det er faktisk noen (menn), som ikke takler det faktum at jeg ikke har all den energien jeg gjerne skulle hatt. De takler ikke at jeg av og til (i perioder) får feber, uten at det tilsynelatende er noen grunn til det. De takler ikke at når jeg har dårlige dager, så kan jeg virke forvirret og litt bortkommen. Mens det egentlig bare er fordi jeg forsøker å henge med.
Dette her gjelder ikke alle. Det er ikke hovedgrunnen til at mine forhold går i oppløsning. Men jeg har opplevd det. Og det er veldig vondt.
Og dette har jeg tenkt mye på i det siste. Akkurat det hva enkelte ikke takler når det gjelder min helseproblematikk.
Dette var ikke grunnen til at min korte romanse ble kort 😉
Men bruddet der fikk meg likevel til å analysere alle mine affærer.
Nå er det ikke på grunn av hva enkelte ikke takler, som gjør at jeg ikke egner meg i forhold for tiden. Den grunnen er i mitt hode, og handler om at jeg har nok med meg selv og de som står meg aller nærmest. Familie og nære venner.
For jeg har analysert, og funnet at jeg bruker såpass mye energi i affæren mellom meg selv og den mannen jeg velger meg, at jeg bruker meg opp. Jeg har simpelthen ikke nok energi til det. Jeg gir mye, og liker jo det, men det passer ikke inn. Fordi jeg har ikke nok energi til det. Jeg må passe på å balansere energien min riktig.Og er jeg f.eks. forelsket, så bruker jeg opp all energien på akkurat det. Og hva da, med alt annet, og alle de andre i livet mitt? Og ingen fortjener at jeg må velge hvem energien min skal brukes på.
Alt til sin tid. Den dagen kommer kanskje, når jeg får litt mer kunnskap om hva som feiler meg, og hva som kan gjøres med det? Da kan jeg kanskje igjen begynne å tenke i romantiske baner. Men akkurat nå er jeg der at jeg har lukket den døren. Ikke egentlig bevisst. Jeg bare merker meg at den er stengt. Det er ikke noen som gjør noe spesielt inntrykk på meg. Og jeg kikker ikke på noen. Ikke på den måten. Jeg kommer ikke på det engang.
Veldig rart. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle komme i en sånn situasjon. Jeg som er så romantisk, og som har hatt et stort behov for å ha en mann i mitt liv.
Jeg skal ikke si at jeg kommer til å være evig singel. For det vet jeg jo ikke. Selv om det føles som at det er mest riktig akkurat nå. Det behøver jo ikke å være riktig til neste år.
Disse månedene som har gått etter min korte romantiske affære, så har jeg i grunnen følt et ganske stort velbehag ved å være alene, ved å være singel.
Jeg kan disponere tiden min som jeg føler for det der og da. Jeg trenger ikke å legge noen planer utover dem man vanligvis har innen familie- og vennekretsen. Og jeg har ikke noen som opptar tankene mine mer enn andre.
Det er utrolig behagelig 😉
Istedet har jeg begynt å dagdrømme litt mer. Om ting som aldri kommer til å skje. Men som likevel der og da er en virkelighetsflukt som jeg har behov for.
Disse dagdrømmene kan være alt fra å vinne i lotto og bygge drømmehuset, til å møte drømmemannen og leve lykkelig alle sine dager til endes.
Ikke noe av dette kommer til å skje. Men det er godt å være sin egen forfatter i stille stunder.
Kanskje kommer denne virkelighetsflukten av at jeg leser veldig mye for tiden. Bøker. Jeg fordyper meg av og til i timesvis i en spennende bok. For akkurat nå, klarer jeg det. Men også det er en periodisk greie. Det kan godt hende at jeg ikke får til det om to måneder. At jeg da mister for mye fokus, og ikke får til å konsentrere meg.
Kommer det andre ting inn i bildet, som jeg må konsentrere meg mye om, så faller jeg ut av boklesing og alt sammen.
Og sånn er det med kjærlighetslivet også. Jeg har falt ut av det. Jeg har andre ting jeg må konsentrere meg om.
Dette var en kombinasjon av tur, og å besøke mamma.
Og fra her hvor jeg bor, er det 5 kilometer å gå. En del av de kilometrene er gjennom bymiljø. Resten er gjennom en vakker park som heter Sandvedparken.
Jeg har vært så dårlig hele uken. Helt utenfor på mange måter. Slapp og trøtt. Vondter både her og der. Og følte meg rett og slett litt pjuskete. Og alt dette går utover andre ting også. Blant annet synet, og oppfattelsen (reaksjonsevnen). Så jeg valgte denne uken å la bilen stå.
Jeg hadde så lyst å besøke mamma ♥ Og da fant jeg ut at jeg skulle våge meg på å gå dit. Og hvis jeg ble for sliten til å klare turen hjem igjen, så kunne jeg alltids ringe noen, og bli hentet.
Men jeg bet tennene sammen, og klarte turen hjem igjen også. Men ikke uten konsekvenser, så klart.
Sandvedparken er vakker. Byens grønne lunge. Med en elv/kanal som går langs hele parken, fra Stokkelandsvannet på Ganddal, og renner ut i Gandsfjorden i Sandnes sentrum. Elven heter Storåna. Det er mye vakkert i parken. Beplantning av mange slag. Men jeg har her fotografert det som var langs veien jeg gikk 🙂
På vei hjemmefra ned mot sentrum står denne hilsenen fra Sandnes Kommune 🙂
Dette bildet er forøvrig det nærmeste jeg kommer en selfie denne gangen, da det går å se tuppen på skoene mine 😉
Det var en regntung dag å gå tur, men fargene blir så sterke og klare i sånt vær 🙂
På naturen i parken kan vi se at den ikke akkurat er ny. Den ble anlagt tidlig på 1900-tallet av Sandved Hagebruksskole. Og Sandnes Kommune leide parken fra 1932, og ble senere eier.
Det er også av nyere dato laget til en trimpark i parken 🙂 Der kan man boltre seg i utendørs treningsapparater, uten å betale dyre kontingenter 😉
Denne her lille familien bor i parken, og hadde seg en aldri så liten siesta da jeg gikk forbi. De brydde seg ikke om at jeg knipset ivrig fra flere vinkler 😉
Det ligger eiendommer ved parken, og denne her lille broen går over til en av eiendommene.
Spredt rundt i parken står enorme Rhododendronbusker, som nå er i full fargesprakende flor 🙂 Utrolig vakkert. Og selv er jeg fascinert av selve blomsterknoppen 😀
Egentlig går jeg alt for lite i Sandvedparken. Men det var en god tur å gå for å besøke moren min. Så det skal jeg gjøre flere ganger 🙂
Og på Wikipedia står det også noen flere detaljer om Sandvedparken, hvis det kunne være interessant å lese. Du finner det HER!
Denne turen passer for alle. Da veien gjennom parken er grusvei, og lett fremkommelig. Jeg har også tidligere gått tur her, med moren min, hvor hun satt i rullestol.
På bena, eller på hjul, ingen problem.
Motoriserte kjøretøy er ikke tillatt 🙂
