Så klokken er i skrivende stund ikke blitt 12 enda, og jeg har allerede hatt en del innhold i dagen min.
Ja, ikke at Kari er krevende altså. Men det er rart med det, alt som plutselig skal skje samtidig.
Jeg kjørte henne til flyplassen så klart. Hun skal da få slippe å styre med buss og sånt. Og det er ikke lange veien.
Her er vi, trygt fremme på flyplassen, morgenfriske og blide 😀
Heldigvis var det fredelig på flyplassen, så Kari kunne gå direkte til automaten og sjekke inn. Noe som jo er ukomplisert i dagens samfunn, men av og til litt forvirrende for oss unge godt voksne damer 😉 Men dette gikk så bra atte 😀
Neste ukompliserte oppgave var BagDrop.
Å sette kofferten på båndet, og scanne etiketten gikk som en lek ♥ Dette her begynner vi å få taket på 😀
Og så måtte vi så klart ta en avskjedsselfie, pluss noen til 😉 Og da hentet vi frem Snapchat.
Synes vi ble nesten like vakre som vi er helt naturlig ♥
Så ble det et farvel, og på gjensyn. Kari gikk gjennom sikkerhetskontrollen, men det foreviget jeg ikke.
Jeg kjente det i magen da, at det var leit at de kjekke dagene var slutt. Men vi får nok bare tenke på gode minner, og bestemme oss for å møtes igjen.
På hjemveien fra flyplassen, måtte jeg finne frem disse tingene her:
For jeg valgte å kjøre gjennom Sandnes istedet for motorveien hjem. Og selvsagt måtte det være promillekontroll da.
Selv om jeg tok meg et glass vin kvelden før, visste jeg at det ikke ville slå ut, men jeg hadde tanken i bakhodet likevel, da jeg blåste.
Men å blåse var ukomplisert. Det som faktisk var komplisert, var å finne vognkortet. For der rotet jeg fælt. Jeg har jo ny bil, og visste at jeg hadde fått vognkortet i posten. Men alt jeg kunne finne var et midlertidig vognkort. Og det var jo utgått på dato. Og så fant jeg enda et midlertidig vognkort. Men det var jo så klart også utgått på dato.
Jeg stresset litt i hodet da. Men jeg var ganske sikker på at jeg hadde det riktige vognkortet også en plass.
Så jeg trakk pusten dypt inn, og roet meg litt, og lette litt mer strukturert. Og vipps, plutselig så jeg det lå der mellom noen andre papirer.
Heldigvis. For dette rotehodet her, sliter med sånne ting. Å ha en fast plass til alt, og huske hvor.
Jeg kan love at nå etter dette møtet med politiet, så har jeg lagt vognkortet der det SKAL ligge 😀
Håper bare jeg husker det neste gang 😉
Historien foregår i 2015. Da hadde jeg slanket meg betydelig. Og måtte kassere alle klærne mine, og kjøpe nye. Dette gjaldt også undertøy og badetøy.
Jeg lette en stund, før jeg fant en bikini jeg likte. Og kan vel med sikkerhet si at den jeg fant, er det nest dyreste klesplagget jeg eier, sånn omtrent. Bare bunaden min er dyrere.
Så hadde det seg sånn at jeg skulle til Syden den høsten, sammen med en venninne. Og vi skulle møte Karidansen der.
Jeg var helt nedkjørt på det tidspunktet, og slet med å pakke kofferten. Men til slutt ble den pakket.
Og vel fremme på Rhodos, fant jeg at det eneste plagget jeg hadde glemt, var den dyre bikinien jeg hadde gledet meg til å bruke.
For å gjøre historien kort: Det ble ut på bikinijakt, hvor jeg endte opp med en bikini jeg ikke likte spesielt godt, men som likevel var den som dugde best.
I det vestlandske klimaet, er bikini et veldig overflødig plagg. For dem som ynder å få lungebetennelse og diverse sånne sykdommer, så er det bare å iføre seg plagget, og sprade rundt.
Men den risikoen tar ikke jeg.
I dag har det vært sånn ca. 13-14 grader. Regn, og bittelitt vind. Og enkelte steder, tåke.
Dette bildet er tatt i dag:
Bikinien min ligger og fryser på et regnvått terrassebord. Du kan se på bladene på planten, at det ikke akkurat er tørt vær.
Dette bildet ble tatt for 2 år siden. Vi hadde da et par fine dager hvor bikinien kunne brukes:
Dette siste bildet, ble tatt på Rhodos, med “reserve”bikinien jeg måtte kjøpe for å få litt sol på den hvite skrotten min:
Nå håper jeg at det snart blir litt godt vær og varme igjen, sånn at jeg kan få brukt bikinien min noen dager til 🙂
Dette innlegget ble til fordi Frodith har en sommerutfordring, med 9 temaer, fordelt på 9 dager. I dag valgte jeg temaet bikini.
Grunnen til det er at min mamma gikk bort forrige uke. Og i den anledning kommer det mange blomster, både til meg og min bror ♥
I går var begravelsen. Og det var dit det kom flest blomster. Til min mammas båre, hennes siste hvile.
Så derfor løses min utfordring i dag på den måten, at jeg viser blomsterhavet på graven.
Min pappas grav her i forgrunnen, og nå er de sammen igjen.
Det kan kanskje virke litt dystert. Men jeg kan forsikre om at min mamma var veldig glad i blomster, og hun ville satt veldig pris på dette blomsterhavet ♥
Selv er vi helt overveldet over mengden. Det er mange som har ønsket å gi denne siste hilsenen. Familie, venner, kollegaer og venner av meg og min bror.
Jeg er veldig rørt over all denne medfølelsen ♥
Blomstene fra meg, min bror og hans kone, var vi sammen om å plukke ut. Fantastisk nydelig oppsats. Frodig og fin ♥
Det røde hjertet er fra barnebarna. Det var min datter som var med og valgte det. Og hun ønsket på vegne av seg selv, sin bror og sine 3 søskenbarn, et hjerte, og røde roser, for kjærligheten til deres mormor/farmor. Og det var de andre også enige i ♥
Bildene her tok jeg i dag. Og det regnet når jeg tok dem. Men i går, var det nydelig vær. I dag var det godt å komme dit, og se blomstene som satte farge på en ellers tung og grå dag.
Og grått og tungt vil det nok fortsatt være en stund, selv om det største stresset har avtatt.
På en måte var det godt å få denne dagen overstått. Jeg har nok skjøvet sorgen litt foran meg, selv om jeg også bærer preg av den gjennom disse to siste ukene. Men alt som har skjedd disse ukene, og alt som måtte gjøres denne siste uken, har gjort at jeg ikke har fått bearbeidet skikkelig.
Jeg har stått på langt utover det som jeg normalt klarer. Det er utrolig hvor sterk man blir, når det er presserende nødvendig.
Jeg kan forsikre om at jeg kjenner det i dag. Og den siste natten har jeg også kjent det veldig godt. Smertene river og sliter. Og kroppen finner ikke ro. Samtidig som at jeg føler meg totalt utladet. Mer enn normalt.
Jeg sovnet til slutt i firetiden i natt, bare for å bli vekket opp av anleggsarbeid på utsiden av soveromsvinduet mitt kl. 06.20. Det føltes ikke særlig bra.
Jeg har nesten glemt hvordan det var å få skikkelig søvn.
Men det kommer nok, etterhvert 🙂
Nå skal jeg ta dag for dag, og komme sånn noenlunde til hektene igjen.
Har du lyst å se litt nærmere på detaljene i Frodiths utfordring, finner du det HER!
I dag er dagen som tilbringes i 100% hvile.
Sånn er mitt liv.
God energi en dag, dårlig energi mange dager.
Heldigvis ble jeg ferdig med det meste av smertene i natt. Det som gjenstår er den sorten energimangel, hvor jeg føler at jeg har løpt marathon, i 3 uker i strekk. Og bare ikke har mer å gi.
Helt tom.
Etterhvert vil det gå bedre.
Det er en slags livssyklus.
Det har jeg lært nå 🙂
God morgen 🙂
I går la jeg meg tidlig.
Den ene dagen hvor jeg har sjeldent god energi, benyttes til fulle. Og da får jeg svi dagen etter. Derfor blir noen kvelder korte 🙂
I kveld skal jeg holde venninneforening. Det er foreningen hvor jeg er med to barndomsvenninner.
Jeg skal servere en god salat, og en god kake. Det blir litt vin til dem som vil ha det, og mye god prat 🙂 Jeg gleder meg ♥
