Jeg er en ivrig bruker av sosiale medier. Og da i hovedsak blogg og Facebook.
I denne moderne tidsalder, er jo mobilen et fantastisk redskap i så måte. Nå kan man med mobilen nå ut til verden på et lite øyeblikk, uten å ringe til noen. Det finnes uendelig mange apper av alle slag, og noen er visst ganske så selvfølgelige å ha. Deriblant er Instagram en sånn app.
Det er lenge siden jeg installerte instagram. Og det er sånn med meg og sånne medier, at jeg ikke alltid kommer på at jeg har dem. Så jeg står der i forskjellige situasjoner, og kommer på etterpå: “Herlighet, hvorfor kom jeg ikke på å legge det ut på Instagram?”
Men, det betyr vel bare at jeg ikke er fullstendig hektet og avhengig, tenker jeg.
Men noen ganger bruker jeg instagram, rett og slett som underholdning, fordi jeg kjeder meg 🙂 Men instagram er også veldig kjekt synes jeg, når jeg kan bla gjennom alt som har skjedd i løpet av en dag, hos mine venner. Det er mye fint å se synes jeg. Mange flotte bilder. Og jeg pleier å “like” det meste jeg kommer over.
Det som er kjekt, er jo at man også kan følge sider man har spesiell interesse for. For eksempel så følger jeg blomsterfinn, som altså heter finnscholl på Instagram.
Jeg følger også et par av mine bloggvenner. Og på den måten får jeg av og til følge dem, selv om jeg har det for travelt eller er for sliten til å være inne på bloggen 🙂
Jeg deler også ofte Instagrambildene mine på Facebook. Ikke konsekvent, men ofte 🙂
Det finnes også forskjellige kjekke bilderedigeringsapper. Og når jeg har tid, og kommer på det, så bruker jeg gjerne dem også, og deler resultatet på Instagram.
I dag har jeg lagt ut to bilder på Instagram. Det ene er dette:
For dette måtte jeg jo dele, at jeg har fått kjekk overaskelse i posten, fra min egen kjære bloggvenninne, frodith ♥ Overraskelsen fikk jeg fordi jeg hadde bilder i hennes photochallengegalleri 🙂 Om du har lyst å se alle bildene, ta en kikk HER.
I går la jeg ut dette bildet:
Originalt er dette et Snapchat bilde, men jeg fant ut at jeg også ville dele det på Instagram og Facebook. Det viser meg og min datter i Stavanger. Vi kikket på livet, og var i Vågen og så det store cruiseskipet som du ser i bakgrunnen 🙂
Her om dagen hadde vi jo et fantastisk flott vær, og det måtte jo foreviges med Instaweather som hjelpemiddel:
Sol og glede, det må man jo få frem iblant 🙂
Og så var jeg på shopping en dag, i Sandnes og Stavanger. Og da la jeg merke til alle slags T-skjorter og skilt med all slags påskrift. Og utifra de bildene brukte jeg en collage app, og laget en liten collage og la ut på Instagram:
Det er så mye kjekt man kan gjøre i mobilverdenen nå til dags, så jeg koser meg med alt som har med bilder å gjøre.
Og joda, du leste riktig litt lenger over her. Jeg har Snapchat også. Det er ganske nytt på min mobil. Og jeg er ikke helt tilvendt å bruke den. Bildene på Snapchat vises kun i 10 sekunder. Men om bildene blir lagt ut på My Story, så kan man se de så ofte man vil i 24 timer.
Ja, sukk…. Det er en del å sette seg inn i. Men likevel så er det kjekt også, om man har tid og interesse for det. Og jeg er jo ung og fresh, så jeg ønsker jo å henge med etter beste evne 😛
Men det er likevel mye jeg ikke har av apper. Slett ikke alt som er av interesse. Og noe av det er jeg vel strengt tatt for gammel til også, selv om jeg er ung 🙂
Men, man har det ikke mer moro enn man lager til selv. Og for meg er bilder moro 🙂
Har du Instagram, Snapchat eller noe annet tilsvarende?
Liker du å se og dele bilder?
Om du har lyst å følge meg på Instagram, er min ID der eva_gaud
Jeg tenker jo av og til at ukene mine ikke er så mye å skryte av. Jeg er inne i en utmattet periode nå, og orker svært lite, ergo så skjer det lite i livet.
Men når jeg begynner å tenke gjennom uken, så har det jo skjedd en del likevel, innimellom 🙂
For det er jo ikke sånn at jeg bare ligger der, på sofaen, eller i senga, og føler meg dødssliten. Selv om jeg gjør en del av det også. Men innimellom så er jeg jo med på ting også.
Det blir så som så med husarbeid for tiden. Været har jo virkelig vist seg fra sin beste side, og både hus og hage har fått være i fred fra meg. Når det ikke er overskudd og energi, sorterer jeg sånn at energien blir brukt på ting som ikke handler om jobb. Heldigvis har jeg en datter som hjelper til litt. Og som da gir meg muligheten til å gjøre andre “viktige” ting, som å gå tur, og være sosial. Sønnen min er ikke hjemme, ellers skulle han også fått tatt i et tak.
Forrige helg var jeg ute med Venneklubben. Det resulterte dessverre i at jeg skadet en fot. En dansefot 😛 Ja, for jeg danset litt. Og det burde jeg nok ikke gjort når jeg er i denne formen. I alle fall ikke med vin innabords, og da danse med en annen som også hadde alkohol innabords. Tror jeg får holde meg borte fra dansegulvet i sånne perioder.
Foten fikk hard medfart da min dansepartner brått slapp taket i meg, og jeg snublet og falt overende. Så sikkert urkomisk ut. Men det så ikke ut som noen la merke til det engang. Men i ettertid fikk jeg i alle fall et meget stort blåmerke på leggen. Det dekker halve leggen faktisk. Og har gjort skamvondt, både å gå, og når noe kom borti. Faktisk så vondt, at jeg ikke har kunnet ha på skikkelig bukse. Så jammen godt det har vært shorts- og skjørtevær de siste dagene 😀
Det å gå tur, fikk jeg jo da 2 grunner til ikke å gjøre. Den ene var den vonde foten, den andre var den totale mangelen på energi. Likevel karret jeg meg ut på tur på onsdag, da varmen kom. Da følte jeg behovet for å bevege meg igjen. Men formen var elendig.
Jeg bestemte meg for å ta turen til Ulvanuten, 15 minutters gange fra hjemmet mitt.
På den turen merket jeg tydelig at når jeg er skikkelig utmattet, sø føles det som at jeg ikke har beveget meg på flere år. Da blir jeg tungpustet selv om jeg går på flat vei, og høres ut som jeg løper maraton omtrent. Skikkelig ille. Mens når jeg har en bedre dag, så er det jo ikke noe problem å gå i oppoverbakke i timesvis. Det ville jeg altså ikke klart denne dagen. Det holdt med de 15 minuttene. Jeg brukte forresten litt mer enn 15 minutter denne gangen. Faktisk måtte jeg ha hele 3 pauser underveis. Også helt unormalt. Og forteller veldig om hvor dårlig dag jeg hadde.
Egentlig burde jeg sikkert ikke gått. Men, det er ikke alltid at fornuften tar til vettet.
Så lenge jeg tok meg god tid, så gikk det greit. Men da jeg kom til toppen, var bena mine som gelé. Men på toppen venter jo Store Ulf. Og der er det benk og det hele. Og jeg satt lenge og bare beundret utsikten, lot tankene flyte, og hvilte godt ut 🙂
Samme dagen hadde jeg en annen plan også. Jeg skulle på VG lista i Stavanger. Været var flott, humøret var godt, til tross for den slappe formen. Og jeg fikk til og med solt meg litt, innen vi skulle dra.
Slapp, men i godt humør, skulle jeg ha med datteren min, som skulle møte en venninne. De skulle gå for seg selv på konserten. Jeg skulle møte en venninne selv.
Jaja….Parkeringskaos deluxe. Heldigvis liker jeg å kjøre bil, og heldigvis lar jeg meg ikke stresse av rygging og trange forhold. Men hva hjalp det, når det var omtrent umulig å oppdrive parkeringsplass? Jeg slapp datteren min av, så hun kunne møte sin venninne, mens jeg selv dro videre for å lete etter egnet parkeringsplass. Ikke en lett oppgave. Min venninne tipset meg på telefon om et parkeringshus, hvor hun hadde sett det var flere ledige parkeringsplasser da hun kjørte forbi. Selv hadde hun parkert en annen plass. Dette parkeringshuset har ikke de mest romslige parkeringslommene. Men det lar jeg meg ikke stresse av. Det jeg lot meg stresse av, var tiden. For nå var jeg virkelig sent ute.
Jeg fikk parkert, la parkeringsbilletten i en trygg lomme i vesken, og hastet meg avgårde.
Og mens jeg hastet avgårde, fisket jeg opp mobiltelefonen min, og satte i gang for å finne ut hvor alle “mine kjære” var hen. Datteren min og venninnen hadde funnet seg en kremplass, heldigvis. De klarte seg fint. Jeg fant en fin plass selv også, litt langt bak, men med fullstendig utsikt til scenen.
Så ringer jeg min venninne. Men i folkevrimmelen er det umulig å finne hverandre, så vi blir stående på hvert vårt sted, og se konserten.
Men hva oppdager jeg når jeg har snakket med min venninne? Jo, parkeringsbilletten er borte fra sin trygge lomme!!!!! 😮
Et lite øyeblikks panikk griper meg, og stressnivået sendes til uante høyder. Men ganske fort klarer jeg å roe meg ned med at verste konsekvens er at jeg får en saftig bot jeg ikke har råd til. Og den vil jo føye seg inn i rekken av andre ting jeg ikke har råd til. Men men….Det ordner seg nok. Litt stress og styr. Men likevel…Det går nok bra.
Jeg har kamera med meg, og den beste medisin for å jage bort stress, er å bruke kamera. Og forholdene her er jo bare magiske. 15 000 mennesker utenfor Stavangers storstue, konserthuset, en scene jeg har god utsikt til, sjøen i bakgrunnen, og solen som stråler fra skyfri himmel. Da mangler bare energien jeg gjerne skulle hatt. Men det går jo greit. Jeg gleder meg til konserten.
Legg merke til hvordan menneskemengden speiler seg i glassveggen på konserthuset 🙂 Her nytes “En godt stekt pizza”
Det var en kjekk og varm konsertopplevelse.
På vei tilbake til parkeringshuset, skulle jeg møte datteren min på et avtalt sted. Og mens vi gikk, funderte jeg på dette med parkeringsbilletten. For jeg kan ikke fordra å ringe, og i alle fall ikke til noe annet enn venner og familie. Så dette var noe jeg gruet meg til.
På vei inn i parkeringshuset ser jeg det ligger en parkeringsbillett på bakken, rett utenfor bommen. Inni meg spirer et lite og lysegrønt håp. Kan det være min billett? Den hadde blitt overkjørt noen ganger, men så ut til å være i fin form. Og vi besluttet å gjøre et forsøk på å mate den inn i betalingsautomaten. For klokkeslett og alt så ut til å passe. Og da kom endelig dagens hell til meg. Det var min billett. Den gikk inn, og opp kom et beløp, som jeg gladelig betalte. Og vi kunne kjøre ut lettet og glade.
Dagen etter gikk jeg tur igjen. Formen var litt bedre denne dagen. Fortsatt utmattet, men likevel ørlite bedre enn dagen før. Da valgte jeg å gå rundt Stokkelandsvannet, som er min favorittrute. Jeg må kjøre et stykke for å komme dit. For det ligger i en annen bydel. Men det er det verdt.
Turen rundt vannet pleier å ta ca. 45 minutter. Denne dagen var intet unntak. Men jeg kjente at jeg slet godt, og ble ganske anpusten. Noe jeg normalt ikke blir på denne runden. Men det var fint vær, og jeg nøt turen 🙂
Dette skulle vise seg å bli årets varmeste dag, hvor temperaturen kom opp i hele 30 grader i skyggen hjemme hos meg, senere på dagen.
Om kvelden, reiste jeg og datteren min inn til Stavanger igjen, for å rusle litt, og ta oss en forfriskning på Starbucks.
Uterestaurantene hadde godt belegg denne kvelden 🙂
I går hadde jeg og datteren min jentedag. Vi dro til Kvadrat kjøpesenter, og senere til Stavanger for å shoppe og kikke. Og i Stavanger endte jeg opp med en ny kjole.
Etterpå gikk vi på Egon, for å spise 🙂 Det var datteren min sitt valg, og jeg er ikke vanskelig å be 😉
Om kvelden skulle jeg og min venninne en tur ut på uterestaurant i Sandnes. Hun skulle kjøre, og jeg var sliten, men hadde behov for å komme meg ut litt likevel. Nyte det vi hadde av sommer. Det er jo sånn denne sommeren, at når det endelig er litt sol og varme, må vi oppleve den til fulle, for det er ikke sikkert resten av sommeren byr på sånt vær.
Jeg iførte meg min nye kjole for anledningen.
Det var hyggelig og beroligende med en tur ut. Vi forflyttet oss 3 ganger, og det ble 3 glass vin på meg. Og vi dro hjem leeeenge før midnatt 😉 Akkurat passe for meg og min form om dagen 🙂
Nå i helgen er det avslapning på gang. Har vært på litt shopping i dag også. Men det var mest for kos, og fordi det er helg 🙂
Jeg tar en dag om gangen. Legger svært få planer, og nyter de små øyeblikkene hvor jeg orker å komme meg ut, og hvor det faktisk er litt sol og varme 🙂
Helt siden jeg hørte at noen bloggere skulle møtes i Bergen til helgen, har jeg hatt veldig lyst til å bli med. Og om jeg skulle ta turen, har jeg flere venner i Bergen som jeg også kunne møte.
Planen var å ta ungene mine med. Og jeg hadde funnet hotell og alt, men ikke gjort noen reservasjon. Og grunnen til det er at jeg er så sliten og utmattet for tiden, at jeg var usikker på om jeg ville orke turen. Skulle jo kjøre dit.
Men, det er flere problemer som også kunne hindre. Nemlig det faktum at min bror er på ferie, og blir borte i 4 uker. Og da er det litt vanskelig for meg å dra så langt avgårde, når moren vår er hjemme alene.
I dag ble avgjørelsen tatt. Det blir ikke Bergenstur 🙁 Jeg er fortsatt ikke i form. Og må bruke det lille jeg har av krefter på familien og hjemmet mitt, og de tingene jeg har i umiddelbar nærhet.
Istedet bød en ny mulighet seg. Jeg har nemlig hele 3 ganger vært i Oslo de siste årene med min datter, på konserter og langhelg. Men sønnen min har ikke fått noen sånn anledning. Og nå kom endelig den anledningen. Vi skal til Oslo i august, jeg og han. Det blir en del av bursdagsgaven til han. Og vi skal på fotballkamp. Vi skal se favorittlaget hans, Real Madrid, spille mot Vålerenga.
Det er lenge til august enda, og jeg håper at formen er bedre da. Pluss at da er min bror hjemme igjen fra ferien, og moren vår vil ikke være alene hjemme i dagevis.
Datteren min får ikke være med. Hun har jo tross alt vært med 3 ganger før, pluss at hun jo nylig har vært i Spania. Dette blir enda en mor og sønn tur 🙂
Jeg gleder meg masse, men er lei meg for at Bergen ble skrinlagt denne gangen. Bergen er tross alt en av de fineste byene jeg vet om ♥ Men jeg satser på at jeg kan være med neste gang 🙂 Så det får være mitt neste mål 🙂
Jeg sitter her og leser blogger. Oppdaterer meg. Jeg ligger litt på etterskudd.
Er fryktelig sliten for tiden. Faktisk veldig trist akkurat det. Siden jeg har hatt en så bra vår. Og siden våren var god, ble jeg jo litt bortskjemt. Og da var det ikke noe gøy å falle tilbake til den ultraslitne følelsen igjen.
Men sånn er det jo. Jeg har jo opplevd det før også. Det er jo noe som gjentar seg til det kjedsommelige. Og det er jo en del av mitt helsebilde.
Men selv om jeg er sliten og ute av form, betyr det ikke at jeg ikke er ute på ting, og finner på noe. med familie og venner. For det gjør jeg jo. Men det tar jo på. Og jeg må hvile mye både i forkant og i etterkant.
Så gikk jeg til Prekestolen på torsdag. Om det var den anstrengelsen, eller om det er tilfeldig, vet jeg ikke. Men jeg fikk i alle fall feber i går. Det er noe jeg sliter veldig med i perioder. Feber uten grunn liksom. Legen min har forklart at det har med stoffskiftet å gjøre, at det ikke klarer å styre kroppstemperaturen optimalt.
Jeg har feber i dag også. Ikke så høy som i går.
Men til tross for feber, så gikk jeg ut på Vennepils i går kveld. Det var en veldig kjekk aften, med både quiz og etterpå gikk vi for å danse. Feberen hadde heldigvis gått ned da jeg gikk ut. Og på min vei til utestedet, kom jeg over dette synet, som jeg jo bare måtte forevige og dele med alle på facebook, instagram og blogg 🙂
En svanekortesje. Om de skal på ferie, eller hva, det aner jeg ikke. Men et vakkert syn var det ♥
Prekestolbloggen kommer. Men jeg har rett og slett ikke energi i dag, til å gjøre det ferdig. Så det får vente litt til 🙂
Ønsker alle sammen en fantastisk herlig lørdagskveld ♥
Om en time reiser jeg til Praha. Kofferten er pakket, og jeg er klar for å komme meg bort litt 🙂
Værutsiktene ser ikke så gode ut. Men jeg håper og tror at det i alle fall blir et par grader varmere enn det vi har her. Og uansett vær, så skal jeg kose meg. For det er så mye annet ved turen også, enn kun været 🙂
Masse fint å se, litt shopping, god mat, det beste reisefølget, og en spennende atmosfære.
Så kan jeg også reise med tanken om at kjærlighetssorgen er så og si over. Eller dvs. i alle fall roet seg kraftig.
Han har fått seg kjæreste! I alle fall er det sånn jeg har oppfattet det, selv om han ikke har fortalt det til meg direkte. Og jeg må jo bare si, at da jeg fikk høre det, fra noen andre, og da åpnet opp facebook for å kikke litt. Så kjente jeg en rar følelse. Akkurat som at nå var alt over. Og jeg kunne slappe av. Endelig.
Det var veldig rart å føle det sånn. Det hadde jeg ikke ventet. Men jeg tror egentlig det at jeg unner han alt godt. Og hvis han mener at han gjorde det rette der, så er det vel godt for han 🙂
Det er sånn jeg er. Jeg vil ikke noen noe vondt. Bare alt godt. Og når mine venner har det bra, da er jeg fornøyd 🙂
Nå har jeg ikke fått lest blogg på en stund. Men til dere faste som jeg leser, som ikke har fått kommentarer på en stund, jeg kommer sterkt tilbake 🙂 Og kommer til å lese, men kanskje ikke kommentere på alle innlegg som har vært for flere dager siden 😉 Men om det blir i kveld, det vet jeg ikke.
Jeg er ikke helt i humør. For å si det sånn. Alt er nok en prosess. Det kommer til å gå seg til, regner jeg med.
Men akkurat i dag, er jeg nå helt vanvittig vinglete. Vet om noen som sikkert er lei av min vingling nå. Håpløst tilfelle.
Jeg får se om jeg klarer å muntre meg selv opp med litt tvangsfõring 😛 (Intern spøk).
I går hadde jeg en veldig kjekk kveld. Jeg hadde venninneforening med den ene gjengen. 2 venninner helt fra barneskolen.
Monica, meg og Kristine ♥
Og så var det alle arrangementene i dag, som jeg opprinnelig skulle på. Det er der vinglinga kommer inn. For så lenge man er på facebook, og kan kikke på gjestelistene, så bli jo min vingling komplett.
For opprinnelig hadde jeg planlagt å droppe alt. Fordi det krasjet med ting, og fordi jeg så noen på gjestelista jeg ikke ville se in real life. I alle fall ikke enda. Men så forsvant vedkommende fra gjestelista, og havnet på Kanskje lista. Og da øynet jeg muligheten til å likevel få meg en luftetur. Jeg har på forhånd mannet meg kraftig opp, mot hvisking og tisking.
Men først skulle jeg på avgansfest med min sønn og hans pappa, for Sandnes Videregående Skole. Det var en kjekk markering. Mange flott oppkledde unge voksne, med foreldre/foresatte. Ballkjoler og dresser…De var så fine. Jeg ble helt rørt. Arrangementet foregikk i Kulturhuset, og det var stappfullt med folk. Og fin underholdning og flotte taler.
En flott gjeng fra min sønns klasse 🙂
Men underveis, midt i alt sammen, kikket jeg på gjestelisten igjen. Og der var vedkommende tilbake. Og da ble jeg nødt til å trekke meg. Ikke fordi jeg ikke var velkommen. Men fordi hjertet mitt fortsatt er knust, og det er ikke sterkt nok til å tåle hva enn som kunne skje, eller få se.
Så da sitter jeg her, og føler meg skikkelig uggen. Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Har aldri hatt det på denne måten før. Utrolig hvor mye nytt man skal erfare, i en alder av 47, minus litt over en uke.
Men alt i alt, så har jeg hatt en fin dag, og får nok en fin helg. Blir litt travel i morgen.
Dagen i dag ble ikke som planlagt, ja ikke natten i forkant heller. Jeg la meg tidlig i går, totalt utkjørt. Og sov veldig urolig. Våknet ofte. Klarte ikke komme inn i noen dyp søvn.
Utpå natten sovnet jeg likevel ganske godt, og sov relativt dypt kl. 05.00, da jeg ble vekket av datteren min. Hun hadde veldig vondt i magen. Selv var jeg helt i svime, og hadde sandpapir i øynene.
Jeg tok henne inn i min seng, til smertene roet seg, så sovnet vi begge to. Utpå morgenen tiltok smertene hennes igjen, og jeg tok kontakt med lege.
På legevakten ble det fort besluttet at dette var en sak for sykehuset. Og vi ble sendt dit. Og nå ligger vi på et rom sammen, jeg og hun, i hver vår seng. Og her blir vi sannsynligvis til i morgen. Smertene hennes er mest sannsynlig blindtarmen, så nå får vi se hvordan det utvikler seg. Hun er fastende, og det er jo ikke så kjekt. Og tiden går sakte. Men vi er ved godt mot likevel 😀
Men typisk nok, værmeldingen melder sol og 19 grader i morgen. Og hvor er jeg da? Jepp….på sykehuset 😛
Men uansett så gjør vi det som må til for at veslejenta mi skal Ha det bra <3
I dag er det 2. juni. Og høststormen raser utenfor. Sånn føles det i alle fall. Juni er min favorittmåned, det er også min bursdagsmåned. Men jeg har ikke sommerfølelse i det hele tatt så langt denne junien. Jeg håper virkelig at være raser seg ferdig i dag, og at vi resten av sommeren får fint og varmt sommervær. Det er i alle fall lov å ønske seg det ♥
Jeg har jo snakket om det tidligere. At jeg er i en litt vond periode nå. Av forskjellige årsaker. Jeg har hatt en så fin tid med mye positivitet og til og med overskudd. Det har vært en ren luksus. Men tiden er forbi, og jeg må igjen slite med å lete etter overskudd og energi, ta mange pauser, hvile mye og ofte, og ta hensyn til meg selv og glemme alle andre. Men jeg gjør jo ikke det. Er ikke så veldig flink til det, fortsatt.
Nå er jeg tilbake til det at hvis jeg har planer om noe, så må jeg sette av tid, sånn at jeg kan ta en god hvil i forkant.
Men jeg må si, at det var litt godt å finne ut at dette kanskje er noe periodiske greier. At jeg ikke har det sånn permanent, men kan ha gode perioder hvor alt er nesten som normalt, som andre har det. Jeg håper denne nedturen blir kort. Og ja, den skyldes nok delvis været, delvis hendelser i livet, og delvis helsen sånn generelt sett.
Men vet du hva? Jeg smiler uansett jeg. For det er så mange små gleder å hente frem.
For eksempel, så har jeg i dag vært på Coffeeberry med en venninne fra ungdomstiden min 🙂 Ei jeg ikke har snakket så mye med i de godt voksne årene. Livene har jo gått i forskjellig retning.
Været er så grått, og jeg er så sliten, at valget mitt falt på et fargerikt og kunstferdig kakestykke. Det så fryktelig søtt ut, men var faktisk ikke så søtt som det kunne gi inntrykk av. Og jeg spiste med glede, og koste meg med denne lille utskeielsen 🙂 Og ikke minst med samtalen med venninnen 🙂
Når jeg er hjemme, og har litt tid og energi til det, blar jeg litt i denne boken som jeg har lånt av min bror.
Jeg ser etter hva som kan være kjekt å se og gjøre i Praha når jeg drar dit sammen med min bror og moren vår om knapt 2 uker. Gleder meg til den turen. Det skal bli godt å komme seg bort litt 🙂 Og værprognosene i Praha går opp mot 30 grader og strålende sol har jeg fått med meg. Og siden jeg ikke er noen strandløvinne, men elsker sol og varme likevel, så er jo dette midt i blinken for meg. Er litt usikker på hvor bra det er for moren vår. Men vi er jo 2 stykk til å ta oss av henne, så det skal nok gå bra 🙂
Utenom disse tingene, så har jeg fått strikket ferdig den røde toppen. Ja, ble ferdig med den før elendigheten satte inn. Men har vært på jakt etter knapper. I dag fant jeg faktisk knapper, men er usikker på om de faktisk passer til. Men toppen ser sånn ut uten knapper:
Når jeg har fått på knappene, skal jeg ta toppen på meg, og vise den frem i et eget innlegg 😉
Og så…. Siden jeg har gått ned så mye i vekt, og ikke har klær igjen omtrent, så har jeg gått til innkjøp av nytt garn.
Jeg skal strikke en jakke 🙂
Garnet fant jeg på tilbud. Det har bittelitt glitter i seg, og er mykt og behagelig. Og tilbudet kommer av at garnet har gått ut av produksjon, og de selger ut resten av lageret på akkurat det garnet med glitter i.
Jeg liker å strikke. Det er terapi i å sitte å strikke. Jeg leste en plass i en forskningsrubrikk, at å sitte å strikke er like effektivt som, og kan sammenlignes med meditasjon. Med andre ord, jeg mediterer relativt ofte 😉
Dette er mine små gleder i hverdagen, det som gjør at jeg klarer å komme meg gjennom dagene, og føle at jeg har levd litt 🙂
Kan du gjette en av mine absolutte favorittfarger?
Nå er det noen dager siden jeg har vært her inne. Jeg har syslet med litt andre ting, og har ikke hatt tid eller energi til blogg.
Faktisk så har jeg tenkt, i dag, at jeg kanskje burde ta en bloggpause. Men samtidig har jeg behov for å skrive, og for å få sette enkelte ting litt i perspektiv, også ved hjelp av kommentarer osv.
Men så er det sånn da, at lufta har gått helt ut av ballongen i dag. Så jeg har tatt en avgjørelse på et par ting. Tror jeg da. Kan jo hende det ser annerledes ut i morgen. Men det får morgendagen vise.
Sånn som ståa er nå, kommer jeg til å legge min sosiale agenda på et minimumsnivå fremover. Tror jeg. Jeg har ikke mer å gi, har ikke noe å bidra med. Jeg er ikke god nok til noen ting, strekker rett og slett ikke til. Enkelt og greit. Fakta finale! Jeg er sliten, jeg er nærtagende, jeg er for stille og beskjeden, jeg orker ikke å prate om hva jeg jobber med, som jo ikke er noe for tiden. Drive å forklare ditt og datt, det er ubehagelig og ikke særlig oppløftende. Skal jeg være med på noe nå, må det være fordi noen faktisk ber meg med, omtrent haler meg med, under tvang eller noe sånt 😛
Jeg synes det er kjekt i Venneklubben. Kjekt å bli kjent med folk. Kjekt å få nye venner, nye bekjentskaper. Men, det kan være litt av en utfordring også, når ting skjer litt uforventet.
Og da snakker jeg bl.a. om det å møte det annet kjønn. For der legger jeg også alt på is fremover. Orker ikke å forholde meg til det akkurat nå. Det er for vanskelig.
Som jeg jo har skrevet før, så møtte jeg jo en, og falt kraftig etterhvert. Men det blir det jo ikke noe av. Jeg åpnet meg, og følelser jeg trodde jeg hadde begravet for evig og alltid, kom til meg i fullt monn. Det var sjokkerende, vanskelig, turbulent, godt og vondt på samme tid. Det kunne jo fortsatt godt. Men det gjorde jo ikke det. Jeg hadde vanskelig for å snakke om de tingene, følelser og sånt. Det tror jeg var fordi jeg slet med å finne ord. Slet med at det har vært borte så lenge. Det var uvant å ha det igjen. Og det verste er jo at de ble jo enda sterkere enn det jeg har erfart før. Og dermed vanskeligere å håndtere. I alle fall når ting gikk som de gikk.
Så fra nå av skal jeg lukke øynene for det kjønnet igjen. Jeg kan ikke la meg selv bli ødelagt helt. De er gode som venner, men frustrerende som potensielle partnere 😉 Tror det er best sånn jeg 🙂 Inntil videre!
Jeg vil nok alltid være svak for den ene spesielle. Men det får være min lille glede i all elendigheten. Og det trenger jo ikke noen å vite eller å se heller. Det holder at jeg vet det selv:)
Jeg har hatt et par samtaler med flere i det siste. Damer som har tatt kontakt av forskjellig årsak. Ikke at jeg har noe imot det. Men ting har blitt litt tøffe for meg. Jeg har fått meg noen aha opplevelser, og jeg har fått litt å tenke på. For all del, det var ikke negativt i det hele tatt. Det var bare litt oppvekkende. Hadde det kun vært en av dem, og handlet om kun en sak. Men her snakker vi om to saker, og flere personer innvolvert. Og da blir det litt mye. I alle fall nå, når jeg også sliter på andre vis.
Men jeg sliter jo alltid med noe. Overskuddet kom på besøk når ting var positive og oppløftende. Men nå er ikke det tema lenger. Nå har jeg et par ting å se frem til. Som turen til Praha om 3 uker. Og sommeren, med forhåpentlig godt vær. Og jeg håper at jeg kanskje kan dra på en eller to korte turer til. Men akkurat nå har jeg faktisk ikke lyst på tur engang. Akkurat nå har jeg ikke lyst på mat, jeg har ikke lyst til å smile, ikke lyst til noe. Men likevel, så vet jeg at jeg kommer til å fortsette å klistre på meg smilet, og ingen vil se hvordan det egentlig er fatt med meg.
Det er jammen godt det ikke er lenge til august. Da skal jeg kanskje etterhvert få en diagnose, og kanskje litt hjelp. Akkurat nå trengs det, føler jeg.
I går hadde jeg terrassefesten min. Det ble suksess det. Vi var mellom 10 og 14 mennesker samlet. Været oppførte seg bra, og maten jeg laget ble god. Masse god drikke, og snacks og godteri. Gode gjester, med mye humør og humor. Det var skikkelig kos, og ga mang en god latter. Kanskje jeg er i form til enda en fest på sensommeren. Det vil tiden vise 🙂 Kjekt var det i alle fall.
Tusen takk til gjestene mine, både for gaver, hjelp og bidrag til en god fest. Jeg trengte å se at jeg klarte å gjennomføre. Og det gjør godt nå dagen derpå 🙂
Nå står vi foran en ny uke. Og jeg aner ikke hva den bringer. Jeg vet bare at jeg håper jeg orker å gjennomføre den. Det blir så som så. Det blir en begravelse, som jo bare er trist, og deretter en kjekk helg, hvor datteren min skal holde 2 minikonserter i barndomsbygda mi 🙂
Og så skal jeg lese blogg. Jeg skal innom hver av dere jeg leser fast, og lese meg gjennom hva dere har skrevet de siste dagene. Så er jeg snart ajour igjen 😉 Ha en flott uke 🙂
