I dag er jeg MYE bedre enn de to foregående dagene. Og begynte dagen min kl. 08.00. Våknet frisk og uthvilt, til tross for litt dårlig søvn om natten. Ikke hadde jeg hodepine eller feber. Og den såre halsen var også forduftet. Er det mulig at noe så vondt kan gå så fort over? Etter 2 dager liksom?
Fantastisk herlig!

Og jeg mistenker at det er det som har gitt meg dagens gode energi, og oppløftende humør 😀

Så jeg begynte med å gå tur rundt Stokkelandsvannet. Jeg er med i en “utfordring” om å gå rundt vannet 100 ganger i løpet av 2016. Og dagens runde var nummer 20 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde med meg kamera, og håpet å se hegren for 3. gang, sånn at jeg kunne få ta noen gode bilder. Men nei, den glimret med sitt fravær. Det jeg derimot fikk se, var disse søte vårtegnene ♥

Gåsunger. Noe så nydelig ♥

I tillegg fikk jeg jo som alltid se disse:

Jeg tror de gjorde morgenstellet sitt, før de hoppet ut i vannet og begynte dagen 🙂

Etter turen var planen å besøke mamma på hjemmet hun bor på. Men mens jeg gikk tur, fikk jeg telefon fra hjemmet, og fikk da også spurt hvordan formen hennes var i dag. Og fikk vite at hun hadde sovet dårlig, og var rastløs og vandrende.
Så da fant jeg ut at jeg heller venter til i morgen. For ellers blir jeg sittende på rommet hennes og strikke, mens hun vandrer hvileløst frem og tilbake fra rommet og nedover gangen.

Så hadde jeg en lunsjavtale også. Med en tidligere nabo, May.
Vi skulle så klart ut å spise noe fra 100 Ugå menyen. Og vi endte opp med to ting, middag, og dessert 🙂

Vi besluttet denne dagen å spise på et sted som heter Gamlaværket.
Der hadde de denne retten på 100 kroners menyen:

Det smakte fortreffelig 🙂 Mørt og godt kjøtt i en god saus. Og med potetmos uten en eneste klump i 🙂 Må visst begynne å mose så godt selv også, for det er jo som fløyel 🙂

Gamlaværket er en plass med sjel og historie. Tidligere mursteinsfabrikk (1873), nå hotell, og en del av De Historiske Hotell.

Du kan lese om det HER!

Etter den gode gryteretten, fant vi ut at vi skulle gå et annet sted og spise dessert. Og da endte vi opp på Pralin. Det er et sjokoladested.

Deres tilbud var en sjokoladeskål med 12 konfektbiter i. I tillegg hadde de også tilbud på Belgisk vaffel med varm sjokolade på, og en kopp kaffe eller te. 

Sjokoladeskålene så fristende og gode ut, og alt som lå inni disken så også farlig godt ut. Her gjaldt det å ta på seg skylapper, sånn at man ikke kom ut med alt for mye kostbart godteri 🙂

Jeg nøyde meg med en Belgisk vaffel som smakte himmelsk, og en stor kopp te ♥

En selfie hører med en gang i blant. Og siden jeg ikke tok noen selfie på tur i dag, tok jeg heller en selfie av oss damene på bytur 🙂

Det var så koselig å gå ut og spise i lag. Og praten gikk lett, om alt mellom himmel og jord. Og vi er vel enige om at dette må vi ha en reprise på en gang 🙂

Hilsen en fornøyd, og nå sliten, meg 🙂

#100ugå #mat #venner #sosialt #tilbud #pralin #gamlaværket #sjokolade #tur #stokkelandsvannet #sandnes #gåsunger #vår 

I dag startet vårens 100 Ugå.

Og jeg fant ut at jeg skulle blogge om det. Jeg har blogget om det tidligere også. Og noterte meg i dag at flere har vært inne og lest det blogginnlegget. Så det betyr nok at det er på tide å oppgradere litt 🙂

100 Ugå er et tiltak serveringsbransjen i Sandnes har fått til for å dra flere folk ut for å spise eller drikke. Det er 100 Ugå 2 ganger i året. Om våren og høsten. Det handler om at restaurantene og serveringsstedene, og noen butikker med eget mat og drikke sortiment, lager noen tilbud fra menyen, som man da kan få for 100 kroner. Derav navnet, på dialekt 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Denne 100 Ugå her har jeg besluttet at jeg skal gå ut å spise hver dag. Fordi jeg er alene. Og da blir det nokså opp i opp, i forhold til om jeg står hjemme og lager maten, eller om jeg går ut.

Det er 49 steder som er med på ordningen i denne runden. Og du kan lese menyen og hvem som er med HER! Det er veldig variert mat, og det forteller meg at det er flere utesteder i Sandnes enn hva jeg trodde på forhånd 🙂

Jeg synes det er kjekt å støtte opp om sånne tiltak, og gleder meg til hver gang det arrangeres.

I dag er jeg syk, med feber og sår hals. Igjen. Men ikke så høy feber denne gangen som forrige gang. Jeg føler meg bedre i dag enn i går, så det går nå rette veien håper jeg 🙂 Jeg fant ut at jeg likevel måtte ut å handle etter helgen, og bytte en kjole jeg hadde kjøpt, til en str. mindre.

Og når det var gjort, så var jeg jo blitt sulten. Så da fant jeg veien til en lunsjbar som heter På Siå. Den ligger i tilknytning til Big Horn, og et nytt kaffested som heter Hashtag.

På Siå hadde selvsagt en 100 kroners rett som kunne passe min gane akkurat i dag.

PÅ SIÅ 
Kalkunbryst-sandwich ? kalkunbryst i focaccia med søteple- og karrisalat + frisk eplemost fra Berentsen.

Dette var god mat for meg i dag. Smakfullt og enkelt, og passe snadder 🙂

Kjøttet var saftig og godt, og den eplemosten har jeg ikke smakt før. Jeg har kun smakt den vanlige som man får kjøpt i butikken….og den liker jeg ikke. Men denne jeg fikk her var kjempegod 😀

Alt i alt en veldig god erfaring.
Jeg har spist her før, flere ganger. Og har alltid blitt veldig fornøyd med maten. Og hyggelig service.
Det eneste jeg registrerte nå, som var litt unødvendig, var at hun som serverte, var litt på autopilot. For hun kom for å høre om maten smakte? Og i det samme jeg svarte, snudde hun for liksom å komme seg bort fra meg fortest mulig. Jeg lurte på om det var noe galt med meg? Joda, jeg har feber og ser passe pjusk ut i dag, men så galt var det vel ikke?

Etterhvert registrerte jeg at hun gjorde det med alle andre også. Og da fikk jeg inntrykk av at dette er en innstruks, som hun kanskje selv fant masete og pinlig. Og derfor ville hun få den overstått så fort som mulig.

Det var mitt inntrykk da. Mulig jeg tar feil 🙂

Men utenom det, var jeg veldig fornøyd, og god og mett etterpå ♥

Finnes det et lignende tilbudskonsept der du bor?

#100ugå #sandnes #påsiå #bighorn #hashtag #middag #mat #restaurant #konsept #tilbud

Jeg møtte en meget sjarmerende, lyslugget, ung herremann i dag da jeg gikk en tur ned til byen for å bytte et klesplagg jeg hadde kjøpt.

Jeg gikk på gang og sykkelstien, med ganske god fart. Jeg så denne unge herren et stykke foran meg, og tenkte at han gikk så sakte, at han ville jeg snart gå forbi.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Han hadde på seg en fin sekk, og var ordentlig og pent kledd.

Idet jeg passerer ham, merker jeg at han setter opp farten. Og jeg tenker med meg selv, om han ikke likte å bli forbigått?

Han holder farten min, og er et halvt skritt bak meg. Jeg snur meg og ser på ham. Han smiler pent til meg, og sier “Hei” 🙂

Jeg blir jo sjarmert da, så jeg svarer jo et hei jeg også, og smiler tilbake.

Han holder farten, og klarer å komme helt opp ved siden av meg. Så jeg spør ham om han er på vei hjem fra skolen? Måtte jo spørre, siden veien var tom for mennesker sånn ellers!

Han svarer kontant “Ja”.
“Hvilken klasse går du i da?” spør jeg, for liksom å holde den smilende samtalen i gang 🙂
Han svarer at han går i 1B, mens han ser skikkelig stolt ut 🙂

Jeg lurer på om han synes det er kjekt? Hvorpå han svarer at det er veldig kjekt.

“Jeg skal blir basketspiller jeg”, sier han som for å forklare grunnen til at han går på skolen.
Jeg lurer på om han skal bli den beste da?
Svaret kommer støtt og sikkert: “Ja, selvfølgelig!” Etterfulgt av et optimistisk ansiktsuttrykk 🙂 
Jeg smiler og sier at jeg gleder meg til den dagen, og at jeg skal følge godt med 🙂

Han forklarer hvor han bor, og lurer på hvor jeg skal?
Jeg sier at jeg skal til byen og gå i butikken.

Han nikker og smiler, og går inn veien til høyre, hvor han bor. Han sier pent hadet 🙂

Jeg sier jo også hadet, og farter videre.

“Hallo?” hører jeg noen rope. Jeg snur meg, og ser bakover. Det er den unge herremannen. Han vinker smilende til meg, og når jeg vinker tilbake, går han hjem. Jeg synes nesten jeg kan se ham smile fortsatt 🙂

Dette lille møtet, gjorde en travel og hektisk dag litt lysere for denne slitne damen 🙂

Jeg vet ikke hvem gutten er, men er han like snill og hyggelig gjennom fortsettelsen av oppveksten, vil nok dette bli en ettertraktet mann på sikt 🙂

Men så tenker jeg også inni meg, at jeg håper han velger med omhu hvem han tar kontakt med sånn på den tomme veistrekningen. Han virket så tillitsfull og koselig. Og det ville være forferdelig om han møtte noen med uærlige hensikter.

Men de fleste er jo ordentlige mennesker, heldigvis 😀

#møte #barn #tillitsfull #glede 

I går, 29. august 2015, ble den første Hanadagen arrangert.

Det er kjekt når det lages til arrangementer der man bor. Og denne dagen er med på å knytte folk litt mer sammen.

Til alt overmål, var været strålende fint mens arrangementet pågikk. Det var ikke forventet, men desto mer gledelig.

Jeg som er drillmamma, måtte selvsagt bidra med litt dugnadsånd. Og var blant dem som var tildelt oppgaven å kjøpe premie til fiskedammen.

Korps og drill barna fikk oppgaver å stå på stand, noen med hoppetau, noen med sekkeløp, noen med ringspill….osv.

I tillegg var både idrettslaget og speidere representert med sine aktiviteter.

Innendørs så jeg også at det var en sjakk klubb representert, hvor man kunne ta en slag sjakk. Og så var det kafé, salg av pølser, lapper og annet godt. Og loddsalg.

Om kvelden skulle det være Venners venner fest. 

Jeg var dessverre i dårlig form. Og valgte å droppe festen. Men var et par timer på selve arrangementet om dagen, siden datteren min også hadde sine plikter der, med å bestyre hoppetauene , pluss at hun skulle drille med korpset:)

Hana skolekorps hadde flere aktiviteter på tapetet, i tillegg til å steke lapper 🙂

Blant annet kunne man hoppe med hoppetau. Og de som bestyrte den aktiviteten, var noen av jentene i drillen.

Sjøspeiderne hadde pølsebod. Her kunne man få pølser og pinnebrød, og grille selv.

Andre speidere hadde rigget seg til med Spykasse. Jeg var vel blant de første til å stå over akkurat den. Det handlet om å sitte inni, mens speiderne snurret kassen fort rundt. Så ble man sluppet ut igjen, med et “nytt” syn på verden 😉

Rapellering var også en aktivitet, som noen lot seg friste av. Forhåpentlig før spykassen 😉

Til og med en gullfisk hadde forvillet seg hit i go’været.

Det var en del folk som var her på den første Hanadagen. Men jeg tipper at mange nok ikke hadde fått med seg at dette var noe de faktisk gikk glipp av. Så jeg håper det blir bedre til neste år, hvis de skal gjøre dette til en årlig tradisjon 🙂

Korpset lot alle prøve seg som musikkanter. Det var et tvilsomt orkester, og med litt øvelse, ville det nok blitt veldig flott 🙂

Det ble også litt underholdning, bl.a. av korps og drill 🙂

Og helt til slutt, korps uten drill 🙂

En kjekk dag, jeg håper vil gå inn i tradisjonens rekker, og som vil forbedres og utvides de neste årene 🙂

#hanadagen #marked #leker #underholdning #korps #idrettslag #speider #drill #musikk

O.N.S. er tittelen på et show jeg var på i Stavanger nå i kveld. Det står for omstilling, nød og sult.

Og hvis man leser det sånn rett ut, så begynner man automatisk å tenke fattigdom, krig og den 3. verden.
Men neida, dette her handlet om mental helse, sett fra et humoristisk perspektiv.

Og det at jeg gikk på det showet, var også et stort skritt for meg, hvor jeg nok en gang gikk utenfor min komfortsone. Jeg gikk nemlig dit alene, uten å ha noen kjente å “støtte” meg til.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har aldri en gang vært på kino alene. Og det er jo ikke farlig å gå på kino alene, men jeg har en sperre. Og det gjelder å bryte den. Som jeg gjorde da jeg gikk ut og spiste på restaurant alene noen ganger i sommer.

Vel, det er ikke heeeelt riktig at jeg ikke hadde noen kjente å støtte meg til. For jeg visste om en som skulle dit, som jeg kjenner fra barndommen. Pluss at kona hans, skriver blogg, og jeg følger hennes blogg. Og det var henne, med utgangspunkt fra bloggen og livet hennes, showet handlet om. Og det var hun som var en av 2 som holdt showet
Og det var nok disse tingene (bekjentskapene), som var utslagsgivende for at jeg valgte denne anledningen å ta steget ut av komfortsonen, nok en gang. Det var en slags usynlig trygghet i det.

Bloggen anbefaler jeg absolutt et besøk, og den heter entittovergjerdet, og skrives av Linda Øye.

Det er nesten rart, at jeg som skal være blant publikum på showet er nervøs. Men sånn er det bare når man gjør noe man ikke helt føler man har kontroll over. For bare det å finne frem, og gå inn den rette døren, er jo en utfordring for meg nå til dags. Jeg er jo i tillegg sjenert, noe som kommer tydelig frem når jeg føler meg mutters alene ute i den store verden.

Men alt gikk bra. Jeg fant frem, takket være at jeg hadde fulgt datteren min til Pre-Cast for Norske Talenter der for et par år siden.

Salen forestillingen skulle holdes i, var sikkert noe som vanligvis blir brukt til kurs. Det så ut som en forelesningssal. Stoler, med bord foran. Og på bordet foran hver stol, lå det noe artig:

En penn formet som en sprøyte! Det var nok med hensikt 😉

Fra offer til kriger, kan du lese om HER.

Jeg kjøpte meg noe å drikke, og fant meg en plass mot midtgangen. Jeg orket ikke å risikere at noen høye og brede ble sittende foran meg å sperre utsikten. Og jeg var heldig, for der jeg satt, kunne jeg se alt, hele tiden. 
Nå er det jo ikke sånn at det skjedde så mye på scenen, annet enn sang/musikk, og prat med snert. Men jeg synes det er viktig å se noe også, for å føle at jeg tar del i det hele.

Jeg er jo en betrakter, så jeg satt og betraktet alle som kom og fant seg plass. Jeg lurte på om jeg var overpyntet til å begynne med, men etterhvert kom det flere som hadde pyntet seg. Jeg synes det også er kjekt jeg, å pynte seg, å gjøre ære på dem som skal opptre.

Showet begynte herlig presis 😀 

“I 1965 bestemte Stavanger å løsrive seg fra Hetland kommune. Hommersåk måtte se på at Stavanger ville bli by og klare seg selv. Det har jo i grunnen gått fint det. Helt til nå.

50 år kunne blitt et pent jubileum som selvstendig, men i stedet leser vi i avisene at «Stordalen sitt blod flyter i gatene», og vi ser flere eksempler på at det er sjelden at vi har hatt kriser som handler om noe mer dramatisk enn smør. Vi leser om at dette rammer, noen har til og med fortalt til media at i verste fall må de selge hytta.

Selv om vi begge selv er innflyttere til Hommersåk har vi allerede fått den ansvarsfølelsen det følger med å være «Riska-bu». Vi føler ansvar for å hjelpe. Vi henter mye av vår kunnskap fra media å har fått med oss at det er viktig å hjelpe folk «der de er», derfor ønsker vi i løpet av kvelden å dele erfaringer fra omstilling, nød og sult.

Linda Øye har mange års erfaring som katastrofetenker og Jossi Markhus har mange års erfaring som spillemann.

Vi lover latter og musikk. Dere kan vente dere alt fra U2 til Grønnsakspisersang av Thorbjørn Egner. Er ikke det variert så vet vi jammen ikke hva som er?? Dette vil bli en ny type forestilling. Vi vet ikke engang selv hvilken kategori dette hører hjemme i.”

Ja, dette var da presentasjonen av forestillingen, som man kunne lese på Facebooksiden fra billettsalget ble startet.

Jeg koste meg på showet jeg. Og ja, latter det ble det 😀 

Katastrofetenkeren og spillemannen holdt gang i showet, med morsomme historier og fin musikk.

Artig når publikum fikk være med å synge. Det skjedde et par ganger. Og publikum var engasjert, og da blir det jo enda kjekkere 🙂

Jeg kjente igjen noe av historiene fra bloggen til Linda. Og jeg flirte like mye nå, som da jeg leste det 🙂

Veldig bra gjort, tøft å stå på en scene sånn som dette. Det bare MÅ beundres ♥

Det var en ting jeg ikke gjorde, som jeg var spurt om å gjøre. Jeg tilkjennega meg ikke.
Her kommer sjenansen min nok en gang inn. Og det skrittet ble for stort å ta akkurat i kveld.
Det var nemlig Linda selv som hadde spurt meg, i en kommentar på bloggen sin.

Men artisten, bloggeren, den nydelige kvinnen, var omsvermet etter showet. Og jeg ønsket ikke å presse meg på der og da. Jeg tenker nemlig sånn jeg, at hun, Linda, bor på Hommersåk. Jeg er fra Hommersåk, men bor på Hana. Jeg er innom Hommersåk flere ganger i uken, og med mindre ikke Linda tar båtveien når hun skal ut på noe, så MÅ hun forbi meg uansett. Så kanskje vi en dag møtes på annet vis 🙂 Det hadde i såfall vært veldig hyggelig. Jeg hadde virkelig sansen for henne 😀

Tusen takk for et kjempefint show. Og tusen takk for at jeg ble gjort oppmerksom på det 😀

En avslutning på en lang og innholdsrik helg.

Lørdagen kom som siste dag på Blink festivalen.

Jeg og venninnen min, Siv, hadde nok engang planer om først å gå og spise middag, før konserten. Og det gjorde vi.

Dagen var våt. Veldig våt. Og vi hadde planlagt regntøy og det hele, for å slippe å bli våte og kalde. Vi hadde det hele med oss i pose og sekk. Og etter at middagen var fortært, kledde vi oss om, klar til konsert.

På veien ned til festområdet og scenen, måtte vi gå et par omveier, i og med at det var skiløyper over alt, og man måtte gå litt på tvers, litt under, og litt over. På vei mot en undergang under skiløypa, traff vi på et kjent ansikt. For å si det sånn, han var i farta, i motsatt retning av oss. Og sneiet armen min på sin vei. Det var Petter Northug. Så nå kan jeg si at jeg har sett han på nært hold. Veldig nært hold 🙂 Men noe fotografering ble det ikke noe av, for kameraet mitt hadde jeg pakket godt ned i sekken, pga det fuktige været.

Vel fremme ved scenen, og uten flere “nesten krasj” med kjente skiløpere, kunne vi konstatere at muligens været ville holde mange fra å gå på konsert. Det var så og si tomt foran scenen. Det var nesten så det føltes litt pinlig, som om vi var veldig tidlig ute. Overivrig tidlig ute 😉

Men så kom vi på at skiarrangementet nok var i sin avsluttende fase, og at det nok ville strømme på om kort tid.

Kortvokst som jeg er, fant vi oss en plass helt fremst, ved scenen. Så nært har jeg aldri stått før, og det var litt småpinlig, samtidig som det var godt, fordi nå visste jeg at sikten ville bli upåklagelig 😉

Etterhvert begynte folk å strømme på, og stilte seg bak oss. Og så begynte det virkelig å regne. Himmelens sluser åpnet seg, bokstavelig talt! Jeg var overlykkelig for at jeg sto fremst, og for at jeg hadde regntøy, og ikke paraply. Paraply ville ikke ha holdt hele meg tørr. Pluss at den ville sjenert dem som sto bak.

Meg og Siv klar for konsertopplevelse nummer 2 denne helgen 🙂

Så, et par minutter etter skjema, kom Morten Abel på scenen, iført rød dress, hatt, og hvite sko. Over hodet holdt han en rød paraply som han kastet ut til publikum rett etterpå. Og da slutter det å regne 😀

Og hva skjer? Jeg sto klar med kamera. Men så vil det ikke virke???????

Fortvilelsen min er til å ta og føle på. Og jeg blir irritert og lei meg.

Men så kommer jeg jo på det lykkefaktum, at jeg faktisk står helt fremst, og jeg har jo mobil med et ganske godt kamera. Så det blir redningen. Jeg får ikke med meg paraplystuntet på bilder, men det gjør ikke noe. Ble mange andre fine bilder likevel 😀

Noe av det jeg liker godt her på denne konserten, er at de fleste på scenen hadde dress på seg. Jeg synes det er pent med dress. Og så synes jeg også at en rød dress var stilig, fordi den vises igjen. Til og med de som står langt bak, kan se hvem som er hovedpersonen 🙂

De brukte litt røyk på scenen, og da ble bildene naturlig nok litt “grå”. Men tøffe likevel 🙂

Det kom en hane på scnene også….han var amerikansk, og ganske kjekk under masken 🙂

Og så er det over.

Jeg synes det var en flott konsert. Men opplevelsen ble jo ekstra flott når man nesten var med på scenen 😉

Jeg har også flere videosnutter fra denne konserten, men fikk ikke til å laste de over på PC,en. Må vente til noen av ekspertvennene mine kommer hjem fra ferie 😉

2 gratiskonserter med store artister på en og samme helg, er luksus. Og jeg har storkost meg med dette. Ikke engang orkan ville holdt meg fra å gå. Men regner med en orkan ville stoppet konsertene uansett. Det handler vel mest om å kle seg etter forholdene, spesielt her på Vestlandet 😀

#konsert #sandnes #blink2015 #sport #musikk #mortenabel

Så kom fredag, og første Blink dag. Eller egentlig andre. For Blink begynner vanligvis på torsdagen, men da i Lysefjordbakkene. Det har jeg ikke bilder av. For Lysefjord er et stykke herfra 🙂

Men jeg er heller ikke så overhengende interessert i å se løpene heller. Jeg er mer opptatt av folkelivet rundt. Kikket litt på løp, i sånn cirka 10 minutter til sammen kanskje. Pluss oppvarming for noen av deltakerene.

Jeg hadde kledd meg i vintertøy denne dagen, for å slippe å fryse som jeg gjorde dagen før. Men solen varmet om dagen, og gjorde at det nesten ble litt for varmt under dunjakken 😉 Men folkelivet og alt som skjer, er kjekt, enten man er kald eller varm. Og for dem som ikke ville se løpene langs løypa, gikk det fint an å se det på storskjermer som var plassert strategisk rundtomkring 🙂

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For meg handler det jo mest om folkelivet. Og alt som skjer over alt. Så denne dagen spaserte jeg ned til sentrum, og møtte først en venn. Vi satt en stund på benkene på festområdet, og pratet, før han skulle videre å gå tur, mens jeg skulle møte en annen venn over en kopp kaffe 🙂

Etterpå skulle jeg møte min venninne, Siv. Og vi skulle spise middag, og deretter gå på gratiskonserten med Bjørn Eidsvåg.

Jeg skulle gjerne sett litt av løpene med de store og kjente skiløperene, men denne gangen var middag viktigere 🙂

Da vi kom til konsertområdet, var det allerede fullt av folk der. Så vi havnet langt bak. Men først etterpå, da jeg så et oversiktsbilde, så jeg at vi egentlig sto ganske langt fremme 😛

Bildet her har jeg funnet på Blink sin side på Facebook. Jeg har satt en pil der i området hvor jeg sto. Og jeg står vel omtrent bak pipa, sånn at man akkurat ikke kan se meg 😉 Jeg ante ikke at det var SÅ stort publikum, så jeg undrer meg jo ikke over at Bjørn Eidsvåg selv sa: -Eg har aldri vært i Sandnes og sett så møje folk før. Flott! Da skal eg synge “Floden”.  Han så til og med broren sin, sa han 😛 Og ja, tenker nok at broren var der, han bor i Stavanger. Men om han så han, det er jeg mer usikker på etter å ha sett dette bildet 😉

For meg som er liten, så er dette et vanlig syn på konsert. Dessverre. Det er da jeg alltid ønsker at jeg var minimum 1,80 lang 😉 Men jeg er bare 1,62. Og det sier seg selv at jeg alltid må se inn i ryggen på en eller flere. Og er jeg heldig, kan jeg se imellom, hvis de står sånn, eller beveger seg litt.
Denne gangen klarte jeg å se imellom av og til. Og da jeg tok bilder, måtte jeg løfte kameraet høyt opp. Og så er jeg så heldig at kameraet kan zoome en del, og at jeg i redigering etterpå, kan zoome enda mer 🙂

Jeg har zoomet godt inn her. Og det får være min glede, å kunne se bildene etterpå. Lyden fikk jeg jo da konserten pågikk. Og det var en fin og stemningsfull konsert, med mange kjente og gode sanger 🙂

Og Bjørn Eidsvåg selv hadde godt humør og trivelig småprat imellom sangene 🙂

Her er Stavanger Aftenblad sin artikkel om Bjørn Eidsvåg i Sandnes.

Del 1 kan du lese HER!

Etter at jeg hadde fått varmen i meg igjen, fant jeg ut at jeg ville ta Sommerbåten i nærmere øyesyn.


Det ble fort kaldt igjen da jeg kom ut. Men på plassen foran Kulturhuset, var det laget til festtelt og mange bord til uteservering. Og det var pyntet med blomster. I bakgrunnen kan man se teltet hvor det er dekket litt penere. Og bak der er tribunen til Blink løpene som skal starte dagen etter. Og ved å gå her og se dette, var det lett å glemme kulden en stakket stund 🙂

Det var satt opp mange benker til Blink festivalens festligheter.

På veien mot Sommerbåten kom jeg frem til denne 10 manns sykkelen. Den krever nok en viss øvelse i å sykle på tror jeg. Og jeg så den i “bruk” i TV sendingen senere samme kveld 🙂

Jeg stilte meg i kø for å komme ombord. Vi ble silt ut, 20 om gangen, for å få en omvisning ombord. Jeg var i den uheldige puljen, som fikk et begrenset område å bli vist rundt på. Og det var fordi de var i full gang med å rigge utstyret klar til kveldens TV sending. Men mens jeg sto der, og hakket tenner så jeg var sikker på at de kunne høre det over hele byen, fikk jeg plutselig øye på et ansikt jeg dro kjensel på. Men jeg kunne ikke med det samme komme på hvem det var. Sånn sett hadde jeg gjort en slett jobb med forundersøkelser 😉 For jeg ante jo ikke hvem som var programledere og hadde roller ombord. Men akkurat da det var for sent å finne frem kameraet, kom jeg på hvem vedkommende var. Det var “Tore på sporet”. Men da jeg kom frem til det, var han på vei inn igjen. Og jeg var faktisk usikker på om bildene ville bli skarpe uansett, for jeg skalv så intenst i kulden.

Men endelig kunne jeg gå ombord. Og en hyggelig dame med NRK jakke, fortalte litt historikk om båt og TV, og viste oss rundt der det var mulig for oss å gå.

Jeg benyttet anledningen å fotografere fra en vinkel som ikke vanligvis er tilgjengelig 🙂

Her ser man Vågen, med alle båtene som har kommet for å overvære festlighetene 🙂
Øverst til venstre i bildet her, viser et kamera (dessverre tildekket), som er laget sånn at samme hvor mye vind og bølger det er, så filmer det støtt og klart, selv på lang avstand.

Disse pelspølsene her er mikrofoner som skal fange opp sjølydene. Guiden vår fortalte at om du hadde noe hemmelig å snakke med noen om, så burde du såvisst ikke stå her og prate, for da var ikke hemmeligheten særlig hemmelig lenger.

Her er lyskastere og andre tekniske vidundere i ferd med å bli klargjort til kveldens sending. Rett nedenfor her er dekket for baugen av båten, hvor programledere med gjester kan stå og prate under sending. Til venstre er et lite “glasshus”, hvor artister gjerne står og spiller og synger. I sendingen fra Sandnes var det Thomas Dybdal som sto for underholdningen i glasshuset.

Med bena trygt plassert på land igjen, knipset jeg et par detaljer av båten.

Og her rigges en liten scene, hvor i denne sendingen det sto et helt Sandnesgaukorkester og spilte.
Vet du hva en Sandnesgauk er?

På plassen nedenfor båten, sto et barndomsminne. De gamle bussene til Haga Buss. Varianter av disse var min barndoms skolebuss. Ganske sprøtt å se hvilken utvikling det har vært i bussparken når man ser på dagens busser 🙂

Her har jeg lånt et bilde fra NRK’s eget arkiv. Der har jeg tegnet en liten pil, som viser hvor jeg sto og knipst bilder da båten la til kai. Rett under armen til personen som står og vinker. Da jeg så bildet på facebook, kunne jeg konstatere at jeg var med på bildet, selv om jeg er langt borte 🙂

Frossen og kald etter å ha vært ute så lenge i den iskalde vinden, bestemte jeg meg for å gå og spise middag. Valget denne gangen var restauranten Charles og De.

Der falt valget mitt på en fiskerett. Brosme med sommerkål og litt annet godt 🙂 Det smakte nydelig, og jeg ble mett og god 🙂

Ut i kulden igjen, og på vei hjem, kikket jeg litt på at de drev og bygget tribuner og klargjorde til helgens Blink festival, som skulle starte dagen etterpå.

Her bygges tribune, det lages til skiløype og skyteblinkvegg. Og kameraene rigges og testes. Det kameraet som henger i “løse luften” på det nederste bildet, suste rett over hodet mitt da jeg gikk under der rett etterpå.

Siste glimt av Sommerbåten for denne gang. Her var jeg på vei hjem, og synes at motivet var så fint. Selv om du sikkert er kjempelei av hele båten nå 😉 Men svanene, de er like grasiøse ♥

Og jeg gjentar mitt spørsmål:
Vet du hva en Sandnesgauk er?

Og her er Stavanger Aftenblads bildekavalkade over Sommerbåtens ankomst til Sandnes. Ganske artig å se, for bildene er tatt fra luften 🙂

#nrk #sommerbåten #sommeråpent #maritimt #sandnes #svaner #båt #skip #tv #utstyr #buss #restaurant #charlesogde #sykkel

Så var det tilbake til patriotismen og stoltheten over min egen by, og alt som har skjedd denne helgen 🙂

Det har faktisk skjedd såpass mye, at jeg deler det opp i flere innlegg 🙂

For det som skjedde på torsdagen var jo spennende, da NRK Sommerbåten la til kai i byen her.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For min del, så ante jeg ikke hva konseptet egentlig gikk ut på. Men det var jo likevel stas at NRK kom for å ha base til sitt Sommeråpent i byen jeg bor i. Jeg ante jo ikke at programmet da skulle handle om Sandnes.

Jeg ser nemlig så og si aldri på TV. Derav min egen uvitenhet 😉

Båten skulle legge til kai klokken 15.00.

20 min. før var jeg på plass nede i Vågen, hvor jeg da hadde god utsikt til der hvor båten skulle legge til.

Båten skulle legge til ved det nye bankbygget som er under bygging. Kanskje ikke den vakreste perlen de hadde funnet, i og med at det tross alt er en byggeplass. Men jeg synes nå de hadde fått det greit til likevel.

Ventetiden gikk greit. Jeg kunne sitte, og jeg kunne beundre noen av de litt over 20 svanene som holder til her mens jeg ventet.
Det var en iskald vind. Og jeg var ikke alt for godt kledd til sånne åpne terreng kjente jeg etterhvert. Men jeg bet det i meg, en stakket stund.

Etterhvert kunne man skimte båten i det fjerne. Men jeg tok ikke med noen av de bildene. For Gandsfjorden er lang, og båten var langt borte. Men når den kom nærmere, ble jo alt mye tydeligere. Og da fikk man også se alle følgebåtene som var med for å bivåne begivenheten. Og jeg vil tro at det kun er Kongeskipet som har flere båter rundt seg når det er på tur. Har aldri sett på makan jeg i alle fall. Det så mildt talt kaotisk ut på fjorden en stund 🙂 Og underveis ble det brukt både fløyter og horn, og i tillegg hadde en del gamle brannbiler tatt plass et stykke lenger borte, og man kunne høre sirenene, og se vannfontenen de lagde.

Og politiet var sterkt tilstede og overvåket det hele 🙂

Det er litt av en prosess å buksere båten på plass med så mye publikum tilstede. Og denne båten, som er en gammel Hurtigrute, brukes nå som skoleskip. Det fikk jeg vite da jeg var ombord. Og besetningen er både erfarne og mer uerfarne.

Bak Sommerbåten kom en annen båt, som heter Sandnes. Den ligger vanligvis til kai i Stavanger. Den la til kai bak Sommerbåten. Så det ble rett og slett ganske fullt etterhvert.

Det var veldig fullt over alt, både på vann og på land. Til og med svanene følte at noe spesielt skjedde, og ville være med på festen 🙂

Etter at jeg var mett på å se de forskjellige båtene, var jeg så kald, at jeg bestemte meg for å gå inn på første og beste restaurant, og kjøpe en kopp varm sjokolade. Og første og beste restaurant lå rett bak der hvor jeg satt, og heter Sandnes Brygge. Der har de god mat, og god drikke. 
Det var så kaldt denne dagen, at vinden blåste gjennom marg og bein. Og jeg angret på at jeg ikke hadde kledd meg i ull fra topp til tå i det minste.

Da kakaoen kom på bordet, var jeg så desperat etter varme, at jeg ikke hadde tid til å ta bilde før etter at jeg kjente varmen spre seg i kroppen igjen 🙂 Det varmet godt, og jeg ble fornøyd. Jeg nådde å ta noen bilder før folk strømmet til for å spise middag 🙂

Men her får jeg avslutte for denne gang, siden det er noe tull med bloggen her nå, og jeg får ikke til å laste bilder. Jeg forsøkte med et nytt innlegg, men det virket heller ikke.
Så, fortsettelse følger…….

☺

#sommerbåten #nrk #sjøliv #båtliv #båt #skip #svaner #fjord #gandsfjord #sandnes

I dag skjer det ting i Sandnes. Ja, hele helga skjer det faktisk ting.

For i dag begynner nemlig Blinkfestivalen 2015.

Bildet er googlet
Blinkfestivalen har blitt et av de store høydepunktene i byen om sommeren. Da kommer kjente og ukjente fra fjern og nær, for å delta i folkefesten.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

For de uinvidde, så er altså Blink en skifestival på sommerføre. Sandnes kan ikke skryte av spesielt godt skiføre på vinteren, men som en sommeraktivitet, er det genialt. På rulleski vel og merke 😉

Det kommer kjente skiløpere både fra Norge og det store utland. Nå er ikke jeg så veldig ski eller sportsinteressert, men noen navn kjenner til og med jeg igjen. Selv om jeg kanskje ikke kjenner dem igjen om jeg møter dem på gata.

Bildet er googlet
Det kommer også noen kjente utenlandske skiløpere, uten at jeg skal våge meg på å huske hvem 😉

Det er over 1000 deltakere under årets blinkfestival. Alt fra barn, ungdom og voksne, og kjente og ukjente. I tillegg er det masse som skjer utenom løp også. Festivalområde med boder og stort festivaltelt. Konserter og kjekke ting for barna.
De fleste løpene er TV-Sendte på NRK.

Konsertene pleier å være gratis. Og årets konsert er på fredag, Bjørn Eidsvåg, gitt av Sandnes Sparebank, og på lørdag, Morten Abel, gitt av Østerhus.

Stort synes jeg i alle fall. Og selvsagt skal jeg gå på begge konsertene.

I dag legger også NRK sin Sommerbåt til kai i Sandnes. Og det blir det jo selvsagt også TV sending av. Ettersom jeg har hørt, legger båten til kai klokken 15. Det tenkte jeg at jeg skulle få med meg. I tillegg kommer også en båt jeg har et barndomsminne til, litt senere i kveld, nemlig Riskafjord.

Bildet er googlet
Sommerbåten er jo i programmet sommeråpent. Men for meg som aldri ser på TV, så er programmet mest kjent fra omtale jeg har lest. Men det ser jo veldig koselig ut da 🙂 Jeg må kanskje vurdere å se det denne gangen 🙂

Dette bildet av Riskafjord er mitt eget. Det knipset jeg der hvor båten vanligvis holder til.
Riskafjord var lokalrutebåt fra 1927 til 1997, strekningen Hommersåk (hvor jeg vokste opp) – Stavanger. Den var da Norges eldste rutebåt. Og da den ble nedlagt til fordel for hurtigbåt var det veldig vemodig for de fleste. Riskafjord var et kjært syn både for gammel og ung. Nå brukes Riskafjord til turer og arrangementer. Riskafjord er forøvrig bygget i 1864. I 2014 ble Riskafjord fredet av Riksantikvaren, som Norges eldste rutefartøy i saltvann. Det var litt historikk. Og den heter altså MS Riskafjord II, om man skal være helt korrekt 🙂

Så i dag skal jeg spenne på meg de gode skoene mine, og spasere ned til Sandnes, og ta byen på Blinkpulsen. Jeg tror faktisk også at jeg skal ta kamera med meg denne gangen. Kanskje det kan bli bilder til mitt neste innlegg 🙂

#blink #nrk #sommerbåten #sommeråpent #ski #rulleski #riskafjord #festival