Enda har jeg ikke blitt 50, men det er få dager igjen. Og når den dagen kommer på ordentlig, skal champagnen sprettes 😀

Som mange har fått med seg, så tyvstartet jeg feiringen på lørdag.
Dette fordi jeg fyller på en hverdag, og fordi jeg er bortreist første helgen etter bursdagen min 🙂

Jeg hadde invitert mange gjester, dekket opp på terrassen. Og når det nærmet seg, viste værgudene seg fra sin grå og regntunge side. Og vi kunne heldigvis si at vi hadde tatt alle forbehold, og dekket terrassen med partytelt og presenning, sånn at alle skulle sitte tørt 🙂

Dette bildet er fra etter festen. Her hadde jeg først dekket med velkomstdrikk, som var Mimosa. En blanding av appelsinjuice og musserende vin. Jeg serverte det i champagneglass i plast, med søvstett. Og jeg hadde også en alkoholfri variant.
Jeg var så sliten på det tidspunktet når gjestene skulle komme, at alt av detaljbilder ble totalt glemt ut å knipse. Og akkurat det er jeg litt lei meg for nå. Men jeg har tatt et utsnitt fra et annet bilde, som litt voldsomt zoomet inn viser sånn omtrent hvordan det var når alle gjestene hadde forsynt seg 🙂

Til venstre er den alkoholfrie drikken, og til høyre med alkohol. Jeg synes det ble en elegant velkomst 🙂
 

Det ble koselig utpå kvelden, hvor lyslenker og pyntelys gjorde stemningen perfekt.

Jeg hadde i alle fall åndsnærværelse nok til å knipse et bilde på snapchat, av ferdig dekket bord før jeg sank sammen i en stol 🙂
Jeg brukte tallerkener av pressede bananblader, (eller var det palmeblader?), siden plast nå er ut, fikk jeg vite da jeg var på handel 🙂
Serviettene har jeg brettet i vifteform, og oppå servietten ligger bordkortet i form av en fin stein fra stranden. Der skrev jeg på navnet med sølvpenn. Detaljbilder? Joda, jeg har tatt et bilde på etterskudd, sånn for å vise omtrent hvordan det var 🙂

Jeg hadde dekket med hvit duk og en blå løper. Den samme jeg brukte i min datters konfirmasjon 🙂
Og så hadde jeg pyntet med stein, lyslenker og blomster.

Her er etter at gjestene har begynt å komme, og vi snart skal sette oss til bords. 
Lyslenken har jeg surret rundt steiner som ligger på en steinplate. Jeg hadde faktisk ikke et eneste levende lys denne kvelden. Det er nokså sjelden, da jeg elsker levende lys ♥

Oppi glassene hadde jeg lagt en vits. Da kunne gjestene ha noe å more seg med, og lette på stemningen litt, om det skulle bli taust 😉

Vi ble faktisk 28 til bords. Vi skulle blitt 33, men av ulike årsaker måtte 5 stykker trekke seg i siste liten. Da ble det jo litt bedre plass, men likevel trangt og godt.
Det gikk forbausende bra. Det var passasje på ene kanten på begge bordene, sånn at man skulle komme seg frem for å hente maten.

Dette bildet her er det broren min som har tatt. Her står jeg og ønsker alle velkommen, og Pål har jeg rett ved siden av meg ♥ Han var en enormt god hjelp denne dagen, fantastiske gode kjæresten min ♥ 

Maten satte vi på buffetbord inne i stua. Det var MYE mat. Men bedre med nok mat, enn for lite mat 🙂
Her er bildene tatt etter første bordsetting 🙂

Jeg hadde bestilt maten fra et cateringfirma som holder til rett i nærheten av her hvor jeg bor. Og maten var veldig smakfull og god. Så dem kan jeg gjerne benytte igjen om jeg skulle ha flere fester.
Maten besto av spareribs m/bbq saus, kyllingklubber, kyllingbratwurst og hamburgere. Selvsagt med tilbehør. Og mange gode salater. Et par venninner hadde også laget salater 🙂

Jeg var veldig sliten, så jeg spiste ikke så mye, men fikk smakt på litt, og har kost meg med rester i etterkant 🙂

Kakebordet var også innholdsrikt 😀

Øverst sto et stettfat med moreller og jordbær. Litt godt med noe friskt og sunt.

Foran der står en lun rabarbrapai med is. Den var frisk og god, og en venninne hadde laget den.

Så står en skål med sjokolade, og min datters browniecupcakes 🙂 De er også veldig gode….mmmmm, og en glede å putte i munnen ♥

Sjokoladebløtkake hadde jeg selv bakt. Det er en kake jeg har gode barndomsminner til. Jeg likte den så godt, og mamma laget den av og til på bursdagen min.

Suksesskake er en selvfølge på ethvert festbord ♥ En venninne hadde bakt den, og hver smitt og smule ble oppspist 🙂 Veldig god kake, og en av mine absolutte favoritter ♥

Til høyre ved siden av suksesskaken står en snickerskake som jeg selv har bakt. Den var glutenfri, og veldig god. Den smakte snickers, fikk jeg høre 🙂
Ikke så lekkert dandert på fint fat, men smaken var jo viktigst 🙂

Browniemuffins eller cupcakes, er knallgode. Min datter bakte disse for første gang for flere år siden, og de er også en selvfølge på festbord her i familien synes jeg ♥
Så jeg satte enormt pris på at hun bakte disse til festen ♥

Denne kaken er også en av mine favoritter, så måtte vise et nærbilde av den. Det er en sjokoladesukkerbunn, fylt med litt sjokoladekrem, og vanlig fløtekrem som er blandet med hermetiserte pærebiter. Pynten ellers er fløtkrem og hermetiske pærer. Veldig god kombinasjon med pære og sjokolade synes jeg 🙂
Litt gullstrø til pynt, så ble det enkelt og likevel pent 🙂

Festen var god med den gode maten, den gode drikken, god prat, masse latter, og hyggelig stemning. Jeg koste meg veldig, til tross for at jeg var ganske så sliten.

De yngste festdeltakerne var 12 og 13 år gamle, og eldst var vel noenogseksti tror jeg. Og alle så ut til å kose seg. Jeg hadde laget til et spillebord inne i stua etter maten, sånn at de som ville kunne spille kort eller brettspill. Og ungdommene satte pris på dette, og de spilte store deler av kvelden. Mens vi andre voksne hadde det kjekt med prat 🙂

Jeg har ikke så mange bilder av meg selv denne dagen, men Pål foreslo å ta noen bilder av meg ved gavebordet, og det er jeg glad for ♥
Jeg tok faktisk ingen selfier denne dagen. Ganske uvanlig i grunnen 😉

Gavebordet ble også fylt opp. Mye kjekt som kom på dit etterhvert, og enda er ikke alle gaver kommet, visstnok. Og alle gaver er ikke med på bordet.

Fra mine barn fikk jeg gode duftende såper og kremer fra Rituals, og et vakkert hjertesmykke med diamanter. Jeg var så rørt at tårene presset seg på ♥

Fra min kjæreste fikk jeg en gullring med diamant ♥ Vakkert og med betydning ♥
Fra hans barn fikk jeg et nydelig lite hjertesmykke ♥
Jeg tror flere har fått med seg at jeg er glad i ♥♥♥.
Også dette veldig rørende, og tårene presset seg på her også.

Jeg fikk ferielektyre og feriepenger ♥

Jeg fikk kosedrikke ♥

Jeg fikk noe å kjøle ned drikke med, pluss vakre blomster ♥

Jeg fikk deler til serviset jeg samler på ♥

Pluss mye mer av kjekke ting …. Mer lesestoff, mer gode kremer og såper, mer blomster, pluss pluss.

Alt var overveldende og veldig koselig å få ♥
Jeg satte pris på alt sammen, og mest hyggelig var å få være i lag med familie og venner som jeg er glad i.

Før vi stupte i seng den natten fikk vi ryddet litt opp. Jeg visste at det var best, siden dagene derpå neppe ville bli de beste. Og her på bildet har vi samlet bordpynten. Litt lettere å se hvordan jeg hadde arrangert hver steinplate 🙂

En utrolig hyggelig festlig sammenkomst ble til et kjempegodt minne for meg, og jeg er så uendelig takknemlig for å ha klart å gjennomføre dette 🙂 Dette er noe jeg skal leve lenge på, selv om jeg nå i dag kjenner smellen som er straffen for å ha hatt det kjekt.

Jeg ville ikke ha unnvært dette for noen pris ♥

Jeg takker alle som var med, og håper at det en dag vil være mulig å gjenta suksessen 🙂

 

 

#festlig #sammenkomst #fest #gaver #jubileum #50 #bordpynt  

 

 

 

 

 

 

I dag våknet jeg så tidlig, at jeg besluttet å gå en tur ned til sentrum. Jeg hadde noen ærender, og det var greit å få dem gjort i butikkenes lørdagsåpningstider. Kroppen var tung og dorsk, etter alt for lite søvn de siste ukene, men ut ville jeg likevel.

Planen var klar. Jeg skulle finne et sted i Langgaten (byens gågate) og sette meg ned og nyte at været var varmt og godt, samtidig som jeg skulle innta noe godt.

Og så skulle jeg innom en fotobutikk, for å handle noe stæsj til kameraet mitt.

Langgaten er et stadig tema for diskusjon her i byen synes jeg. Den er nylig oppusset, og er veldig staselig og fin. Men byens borgere, som det er over 70 000 av, finner lettere veien til kjøpesentrene og Stavanger.

Jeg er i alle fall flink å bruke Langgata, da jeg forsøker å gå tur ned dit en gang i uken minst. Noen ganger handler jeg, andre ganger kikker jeg bare.

Første stopp for meg i Langgata i dag var en café ved navn Kanelsnurren. Der har jeg hatt meg noe søtt og godt å spise før, og det er fint å sitte utendørs i god temperatur.

Her har jeg satt meg godt til rette utenfor Kanelsnurren, og kikker på folk som går forbi, og de vakre bygningene som er gamle og fine 🙂
Det ser ut som at det er gråværsskyer på himmelen, men det har ikke regnet i dag. Temperaturen derimot har vært veldig behagelig. 23 grader på det meste 🙂

Valget mitt falt på en bolle jeg har spist der før. Jeg klarer ikke å huske hva den heter. Men den er hul inni, og fylt med vaniljekrem. Og en liten sjokoladeklatt på toppen. Nammetastisk ♥

Mens jeg satt der og spiste bollen min, satt jeg og kikket rundt, fordypet i tanker. Og tanker er noe jeg har mye av for tiden. Så jeg var litt borte-vekk mens jeg satt der.

Jeg ble oppmerksom på en person som krysset gaten og hadde kurs mot stedet jeg satt og spiste. Jeg kikket raskt på ham, fortsatt fordypet i tanker. Blikket mitt festet seg ikke da, men jeg ble obs på at han så på meg, og smilte. Så jeg kikket tilbake på ham, og fortsatt smilte han til meg. Jeg dristet meg til å smile forsiktig tilbake. Han var jo ganske kjekk også 🙂

Det føltes godt. En fremmed person smilte til meg, sånn helt uten videre.

Hadde jeg vært i det depressive humøret, ville jeg sikkert antatt at han lo av meg. Men der og da, var det et hyggelig smil.

Mannen gikk inn i caféen, og jeg ble sittende der jeg var, mens tankene om mangt og meget kvernet. Helt borte fra der jeg egentlig satt.

Plutselig ble jeg oppmerksom på en stemme som pratet ved siden av meg.

Det var den smilende mannen.

Jeg måtte konsentrere meg, siden jeg antok han pratet til meg.

“Jeg setter meg her jeg“, sa han.

Jeg kan ikke huske om jeg svarte noe.

“Jeg pleier normalt ikke å gå på konditori, men jeg så deg da du satt her og koste deg, og lot meg friste til å gjøre det samme.“

Jeg ble et øyeblikk litt paff, men klarte til slutt å stamme frem at det tross alt var lørdag, og da er det lov å kose seg litt.

Tankerekken min var brutt, og jeg var forfjamset.

Dette var slett ikke hverdagskost. Og jeg satt og funderte på om jeg burde starte en form for samtale, eller om han bare ville sitte i fred?
Jeg klarte ikke å finne svaret. Så jeg ble sittende litt til, knipse et par bilder, før jeg pakket sammen, og reiste meg for å gå.
Jeg vendte meg mot ham, for å si “hadet”, hvorpå han ønsket meg en fin dag videre.

Mens jeg vandret videre bortover Langgata, funderte jeg veldig på dette her. Jeg tenkte at han måtte jo tro jeg var tilbakestående eller noe sånt, siden jeg mistet både munn og mæle. Men sannheten er at dette kom så brått på, og jeg var så langt borte i min egen tankeverden, at sjenansen i meg slo til for fullt.

Egentlig burde jeg spurt om han var på jobb? For det var han sikkert. Og så kunne man hatt en samtale.

Men den sosiale meg var borte vekk der og da, og litt forfjamset var jeg over det uventede, at en fremmed smilte og var hyggelig.

Jeg tuslet videre, og fikk gjort mine ærender. Og den fremmede, han snudde dagen min fra litt mutt og tung, til litt lysere og lettere. Det skal ikke ofte så mye til.

Og det har jeg tenkt på selv også, det å gi et smil til noen, kan gjøre dagen god. Og smiler gjør jeg støtt og stadig, så jammen godt at jeg i alle fall har den evnen 🙂

Siden humøret var stigende, så valgte jeg å gå den tyngste veien hjem. Opp Hanatrappene, som teller 306 trinn. Det ble dagens trim 🙂

 

Har du opplevd at fremmede kan gjøre dagen din glad med et smil?
 

 #smil #smiltilverden #glad #glede #café #fremmed #initiativ

Denne helgen har vært en helg utenom det vanlige. På flere måter.

En helg hvor mye skjer, og jeg har faktisk klart å være med på alt 🙂 Det er sjelden.
Dette har vært en helg med god energi. Noe som er absolutt mangelvare hos meg.

Helt fantastisk når jeg får en sånn dag iblant, hvor jeg klarer å holde en hel dag, og til og med være aktiv og travel.

Jeg hadde egentlig tenkt å hvile i dag, siden jeg vet at all denne travelheten og energibruken vil straffe seg. Men så er det noe med at når jeg endelig har dager hvor jeg føler at jeg henger med, så må jeg jo utnytte det. Så får jeg heller bare ta det helt med ro de neste dagene, når smertene river og energien er på kun 8%.

Alt det kjekke jeg har vært med på, har jeg foreviget litt av på bilder og små videosnutter. Men her kommer jeg bare til å legge inn bildene.
Og jeg advarer mot at et par av bildene er litt merkelige 😉 Ett bilde har teksten havnet opp ned når jeg kopierte det fra snapchat. Hvordan det har skjedd, aner jeg ikke. Det er ikke alt man skal forstå 😉

I går, lørdag, var den travleste dagen. Noe jeg kjenner godt på i dag.

Det var flere ting jeg var ute på da. Alle i lag med en venninne 🙂 Og datteren min var også med på den første posten på lørdagsplanen.
Da var vi nemlig inne på Riskadagene.
Riskadagene foregår i barndomsbygda mi, Hommersåk. Det har blitt en tradisjon gjennom mange mange år, å arrangere disse dagene. Og det foregår mye kjekt.

Denne dagen var vi der inne fordi vi ville se bakekonkurransen. Det har vært flere innledende runder hvor opptil 20 bakeglade mennesker meldte seg på og deltok. Dette foregikk i april og mai. Og nå i går var finalen, hvor 3 av deltakerene nådde frem, og skulle kjempe om seieren.

2 timer hadde de til rådighet. Og mens de baket festkaker, ble det litt underholdning i form av paikasting og diverse ting på scenen. Det var et par kjekke timer. Og seieren gikk til den yngste av finalistene, 13 år gamle Stine. Imponerende, det må jeg bare si. Og hun var også min favoritt. Veldig kjekt at hun vant 😀

Etter å ha spist og kost oss her på Riskadagene, dro vi hjem, hvor det ble halvannen time med hvile, før jeg og venninnen min skulle på konsert i Stavanger. Min venninnes sønn spiller i to storband, og begge disse deltok i konserten. Det var ungdomsbandet SAUS, og Orstad Storband.

Nå er ikke dette min type musikk, jazz og sånt. Men å sitte der og se alt sammen live, er sannelig noe annet enn å høre det på radioen 🙂 Så jeg storkoste meg disse to timene konserten varte. Et glass vin hadde jeg kjøpt meg også, for å nyte til musikken 🙂

Etter konserten var det rett inn på Riskadagene igjen. Og da var det Bryggedans som sto på planen.
Det var kjekt å treffe igjen bekjente fra yngre dager. Folk man ikke møter så ofte. Og få en god prat 🙂 Danse fikk jeg også. Og det var herlig å kunne danse uten å føle seg totalt utladet etterpå 🙂 Sjelden følelse 😀

I dag spurte datteren min om vi skulle dra inn til Riskadagene igjen, og se på Palleløpet. Hun driver jo med øvelseskjøring, så da fikk hun kjøre, igjen, og ta det som en del av øvelsen.

Palleløpet har også blitt en årlig tradisjon, og det stilte 45 stk. på startstreken i år. Det var kjekt å se på, og det var fullt av folk og liv.

 
Et litt morsomt bilde. Når man står og tar selfier i skarpt dagslys, er det ikke så lett å se skjermen, for den blir så utydelig i alt dagslyset. Så etterpå så jeg at det ser ut som at noen holder noe mot hodet mitt 😉 Men den kranen eller hva det er, står altså på trygg avstand i bakgrunnen 😀

Og så var det dette bildet da, hvor teksten har havnet opp ned når jeg har lagret det. Mye rart man ikke skal forstå.
Men denne bilen her ga meg et lass med gode ungvoksen-minner. For min første bil var en sånn bil, Citroen 2CV.
Min var helt ny den gangen, og den siste årsmodellen som ble laget. Jeg vet ikke hvilken årsmodell denne på bildet her er. Men artig å se en sånn bil igjen 😀
Og for ordens skyld, her kommer bildet opp ned, så kan du lese teksten på bildet 😉

Standen som hadde den fine 2CV’en, pluss flere andre gamle og fine biler, solgte også lodd. Så vi tok to lodd. Og på det første loddet vant vi denne fine premien, som inneholdt skjøteledning, målebånd, litt bits verktøy, og tømmermannsblyanter. Kjempefin premie 😀

På det andre loddet vant vi også. Samme premien. Så da fikk vi dobbelt opp 🙂

Så det ble full valuta for pengene i dag. Det kan vi ikke klage på 😀

Helgen ble veldig kjekk og vellykket, og nå kommer straffen. Smertene har inntatt kroppen. Og denne kvelden blir kun hvile, og forsøk på å konsentrere meg om bok, film, blogg eller strikketøy, for ikke å kjenne så mye på det vonde som herjer.

Den kjekke helgen er verdt prisen å betale denne gangen 🙂

Hva har du gjort i helgen?

 

#helg #weeken #bryggedans #festivaldager #konsert #palleløp #bakekonkurranse #gamlebiler #verktøy #premie #musikk #jazz #bryggedans #citroen #2cv #veteranbil

 

Endelig har jeg landet, og kommet inn i hverdagsrutiner igjen. Det tok litt tid. Alt tar tid, for tiden.

Påsken, den var minneverdig. En påske jeg aldri kommer til å glemme. En påske helt utenom standarden. En påske helt ulik alle de andre påskene jeg har hatt.

For denne påsken var jeg i Kroatia.
Litt utenfor sesong.
Med fint vær for det meste, og mye bedre temperaturer enn her hjemme.

Det alene gjorde at batteriene mine fikk en god boost, og energinivået var til å holde ut litt lenger de dagene vi var der. Det er rart hva litt sol og varme kan gjøre med en evig sliten kropp.

Jeg reiste jo ikke alene da. Jeg reiste med en hel delegasjon mennesker som skulle delta i EM i drill, og noen som var supportere/stolte foreldre.

Jeg hører inn under kategorien supporter/stolt forelder ♥

For min datter skulle delta i EM, sammen med en haug andre jenter i kategorien pompons.

Her på Kastrup flyhavn, mens vi venter på flyet som skal bringe oss til Zagreb. Amalie og en av lagvenninnene i bakgrunnen 🙂 De reiste i sine røde landslagsjakker.
 

Vi var sjekket inn på et hotell, sammen med alle de andre norske deltakerene og deres supportere. På hotellet bodde også deltakerne fra England, Belgia og Frankrike. Mulig også noen andre land. Men jeg registrerte i alle fall disse. Hotellet var digert. 4 stjerners. Og vi fikk stor frokostbuffet og middagsbuffet hver dag i løpet av oppholdet.

Tenk deg når du kommer tilbake fra opplevelser i EM hallen, og skal gå i buffeten, samtidig som hundrevis av tenåringer fra forskjellige land. Det er en hektisk og støyende erfaring. Men kjekt også 🙂

Nå var ikke vi i hallen hele tiden. Amalie skulle ikke på gulvet før kvelden påskeaften. Men hun skulle jo trene hver dag fordet, og det foregikk utenfor hallen som oftest.

Vi ankom onsdagen før Skjærtorsdag.
Og ble kjørt rett til arenaen for å overvære åpningsseremonien. Og alle deltakerene skulle jo så klart være med i den.

Det var en meget stolt mamma som satt og så sin datter entre arenaen sammen med hele det norske landslaget for de forskjellige kategoriene. For ikke å snakke om hvor mange deltakere Norge stilte med, i forhold til enkelte av de andre landene.

Her er alle landene oppstilt på gulvet etter en fin og stemningsfull innmarsj.
Norge står langt borte, bortenfor dem i hvitt. Norge sine landslagsdrakter er i de norske fargene så klart. Røde jakker, blå bukser, og hvite sko.

Åpningsseremonien varte en stund, med presentasjoner av både landene og hedring av forskjellige personer som hadde med drill å gjøre 🙂
Da Norge ble presentert, foregikk dette på en videoskjerm med bilder av Norge og norsk natur, akkompagnert av Fairytale med Alexander Rybak.

Det var også litt underholdning i form av dansende kroatiske ungdommer. Og det hele kuliminerte i at de dro med seg alle deltakerne på gulvet, dansende 🙂

Og her er dansen ferdig, og våre norske har flyttet seg til rett foran den norske tribunen 🙂

Amalie rapporterte etterpå at opplevelsen var kjekk på gulvet. Helt spesielt å få være med på noe sånt.

Den norske tribunen var den mest forseggjort dekorerte synes jeg. Bildet her er tatt før de fleste begynte å strømme på. Flagg og ballonger i de norske fargene prydet tribunen. Og vi nordmenn hadde også flagg med, og flere hadde diverse lydtilbehør med, som tuter og bjeller. Den norske delegasjonen var blant dem som hørtes igjen i salen. Vi er jo veldig stolte av våre ungdommer, og heier dem frem etter beste evne.

Silje og Amalie er klare for å gjøre sitt beste for Norge 😀
 

Arenaen heter Zatika Sport Centre, og rommet en god del mennesker.

Siden jentene i vår tropp ikke skulle på gulvet før på Påskeaften, fikk de også anledning til å sitte blant publikum, og se andre kategorier.

Vi unnet oss også pauser utenfor, hvor det var satt opp telt som solgte noe godt å bite i av både salt og søtt 🙂

Litt trening må også til, spesielt når man skal delta i EM.

Utenom å være på arenaen, hadde vi også tid til å være turister. Men det skal jeg vise litt mer bilder av i et annet innlegg.

I hotellresepsjonen, hvor vi hadde infotavle og gode møbler å sitte i mens vi ventet på buss eller taxi.

Kvelden før kvelden, hadde laget trening på en av hotellets terrasser. Og selvsagt måtte vi ha en photoshoot i solnedgang 😀
Fine jenter, som er spente og gleder seg til å få vise hva de kan 😀

Og så kom endelig Påskeaften. Dagen vår.
På ettermiddagen dro vi til byen og spiste en stor felleslunsj, hele laget, og noen av oss foreldre. Det var en del mennesker på samme sted. Og de var nok litt småstresset, servitørene, selv om alt var forhåndsbestilt.
God mat var det i alle fall, selv om dette var en dag jeg hverken var i form eller hadde matlyst.

Vel fremme i arenaen, sørget jeg for å stille meg opp sånn at jeg kunne filme hele opptredenen til jentene våre. For det hadde Amalie bestilt.
Og som sagt, så gjort.
Og her kan du som leser, få lov til å se hele EM opptredenen, med norsk jubel og det hele 😀 Temaet er krasjedukker – Crash test dummies.

I kveld skal jeg på kino. Med en haug andre damer 😀

Gjett hvilken film vi skal se?

Etterpå er det meningen vi skal ut på byen. Men der må jeg dessverre melde pass. Jeg er ikke i form til det. Og så skal jeg tidlig opp i morgen, for å kjøre datteren min, som heller ikke er i form, til Sveio, og drillkonkurranse.

Men filmen, den har jeg ventet på en stund 😉 Så den har jeg planer om å få med meg, koste hva det koste vil.

Det er litt kjipt at jeg ikke kan være med ut på byen. For jeg har gledet meg til det også. Men det får være til en annen gang. Man kan ikke få både i pose og sekk.
Viktigst nå er å få helsa opp og gå igjen, sånn noenlunde.

En kraftig forkjølelse har slått meg ut mesteparten av denne uken. Og i går ble det atpåtil et stykke avgårde i begravelse. Og det krever sin kvinne det også.
I tillegg har jeg slitt med noe ubestemmelig i hele det venstre benet. Og legen i går mente at det er en betennelse. I såfall ikke den første rare betennelsen denne kroppen her setter i gang. Så nå er det på an igjen med pillekur.

Så her i huset tar vi en dag om gangen for tiden. Og minst mulig planer legges.

Men kinoplanen, den skrinlegges ikke 🙂 Det blir en av ukens store gleder ♥

Ønsker alle en knallgod helg ♥

 

 

#kino #film #uteliv #kultur #spenning

Hovedmålet mitt med Bergensturen i helgen som var, var å gå på singeltreff. Og til tross for diverse komplikasjoner som hotellstreik og sånt, så ønsket jeg jo å få det til.

Jeg fikk ordnet det sånn at jeg fikk overnatte hos en i singelgruppen, som også skulle ha 4 andre på overnatting. Det var flere tilbud, men jeg anså dem ikke som passende.

Men da dagen kom, visste jeg at jeg ikke ville klare en sånn overnatting, med så mange mennesker på et så lite område. Så jeg søkte med lys og lykter, og fant til slutt et ledig hotellrom i Bergen.

Glad og fornøyd pakket jeg med meg det viktigste, og satte kursen fra Samnanger mot Bergen.

Det regnet tett, og veien var for meg ukjent.
Etter et godt stykke kjøring, kom jeg til et svingete veiparti. Veien var bred og fin, og det var oppoverbakke. Litt trafikk var det også. Jeg hadde biler bak meg, og det kom en trailer på vei mot dit jeg kom fra.
Jeg bremser ned foran svingen. Og plutselig skjer alt som ikke skal skje. Jeg mister kontroll over bilen!

Jeg bruker rattet helt febrilsk, og bilen svinger fra den ene siden av veibanen, til den andre, ut i grøften, og inn i veien igjen….andre gangen bilen legger seg i motsatt kjørebane, får jeg den følelsen man bare leser om….at livet passerer i revy. Jeg tror hele livet mitt sto foran meg da, alt jeg hadde hatt av opplevelser. Og ikke minst, kjærligheten til mine to barn, som er det viktigste i hele livet mitt ♥♥

For der ser jeg traileren komme, midt i mot meg. Og jeg var jo i feil kjørebane, tross alt.
Men ting skjer fort. Sekundene som går, virker som minutter, og jeg strever for å vippe bilen over på rett side…

Innstinktivt gjør jeg det jeg mener å ha erfart på glatta, jeg har forlengst sluppet gassen, og nå pumpebremser jeg….bilen roer seg, og jeg klarer akkurat i siste øyeblikk å vippe den over på rett side, og ut i grøfta. Og endelig stopper bilen.

Jeg er så skjelven, og en aldri så liten dødsangst har grepet fatt i meg. Jeg unngikk traileren med et nødskrik. Den hadde nok sakket farten, siden sjåføren ikke kunne unngå å se at jeg hadde problemer. Men likevel skjedde jo alt så fort. 

Og mens jeg står der i grøften, så opplever jeg at ikke en eneste av bilene på veien stopper, for å se om det gikk bra med meg…. Ikke en eneste bil stopper for å sjekke om jeg er i live…. 
Jeg er sjokkert!

Har folk det virkelig så travelt, at de ikke kan stoppe å sjekke tilstanden til sjåføren av en bil som tydelig har hatt et livstruende problem? Hva om jeg hadde hatt hjertestans? Eller noe annet alvorlig?

Dette sjokkerte meg like mye som den skumle hendelsen i seg selv.

Etter et lite minutt eller to, kjører jeg ut i veibanen igjen, for å finne et bedre egnet sted å stoppe. Og heldigvis er det en luke i veien like ovenfor der jeg endte i grøfta.

Jeg går ut av bilen for å sjekke om jeg har punktert. For teorien er at det kan være grunnen til at jeg mistet kontrollen på bilen. Men ingen punktering er å spore.

Jeg tenker så det knaker, og lurer på om vannplaning kan være årsaken? Men det var jo bakke der, så det var litt rart det også.

Til slutt kjører jeg videre mot Bergen…rystet, men fortsatt i god behold.

Et døgn senere, vender jeg nesen tilbake mot Samnanger. Jeg er sliten. Og jeg er litt halvredd. For å kjøre.
Men biter tennene sammen, og finner frem motet mitt.

Når jeg ankommer stedet hvor jeg mistet kontrollen på bilen forrige gang, ser jeg hva som var problemet. Jeg kommer ovenifra og ned, og jeg ser at det renner mye vann over veien. En bred, og nesten usynlig bekk renner på skrått over veien. Da er diagnosen klar: Det var vannplaning.

Bildet er lånt fra motor.no.

Så lite skulle egentlig til. Jeg bremset akkurat der hvor vannet rant i strie strømmer over veien. Og jeg var ikke oppmerksom på alt vannet.

Jeg har endelig klart å riste av meg frykten. Men kjører veldig forsiktig videre, og er helt utslitt når jeg kommer frem til huset til Monica og Bjørn. Jeg vurderer å sitte i bilen å hvile litt. Men finner ikke ut hva det skal tjene til? Så jeg går inn. Jeg er svimmel og helt ute av form når jeg går mot døren.

Vel inne er det koselig å prate med Monica. Og vi prater til sent på kveld, koser oss med god drikke og snacks, og timene flyr avgårde. Det er godt å legge seg den kvelden. Og søvnen innhenter meg fort.
10 timer søvn ble det den natten.
Det trengte jeg nok 😉
Jeg overlevde jo 😀

 

 

#bilproblemer #nestenulykke #vannplaning #hjelp #frykt #dødsangst #regn #bil #regnvær #ulykke
 

For et par dager siden satt jeg en morgen og kikket misunnelig på oppslagene om de to A-ha konsertene som skulle være denne uka. Og for moroskyld gikk jeg inn på billettsiden for å se om det tilfeldigvis kunne være noen billetter igjen.

Til min store glede var det noen billetter. Og jeg besluttet å unne meg det etter alt det strabasiøse jeg har vært gjennom i det siste. Og siden jeg ikke behøvde en dyr reise og et dyrt hotellopphold, fant jeg ut at jeg skulle unne meg dyre billetter istedet. Og kjøpte billetter til 2. rad, som var ledige.

Og for en opplevelse det var ♥ I går var jeg på konserten, jeg tok med meg Amalie, og vi benket oss på 2. rad, og nøt en fantastisk flott konsert med mine helter fra ungdomstiden.

Jeg var på konsert med dem i min ungdom, da de var ferske superstjerner. Og den gangen skuffet de ikke. Og det gjorde de ikke denne gangen heller.
Vi koste oss både jeg og Amalie.

Jeg fikk tatt flere fine bilder, både med mobil og kompaktkamera. Men her velger jeg å vise bildene jeg tok med kompaktkamera 🙂

Favoritten min i A-ha har alltid vært Magne Furuholmen. Men de er flotte og dyktige alle 3. De hadde med Anneli Drecker også, som cosanger, og det var nydelig å høre på ♥

I noen sekvenser sveipet kamera over publikum, og da opplevde vi å få se oss selv på storskjerm, siden vi sto så langt fremme. Morsomt det også 😀

Etter konserten kjøpte vi, jeg og Amalie, en genser på deling. Vi bruker samme størrelse. Men har ikke bilde av den her 🙂

Har du vært på A-ha konsert noen gang?
Hvem er din favoritt i A-ha?

 

#aha #konsert #takeonme #opplevelse #musikk #superstjerner

 

I dag skulle jeg både blogge og lese blogg, og ha en rolig dag/kveld. Og så skulle jeg pakke ferdig til hyttetur.
Men enda, og klokken er rundt midnatt i skrivende stund, så har jeg ikke gjort noe av dette.

For jeg endte opp med å først besøke moren min, deretter gikk jeg tur med en venninne. Så måtte jeg hvile litt. Og så bestilte jeg og Amalie take away mat, og så på film.

Og gjett hva vi så?

Harry Potter!
Og er ikke det magisk, så vet ikke jeg 😉

Denne så vi i kveld, nummer 2 i rekken. Vi så den første på lørdagskvelden 🙂

Så du skjønner sikkert nå at jeg snakker om Challengen til Unni MagiskLiv 🙂

For oppgaven jeg nå tar for meg, er nr. 5: Noe magisk fra skjermen; film, serie, el.

Og Harry Potter er jo virkelig magisk. Ikke bare fortellingen i seg selv, men alle effektene i filmen, og hvor virkelig det ser ut.

En annen film jeg også synes er magisk, er Love Actually.

Jeg har sett denne filmen mange ganger, og den har med kjærlighet i mange relasjoner å gjøre. Ikke bare mellom mann og kvinne, men også mellom søsken, eller foreldre og barn…osv. Jeg synes dette er en magisk historie, en magisk film 🙂

Neste oppgave på Unni sin liste er nr. 6: Magisk musikk.
Og jeg vet det finnes en del musikk som jeg vil kalle mystisk.

Men for meg er mye musikk magisk.
All musikk jeg liker å synge med på, eller danse til, det synes jeg er magisk. Rett og slett sånn at musikk kan gjøre at man får en god stemning eller blir glad.

Når jeg hører min datter synge, da får jeg en følelse av magi. Det er sånn at jeg får goosebumps all over. For det er så nydelig å høre på ♥ Og så er jeg jo bra stolt også 🙂

Amalie har opptrådt ved forskjellige små og litt større sammenkomster, og en konsert. Og konsertopptredenen hennes har jeg vist frem her en gang før. Og gjør det gjerne igjen:

I dag har vi drømmeværet 🙂 I alle fall når vi skriver februar 🙂 Det ligger et løfte om vår og sommer i luften.

Solen har virkelig glitret, og selv om det var en kald liten trekk, så overskygger solen den trekken så til de grader.

Og ja, det ble tur i dag også. Man kan liksom ikke sitte inne i et sånt vær. I alle fall ikke når man sliter for å holde et visst lager av D-vitamin.

Stille vann…noe av det fineste jeg vet ♥

Jeg var ikke alene på tur i dag. Jeg hadde drahjelp i en venninne, Marianne 🙂

Og vi knipset, begge to 🙂
Her har Marianne knipset meg, som knipser svanen 🙂

 

Vi gikk forbi en hage, som hadde blomstrende krokus ♥

Et svaneportrett 🙂

Her ender ofte turen rundt vannet, for her er som regel utgangspunktet. Og akkurat her er det mange som står og mater fuglene ofte. Koselig sted 🙂

Men også i dag måtte jeg ha noe å spise. Og etter å ha besøkt mamma etter turen, dro jeg for å smake på en ny rett i 100 Ugå.

Denne gangen falt valget mitt på en restaurant som serverer mat fra landene rundt middelhavet 🙂
Og da fikk jeg servert fisk 🙂

Skinnstekt havabborfilet “Miramar”- grillet havabborfilet servert med hjemmelaget fransk potetsalat. ​
Det smakte riktig godt. Det var fullt i restauranten da jeg ankom, men det ble fort et bord ledig.

Så alt i alt, en fin dag 🙂

Når jeg har sovet en natt nå snart, så skal jeg gjøre meg klar til å ta moren min med ut en tur. Jeg tenker at vi skal spise og oppleve litt hyggelig sammen. Jeg håper hun er i like god form som hun var i dag 🙂

 

 

#tur #100ugå #fugler #mat #fisk #havabbor #svane #vann #foto

 

Ja, den overskriften passet så bra nå denne uken. Jeg føler så mye jeg gjør har noe med 100 å gjøre.

I dag da jeg sto opp, kjente jeg at formen var back to basic. Altså den vanlige slitne formen jeg har slitt med helt siden juni. Men jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk den gode dagen i går, hvor jeg følte meg som før i tiden. Levende og full av energi. I alle fall mesteparten av dagen 😀

Men jeg er jo glad da, for at hodepine og halsevondt er borte. For det er helt unødvendig å ha når man ellers har nok å stri med.

I dag startet jeg dagen med en tur rundt Stokkelandsvannet. Og der kommer en av de tingene som har med 100 å gjøre. For jeg er med i utfordringen å gå 100 runder rundt Stokkelandsvannet i 2016.

Dagens runde var nummer 21.

Runden i dag var tung. Den er normalt 4 kilometer lang. Men i nattens mulm og mørke må noen ha lagt på et par kilometer, for jeg slet litt med å komme meg rundt. Det føltes mye lengre enn normalt.
I natt hadde det kommet et ørlige “melisdryss” også, så det var delvis hvitt på bakken. Men heldig gikk jeg, da det var vindstille på runden. Og det betyr også stille vann. Noe jeg er veldig glad i 🙂 Så jeg er glad jeg hadde kamera med meg i dag 🙂

Etter turen gikk jeg hjem for å hvile litt. Og det trengtes. Jeg følte jeg hadde løpt maraton. Det verket i armer og ben.

Heldigvis hadde jeg en lunsjavtale i dag også 😀 Denne gangen en annen venninne enn i går.
Vi besluttet å spise 100 Ugå sushi 🙂

Valget falt på Shin Sushi, som hadde en stor porsjon pr. person. Vi fikk det servert på et felles brett 🙂

Så der var 100 nummer to. Så denne uken går det i 100 😉

Vi koste oss med veldig god sushi, pratet masse, og gikk bittelitt på shopping etterpå. Men jeg er ikke i shopping modus for tiden, så det ble bare et par ting som jeg måtte ha uansett 🙂

En fin dag, hvor jeg har kost meg, til tross for litt sliten form 🙂

Nå skal jeg kose meg med litt blogglesing, og i morgen kommer en ny dag ♥

 

 

#100runderrundtstokki2016 #100ugå #sushi #shinsushi #mat #tur