Det er ikke så ofte jeg ser på TV. Ganske sjelden faktisk. Men enkelte ting er kjekt å følge med på en gang i blant.

Nå har jo Farmen kjendis begynt. Og siden jeg visste hvem mange av kjendisene var denne gangen, besluttet jeg å følge med.
Det er jo to kjente Stavangerfolk med blant annet, og da blir det jo enda kjekkere, siden Stavanger er nabobyen.
Og på Torpet, der holder Aune Sand til, og han har jeg jo hilst på for ikke så lenge siden 🙂 Men Torpet får jeg jo ikke se uten å gå inn på Sumo, og det gjør jeg ikke. Jeg får satse på at han klarer å kjempe seg til en utfordrerplass på Farmen 🙂

Så er det jo sånn at bloggere også blir regnet som kjendiser. I alle fall dem som profilerer seg veldig, og da gjerne blir kalt influencer. Og de får også tilgang til Farmen.
Derfor har jo jeg nå begynt å vente på telefon fra TV2, siden jeg har vært innom Topplisten litt sånn på og av noen ganger nå. Det kan jo hende de har lyst at jeg skal være med på Farmen Kjendis neste sesong, ikke sant?
Men helt ærlig, jeg er jo åpen om min ME, og da er jeg nok ikke noen god kandidat til Farmen Kjendis sånn egentlig. Så der sprakk den kjendisdrømmen er jeg redd.

Produksjonsselskapet Monster tok en gang kontakt med meg i min rolle som blogger. Dette fordi de så at en svindler hadde tatt kontakt med meg i kommentarfeltet på et blogginnlegg. Og de lurte på om jeg hadde tatt oppfordringen med vedkommende og blitt svindlet, og om jeg evt. kunne stille opp i det TV programmet de holdt på å lage om akkurat den svindleren?
Men TV-kjendisrollen glapp, da jeg kunne fortelle at jeg ikke hadde latt meg lure, og ikke var blitt et svindeloffer.

Men, jeg har da fått mine kjendis-sekunder på TV for ikke så enormt lenge siden. I høst. Da var jeg på NRK nyhetene på TV. Jeg får vel nøye meg med det tenker jeg. Jeg fikk sagt noen ord, og hørtes sikkert enormt fornuftig ut. Mange sa seg i alle fall enig i ettertid, etter å ha sett innslaget, og mente at jeg gjorde en god figur og snakket godt for meg 🙂

Jeg må innrømme at det er utrolig rart å se seg selv på TV, og ikke minst høre meg selv prate klart og tydelig.
Anledningen var bomringen og alle demonstrasjonene i den forbindelsen. Jeg ble spurt flere ganger om å gi intervju, men lot meg intervjue kun denne ene gangen. Det føltes som om jeg var en kameramagnet. For omtrent alle innslag som ble sendt på TV og nett fra de forskjellige demonstrasjonene, klarte jeg å stikke meg frem på en eller annen måte. Ganske skummelt for en så sjenert/introvert dame skal jeg si deg. Men også ganske kult da, når man ser det i et større perspektiv 😉

Jeg skrev et lite blogginnlegg om min TV-stjerne debut den gangen, det kan du gjerne kikke på HER, og der finner du også link til denne nyhetssendingen.

I min grønne ungdom var jeg også avbildet i VG og Dagbladet blant annet. Den gangen handlet det om en klassetur, hvor flere av klassekameratene gikk seg vill på tur, og hvor min pappa var en av turlederne. Og det var gjensynet mellom meg og pappa som kom på trykk blant annet. Det er fortsatt et følelsesladet øyeblikk når jeg tenker tilbake på det. Og jeg kjenner på den følelsen når kameralinser og mikrofoner er rettet mot meg og dem jeg er med. Det ble jo rene paparazzifølelsen.
Bilder fra det skal jeg lete frem til en annen gang, for de er nok godt nedpakket 🙂 Jeg var 14 år den gangen, så det er en stund siden 🙂

Jeg har nådd å runde 50 år, så kanskje det vil bli flere kjendisøyeblikk i løpet av de neste 50 årene? Ingenting er umulig 🙂 Hehe 😀

Så selv om jeg er sjenert/introvert, så går jeg ikke av veien for noen øyeblikk i rampelyset. Litt action må jeg jo ha når jeg tross alt ikke har så mye annet å styre med i min kronikertilværelse 🙂

#farmenkjendis #farmen #kjendis #tvkjendis #nyheter #nrk #TV

Du vet alle disse konkurransene på Facebook….der hvor det står at du skal si hvem du vil ha med deg, og dele og like og alt det der….?
Jeg ser mange etterspør av og til om det overhodet er noen som vinner?
Jeg kan bekrefte at det ER noen som vinner i de fleste av de konkurransene.

Pål vant nettopp. Han vant to billetter til musikal, og den var i går. Heldigvis var det meg han hadde lyst å ha med på dette ♥

Musikalen var i Bryne Storstove, og het Sønn av Synd, og ble fremført av Unge Spor. Altså, en ungdomsmusikal.

Handlingen er fra mafiamiljøet i Chicago. Det er en klubb hvor spritsalg og kjøp florerer i forbudstiden. Sjalusi, kjærlighet, glamour, drama, mord og det hele hører med.

Politiet er stadig på jakt etter morderen, og vil gjerne også løse spritformidlingsproblemet.

Mange fine rollekarakterer, musikk, sang, dans og fremføringer i reneste Broadwaystil, og fint engasjement. De kan det, ungdommene 🙂 Kjempeflinke, og ganske så profesjonelt.

Romantikk er det så klart også, men ikke uten konsekvenser!

Det hele er så gjennomført og fint, og jeg er veldig imponert. Dette var absolutt helt perfekt å se på en lørdagskveld 🙂 Heldige vi som plutselig fikk billetter til dette 😀

Dette var fin oppladning til neste ting vi har billetter til, nemlig musikalen Grease som skal være på DNB Arena om en måned 🙂 Masse kjekt å se frem til dette året 🙂

Har du vunnet noe i Facebook-konkurranser?
Liker du musikaler?
Hva er den kjekkeste du har vært på?

 

#ungespor #musikal #sønnavsynd #bryne #storstova #moro #underholdning

 

Nå har jeg jo ganske mange mål da, sånn mer eller mindre. Det er ikke alle mål som er mulige for meg å gjennomføre, det vet de fleste som kjenner meg. Det blir nesten mer som drømmer. Men enkelte mål er innenfor rekkevidde, og kan nås med stahet og jernvilje 🙂

Det målet jeg har nådd i dag, hadde jeg ikke trodd jeg skulle nå i det hele tatt. Det har føltes veldig uoppnåelig for meg. Og det har heller ikke vært så enormt viktig. Men jeg har i det siste lagt litt ekstra energi i det, for å se om jeg kanskje, muligens klarte å snike meg inn sånn umerkelig en liten stund 🙂

Og hva snakker jeg om?

Jo, jeg snakker om denne:

Topplisten 😀

Jeg var en smule uforberedt. Jeg holdt på å scrolle forsiden, for å lese blogger, og plutselig mens jeg stoppet opp for å klikke på Lillasjel sitt innlegg, legger jeg merke til navnet mitt i sideblikket, og der er jeg jammen, blant de fine på topplisten ♥ På 97. plass 😀

DET var en utrolig kjekk overraskelse på en søndag ♥
Jeg føler meg litt opphøyet nå 😀

Jeg vet jo at jeg har en leserskare, jeg følger med på google analytics, men i perioder er jeg ganske fraværende her, og da blir det jo til at jeg synes lite. Og likevel har jeg lesere innom hver dag. Men selvsagt ikke så mange som gjør at jeg har hatt mulighet til å havne på topplista.

Nå har jeg jo gjort en innsats i det siste. Jeg er alene hjemme, har god tid, og må likevel hvile mye. Så da har jeg vært innom her for å skrive innlegg, flere ganger om dagen.

Jeg lurer på om noen føler at jeg har spammet? Jeg vet ikke jeg, jeg vet bare når jeg har fulgt med på forsiden, at ganske mange skriver mange innlegg hver dag. Det er noe jeg ikke har som mål sånn til vanlige. Men det har vært kjekt også 🙂 Å ha det som mål vil være urealistisk, da jeg er kroniker, og av og til sliter både med å skrive og å konsentrere meg.
Men bloggen er likevel et fristed, hvor jeg kan få ut litt skrivekløe, og sortere litt tanker og sånt 🙂 Det har faktisk vært god medisin når jeg har hatt mye å styre med blant de små grå. Grubling og tankevirksomhet er ikke lett å sortere, og der kommer skrivingen godt med, for det har virkelig hjulpet meg til å sette ord på ting i perioder, og få bearbeidet ting ut av verden. Så der er jeg utrolig takknemlig for blogg-hobbyen min 🙂 Jeg trenger ikke bruke penger på psykolog når jeg kan skrive i bloggen min og få samme virkning 😀

Og så er jeg jo også enormt takknemlig overfor dere som kommer inn her og leser hos meg ♥ Uten dere hadde jeg jo ikke vært på Topplisten i dag ♥ Så tusen hjertelig takk til dere, alle som en ♥
Jeg er ofte innom og leser, men ikke alltid jeg kommenterer hver gang jeg leser blogg, for å nå å lese flest mulig før jeg må hvile. Og i det siste har jeg fått litt kommentarer selv, og det synes jeg er veldig hyggelig 🙂 Ikke alltid jeg får svart, men her inne er det nok ikke sånn at så mange kommer innom og leser svarene. Så da blir det ikke alltid prioritert. Men likevel utrolig hyggelig å få litt respons. Jeg skal forsøke å være så flink som mulig til det selv 🙂

Så gjenstår å ønske alle som leser her, og alle andre også, en riktig hyggelig søndagskveld ♥ Nyt kvelden, og lad opp til ny uke starter 😀

 

#topplisten #glede #lesere #takknemlighet

Et av mine favorittfotomotiv er monumentet Sverd i fjell.

I går kveld tok vi en kjøretur jeg og Pål. Litt rundt omkring, stoppet her og der, og gikk litt småturer.
Blant annet stoppet vi, på min forespørsel, ved Sverd i fjell som er plassert i Møllebukta.

Det var jo mørkt, men det gjør ikke noe, for monumentet er opplyst. Jeg hadde ikke kamera med meg som jeg liker best når jeg er der, men mobilen tar jo også greie bilder 🙂

Himmelen har bylys. Og det var overskyet og litt duskregn innimellom 🙂

En selfie må jeg jo ha. Og da ble det med utfyllingslys, som var så skarpt at jeg som er lysømfindtlig myser som i solen 😀

Og her er kjæresteparet, Pål og meg ♥

Det var et koselig stopp, før vi kjørte videre og stoppet en annen plass og gikk litt.

Sverd i fjell kan du lese mer om HER!

 

 

#sverdifjell #møllebukta #stavanger #monument #kveld

Som tenåring var jeg veldig opptatt av kjendiser. Det er lenge siden nå. Men da hadde jeg flere favoritter, som jeg fulgte med på, og var en smule oppslukt av.

Men det er jo ganske lenge siden.

En favoritt har jeg fortsatt. Og det er Marilyn Monroe.

Hun var ikke en av mine største ungdomsfavoritter, men hun har så absolutt hengt ved meg godt oppi voksen alder, og hun gjør det enda. Hun ble født, og døde lenge før jeg selv ble født. Men det er noe ved henne som jeg assosierer meg selv med. Jeg aner ikke hva det egentlig er, men jeg synes hun var vakker, modig, sterk og kul. Alt jeg selv har lyst å være sånn egentlig. At hun også slet med sykdom og hadde personlige problemer, er jo heller ikke så ulikt mitt eget liv, selv om kontrasten derfra nok egentlig er ganske stor 😉

Ettersom årene har gått har jeg blitt mer og mer glad i henne, og familie og nærmeste venner kjenner til min fascinasjon for henne.

Ironisk nok har jeg knapt nok sett en eneste av filmene hennes. Jeg tror ikke det er hennes talent som skuespiller som har fenget meg akkurat 😉 Det er nok heller personligheten, sånn som den gjerne blir fremstilt. Og det finnes jo mang et sitat som kommer fra hennes munn opprinnelig.

I sommer var jeg på ferie i USA, og da også innom Hollywood. Og der i Hollywood hadde de en kjempediger souvenirbutikk proppfull av Hollywoodsaker. Deriblant en hel avdeling med Marilyn-effekter. Alt fra store postere til nøkkelringer og annet rart man aldri ville kommet på å trenge 😉 Da måtte jeg handle litt. Faktisk ble det mine første Marilyn souvenirer. Jeg måtte jo det, der hvor hun hadde sin storhetstid 🙂

Men aller først besøkte vi Walk of Fame og TCL Chinese Theatre.

Her foran TCL Chinese Theatre er store betongheller med mange kjente signaturer, hånd og fotavtrykk. Jeg fant til og med vår egen Sonia Hennie der. Men for meg er Marilyn Monroe større. Mye større 🙂 Og å finne hennes avtrykk var stort for meg ♥

Stjernen hennes på Walk of Fame var også stas å finne ♥ Blant mange andre kjente navn 🙂

Det høres sikkert litt sprøtt ut, men å være her, hvor også hun har vært, det føltes så nært plutselig. Som om hun levde i min tid, og ikke lenge før min tid.

Og så fant vi da denne Hollywood butikken, som ikke akkurat var liten. Vi brukte litt tid der inne, det var mye å se. Og når jeg snakker om vi, så mener jeg meg selv og ungene mine som da var 17 og 22. De har jo sine favoritter som de syntes var kjekt å finne effektene til 🙂

Jeg kjøpte med meg 2 Marilyn-souvenirer hjem. Det måtte jo være noe som ikke ruvet for mye, og som ikke var for tungt.

Det ene valget mitt var denne kortstokken.

Motivene inni kortstokken viser tegnede motiver fra forskjellige filmplakater og filmer.

Jeg kjøpte også denne koppen. De hadde forskjellige, men jeg syntes denne var en av de fineste. Jeg var redd den skulle knuse på veien hjem, men heldigvis overlevde den transporten i beste velgående ♥

Koppen har vært mye i bruk siden vi kom hjem fra ferien. Og en stund vurderte jeg om jeg skulle ha den til pynt, eller bruke den. Jeg valgte å bruke den, for da når den ikke å støve ned 😉 Og så er det jo noe med det som kan brukes, da er det jo til nytte.

Så ble det jul. Og det viste seg at også kjæresten min har fått med seg hvem som er mitt idol ♥
Han hadde nemlig kjøpt en julegave som jeg aldri kommer til å glemme, og som jeg er utrolig stolt av og takknemlig for ♥

Pål er nemlig frimerkesamler, men han samler ikke på amerikanske frimerker. Han hadde likevel kommet over denne samlingen med Marilyn Monroe frimerker. Og da tenkte han på meg, og valgte at dette ville være en fin gave til meg. Og der traff han jammen spikeren på hodet ♥ For jeg er ikke frimerkesamler, men denne samlingen her ville jeg ikke unnværet for noen pris. Jeg ante ikke at sånt fantes engang 😀 Den er litt sjelden denne samlingen, for det er ikke så ofte at frimerker kommer i hele ark som her fikk jeg vite.
Jeg elsker at den er innrammet, og jeg skal finne en fin plass på veggen til denne ♥

Hva annet som kan finne på å komme i hus med Marilyn Monroe på, er ikke godt å si. Men enn så lenge så er jeg veldig glad for de tingene jeg allerede har. Jeg lager ikke noe alter, eller noen monter, men å vite at jeg har disse tingene, gleder meg, fordi jeg vet jeg har dem 😀

I Haugesund finnes en statue av henne, og der har jeg også vært, så klart 🙂 Og bildet derfra har jeg presentert før i bloggen. En dag, på en annen årstid, skal jeg nok dit igjen, og da vil det nok bli nye bilder 🙂

 

Har du et idol, eller noe annet du samler på, som har stor verdi for deg?

 

#idol #marilynmonroe #samler #korstokk #frimerker #krus #kopp #walkoffame #tclchinesetheatre

Dette året, eller dvs. det siste halvåret har vært sterkt preget av aktivisme for min del. Jeg nådde å fylle 50 før jeg ble demonstrant.
Bildet over har jeg lånt fra Stavanger Aftenblad. Her er jeg avbildet fremme ved banneret, nest til venstre.

Grunnen til demonstrantvirksomheten min er den massive økningen av bomstasjoner i distriktet vårt. Og også i andre distrikter over det ganske land. Dette er jo noe jeg ikke har råd til. Og vett og forstand har jo helt forlatt våre kjære politikere som liksom styrer dette landet. Maktkampen og pengelysten vil ingen ende ta. Det finnes da langt bedre og billigere måter å spare miljø og bygge vei på. Det er uansett komplekse saker dette her. Og har vel ganske lite med sakens kjerne å gjøre sånn egentlig. Alt handler om at vi skal virke best og flinkest utad, mot resten av verden. Og derfor skal vi som bor i dette fantastiske landet flås til skinnet.

Det har vært et høyt antall demonstrasjoner de siste 5 månedene, og jeg har vært med på over halvparten av dem. Dette har gått på bekostning av helse og andre ting jeg heller kunne brukt tiden min på. Men saken er viktig for meg, og derfor har jeg prioritert det.

Den siste demonstrasjonen var jeg ikke på, men den før der stilte jeg opp med tykke klær og fakkel.

Det var minusgrader denne dagen, og vi skulle stå stille utenfor Stavanger Rådhus. Det skulle være en stille protest. Jeg frøs ganske godt på slutten, da det å stå stille ikke gir noen særlig varme, til tross for godt yttertøy.

Fakkelen varmet faktisk litt, så jeg var aldri kald i ansiktet i alle fall 🙂

Her er det Stavangers ordfører, Christine Sagen Helgø, som har kommet ut sammen med noen av sine politikerkollegaer for å “imøtekomme” demonstrantene før aksjonen startet. Og dette gjorde hun nok siden det også var møtt opp et pressekorps sammen med demonstrantene. Det er jo litt taktisk da å vise ordentlige politikertakter og “late som” at man lytter til folket.

I løpet av det siste halve året har min respekt for politikere dalt noe helt enormt. De har virkelig fått vist seg fra sin mest kyniske side, og bryr seg lite om sine velgere og velgernes beste. Maktkamp er hva det dreier seg om, dessverre.

Jeg har nå tatt juleferie fra demonstrantvirksomheten. Og jeg tror den ferien kommer til å vare en stund. Det går på bekostning av helsen å være med på dette, så jeg får håpe at trykket økes etter nyttår, og at noen andre tar seg i nakkeskinnet og er med på demonstrasjoner, og jobber litt for oss kronisk syke, og stadig fattigere del av befolkningen blant annet, i tillegg til seg selv og alle andre også så klart.
Jeg håper ikke vi har tapt, men dessverre taper jeg helse pga. bommene blant annet. Så nå må jeg ta vare på meg selv etter beste evne. Jeg må ta lærdom. Jeg må lære at jeg ikke kan gjøre alt som alle andre kan. Ikke har jeg helse til det, og dyrt blir det også, når man må gjennom en bom hver gang man skal gjøre noen ærender.

Så nå ønsker jeg hele (bom-) Norge en riktig god Jul 😀

Da er flyttesjauen i gang her hos meg, og jeg har blitt flyttet til ny bloggplattform.

Det ser foreløpig greit ut her. Jeg har holdt på med litt utforsking av omgivelsene her inne, og funnet litt ut hvordan jeg skal manøvrere meg rundt 🙂

Det er forskjellig fra der jeg var før. Og dere som leser innom her, og er vant til den gamle, vil se at det er litt forskjell i oppsett og design. Alt nytt blir jo en vane uansett, og det kan godt være at jeg endrer ting etterhvert. Tiden vil vise.
Først og fremst prioriterer jeg å gjøre meg kjent her selv 🙂

Helgen har vært fin, og jeg har kost meg. I går kveld hadde jeg besøk av Pål og datteren hans. Vi tente to lys og spiste kolakaker og gulerotkake 🙂

På lørdagskvelden var jeg på julekonsert med 3 venninner. Vi var på Sandnes Brygge og så Adeles Jul.
Adele er en ung dame fra distriktet her, med ben i nesa og en nydelig stemme.
Julesangene hun fremførte var rolige, stemningsfulle og avslappende.
Vakkert ♥

Det blir ikke de beste bildene med mobiltelefon i et lysdempet lokale, men stemningen kan man jo fortsatt føle på 🙂

Jeg satt sånn til, at når jeg snudde meg litt så jeg et speil, og i speilet var Adele. Så da fikk jeg egentlig se henne i to forskjellige vinkler fra der jeg satt 🙂

På fredagen gikk jeg og Pål tur. Det har ikke blitt for mange turene i det siste, dessverre.

Vi gikk forbi kirka, og da fikk jeg knipset ett av mine favorittmotiver, som er denne portalen her som starter under klokketårnet og går innover mot inngangsdøren.

En fin helg er over, og vi er i gang med ny uke.
Og nå er jeg spent på å se om jeg får bloggen min til å virke etter flyttingen 🙂

Ønsker alle sammen en helt nydelig dag ♥

#flytting #flyttesjau #konsert #helg #aktiviteter

I går var en ordentlig kosedag. En sånn dag hvor alt av gjøremål, vondter og andre ting, ble satt til side for å ha litt kvalitetstid sammen med venner 🙂

Det begynte med at jeg tok bena fatt og gikk ned til Sandnes for min første venneavtale.

Her er jeg på vei, snart fremme. På andre siden av vågen bygges nytt Rådhus. Og der jobber kjæresten min. Og så klart, når jeg går her, så må jeg jo sende ham en mld, og da sendte jeg dette bildet. Og vips, kom han meg i møte, for å hilse på 🙂

Vennen jeg skulle møte hadde sjekket inn for natten på et tidligere teglverk/pottemakeri som nå er gjort om til hotell og trakteringssted, Gamlaværket heter det.

Og gjesten jeg skulle besøke bodde innenfor døren til høyre 🙂

Jeg har alltid hatt lyst å se hvordan rommene ser ut her inne, da dette er et overnattingssted med sjel.
Og riktig koselig var det 🙂

Som flere sikkert har fått med seg allerede, så var det Karidansen jeg skulle møte. Kari hadde flere ærender i byen og omkringliggende område, så da var det utrolig kjekt at hun hadde tid til meg også 🙂

En riktig kjekk anledning til å oppleve gågata vår fra en annen vinkel enn den vante 🙂

Vi tuslet oss etterhvert ned i gågata, for å finne en hyggelig plass å spise lunsj.

Vi endte opp på Delikatessen Foodfighters. Der spiste vi hver vår andesalat, og til dessert ble det kaffe og suksesskake med sjokolade. Nammetastisk for denne kakejenta her 😀

I sunnhetens tegn kan jeg nevne at vann var får drikke til salaten, og før salaten ankom, hadde vi hver vår Ginger shot også. Eller ingefær shot som jo er et litt mer norsk uttrykk 🙂 Jeg pleier alltid å kjøpe det når jeg er her 🙂

Timene gikk fort i hyggelig lag. Vi pratet masse, spøkte og lo, og koste oss. Og etterhvert beveget vi oss ut i gata igjen, i blåtimen 🙂 Og gata er vakkert pyntet med lys og julestemning 🙂

Juletreet måtte vi jo også få en selfie med. Og jeg liker så godt de fine hjertene de pynter treet med her i Sandnes ♥

Og høyt i toppen den skinnende stjerne 🙂

Til slutt var tiden inne for å ta farvel for denne gang. Et veldig kjekt gjensyn var det, og jeg gleder meg allerede til neste gang 🙂

Etter rusleturen hjem og en god hvil, var jeg klar for neste sosiale høydepunkt denne dagen. Da skulle jeg og noen venninner på førjulskos hos dansken.

Dansken er altså klengenavnet til et gartneri som holder til der hvor jeg bor. Det danske gartneri.
De hadde invitert til førjulskos, hvor de skulle fortelle litt om stell av julens planter, hvordan lage lekre juledekorasjon og sammenplantninger, og i tillegg var det en kaffebrygger der, og en som produserte honning. Og disse to snakket også om sine produkter, og vi fikk mulighet til å smake og kjøpe 🙂
Og så fikk vi servert riskrem med rød saus.

Alle bordene var dekket med fine dekorasjoner.

Palle fortalte om stell av julens planter, både dem innendørs og dem utendørs.

Tone laget dekorasjoner og kom med tips til hva som passet sammen og hvordan man enkelt kunne gjøre det selv.

Og det er ikke mye som skal til for at det skal bli smakfullt og lekker. Og ferdig kjøpt koster det jo litt. Kjøper man alle tingene hver for seg, blir det betraktelig billigere 🙂

 

Vel forsynt med gode opplevelser krøp jeg til sengs og sov godt i hele 5 timer etterpå 🙂

Gode minner å ta med seg var dagen i går 🙂

Skal du samle på gode minner i førjulstiden?

 

 

#venner #kos #opplevelser #jul #dekorasjoner 

Livet mitt som demonstrant begynte den 17. juli kl. 18.00.

Det er et hardt liv. Det suger energi, og det gjør noe med humøret. Det preger tilværelsen.

Men saken er viktig. Veldig viktig. Det handler om bomringene som skal settes rundt hvert eneste knutepunkt i distriktet, inkl. sykehuset. Anglivelig for å få ned biltrafikken og spare miljøet. Og dette skal koste skjorta å kjøre gjennom.

For en bitteliten slump av pengene som kommer inn i bompengekassen, skal det bygges verdens fineste bussvei og sykkelvei på en strekning som i alle fall ikke jeg bruker til vanlig. Og mange med meg. Så skal noe betale en motorveistubbe. Resten av pengene går til andre prosjekter som ikke handler om vei eller miljø i det hele tatt, pluss administrasjon.

Det tragiske i alt dette her, er at det finnes mange og billigere måter å spare miljøet på når det gjelder biltrafikk, enn å loppe folk for penger så det svir inderst i margen. F.eks. kunne det heller vært laget til car-pool filer som jeg så de hadde i USA, hvor man har lov til å kjøre hvis man kjører flere sammen. Det er mye billigere å bygge en sånn fil, enn å lage påkostede sykkel og bussveier som vi liksom skal bli berømt for.

En annen ting er jo å øke busstilbudet og senke bussbillettprisene. Da tror jeg faktisk ganske mange hadde begynt å ta buss fremfor bil. Og om togene hadde vært litt mer stabile, så ville sikkert det også vært et fint alternativ for mange.

Men sånn som dette legges opp, så er faktisk ikke buss et alternativ for særlig mange. Man er bundet til bilen, for å få hverdagen til å gå opp. Og det blir dyrt. Skrekkelig dyrt!

For min del er ikke buss et alternativ. Her går buss her hvor jeg bor. Men buss er utmattende for en med ME. Det går bra på en god dag, men de fleste dagene, hvor jeg skal gjøre ærender, er bilen uunnværlig. Da er bussen en vits.
Uansett er jo dette med miljøet bare en kamuflasje for den egentlige agendaen, som er å hale inn så mye penger som mulig, på kortest mulig tid. Uten tanke for at hvis alle plutselig tar buss, så blir det lite penger å tjene på disse bommene. Det er jo umulig uansett. Det går jo ikke buss over alt.

Jeg personlig trenger ikke å kjøre hver dag. Men jeg støtter jo mine barn som må kjøre, eller ta buss. Og med min inntekt, som er minimal, så vil jeg gå konkurs og sulte. Og i alle tilfeller blir jeg isolert.

Så da ble jeg demonstrant. Jeg ser meg rett og slett nødt til å være med å rope ut min mening, i ren desperasjon.

Og vi er mange.

Dette bildet lånte jeg fra Aftenbladet.no. Her er jeg i fremste rekke nesten helt til venstre, sammen med kjæresten min, Pål.

Aftenbladet spurte meg om et intervju, men jeg ble litt paff da, ventet jo ikke det, så jeg sa nei.
Etterpå angret jeg litt, for det var jo en fin måte å få si sin mening på. Jeg bestemte meg for å si ja neste gang, vel vitende om at det nok ikke ville bli noen neste gang.

Dette bildet har jeg også lånt fra Aftenbladet. Ei annen takket ja til å la seg intervjue. Selv står jeg tydelig i bakgrunnen her, til venstre i bildet 😉 Så linselus, det klarer jeg å være. Det er nesten umulig å ikke være det, da det er en del journalister tilstede på disse demonstrasjonene.

Så har det også vært TV sendinger. Lokale sendinger vel og merke. Hvor jeg har figurert ved et par anledninger.

En stor demonstrasjon med et par 1000 deltakere var direktesendt på NRK sine lokalsendinger. Der fulgte kamera meg når jeg gikk forbi. Den demonstrasjonen gikk jeg sammen med min datter.
Og så var det demonstrasjonen med det store banneret, der var det umulig å ikke komme på TV når man går helt fremst.

Det hele toppet seg i går.

Da var jeg her. Men ikke så lett å se meg. Jeg fant bildet på NRK sine nettsider.
Dette er på Klepp, så altså ikke i min kommune, men likevel en kommune jeg må innom fra tid til annen. Bl.a. for å besøke kjæresten. Der hadde de ikke vedtatt om de skulle ha bomring enda. Og dette skulle altså avgjøres i går.

Jeg og Pål troppet opp på demonstrasjonen, i håp om å kunne være med å stoppe galskapen som vil gjøre ting ekstra dyrt for oss.

Og jammen meg, så ble linselusa oppdaget igjen, og spurt om intervju. Se på bildet over her, det er jo ganske mye folk. Og likevel ble vi plukket ut til å vise ansikt på TV, på NRK distriktsnyheter. 

Pål svarte nei, da vi ble spurt, jeg svarte ja. Så da endte han stakkars med å være med likevel. Han støtter meg i tykt og tynt den gode mannen ♥

TV sendingen kan du se HER, og innslaget er det første i sendingen.
På toppen av det hele så blir dette også sendt i Agder, ikke bare i Rogaland. Dette fordi Agder sine lokalsendinger er på flyttefot. Så her fikk vi virkelig vist oss frem 😀

Og vipps har vi blitt “TV-stjerner” 😉

Jeg må innrømme at jeg gruet meg for å se dette. Og jeg fikk jo ikke se det når det ble kringkastet heller, siden jeg var opptatt på annet hold. Men har jo sett det etterpå, og til min store lettelse, så det i grunnen ganske greit ut 😉 Jeg fikk noen tilbakemeldinger i går om at vi gjorde oss bra på TV og snakket godt for oss.
Dessverre ble det vedtatt å gå for bomring også i Klepp, så nå er folk dypt rystet og skuffet.

Igjen, i det store og hele, så er dette en viktig sak for meg. Og jeg stiller opp på det jeg makter av demonstrasjoner, til tross for at det sliter meg veldig ut. Jeg vil heller være ekstra sliten enn ekstra fattig, for å si det sånn.

I min egen kommune har politikerne faktisk begynt å vise medmenneskelighet, og de jobber nå for å gjøre hele marerittet lettere for oss. Det er mange som må være enige, men flere partier har snudd i saken og innsett det grusomme og den urettferdigheten i dette bomringsystemet. Og det er et positivt skritt videre i saken.
Dessverre er det mange kommuner innblandet, og de er ikke like velvillige og medmenneskelige.

Vi har jo ikke tradisjoner for heftige demonstrasjoner her til lands, men demonstrasjonen i går viste at nå begynner vi å få nok. Den var høylytt og standhaftig, og politikerne som satt i møte innenfor vinduet fikk ikke fred. Så ganske utrolig at de faktisk da valgte å gå for bomring, når de hørte hvor upopulære de ville bli etterpå.

Men er det en folkegruppe vi ikke skal forstå oss på, så er det politikerne. De er utvilsomt noe helt for seg selv, og det benytter de seg av også. For tror du de skal betale i bomringen?
Nei. Så klart ikke. De er jo en opphøyet gruppe, som er mye mer verdt enn alle oss andre.
Det synes de i alle fall selv, der de sitter med sine høye lønninger og bestemmer over alle oss andre som knapt eier nåla i veggen.

Jeg blir preget ja. Deprimert.

Så her er det bare til å stå på. Vi må aldri gi oss!

 

 

#demonstrant #demonstrasjoner #frustrasjon #sinne #nyheter #tv #bomring  

   

Ja, du leste riktig, jeg har blitt demonstrant. Snille, rolige Eva har blitt demonstrant!

Det er nemlig sånn, at her i distriktet, Sandnes og Stavanger og omkringliggende knutepunkter, får tredd over hodene våre flere bomringer som vi ikke ville ha, og som er sykt dyre, og som nok garantert kan ruinere mange. Og med mange mener jeg de fleste. Folk som har trang økonomi fra før av, får enda trangere økonomi, og bedrifter vil også lide, og kanskje måtte avslutte, fordi det blir for dyrt å handle og bruke deres tilbud.

Bomringen blir satt i drift 1. oktober, og man skal jammen være kreativ for å klare å unngå å kjøre gjennom når man skal noe.

For meg personlig blir det også dyrt, selv om jeg ikke jobber. For jeg må jo av og til kjøre og gjøre ærender. Jeg må kjøre for å gjøre bruk av viktige helsetilbud og andre kommunale tjenester. Jeg har unger som studerer og som også kjører bil, og gjett hvem som må støtte og hjelpe dem med å betale gjennom bommen? Jo, det er jo vi foreldrene.

Vi skal bastes og bindes, og knebles kan det virke som, når disse bommene blir tatt i bruk.

Og hensikten er visst å få oss til å gå, sykle, ta buss og tog, osv. Uten tanke for at dette ikke vil fungere for de fleste.

Og jeg blir så eitrende sint. Jeg har trang nok økonomi som det er, pluss at buss ikke er noe alternativ for meg med ME. Og jeg ser jo også venner og kjente som vil lide for dette. Det er ingen god situasjon.

Men det er ikke bare jeg som er sint. Det er mange sinte.

En Facebookgruppe er opprettet. Og på kort tid har gruppen fått over 26000 medlemmer. Så det er ingen tvil om at folk er i harnisk.

Så opprettes det jo demonstrasjoner da. Den første var 17. juli. Den dagen jeg kom hjem fra ferien. Og jeg stilte opp, med jetlag og det hele.

Dette bildet har jeg lånt fra Sandnesposten. Her står jeg fremst nesten helt til høyre.

Det var ikke en opphisset demonstrasjon, men en markering, en begynnelse til hva som videre skjer. Vi var vel opp mot 100 personer der.

I dag var det ny demonstrasjon. Den 2. arrangert i gruppen.

Det gikk litt mer heftig for seg 😉

Jeg og Pål, og datteren hans stilte opp. Vi visste det ville bli mye mer folk denne gangen.

Folk begynner å samle seg like før demonstrasjonen begynner.

Politiet var også på plass. Men de hadde nok en litt annen agenda enn vi andre.

Og agendaen vår, var å vise vår motstand mot bommene. Og det fikk vi gjort i et kryss ved kjøpesenteret Kvadrat, hvor det er 3 veier og 3 fotgjengerfelt. Vi marsjerte, og passerte alle fotgjengerfeltene, og trafikken ble stoppet. “Nok er nok” ble det ropt. Ja, jeg ropte selv også. Det er helt lovlig å gå tur og gå over fotgjengerfeltene. 

Men vi var jo mange, så trafikken ble jo stoppet. For det var alltid noen som skulle over veien. Vi var langt over 500 mennesker på denne demonstrasjonen. Og alle sammen skulle jo over veien, og gikk pent og pyntelig på fortauet. Og det ble ingen luker. 

Ved en av overgangene ble det tilløp til slåsskamp, da en bilist ble sur og presset på, og en demonstrant ble enda surere og begynte å ta igjen akkurat der hvor vi var. Sammenstøtet ble stoppet, og det var bra, for vi har ikke råd til den slags dårlig reklame for demonstrasjonen.

Politiet var ikke langt unna, og kom til, med forsterkninger.

Men vi var målrettet, og fortsatte å gå.

De forsøkte å stoppe oss fotgjengere, for å la trafikken passere.

Det var ikke helt vellykket. Pål måtte stoppe i fotgjengerfeltet for å knytte skolissene.
Politiet ventet tålmodig, helt til Pål knyttet opp igjen, for så å knytte sammen igjen. Da tok ene politien med utålmodig stemme et bestemt grep i armen til Pål, for å lempe ham bort fra veien.
Jeg sto pent og ventet sammen med Påls datter, nesten akkurat der hvor politiet hadde beordret oss til å stoppe, men likevel uti veien, uten å stenge, men uten å vike også.
Vi ble jo da vitne til den “hardhendte” behandlinen.

Til slutt fikk en bil passere. Mens bilen bak, fant ut at han skulle støtte aksjonen, og stoppet bilen. Han var jo imot bomringen han også.

Og dermed ga politiet opp. Så de begynte å omdirigere trafikken istedet.

Demonstrasjonen fortsatte helt frem til angitt klokkeslett. Og her er det pressen som har møtt opp og skriver og fotograferer.

Helt til slutt samlet mange seg foran senteret og statuerte noen eksempler. Jeg fikk ikke med meg det før de var godt i gang, og gjorde da heller tjeneste som fotograf 🙂

Og her på podiet står hun som tok initiativ til dagens demonstrasjon. Grete, en venninne av meg 🙂

En veldig bra demonstrasjon ble avholdt, og alle som var med skal ha ære for det.

Om et par uker er det ny demonstrasjon. Faktisk to, samme dag, en i Sandnes og en i Stavanger. Jeg skal være med der også 🙂
For saken er klar: NOK ER NOK!

Dette var en demonstrasjon ute i offentligheten, så jeg har ikke spurt noen om tillatelse til å legge ut bilder på nett. Tvert imot tror jeg ikke så mange har noe i mot det. For vi er alle sammen om saken. Og pressen var jo også tilstede.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hele konflikten, men det skal jeg ikke gjøre. Vi har satt foten ned, og det fortsetter vi med.

Facebookgruppen heter “For vi som er imot bomringen i Sandnes og Stavanger”. Og der stiller jeg gladelig opp på alle demonstrasjoner som helsa mi tillater, selv om det kanskje medfører sengeleie etterpå.

 

#demonstrasjon #sint #bomring #politi