Ordet Rhododendron er gresk, og betyr visst “blomstrende tre” eller “rosetre”. Og det kan man jo forstå når man beundrer disse flotte plantene. De finnes jo også i 1000vis av sorter og varianter både i naturlig form, og kultivert form.
Felles for de fleste, er at de er vintergrønne.
Rhododendron finnes i alt fra krypende busker på 5 cm, til store trær på over 20 meter. Det er ganske stor kontrast 🙂 De fleste er mellom 1 og 3 meter.
Det er helt magisk å gå rundt i dalen der og se på alle de forskjellige variantene og fargene. Man blir stum av beundring. Og det er vanskelig å finne en favoritt. Jeg har alltid trodd at lilla var min favoritt. Men jeg kom over en mørk lilla, som bare var helt nydelig. Og de gule og oransje var også ildfulle og flotte. Så jeg fikk mange nye favoritter på denne turen.
Vi ble innlosjert på et av hotellene, med fullpensjon. En natt på hotell, og kurset foregikk i to dager.
Rommet jeg fikk utdelt, var innbydende og koselig. Jeg hadde meg et par gode pauser der. Og sengen var også god. Kunne i grunnen hatt et sånt soverom selv jeg 😉
To dager på kurs krever sin kvinne, og med min utmattelsesproblematikk, så hadde jeg ikke behov for å gå ut av hotellet for å gjøre andre ting. Jeg trengte min hvile så ofte det lot seg gjøre.
Og når man snakker om ut…..
…… Dette var utsikten fra hotellrommet mitt.
Ikke drømmeutsikten, for å si det sånn.
Helt til arbeidsfolkene kom 😉
Da ble utsikten litt bedre….;)
Og den deler jeg ikke her 😉
Og så er saken den, at jeg hadde jo andre ting å foreta meg, enn å sitte å glane på arbeidende mannfolk 😉
Resepsjonsområdet var også stort og innbydende. Og når man ser på bordet som står på det røde teppet, så føler man seg ikke akkurat uvelkommen 😉 Der ble det dekket opp med mat, kaker, forfriskninger, frukt, smoothies…osv. gjennom hele dagen. Både i den etasjen, og etasjen over. Det var bare til å forsyne seg.
Til frokost og lunsj var det en stor buffet med alt man kan drømme om å spise. Det var et rikt utvalg av varmt og kaldt. Dette tok jeg ikke bilde av, men jeg kan røpe at det er vanskelig å ikke spise for mye når man får forsyne seg av en sånn buffet.
Egentlig følte jeg at jeg ikke gjorde annet enn å spise de to dagene 😉
Den første av de to dagene hadde vi middag. 3 retters fikk vi servert.
Vi var en god gjeng kursdeltakere, som nå skulle ha en sosial stund sammen. Og det ble det. Samlet rundt to langbord, fikk vi pratet med flere. Det var veldig hyggelig.
Og maten, den var god ♥
Det var røkt laks med godt tilbehør til forrett. Lammefilet med en god saus til hovedrett, og sjokoladekake til dessert.
Jeg bestilte et glass hvitvin til drikke. Og den var veldig god. Så jeg benyttet anledningen til å ta bilde av flasken, sånn at jeg kan huske det til en gang jeg skal kjøpe vin hjemme 🙂
Det ble to innholdsrike, lærerike og slitsomme dager. Og det var absolutt verdt det.
Det var også veldig godt å møte andre i samme situasjon, prate med folk som skjønner hva man prater om.
Og godt å prate med folk med innsikt. Fagfolk og engasjerte mennesker.
Og med et hotellopphold som dette, så var grunnlaget godt for å klare å henge med mesteparten av tiden 🙂
Mett og sliten var det godt å kunne sette seg på flyet hjem igjen. Noen erfaringer rikere 🙂
Etter en tung og sliten dag i går, og en enda tyngre og lengre natt, sto jeg opp tidlig i morges, lei av å ligge og vri meg. Natten ble preget av vandrende smerter i kroppen, og etterhvert snek tanker seg frem, og okkuperte søvnviljen. De minuttene jeg fikk sove, var preget av rastløse drømmer, hverken gode eller vonde. Bare irriterende. Jeg kom aldri i tung søvn.
Men men….dagen kom jo likevel, så da er det bare å forsøke å komme seg gjennom 🙂
Det er ikke så vanskelig da. For jeg har holdt på å rydde litt på mobilen. Overført en del bilder. Sånn type aktivitet man kan gjøre når det er vått og grått ute 🙂
Jeg har også sittet klistret til skjermen og engasjert meg litt på Facebook. Ikke om noe spesielt, men det er en stund siden sist.
Det er jo sånn at unge Herr Justin Bieber gjester Stavanger i dag. Og det popper jo opp litt nyheter om det iblant.
Jeg synes personlig at det er stas at han har tatt seg tid til å komme hit, fremfor å bare alltid gjeste Oslo 🙂 Så det må man jo bare verdsette.
Datteren min hadde ikke lyst å gå, fordi det bare er ståplasser, og hun har vondt i bena (overbelastning) etter det knallharde treningsåret før EM deltakelsen. Men her i går forsøkte hun iherdig å få tak i billett likevel. Om hun lyktes vet jeg ikke. For jeg har ikke snakket med henne siden.
I Aftenbladet sto å lese at Herr Bieber losjerer hos sandvolleystjernen Bjørn Maaseide.
Det var da jeg leste det, at jeg priste meg lykkelig for at Maaseide ikke lenger bor i nabolaget mitt. For det gjorde han tidligere, før han flyttet til Stavanger. I Aftenbladet viste det bilder av unge jenter som håper på et glimt av sangstjernen, og vaktene som forsøker å lede dem bort. Det ville blitt fryktelig urolig her i nabolaget, om alle de jentene skulle vimset rundt her 😉
Konserten, hvor det også skal være flere artister, skal holdes på Forus Travbane. Og der ventes sånn cirka 30 000 mennesker (?). Det er en del folk kan du si. Og det vil sperres en del veier i området, og de har laget til drop off/on soner.
Men det vil ikke ramme meg. Det er en ca. 10 minutters kjøring dit fra meg, og de stenger jo ikke veiene så langt borte 🙂
Dette bildet tok jeg da det var konsert i Oslo i 2013. Da var jeg der med min datter pluss to til.
Selv skal jeg ta meg en spasertur ned til Sandnes sentrum i kveld. Der skal jeg delta i en byvandring, arrangert av GuideCompaniet. Det gleder jeg meg til. Jeg har vært på byvandring i Stavanger et par ganger. Og endelig arrangeres det i Sandnes også 😀
Det er også Sandnesuke som starter i dag, så jeg skal kikke litt rundt i butikker også, og se litt på gatelivet 🙂
Og så fikk jeg nettopp en god nyhet på sms. Jeg fikk melding om at kameraet mitt er ferdig reparert og klart for henting. Så da skal jeg gjøre det også. Det har vært dypt savnet.
Ellers er dagen i dag en nokså god dag. Til tross for at jeg er veldig trøtt (søvnmangel).
Ofte, når anledningen byr seg, har vi tatt en familieutflukt på 2. pinsedag. Det er hvis de fleste er tilgjengelige. Det er en hyggelig tradisjon, som vi også hadde da vi var små.
Denne pinsen ble det familieutflukt. Og vi gjorde som vi også har gjort noen ganger før, vi dro til gården Gaudland, som ligger i Sokndal.
Dette er gården min familie stammer fra.
Det er ikke mange av oss etterkommere igjen, og som fortsatt bærer gårdsnavnet. Men jeg bærer navnet. Og føler i grunnen at gården burde tilhørt min familie 😉
Sånn er det ikke.
Det var Sokndal Kommune som kjøpte gården av min fars gamle onkel, og den disponeres nå av Turistforeningen.
Akkurat det synes jeg er en veldig positiv ting. Huset på gården blir vedlikeholdt, og omgivelsene blir også holdt ryddig og pent. Og så kan alle som ønsker det komme hit og gjøre bruk av grillhytta, bade i vannet, slå opp telt og overnatte…osv.
Veldig bra 🙂
Grillhytta er satt opp på grunnmuren til den gamle låven. Og det er bord og benker der inne. Man kan trygt sitte der inne og nyte maten om været skulle være uggent.
Men vi fikk fint vær, og valgte å sitte utendørs. Vi tente bål og en grill inne i grillhytta, og laget oss god mat.
Og når jeg sier vi, så mener jeg meg og min datter, min bror og hans kone og deres 3 barn, min mamma, og min onkel (min pappas bror). Så alle vi som bærer gårdsnavnet som etternavn i Norge, var tilstede denne gangen 🙂
Her har vi tent opp bål, og en grill. Så da hadde vi god plass til å grille, og til å holde varmen om det skulle bli kjølig.
Litt halvspist denne maten her da, men vi hadde på forhånd laget gode salater og pølsebrød, og grillet pølser, sliders, kylling og lammefilet 🙂 Litt vind gjorde bordet uryddig. Men det vises ikke så godt på bildet her 🙂
Etter maten satte ungdommene i gang med litt ballspill,
og så var det også kjekt å hilse på sauene som går på beite 🙂
Til gården hører også et vann. Der kan man dra ut i båt, fiske, og bade.
En liten brygge er det også der. Så her er mange muligheter.
Våningshuset er fortsatt i full stand på gården. Det er nå 16 sengeplasser der, som kan leies via Turistforeningen.
Huset ble bygget rundt 1930, og holdes i stand for turistovernattinger.
Kjelleren er, såvidt jeg vet, også innredet med soveplasser. Og den er oppkalt etter min oldefar, Thelaus 🙂
Det er flere merkede turløyper her. Og min drøm er å kunne gå i alle fall et par av de turene, om ikke så lenge.
Et lite glimt av hvordan gårdsredskapene så ut er jo også kjekt å få med seg. Sikkert noe for TV2 Farmen tenker jeg 😉
Jeg er stolt av gården jeg stammer fra. Og elsker å ta turen hit. Det er jo et godt stykke å kjøre hjemmefra, cirka halvannen time. Men når vi først er her, hører vi kun naturlyder. Alt av trafikk og bylyder er langt borte, og kan ikke høres her.
Har du lyst å lese litt mer om gården, historien og slekten, kan du få et raskt resymé HER 🙂
Dette er en fin plass for utflukter, overnattinger og naturopplevelser og skape gode minner ♥
I ettertid har jeg brukt en del tid til å tenke. Eller rettere sagt, til å føle på tingene. Og jeg har kommet frem til at jeg ikke egner meg for noe kjærlighetsgreier akkurat nå. Kanskje en gang senere. Men ikke nå.
Grunnen er helsen min.
Det er faktisk noen (menn), som ikke takler det faktum at jeg ikke har all den energien jeg gjerne skulle hatt. De takler ikke at jeg av og til (i perioder) får feber, uten at det tilsynelatende er noen grunn til det. De takler ikke at når jeg har dårlige dager, så kan jeg virke forvirret og litt bortkommen. Mens det egentlig bare er fordi jeg forsøker å henge med.
Dette her gjelder ikke alle. Det er ikke hovedgrunnen til at mine forhold går i oppløsning. Men jeg har opplevd det. Og det er veldig vondt.
Og dette har jeg tenkt mye på i det siste. Akkurat det hva enkelte ikke takler når det gjelder min helseproblematikk.
Dette var ikke grunnen til at min korte romanse ble kort 😉
Men bruddet der fikk meg likevel til å analysere alle mine affærer.
Nå er det ikke på grunn av hva enkelte ikke takler, som gjør at jeg ikke egner meg i forhold for tiden. Den grunnen er i mitt hode, og handler om at jeg har nok med meg selv og de som står meg aller nærmest. Familie og nære venner.
For jeg har analysert, og funnet at jeg bruker såpass mye energi i affæren mellom meg selv og den mannen jeg velger meg, at jeg bruker meg opp. Jeg har simpelthen ikke nok energi til det. Jeg gir mye, og liker jo det, men det passer ikke inn. Fordi jeg har ikke nok energi til det. Jeg må passe på å balansere energien min riktig.Og er jeg f.eks. forelsket, så bruker jeg opp all energien på akkurat det. Og hva da, med alt annet, og alle de andre i livet mitt? Og ingen fortjener at jeg må velge hvem energien min skal brukes på.
Alt til sin tid. Den dagen kommer kanskje, når jeg får litt mer kunnskap om hva som feiler meg, og hva som kan gjøres med det? Da kan jeg kanskje igjen begynne å tenke i romantiske baner. Men akkurat nå er jeg der at jeg har lukket den døren. Ikke egentlig bevisst. Jeg bare merker meg at den er stengt. Det er ikke noen som gjør noe spesielt inntrykk på meg. Og jeg kikker ikke på noen. Ikke på den måten. Jeg kommer ikke på det engang.
Veldig rart. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle komme i en sånn situasjon. Jeg som er så romantisk, og som har hatt et stort behov for å ha en mann i mitt liv.
Jeg skal ikke si at jeg kommer til å være evig singel. For det vet jeg jo ikke. Selv om det føles som at det er mest riktig akkurat nå. Det behøver jo ikke å være riktig til neste år.
Disse månedene som har gått etter min korte romantiske affære, så har jeg i grunnen følt et ganske stort velbehag ved å være alene, ved å være singel.
Jeg kan disponere tiden min som jeg føler for det der og da. Jeg trenger ikke å legge noen planer utover dem man vanligvis har innen familie- og vennekretsen. Og jeg har ikke noen som opptar tankene mine mer enn andre.
Det er utrolig behagelig 😉
Istedet har jeg begynt å dagdrømme litt mer. Om ting som aldri kommer til å skje. Men som likevel der og da er en virkelighetsflukt som jeg har behov for.
Disse dagdrømmene kan være alt fra å vinne i lotto og bygge drømmehuset, til å møte drømmemannen og leve lykkelig alle sine dager til endes.
Ikke noe av dette kommer til å skje. Men det er godt å være sin egen forfatter i stille stunder.
Kanskje kommer denne virkelighetsflukten av at jeg leser veldig mye for tiden. Bøker. Jeg fordyper meg av og til i timesvis i en spennende bok. For akkurat nå, klarer jeg det. Men også det er en periodisk greie. Det kan godt hende at jeg ikke får til det om to måneder. At jeg da mister for mye fokus, og ikke får til å konsentrere meg.
Kommer det andre ting inn i bildet, som jeg må konsentrere meg mye om, så faller jeg ut av boklesing og alt sammen.
Og sånn er det med kjærlighetslivet også. Jeg har falt ut av det. Jeg har andre ting jeg må konsentrere meg om.
Dette var en kombinasjon av tur, og å besøke mamma.
Og fra her hvor jeg bor, er det 5 kilometer å gå. En del av de kilometrene er gjennom bymiljø. Resten er gjennom en vakker park som heter Sandvedparken.
Jeg har vært så dårlig hele uken. Helt utenfor på mange måter. Slapp og trøtt. Vondter både her og der. Og følte meg rett og slett litt pjuskete. Og alt dette går utover andre ting også. Blant annet synet, og oppfattelsen (reaksjonsevnen). Så jeg valgte denne uken å la bilen stå.
Jeg hadde så lyst å besøke mamma ♥ Og da fant jeg ut at jeg skulle våge meg på å gå dit. Og hvis jeg ble for sliten til å klare turen hjem igjen, så kunne jeg alltids ringe noen, og bli hentet.
Men jeg bet tennene sammen, og klarte turen hjem igjen også. Men ikke uten konsekvenser, så klart.
Sandvedparken er vakker. Byens grønne lunge. Med en elv/kanal som går langs hele parken, fra Stokkelandsvannet på Ganddal, og renner ut i Gandsfjorden i Sandnes sentrum. Elven heter Storåna. Det er mye vakkert i parken. Beplantning av mange slag. Men jeg har her fotografert det som var langs veien jeg gikk 🙂
På vei hjemmefra ned mot sentrum står denne hilsenen fra Sandnes Kommune 🙂
Dette bildet er forøvrig det nærmeste jeg kommer en selfie denne gangen, da det går å se tuppen på skoene mine 😉
Det var en regntung dag å gå tur, men fargene blir så sterke og klare i sånt vær 🙂
På naturen i parken kan vi se at den ikke akkurat er ny. Den ble anlagt tidlig på 1900-tallet av Sandved Hagebruksskole. Og Sandnes Kommune leide parken fra 1932, og ble senere eier.
Det er også av nyere dato laget til en trimpark i parken 🙂 Der kan man boltre seg i utendørs treningsapparater, uten å betale dyre kontingenter 😉
Denne her lille familien bor i parken, og hadde seg en aldri så liten siesta da jeg gikk forbi. De brydde seg ikke om at jeg knipset ivrig fra flere vinkler 😉
Det ligger eiendommer ved parken, og denne her lille broen går over til en av eiendommene.
Spredt rundt i parken står enorme Rhododendronbusker, som nå er i full fargesprakende flor 🙂 Utrolig vakkert. Og selv er jeg fascinert av selve blomsterknoppen 😀
Egentlig går jeg alt for lite i Sandvedparken. Men det var en god tur å gå for å besøke moren min. Så det skal jeg gjøre flere ganger 🙂
Og på Wikipedia står det også noen flere detaljer om Sandvedparken, hvis det kunne være interessant å lese. Du finner det HER!
Denne turen passer for alle. Da veien gjennom parken er grusvei, og lett fremkommelig. Jeg har også tidligere gått tur her, med moren min, hvor hun satt i rullestol.
På bena, eller på hjul, ingen problem.
Motoriserte kjøretøy er ikke tillatt 🙂
For mange år siden etterhvert, ble den delen av hagen ved siden av huset oppgravd, for å legge ned ny drenering. Når det er sagt, så tror jeg ikke den jobben ble særlig vellykket. Men det er en annen historie.
Og helt siden den gravejobben, har den delen av hagen ligget brakk.
Det skulle nemlig planeres, og det skulle legges steinheller der.
Dette ble aldri gjort.
Så har årene gått, og hver vår har jeg kikket mistrøstig på den delen av hagen, og sagt at nå MÅ jeg få gjort noe der.
Dessverre er det bare leire der. Og ugress. Og en del store steiner som har festet seg godt fast i leiren.
Og dermed var det et kjempetiltak for overhodet å tenke tanken å gjøre noe.
Jeg har vært innom tanker som dugnad.
Men hele tiden strander jeg på det at jeg ikke ønsker mine venner og bekjente det slitet å for hånd skulle jobbe i den delen av hagen. Så dugnadsplanene har jeg skrinlagt.
I tillegg strever jeg med økonomien. Det er ikke lett å få endene til å møtes nå for tiden.
Så nå har jeg altså begynt selv.
Jeg tok fatt med kantklipperen, og satte i gang å klippe ugress. Og jeg har klart å spa (bryte) opp flere store stener som har ligget som spisse topper, vonde å treffe med tynne skosåler, for ikke å snakke om snublefaren.
Jeg ordnet en del av partiet, for å kunne jobbe videre med det.
Og i går, fant jeg helt tilfeldig ut at Europris hadde dagstilbud på hagejord. 5 sekker for 100 kroner.
Jeg regnet ut at jeg skulle ta meg råd til å bruke 200 kroner på dette, og kjøpte 10 sekker.
Og da var det fullt i bagasjerommet 😉
En dame var så uendelig snill og hjalp meg å legge sekkene inn i bilen ♥ Noe jeg ville slitt fryktelig med selv. Og nå venter jeg på at sønnen min skal komme, og ta dem ut for meg, og bære dem bort til hageflekken som skal få ny plen 🙂
Nå er ikke planen min gullgod. For jeg vil nemlig legge ny jord over det jeg har klippet ned, jevne det ut, og så plenfrø der. Men egentlig burde det vært gravd bort en del leire, og lagt litt singel og grus i bunnen…drenering, og godt med jord over der. Men det får bli til en annen gang. Når jeg vinner i lotto, eller noe sånt 🙂
Jeg håper at det skal bli litt bedre enn det som er dagens katastrofe der. Og skape en litt ryddigere helhet.
Langs terrassen er også et bed jeg gjerne skulle ha ryddet i. Jeg har kjøpt inn barkduk, og skal også ha bark eller singel eller noe sånt. Bedet skal også forminskes litt. Men alt dette ser jeg ikke syn på å starte på alene. Jeg trenger hjelp. Og i fremtiden, skal det være minimalt å gjøre med det bedet 🙂
Så får vi se om noen har tid og lyst til å hjelpe meg.
Jeg kommer nok i mål med oasen min, en vakker dag 🙂
Nå er de fleste konfirmasjonene overstått for denne gang. Men nye kommer etterhvert.
En forventningsfull dag for både konfirmantene selv, og alle rundt dem.
Jeg var selv i konfirmasjon for et par uker siden. Og til tross for min slitne helse, så var en av prioriteringene å legge litt flid i gaven til akkurat denne konfirmanten ♥
Konfirmanten var min nevø, Joakim, som jeg også var så heldig å få være fadder til, da han ble døpt for en del år siden etterhvert.
Så i tillegg til pengegaven, som etterhvert begynner å bli ganske obligatorisk i konfirmasjoner, så besluttet jeg å fortsette min forpliktelse som fadder, og lage et lite førstehjelpskrin til ham, som kan følge ham litt videre inn mot voksenlivet.
Dette var noe jeg så i fjor, da jeg selv hadde konfirmant. Jeg fant flere sider hvor det sto om dette skrinet. Men hadde dessverre ikke ork og tid til å lage det til min egen datter. Jeg hadde veldig lyst, men det var så mye annet som skulle gjøres.
Allerede da tenkte jeg at dette skulle jeg gjøre til min nevø dette året.
Jeg planla nøye, spurte etter tips inne i en DIY gruppe på Facebook, og studerte på nett hva andre hadde gjort, og handlet inn det jeg trengte.
Og da skrinet var ferdig, så det sånn ut utenpå :
Jeg hadde kjøpt en “barnekoffert” som har passelig størrelse. Og dekorerte den litt enkelt og røft.
Inni kofferten hadde jeg lagt noen “hjelpemidler” til utfordrende situasjoner.
Kofferten og tingene (emballasjen) inni, hadde jeg kjøpt på forskjellige “altmulig”butikker. Det finnes jo flere av dem nå for tiden. Og er man tidlig ute, går det sikkert å bestille mye på nett også.
I kofferten hadde jeg lagt ved 12 pilleglass med forskjellig “budskap”.
Pillene er pastiller og drops av forskjellig smak og konsistens, som kan kjøpes alle steder hvor det selges godteri 🙂
I disse småeskene ligger de forskjellige tingene. Et par plaster, et par ørepropper, en sikkerhetsnål, en 20 kroning, og en strikk.
Andre hjelpemidler kan også være nyttige.
Inni her ligger et pyntehjerte.
Og enten konfirmanten har kjæreste, eller forsøker å få seg kjæreste, så kan jo denne lille boksen være grei å ha.
En liten oversikt: Pilleglassene Anti-mase-piller: Hurtigvirkende piller mot masete foreldre, søsken og venner. Tålmodighetspiller: Påfyll av tålmodighet. Brukes når ekstra tålmodighet er nødvendig i hverdagen. Alltid beredt piller: For å ta en utfordring på strak arm. Angrepiller: Når du har tabbet deg ut eller glemt noe. Ta umiddelbart 2 stk, og husk at i morgen er en ny dag med nye muligheter og blanke ark. Allergipiller: Hjelper mot hybelkaniner, hyttepudler og store klesvasker. Motvirker allergisjokk, og brukes de dagene man trenger å motvirke dette. Chill-Pill: Hjelper når du er sliten, stressa eller småsur. Kan kombineres med “Hører-ikke-propper”. Energi kick: Brukes før en viktig kamp enten på TV, eller på banen, slik at du har litt å gå på. Lykkepillen: Når den gode følelsen vil beholdes. Vitaminbjørner: Når det trengs litt ekstra energi. Et absolutt must ved eksamen, og helgevasken på rommet. Love Hearts: Universalpillen som hjelper for alt. Kurerer kjærlighetssorg, tas for å bli forelsket, tas for å beholde forelskelsen. Eller har man bare lyst på noe godt, tar man en da også. Ikke sove piller: Når man må holde seg våken hele natten, fordi PC’n trenger selskap. Jeg har (alltid) rett piller: Brukes i diskusjoner hvor man trenger å vinne.
Hjelpemidlene Plaster: Brukes hvis du blir såret. Hører ikke propper: Brukes når det blir for mye mas fra foreldre og søsken. Putt en i hvert øre, lukk døra, og ta en Chill Pill. Sikkerhetsnål: Sånn at du alltid skal være trygg. Mynt: Sånn at du alltid har penger på kistebunnen til dårlige tider.
Strikk: Sånn at du greier å strekke deg ekstra langt. Tråd: Hvis livet skulle rakne, kan du knytte det sammen igjen. Viskelær: For å hviske bort feil du gjør. Minispill: Kriseplan ved strømbrudd, eller når PC’n trenger hvile. Smell bong bonger: Når hverdagen blir litt kjedelig. Kleenex: Til å tørke snørr og modige tårer hvis tilværelsen blir litt for tøff. Lommelykt: Denne kan du tenne når alt ser mørkt ut. Hjerte: Så du aldri glemmer hvor mange som er glad i deg.
Datingboksen: Ting det er kjekt å ha når man skal på date.
En sånn gave inspirerer både til humor og refleksjon. Den kan selvsagt også lages til andre anledninger, som bryllup, jubileum, fødselsdager…osv. Det er bare fantasien som setter grenser.
En kjekk gave å lage, en kjekk gave å gi. Og antakelig en kjekk gave å få også 😀
Jeg har sittet her og lest litt blogg. Og det er så koselig synes jeg.
Inspirert av Fruensvilje, fant jeg ut at jeg skulle vise litt av min “frodige” hageavling. Den kan overhodet ikke sammenlignes med hennes, men jeg er ganske fornøyd likevel 🙂
Jeg la dette bildet ut på instagram i forrige uke tror jeg det var 🙂
Her viser jeg all den spiselige grøden som skal komme.
Øverst til venstre er det jordbær. De har jeg valgt å henge i en krukke på terrassen. Jeg hadde nemlig en hel liten jordbæråker for noen år siden. Men etterhvert som snegleproblemet økte, ble det mindre kjekt med jordbær. En sommer var åkeren tett i tett med store fine jordbær. Og da jeg skulle plukke dem, viste det seg at noen (sneglene), hadde forsynt seg med en liten bit av omtrent hvert eneste jordbær. Det var så utrolig ekkelt 🙁
Så derfor kom jeg i år på at jeg kunne forsøke å plante i en krukke å ha på terrassen. Krukken, eller en bøtte egentlig, kunne henges opp, så det har jeg gjort. Så nå må sneglene skaffe seg vinger!
Øverst til høyre er tomatene mine. Eller det som skal bli tomater da. De utvikler seg fint, synes jeg. Og de fleste av plantene har blomsterknopper nå 🙂 Gleder meg 😀
Bildet under tomatplanten, er epletreet. Det har gitt rik avling hvert eneste år. Og det ser ut som at det blir likt i år 😀 Store flotte blomster i massevis. Nydelig på denne tiden ♥
Nederst til venstre er drueranken min. Jeg har kun den ene. Og den har kun hatt en drueklase før. Og det var det året jeg plantet den. 4 år siden. Nå ser det ut til at jeg kan glede meg over flere drueklaser i år. For planten blomstrer 😀 Så jeg er veldig spent. Så langt har jeg talt 17 blomsterklaser 🙂 Så jeg er spent på om det blir druer i det hele tatt. Drueranken har jeg plantet i en isoporpotte jeg kjøpte for et par år siden. Den har tykke vegger, og er isolerende. I tillegg står den plassert på terrassen, under tak, der hvor ikke vær og vind får gjøre så stor skade.
Nederst i midten viser jeg ripsen, som jeg plantet i fjor. Den har også masse blomster, så der er jeg rimelig sikker på en del bær 🙂 Rips elsker jeg å fryse, og bruke i smoothies 🙂
Nederst til høyre er rabarbraen min, som jeg også plantet i fjor. Den trives ikke. Jeg har hatt rabarbra der jeg bodde før, som trivdes godt. Så hva som er galt med denne, aner jeg ikke. Men jeg skal forsøke å flytte den, og se om det vil hjelpe litt til neste år 🙂
Dette var alt jeg hadde av vekster som gir spiselig avling. Utover det har jeg jo et bed fullt av ugress, som jeg håper jeg skal få ryddet opp i snart. Men alt i alt, så er jeg egentlig ganske fornøyd med min lille hage. Håper på masse fint vær, sånn at jeg får gjort litt der denne sommeren, hvis helsa holder 😉
Jeg blir så sint, og så uendelig lei meg, når jeg ser at noen har brukt tid og energi, for å ødelegge for andre.
Sint, fordi jeg synes det er så stygt og unødvendig. Rett og slett ondskapsfullt!
Lei meg, fordi noe er ødelagt. Og fordi at jeg selv gjerne skulle hatt den energien.
Hadde jeg hatt den energien, skulle jeg såvisst brukt den på noe mer konstruktivt og fornuftig!
En dårlig dag, fortsatte dårlig med dette synet. Sånt så det ikke ut i går, da jeg også var forbi her.
Ikke at dagen er ødelagt. For humøret er (var) godt. Men kroppen lystrer ikke i dag. Jeg ødela det i går, da jeg hadde en god dag, og gjorde mer enn jeg burde. Vanskelig å ikke bli glad og ivrig når de gode dagene melder seg.
Men ut på tur ville jeg likevel i dag. En liten tur. Til Ulvanuten.
Og det var på vei opp dit, at humøret ble redusert, da jeg kom forbi denne benken, som noen har funnet nødvendig å ødelegge.
Turen gikk jeg, for å få tankene litt i perspektiv, for å få noen gode impulser fra naturen rundt meg. Og når jeg har det vanskelig, så synes jeg det er godt å gå til Ulvanuten. For der finner jeg litt roen ♥
Mye som rører seg hos meg for tiden, med andre ord. Og jeg sliter veldig.
Men det ordner seg nok etterhvert.
Må ta tiden til hjelp.
