Jeg var i forening tidligere i uka, og fikk denne servert. Og da jeg selv skulle ha forening i går kveld, valgte jeg selv å servere den, da min venninne var så vennlig å dele oppskriften.
Min venninne som serverte den, fant oppskriften i gruppen Foreningsmat, på Facebook. Og da jeg gransket litt inne i gruppen, fant jeg også innlegget. Det viser seg at det er en av mine Facebookvenner som har lagt oppskriften til kaken inn dit 🙂 Det er jeg veldig takknemlig for. Og jeg synes at oppskriften fortjener å deles. Så det vil jeg gjøre her 🙂
2 egg
150 g sukker
150 g hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
3/4 dl melk
50 g smeltet smør
Bærmix, tint
Vaniljekrem
Kanel
Sukker
Visp egg og sukker til eggedosis.
Ha oppi mel, bakepulver, vaniljesukker, melk og smør. Bland sammen.
Ha røren i smurt form, 24 cm i diameter.
Dryss på kanel og sukker.
Ha på tinte, delvis avrente bær.
Legg på klatter med vaniljekrem.
Stekes midt i ovnen ved 200°C i 35 min, eller til ferdig.
Nytes gjerne i hyggelig lag, med en kopp te eller kaffe 🙂
Min kake ble litt mørk, så den kunne med fordel hatt litt kortere tid i ovnen. Men ble veldig god likevel 😀
God morgen 🙂
I går la jeg meg tidlig.
Den ene dagen hvor jeg har sjeldent god energi, benyttes til fulle. Og da får jeg svi dagen etter. Derfor blir noen kvelder korte 🙂
I kveld skal jeg holde venninneforening. Det er foreningen hvor jeg er med to barndomsvenninner.
Jeg skal servere en god salat, og en god kake. Det blir litt vin til dem som vil ha det, og mye god prat 🙂 Jeg gleder meg ♥
Her om dagen lurte jeg på hva du ville vite om meg?
Jeg var ikke helt sikker på om det var noen som ville vite noe i det hele tatt. Men jeg synes det er kjekt å se hvilke spørsmål som eventuelt ville komme, så jeg dristet meg til å spørre likevel.
Du kan lese innlegget, og spørsmålene her: Hva vil du vite om meg?
5 personer hadde noe de lurte på, og spurte sine spørsmål i kommentarfeltet.
Nå tenker jeg å besvare spørsmålene etter beste evne 🙂
Elevele.blogg.no var først ut til å stille spørsmål, og hun bidro med hele 3 stk.
1. Hva slags opplevelser liker du best? Det er mye jeg liker veldig godt. Og litt vanskelig å besvare, for av og til endrer det seg litt. Akkurat nå er jeg veldig glad i reiseopplevelser. Og jeg er veldig glad i opplevelser hvor barna mine deltar i noe, hvor jeg er stolt mamma.
Nå sist var det jo to opplevelser i en 🙂 Jeg fikk reise til Kroatia, og se min datter ta bronse i EM med sine lagvenninner 😀
2. Er det én spesiell ting i livet ditt som du har ønsket å gjøre, men som du enda ikke har gjort, og i så fall hva? Lenge ønsket jeg å hoppe i fallskjerm. Men etter jeg fikk barn, og de vokste til, så har jeg ikke hatt et så enormt ønske om å gjøre noe som kan bli mitt siste sprell. Så den tanken har endret seg til å ønske å gjøre noe mer ut av fotointeressen min. Gå noen kurs, og utvikle min tekniske kunnskap om temaet. Men enn så lenge, så er helsa for skral, og hukommelsen er totalt borte av og til. Så jeg må vente til jeg evt. blir friskere, og har en mulighet til å huske det jeg lærer 🙂
3. Har du mange gode venner i livet ditt? Ja, det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har. Venner er store skatter, som jeg forsøker å ta godt vare på. Ikke like lett alltid, når ikke helsa spiller på lag. Men de som virkelig er gode venner, står der for meg når jeg trenger det aller mest 🙂 Jeg har veldig mange venner rundt omkring, i det ganske land.
Heldigvis bor flere av de beste vennene mine ikke så langt fra meg selv 🙂
Har du noen gang studert slektstreet ditt? Nei, jeg har ikke selv studert slektstreet mitt, men en av mine onkler drev en periode med slektsgransning, og jeg fikk notatene hans. Men akkurat hvor de er, kan jeg ikke huske.
Jeg minnes at langt tilbake i fortiden, er det en eller annen konge. Jeg skal likevel ikke begynne å skryte av at jeg er kongelig, for dette var fryktelig lenge siden. Og ikke en av de mest kjente kongene 🙂
Det som jeg synes er litt kjekt å skryte av, er at min bror laget en slektsbok, muligens ut i fra blant annet vår onkels notater.
I den boken står mye spennende langt tilbake i tid. Også illustrert med bilder. Blant annet av meg og mine barn 🙂
Hva er en god dag for deg? En god dag for meg, er når jeg ikke har for mange planer.
Med min helseproblematikk, kronisk utmattelse, kan for mange planer gjøre at jeg føler meg mislykket. Fordi jeg ikke da klarer å gjennomføre alle planene på tilfredsstillende måte, eller gjennomføre overhodet. Hvis jeg f.eks. har så mange planer at jeg ikke har energi nok til å gå min daglige tur, føler jeg meg stresset. Turene er veldig viktige for meg. Men slett ikke alltid jeg klarer å få gått tur. Alt avhenger av dagsform. Og den er ikke lik hver dag.
En god dag er når formen er god, og jeg både får gått tur, gjort nødvendige ærender og husarbeid, og kanskje også være litt sosial.
I går var en sånn dag 🙂 En veldig god dag. En av de veldig sjeldne dagene.
Da gikk jeg topptur. Jeg jobbet i hagen. Jeg var med datteren min og fikk gjort noen ærender. Og om kvelden var det venninneforening. Og attpåtil klarte jeg å porsjonere energien min til å gå dit….en 25 minutters spasertur 🙂
Heldigvis fikk jeg sitte på med en av mine venninner hjem igjen. For jeg er ikke sikker på hvor lurt det ville være å gå hjem igjen også, all den tid også sosiale aktiviteter er slitsomme for meg.
1: Hvis du kunne sittet på en benk i en park i 1 time og snakket med hvem som helst, hvem hadde du sittet der med? Og hvorfor? Dette spørsmålet måtte jeg tenke en stund på. Og svaret er en person som har gått bort, men som jeg savner inderlig og av hele mitt hjerte ♥ Min pappa ♥
Pappa gikk bort alt for tidlig, for 15 år siden. Og savnet er stort den dag i dag.
Jeg var nemlig en pappajente.
Det var ikke sånn at vi hadde lange samtaler om alt mellom himmel og jord, men vi hadde en stille forståelse for hverandre, og en god far/datter kontakt, som jeg virkelig, virkelig savner.
Jeg kunne ønske å snakke med ham om livet i dag. Få noen gode råd, og litt trøst og støtte.
Pappa var av sorten som virkelig stilte opp og engasjerte seg. Og jeg skulle så gjerne ønsket at hans 5 barnebarn skulle fått blitt mye bedre kjent med ham før han døde.
2. Hvis du kunne vært en karakter i en bok, hvilken bok hadde du valgt? Akkurat nå for tiden, med hvordan jeg tenker og føler om livet og helsen min, så ville jeg valgt “Stryk meg over håret” av Agnes L. Matre.
Boken handler om Guro som har bulimi, og får beskjed av legen om å ta tak og gjøre noe med sykdommen sin, ellers vil hun dø.
Guro velger å trosse legen, og reiser utenlands på en slags selvrealiseringsreise. Hun ønsker å nyte livet, og se hva det kan føre med seg.
Og jeg har jo ikke en sånn type sykdom, men jeg mangler energi. Og jeg skulle veldig gjerne tatt den reisen som hun tar. Bare suge til meg av omgivelsene, og leve dagene som de kommer, uten plikter og forventninger.
Men kanskje uten den dramatikken Guro opplever litt uti boken 😉
En bok jeg absolutt kan anbefale, utgitt på Commentum forlag.
3. Hvis du kunne bodd hvor som helst i verden, hvor hadde du følt deg mest hjemme? Jeg er jo så uendelig hjemmekjær, og ser ikke for meg å bo noen andre steder i verden, enn akkurat her hvor jeg bor nå, i Sandnes.
Men om jeg skulle måtte velge å flytte, så ville jeg valgt et annet land, med et varmere klima og mye mer sol 🙂
Og da står det mellom greske Kreta, eller USA staten Florida. I alle fall av steder jeg har vært. Men California frister også veldig, selv om jeg aldri har vært der. Så kan hende den staten topper ønskelisten 🙂
Jeg er veldig Amerika-glad, og skulle gjerne bodd som her på dette bildet fra Fort Lauderdale, Florida, men med veldig lite innsyn. Da hadde jeg følt meg veldig hjemme 🙂
1. Om formen var på topp, hva er drømmejobben? Drømmejobben er fotograf. Og da helst studiofotograf. Men jeg liker mange slags foto, så kunne godt vært en allsidig fotograf.
Jeg er veldig dårlig på tall (en smule tallblind), så dette med lukkertider og blenderåpninger og sånt, der har jeg en del å lære. Det meste jeg gjør nå, går litt på lykke og fromme, og på det lille jeg har tillært meg på frihånd 🙂
Det er alltid kjekt å få publisert noe. Og nå sist var forrige uke, med dette bildet og teksten. Dessverre er jeg ikke navngitt, men jeg vet jo at jeg er fotograf og tekstforfatter (sammen med min datter) i denne artikkelen, siden det var jeg som sendte det inn 🙂
To ganger forrige uke sto dette bildet på trykk i Stavanger Aftenblad 🙂
2. Da du var barn ..Var du aktiv … stille og rolig …eller litt midt i mellom ? Jeg var et stille og rolig barn. Et sånt barn som kunne være tilstede i en forsamling, hvor voksne pratet om mangt og meget, uten å komme på at det var barn der 😉
Jeg var veldig sjenert. Og er det til dels enda. Selv om folk nok oppfatter akkurat det litt forskjellig.
Jeg er fortsatt stille og rolig. Liker å betrakte 🙂
Da har jeg kommet meg gjennom alle spørsmålene.
Jeg fikk også en oppfordring til å kopiere noen spørsmål en annen blogger hadde besvart. Men det tar jeg i såfall i et senere innlegg en gang 🙂
Tusen hjertelig takk til dere som fant på kreative spørsmål til meg. Det satte jeg veldig pris på 🙂
Håper dere fikk svar som forteller litt mer enn det jeg vanligvis skriver om i bloggen 🙂
Da jeg sto opp i morges, var det vinter ute. Et 3 cm tykt lag med snø hadde lagt seg over alt utendørs, og jeg var så utrolig glad for at jeg ikke enda har lagt om til sommerdekk 😉
Da passet det jo godt å finne en fotokonkurranse her på bloggen, hvor temaet var SOMMER ♥
Det er Solviwar som har laget til konkurranse. Hurra for det 😀
Vår og sommerfølelsen uteblir her i gården.
Men bilder kan man jo lett finne frem likevel 😀
Jeg var så heldig å tilbringe påsken i sommerlige omgivelser, og hadde da litt sommerfølelse. Det var helt fantastisk.
Så bildene til konkurransen, kommer fra den turen ♥ (Håper ikke at det er den eneste sommeren jeg får i år).
Årets første is ♥
Helt sjokoladetrukket, og jeg kunne nyte den en stund, før den begynte å dryppe i sommervarmen 🙂
Det var mange steder i Porec, Kroatia, hvor mulighetene til en dukkert bød seg frem. Og utrolig fristende var det. Selv om jeg ikke falt for fristelsen akkurat denne dagen 🙂
Sommer er for meg ferietid. Da man kanskje har mulighet til å sette seg på et fly, og reise til fremmede steder.
Dette bildet er tatt tidlig om morgenen, etter vi har lettet fra Stavanger Lufthavn, Sola. Ikke særlig sommerlig der vi kom fra, men nydelig sommerlig på destinasjonen vi landet på senere den dagen 🙂
Dette var litt av mine sommerminner dette året. Og her hjemme er det nesten full vinter, enda kalenderen sier vår.
Jammen godt jeg har påsken, Kroatia med sin sol og tenke tilbake på. Det gjør at vinterfølelsen her hjemme akkurat nå er til å holde ut 😀
Jeg sitter her, etter å ha sovet litt, og våknet av vondter i kroppen.
Så har jeg lest blogg, og kost meg med det, mens jeg venter på at vondtene skal gå over.
Og så kom jeg på tanken, som jeg har lekt litt med tidligere:
Kanskje jeg skulle ha en sånn spørsmålsrunde?
Ikke at jeg tror jeg er så innmari interessant.
Men jeg er selv interessert i hva folk ville komme på å spørre om?
Jeg vil svare på spørsmålene så godt jeg kan, i et eget innlegg, forutsatt at det kommer noen spørsmål da, i kommentarfeltet under her.
Jeg tenker som så, at det er en måte å bli kjent, begge veier 🙂
Svarene mine kommer en dag midt i uka, onsdag eller torsdag, tenker jeg. Så sant helsa holder 😀
Ha en fortsatt fin kveld, og en flott ny uke når den starter ♥
Bildet tok jeg tidligere i dag, da jeg og min datter gikk litt tur på stranden.
Endelig har jeg landet, og kommet inn i hverdagsrutiner igjen. Det tok litt tid. Alt tar tid, for tiden.
Påsken, den var minneverdig. En påske jeg aldri kommer til å glemme. En påske helt utenom standarden. En påske helt ulik alle de andre påskene jeg har hatt.
For denne påsken var jeg i Kroatia.
Litt utenfor sesong.
Med fint vær for det meste, og mye bedre temperaturer enn her hjemme.
Det alene gjorde at batteriene mine fikk en god boost, og energinivået var til å holde ut litt lenger de dagene vi var der. Det er rart hva litt sol og varme kan gjøre med en evig sliten kropp.
Jeg reiste jo ikke alene da. Jeg reiste med en hel delegasjon mennesker som skulle delta i EM i drill, og noen som var supportere/stolte foreldre.
Jeg hører inn under kategorien supporter/stolt forelder ♥
For min datter skulle delta i EM, sammen med en haug andre jenter i kategorien pompons.
Her på Kastrup flyhavn, mens vi venter på flyet som skal bringe oss til Zagreb. Amalie og en av lagvenninnene i bakgrunnen 🙂 De reiste i sine røde landslagsjakker.
Vi var sjekket inn på et hotell, sammen med alle de andre norske deltakerene og deres supportere. På hotellet bodde også deltakerne fra England, Belgia og Frankrike. Mulig også noen andre land. Men jeg registrerte i alle fall disse. Hotellet var digert. 4 stjerners. Og vi fikk stor frokostbuffet og middagsbuffet hver dag i løpet av oppholdet.
Tenk deg når du kommer tilbake fra opplevelser i EM hallen, og skal gå i buffeten, samtidig som hundrevis av tenåringer fra forskjellige land. Det er en hektisk og støyende erfaring. Men kjekt også 🙂
Nå var ikke vi i hallen hele tiden. Amalie skulle ikke på gulvet før kvelden påskeaften. Men hun skulle jo trene hver dag fordet, og det foregikk utenfor hallen som oftest.
Vi ankom onsdagen før Skjærtorsdag.
Og ble kjørt rett til arenaen for å overvære åpningsseremonien. Og alle deltakerene skulle jo så klart være med i den.
Det var en meget stolt mamma som satt og så sin datter entre arenaen sammen med hele det norske landslaget for de forskjellige kategoriene. For ikke å snakke om hvor mange deltakere Norge stilte med, i forhold til enkelte av de andre landene.
Her er alle landene oppstilt på gulvet etter en fin og stemningsfull innmarsj.
Norge står langt borte, bortenfor dem i hvitt. Norge sine landslagsdrakter er i de norske fargene så klart. Røde jakker, blå bukser, og hvite sko.
Åpningsseremonien varte en stund, med presentasjoner av både landene og hedring av forskjellige personer som hadde med drill å gjøre 🙂
Da Norge ble presentert, foregikk dette på en videoskjerm med bilder av Norge og norsk natur, akkompagnert av Fairytale med Alexander Rybak.
Det var også litt underholdning i form av dansende kroatiske ungdommer. Og det hele kuliminerte i at de dro med seg alle deltakerne på gulvet, dansende 🙂
Og her er dansen ferdig, og våre norske har flyttet seg til rett foran den norske tribunen 🙂
Amalie rapporterte etterpå at opplevelsen var kjekk på gulvet. Helt spesielt å få være med på noe sånt.
Den norske tribunen var den mest forseggjort dekorerte synes jeg. Bildet her er tatt før de fleste begynte å strømme på. Flagg og ballonger i de norske fargene prydet tribunen. Og vi nordmenn hadde også flagg med, og flere hadde diverse lydtilbehør med, som tuter og bjeller. Den norske delegasjonen var blant dem som hørtes igjen i salen. Vi er jo veldig stolte av våre ungdommer, og heier dem frem etter beste evne.
Silje og Amalie er klare for å gjøre sitt beste for Norge 😀
Arenaen heter Zatika Sport Centre, og rommet en god del mennesker.
Siden jentene i vår tropp ikke skulle på gulvet før på Påskeaften, fikk de også anledning til å sitte blant publikum, og se andre kategorier.
Vi unnet oss også pauser utenfor, hvor det var satt opp telt som solgte noe godt å bite i av både salt og søtt 🙂
Litt trening må også til, spesielt når man skal delta i EM.
Utenom å være på arenaen, hadde vi også tid til å være turister. Men det skal jeg vise litt mer bilder av i et annet innlegg.
I hotellresepsjonen, hvor vi hadde infotavle og gode møbler å sitte i mens vi ventet på buss eller taxi.
Kvelden før kvelden, hadde laget trening på en av hotellets terrasser. Og selvsagt måtte vi ha en photoshoot i solnedgang 😀
Fine jenter, som er spente og gleder seg til å få vise hva de kan 😀
Og så kom endelig Påskeaften. Dagen vår.
På ettermiddagen dro vi til byen og spiste en stor felleslunsj, hele laget, og noen av oss foreldre. Det var en del mennesker på samme sted. Og de var nok litt småstresset, servitørene, selv om alt var forhåndsbestilt.
God mat var det i alle fall, selv om dette var en dag jeg hverken var i form eller hadde matlyst.
Vel fremme i arenaen, sørget jeg for å stille meg opp sånn at jeg kunne filme hele opptredenen til jentene våre. For det hadde Amalie bestilt.
Og som sagt, så gjort.
Og her kan du som leser, få lov til å se hele EM opptredenen, med norsk jubel og det hele 😀 Temaet er krasjedukker – Crash test dummies.
Etter opptredenen, var jeg nok ikke alene om å være rørt og jublende glad 🙂 Og jeg gledet meg til å se Amalie igjen, og få høre hennes egen reaksjon på det hun nettopp hadde vært med på 🙂
Her står hele gjengen på podiet, mens de venter på å få lest opp poengene.
Vel utenfor igjen, og mange klemmer senere, ble jentene oppstilt med banneret sitt, til en photoshoot igjen. De måtte gjennom noen av dem disse dagene 😉
De var fornøyde med innsatsen sin, og spekulasjonene gikk i om det ville bli pallplassering, eller om de ville havne akkurat utenfor. Poengene var gode, men det var et par av de andre landene sine poeng også.
Tilbake på hotellet denne kvelden ble det arrangert en quiz for pomponsgjengen. Helt uhøytidelig. Jeg var med på quizen jeg også, og sluttet meg til foreldregruppen. Vi vant ikke…men det var veldig kjekt likevel.
Dagen etter var avslutningsseremonien, og medaljeutdelingen. Og vi var meget spente på hvilken plassering det ville bli på pomponsjentene.
På ettermiddagen, før avslutningsseremonien, skulle hele det norske landslaget avbildes sammen. Det er litt av en gjeng, fra hele Norge 😀
Endelig var kvelden der, og sannhetens time. Den norske deltakerdelegasjonen har nok en gang hatt en fin innmarsj, og venter spent på at konferansieren skal prate seg ferdig, og begynne å lese opp vinnerne 🙂
Pompons ble lest opp ganske på slutten, men før det var det mange i andre kategorier som fikk fortjente medaljer.
Blant annet fikk norske Mathias Langseth Eliassen hele 3 gullmedaljer for sin innsats for Norge 🙂
Og endelig ble det tid for resultatene til pompons. Det som vi hadde ventet så spent på ♥
Og ingenting gleder et norsk hjerte mer, enn når vi kommer på pallen.
Det ble en utrolig glad EM bronse på pomponsteamet vårt ♥♥♥
De klarte å få bronse til Norge ♥
Vill jubel fra den norske supportergjengen 😀
Det var Nederland som fikk gull, og Frankrike fikk sølv. Og Norge tok en stolt bronse 😀
Og her er en strålende fornøyd Amalie med sin bronsemedalje ♥
Et veldig kjekt kaos på gulvet, av glade og fornøyde ungdommer, som har gjort sitt aller beste for sine respektive land 😀
For en utrolig kjekk opplevelse vi har hatt. Og så fantastisk kjekt å reise hjem med en EM-medalje i kofferten.
Dette er noe vi aldri vil komme til å glemme. Et minne for livet.
Jeg er en utrolig stolt og glad mamma til en EM-bronse-vinner ♥
En ulykke kommer sjelden alene. Det har jeg fått bevist de siste par ukene. Så jeg kan love at akkurat det stemmer!
Det hele begynte da jeg skulle en tur ut til han jeg hadde en kort romanse med. Saken var at jeg hadde besluttet vi måtte ha en liten alvorsprat, og jeg regnet nesten med at jeg kom til å reise hjem igjen som fri og frank kvinne 😛 Og det gjorde jeg jo.
Vi hadde en god prat vi, og skiltes som gode venner ♥
Men innen jeg kom så langt, så var det altså på veien til der han bor, at jeg kjørte, og satt i mine egne tanker.
Og det var jo da jeg feilet. For plutselig ble jeg i mørket obs på at noen sto litt lenger fremme med et sånt stoppskilt, og viftet med dette, og henviste meg inn til en parkeringsplass.
Følelsen i meg da var ikke god. Fra før av hadde jeg de siste ukene kjørt gjennom mange fartskontroller, uten å bli vinket inn.
Men her satt jeg med et lønnlig håp om at jeg ble vinket inn ved en feil.
Men neida…. Så heldig var jeg ikke.
Politimannen var hyggelig, presenterte seg og sa at jeg var blitt målt med litt for høy fart. Men jeg var visst heldig. For jeg kjørte såpass “sent” at jeg slapp å få prikk i førkerkortet. Jippi!
Med min allerede skrale økonomi, så svir jo sånt i lommeboka. Men jeg smilte og var like hyggelig tilbake jeg.
På hjemturen etterpå, var det noen som syntes jeg kjørte for sakte. Men jeg har sverget på at jeg ikke skal bli tatt i noen ny fartskontroll. Så her skal fartsgrensene overholdes. Og i går var det ny kontroll, men da kjørte Eva eksemplarisk 😀
En annen økonomisk utfordring kom tidligere i uka. Den er av privat karakter, men svir enda mer i lommeboka enn den lille fartsboten.
Da fikk jeg en solid nedtur, hvor jeg faktisk lurte på hva i alle verdens dager min misjon her på denne kloden egentlig var god for? Og ja, jeg var veldig fristet til å finne en lettvint vei ut. Men, jeg har jo barn. Og aldri i verden om jeg noen gang skal svikte dem ved å feige ut.
Aldri!
Ikke engang når de har blitt pensjonister.
Nedfor og tankefull for tiden.
Og så var det i går da.
Jeg var ute en tur med en venninne. Vi hadde oss en god samtale, og kikket litt i butikker. Venninnekos. Sånt trenger ikke å koste noe, heldigvis.
På veien hjem oppførte bilen seg underlig et par ganger. Og da jeg kjørte den bratte bakken opp til mitt hjem, var det så vidt jeg fikk bilen til å rulle. Da var det fristende å gå ut og dytte (akkurat som at jeg ville klart det, liksom 😛)
Jeg var heldig. Jeg fikk bilen plassert i garasjen, med et nødskrik.
Og en lampe hadde begynt å blinke heftig, og litt googling da, ga meg troen på at nå var jeg i alle fall konkurs! Så her ble gode råd dyre. Jeg var innom en del tanker i hodet. Som å knokse bilen, og heller kjøpe en ny på sikt. Og dermed være uten bil på ubestemt tid, til økonomien bedrer seg.
Men for meg er en sånn tanke horribel. Jeg som bruker all energien min på små ting, hvordan skal jeg klare å gå til bussen, ta bussen, forholde meg til masse fremmede folk, for så å gå til destinasjonen, og gjøre det jeg skal, og så hele prosessen hjem igjen?
Jeg er redd jeg ville blitt veldig isolert. Men jeg var klar! Beredt til å mure meg inne, og kun ta en liten tur i butikken ved behov.
Jeg var rett og slett klar til å synke ned i depresjonens mørke klør en periode. Helt frivillig.
En absurd tanke, egentlig.
Men der og da, var det eneste løsningen. Rett og slett å koble ut litt. Men ikke mer ut, enn at man kan komme tilbake igjen.
Bedre enn å feige helt ut, i alle fall.
Jeg fikk beklaget meg over manglende bil, og skrev på facebook i håp om at noen med greie på bil, kunne tenke seg å ta en kikk på den ved anledning?
Og ja, en god venn skal ta en kikk på den i slutten av kommende uke. Og han mener at det kanskje ikke er så ille og så dyrt som jeg hadde googlet meg frem til.
Så kanskje er jeg heldig her også, tross alt?
Hell i uhell.
Når ting først skal skje, så går det gjerne bedre enn man først tror.
I mellomtiden har jeg fått låne en bil nå i helgen. Vi skulle tross alt en del ting. Bl.a. kjøre datteren min til drillkonkurranse osv. Og uten bil, ville det blitt tungvint. Spesielt med tanke på at her skjedde flere ting over hverandre, sånn at vi måtte kjøre sånn og sånn, for å rekke det og det.
Dette hadde aldri gått om vi var avhengig av offentlig transport.
Tusen takk til min bror, som låner meg firmabilen denne helgen. 3 seter. Passer akkurat til meg og min lille familie ♥
Så helgen ble i alle fall reddet. I morgen leverer jeg bilen tilbake, og forbereder meg på en uke uten bil. Men heldigvis med snille mennesker som hjelper til med litt sjåførtjenester 😀
Så egentlig er jeg heldig. Med tanke på alt som går galt for tiden.
Jeg sliter med å holde humøret oppe. Men takket være forståelsesfulle familie og venner, ser ikke ting totalt mørkt ut.
Så jeg skal nok klare meg gjennom denne elendigheten også 😀
Jeg har blitt sterk gjennom all motgangen, men synes nok at jeg kunne fått slippe dette likevel 🙂
Men sånn gikk det ikke.
Heldigvis har jeg mye kjekt å se frem til fremover 🙂 Det er trøsten det 😀
Den nye frokostfavoritten her i huset er kjøleskapsgrøt. Eller chiapudding som jeg også har hørt nevnt. Ingrediensene er stort sett de samme, med små variasjoner.
Det finnes flere oppskrifter på nettet, og flere varianter. Jeg har så langt falt for denne som jeg her viser oppskrift på. Og med tiden skal jeg prøve litt variasjoner jeg også 🙂
Toppingen er jo valgfri, men her i huset er forskjellige bær det som gjelder akkurat nå. Men jeg har også lyst å forsøke raspet eple og kanel, som jeg har sett et forslag på. Pluss mange flere 🙂
Denne retten smaker nesten som en dessert, og er full av fiber.
Det blir en god frokost eller lunsj dette her 🙂
1 dl havregryn
1 dl gresk youghurt naturell
1,5 dl melk
1 ss chiafrø
1/2 ts vaniljepulver
1/2 ts kanel
1 klype salt
1 ss flytende honning
Rør sammen havregryn, gresk youghurt, melk og chiafrø.
Tilsett vanilje, kanel, salt og honning, og bland godt.
Ha dette i en skål eller glass. Dekk til med plastfolie eller lokk. Settes i kjøleskapet over natten.
Mens dette står kaldt, vil chiafrøene og havregrynene svelle opp, og dette vil skape en myk og god grøtkonsistens i løpet av timene i kjøleskapet.
Når du skal servere den ferdige grøten, rører du rundt, og topper med frukt, bær, eller annet sunt og godt med søt eller frisk smak.
Når ting går som de går, og energien uteblir, så gjelder det å være kreativ. Det er utrolig mye her som bør gjøres nå i vår, men energi, og penger, er det dårlig med. Dvs. ferieturen jeg skal ha med datteren min, blir jo litt kostbar, siden den må tas i fellesferien.
Men sånn utover det, så hadde jeg jo ikke akkurat den mest komfortable ferieturen i fjor. Og selv om jeg dro på teltferie, så er det dyrt i dette landet. Til og med det!
Så nå planlegger jeg å innkalle til dugnad, i håp om at noen av mine venner på Facebook forbarmer seg over meg.
Det eneste problemet er at selv om det er dugnad, koster det jo penger. Så her må jeg virkelig se at jeg faktisk har råd. Men det ser dårlig ut akkurat nå. Så jeg må være kreativ når det gjelder det også 😉
Det er jo konfirmasjon også i mai.
Heldigvis ikke noen av mine. For vi er ferdige.
Men jeg har en nevø, som jeg også er fadder til, som skal stå konfirmant i mai. Og han må jeg jo også tenke på, så klart 🙂
Gleder meg veldig til å se ham stå konfirmant ♥
Og mye opptar tankene mine for tiden. Og bekymringene hoper seg opp, både for den ene og den andre tingen. Men jeg håper at ting løser seg litt etterhvert, om ikke så lenge. For det må det.
Men en ting er i alle fall sikkert. Jeg er pukka nødt til å vinne i lotto.
Og for å få til det, er jeg jo nødt til å spille lotto.
Og det har jeg jo ikke råd til, ikke sant?
Så da blir det en ond spiral.
Men jeg håper å finne en vei ut av den onde spiralen etterhvert.
Som regel løser ting seg, på en eller annen måte 🙂
Og det gjør det nok nå også.
Jeg holder på å rydde i en bod. Og der er det sikkert noe jeg kan selge 🙂 Det har jeg gjort før, med hell 😀
Nå må jeg bare finne energien til å få lagt ting ut til salgs. Og det er der det skorter veldig for tiden. Energien er ikke samarbeidsvillig.
Men, viljen er der. Så da skal det nok ordne seg 🙂
Viktig å bevare troen og opptimismen. Det er jeg nødt til nå 🙂
Jeg har jo atter en gang gjenvunnet min singeltilværelse.
Og har vel kommet til at jeg ikke egner meg så godt i noe forhold. Jeg har for mange utfordringer, og det kan være vanskelig å takle for mange. Det har jeg jo erfart ved flere anledninger tidligere i alle fall. Så det er jo i grunnen min hovedtanke for øyeblikket.
Kanskje kan det være lurt å komme litt videre med det helsemessige, før jeg begynner å tenke i amorøse baner igjen?
Spørsmålet mitt nå, er om jeg skal melde meg inn i singelgruppene igjen, eller om jeg skal vente en stund?
Melder jeg meg inn, så er det utelukkende for det sosiale. Men bakdelen er at det er så mange som tar kontakt da, for å flørte, eller med håp om ett eller annet utover kun vennskap. Og det takler jeg nok litt dårlig selv akkurat nå. Til det, er ting for såre.
Samtidig tenker jeg jo også at jeg jo har en del single venner nå, og at om jeg gjør en liten innsats, kan jeg kanskje heller forsøke å ha mer kontakt med dem.
For all del, de vennene som ikke er single, er det ikke noe galt med. Men de er ofte opptatt og har et litt annet fokus enn hvordan det er å være singel.
Men en fin balanse hadde jo vært best kanskje 🙂
Så derfor velger jeg å vente litt med singelgrupper på Facebook, selv om jeg synes det har vært oppløftende for meg tidligere, å være en del av sånne “samfunn”.
Det er jo både fordler og ulemper ved alt.
Så foreløpig venter jeg litt. Men i neste uke kan jeg jo ha ombestemt meg 😉
Nå er jo våren i anmarsj, og jeg har en travel og opplevelsesrik vår i vente. Tror ikke det skal bli vanskelig å holde seg veldig opptatt 😉
Her er været fantastisk fint akkurat nå. Så nå skal det nytes 😀
Ha en strålende søndag ♥
Bildet i innlegget fant jeg på google.
PS: Helsa er ikke grunnen til at forholdet brast denne gangen 🙂
