I går kveld hang jeg opp en ny postkasse. Og på lokket limte jeg på en liten beskjed.
Uadressert reklame? Nei takk!
Da jeg åpnet postkassen i dag, så det sånn ut inni:
Helt tomt.
Ikke engang regninger lå det oppi. Magisk den der lille klisterlappen. Håper det fortsetter sånn 😀
#post #postkasse #regninger #reklame
Nå om dagen har jeg en periode med svært lite energi, og en god del ting jeg burde ha gjort.
Bildet er googlet.
Min stoffskiftesykdom er skylden i energimangelen, men heldigvis er det periodisk når det er så ille som nå. Det er ikke sånn hele tiden. Jeg mangler alltid energi, men klarer likevel å få gjort litt i løpet av dagene. Men ikke så mye som det man ville kalle vanlig. Jeg må bare melde pass altså, og kommer til kort sånn generelt sett.
Jeg trener også, det skal jo gi energi. Men ofte etter en treningsøkt, så har jeg ikke mer igjen. Da blir resten av dagen flat, men kroppen er i godt humør likevel den 🙂 Og hvis jeg venter med trening, til ettermiddag kveld, så blir det ikke trent…for da orker jeg ikke. Da er jeg tom for energi, til en så stor fysisk utskeielse.
Bildet er googlet.
Jeg merker jo det at livet mitt blir litt på vent på en måte. Jeg står opp om morgenen, og håper at energien skal komme. Men den gjør aldri det. Ikke sånn som hos de fleste andre.
Noen dager er bedre enn andre. Noen dager kan det virke som at jeg er proppfull av energi. Men som regel er den energien kortvarig.Det er vel mer humøret som gir inntrykket. Humøret, og lysten til å gjøre noe. Og så kan jeg gjøre noe, og når det er gjort, er jeg pumpet…totalt. Noen ganger har jeg faktisk energi, litt mer enn til vanlig. De dagene er også humøret som regel absolutt på topp. Det har sikkert en sammenheng.
Bildet er googlet.
Tidligere ble jeg fryktelig frustrert over disse supertunge dagene, når kroppen omtrent ikke orker å røre seg. Men negativiteten og depresjonen er omtrent borte. Jeg har merket en stor forskjell der. Og om den kommer og tar tak i meg, så er det som regel veldig kortvarig, et par timer eller noe sånt, ikke mer. Og når det har blitt såpass mye bedre, så lures i alle fall min hjerne til å tro at livet er herlig, selv om kroppen ikke er helt enig.
Men, livet er faktisk herlig akkurat nå. Jeg nyter hvert sekund. For energien mangler, men jeg er jo kvitt evig feber og sykdom sånn ellers. Og da kan man ikke annet enn å være glad 😀 Det er bare muskler og ledd som knirker og skaper seg. Men det er jeg jo vant til, det også.
I går manglet jeg totalt energi. Skulle støvsuge hele etasjen, og satte i gang. Men måtte gi meg etter to rom. To små rom. Da gikk jeg og la meg på sofaen, og sovnet, mens datteren min så på TV, og TV’en durte i høy lyd og høyt tempo. Jeg var for trøtt og sllten til å registrere det, og til å irritere meg over det.
Bildet er googlet.
Nå sto jeg opp for snart en time siden, og satser på at energien vil finne meg, en kort stund i alle fall 🙂 Men…venter fortsatt 😉
Det blir nok en god dag likevel 🙂
Bildet er googlet.
#energimangel #energi #trøtt #humør #trening #stoffskifte
Jeg føler meg rik 🙂
Ikke rik på penger, men rik på lykke. Og den største rikdommen er mine to barn ♥
De er ikke veldig like, men vidt forskjellige personligheter.
Jeg vil her fortelle litt om mitt yngste barn, min datter Amalie, på 13 år.
Amalie er en livlig og glad jente, med mange jern i ilden. Et av jernene er sanggleden! Hun synger mye, og har investert i utstyr, mikrofon, Mac, og funksjoner som gjør at hun kan synge med musikk i bakgrunnen, og også gjøre innspillinger. Hun synger så bra, og var så giret på dette, at jeg sporet opp en hun kunne ta sangtimer hos, og faren hennes betalte. Timene var hos en som driver et lite platestudio i Stavanger.
Først måtte hun prøvesynge. For han var skeptisk til om hun var gammel nok til å tilegne seg det han ville lære henne. Og så ville han naturligvis prate med henne. 12 år er jo tross alt ikke en høy alder, og ofte er 12 åringer nokså ukonsentrerte og umodne.
Amalie møtte opp til avtalt tid, pratet litt, sang litt, og mannen med studioet var overbevist. Han ville mer enn gjerne lære henne hvordan hun best kan utnytte stemmen, sangtekniker og det hele. Så hun begynte der, en halvtime i uka, samtidig som hun øvde mye når hun var hjemme. Og lærdommen og utviklingen var utrolig god. Sanglæreren var imponert over hva hun på kort tid klarte å få til, og kaller henne nå et naturtalent.
Nå da vi gikk inn i 2014, tok vi en liten pause i sangundervisningen. Amalie øver og øver, og det er jo viktig å øve mye, for å kunne beherske det hun har lært. Og snart tenker vi på å begynne hos sanglæreren igjen, sånn at hun kan utvikle seg enda videre.
Amalie prøvde seg også i pre-cast til Norske Talenter. Men kom ikke gjennom nåløyet. De sa hun var dyktig, men var usikker på om hun ville takle å stå på en så stor scene enda. Så derfor oppfordret de henne til å få seg scene erfaring, og søke igjen til neste år.
Nå har Amalie begynt å få seg litt erfaring, ved å opptre i større forsamlinger. Og nå aller sist hadde hun et par opptredener på en stor scene, i forbindelse med Riskadagene, i hjembygda der jeg kommer fra. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg virkelig beundrer henne….STORT! 🙂 Hun er familiens sangstjerne 🙂
Nå håper vi på enda flere muligheter til å opptre litt rundt om, og så er vi spent på hennes påmelding i Idol Junior. Det er neste store event som er i emning 🙂
Stå på kjære Amalie, dette er supert ♥
♥ Jeg er så stolt av deg, og så enormt glad i deg ♥
Vi hører nok mer til henne i fremtiden, følg med, følg med 🙂
#sangstjerne #opptreden #sceneerfaring #scene #riskadagene #mikrofon #mac #norsketalenter #idol #sangtimer
Da kan vi endelig si at terrassegulvet er ferdig. Det tok sin tid..alt skal flyttes, så vaskes, så smøres med beis, så tørke, og så flyttes tilbake. Og midt oppi alt her, så bør det jo være tørt vær. Men nå fikk vi endelig tørt vær, og kunne sette i gang med jobben 🙂
Jeg og datteren min satte i gang på lørdag. Hun beiset de store flatene, og jeg beiset alle kantene og detaljene. Det tok noen timer. Men herlig nå når jobben er gjort 🙂 Nå kan vi nyte late godværsdager på terrassen, uten å få flis i foten 😉
Her har vi kommet et godt stykke på vei, og man ser tydelig forskjellen på gammelt og nytt.
Amalie i full gang med å rulle beis på gulvet.
Det ferdige resultatet
En liten fontene, kjøpt på Europris forrige sommer
Bord og stoler på plass.
Feiret det hele med en bakt potet 😉
Tusen takk til Amalie for en kjempeflott malejobb, og en fin blogg etterpå ♥ Det ble utrolig friskt og fint 🙂
#terrasse #beis #godvær #bakepotet
I går var jeg igjen i butikken for å handle BH. Det er et skikkelig hat-produkt for meg å handle. Noe av det aller verste jeg gjør. Men, noen ganger må det gjøres.
Og i går var jeg innom KappAhl. Og der hadde de -25% på alle BH’er. Jaja, tenkte jeg, mens jeg kikket lettere desperat på stativene. Det er jo omtrent som å vinne i lotto, det å finne en BH som faktisk kan brukes. Det virker som at alle BH’ene mine vokser, de holder ikke formen, de blir slaskete. Og så også de siste jeg kjøpte, for ikke lenge siden. Plutselig passer de ikke lenger. De er alt for store.
Bildet er googlet
Jeg har mange ganger tenkt at det mest fornuftige ville være å gå på en butikk hvor de har kunnskap om det de selger. Altså, kunnskap om BH’er. Men på de stedene er det jo til gjengjeld så dyrt. Og det har ikke jeg råd til enda. Men, når jeg ser på hyppigheten av hvor ofte meg må kjøpe nye BH’er nå om dagen, så kanskje det ville svare seg likevel?
Ok, etter mye prøving, så fant jeg endelig en som kanskje kunne gå an. Den var ikke dyr, og den var akkurat bittelitt for trang. Alle de andre jeg prøvde var for store. Men denne passet i det minste i cup størrelsen. Så jeg kjøpte den. Jeg har enda ikke tatt den ut av posen. Så fornøyd var jeg med den handelen. Sukk!!!
Bildet er googlet
Men i dag, etter jeg hadde trent, fant jeg ut at jeg skulle gå på vekta en tur. Og da fant jeg ut at jeg hadde gått ned 2 kilo. Det er jammen ikke rart jeg føler at BH’ene vokser hele tiden. Jeg trodde faktisk at vekttapet mitt hadde stagnert nå. Og at jeg var der jeg skulle være. Men nei…sånn var det visst ikke. Nå fortsetter jeg visst nedover. Og da er jo konklusjonen den, at jeg tror jeg venter med å gå og kjøpe en dyr BH 😉
Det er kjekt å gå ned i vekt, selv om det ikke skjer bevisst. Men det er frustrerende for garderoben min. Absolutt alt som er i skapet mitt nå, ser ut som 4-manns telt nå. Og jeg trives jo ikke med å ha det på. Så da jeg var på KappAhl i går, kjøpte jeg likesågodt to topper også…på tilbud selvsagt 😉 Så nå går jeg sommeren lyst i møte, med to nye fine tilbudstopper og en litt for liten BH 😉
13 kilo lettere enn sist sommer 😀
#slanking #kilo #BH #utvalg #størrelser #kunnskap
Sitter her og kjenner at søvnen truer med å ta over dagen min. Men det er kanskje ikke så rart etter en søvnløs natt.
Jeg la meg rett over midnatt, så trøtt at jeg visste jeg kom til å sovne fort. Men neida….når jeg endelig har krøpet godt under dyna, finner jeg det for varmt der. Jeg stikker en fot ut, men det hjelper ikke. Jeg tar dyna halvveis av meg. “Sånn ja, det var bedre!” Helt til et par minutter senere, da ble det for kaldt. På med dyna igjen. Og sånn holdt jeg det gående.
Bildet er hentet fra Google.
Og når man først kjemper en kamp mot dyna, så sniker andre ting seg på i samme slengen. Tankene begynner å vandre, bekymringene kommer som perler på en snor, og irritasjonene, ja de er ikke til å beskrive engang. Trøttheten min var påtagende. Jeg var jo segneferdig. Men fikk jeg sove? Nei!
Akkurat i det jeg følte at søvnen skulle overmanne meg, kom følelsen av at en liten tur på toalettet hadde gjort seg først. Man vil jo ikke våkne av å måtte ha et presserende ærend på gang. Og da skjer jo det uunngåelige. Med en gang man trør ut av senga, våkner man litt opp igjen. Og vel tilbake, begynner samme kampen på ny.
Til slutt ga jeg opp kampen en liten stund. Fant ut at jeg skulle ta meg et glass rødvin. Det ville sikkert roe kroppen såpass ned at Ole Lukkøye ville finne veien. Jeg valset inn på kjøkkenet, unngikk å skru på lys, helte opp et glass vin, og sank ned i godstolen. Vinen varmet godt, gjorde meg døsig i hele kroppen. Og jeg så lyst på de nærmeste timers fremtid.
Bildet er googlet.
Så fant jeg veien tilbake til senga. Men dessverre. Vinen fristet ikke Herr Lukkøye, og jeg fortsatte kampen. Til slutt, sånn i 6 tiden i morges, klarte jeg endelig å sovne…bare for å våkne rett over klokken 7. Så en time søvn var visst det jeg fikk denne natten. Det var ikke min tur til å sove tydeligvis.
Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg skal bekjempe trangen til å sovne, eller om jeg rett og slett skal prøve meg på en ny date med dyna?
Skal tenke noen minutter til 🙂
Ønsker alle mine venner her en strålende dag 🙂
#søvnløshet #lukkøye #rødvin #trøtthet #natt
Etter å ha hatt med meg ungene i går, ryddet terrassen, og vasket terrassegulvet, var planen i dag å male over gulvet med terrassebeis.
Men hva skjer?
Jo, det begynte å regne. Ikke bare litt, men mye.
Så da får vi vente til det slutter, og til terrassen har tørket igjen. Imens står alle tingene som hører til på terrassen, plassert nede på gresset. På ubestemt tid.
#terrasse #terrassegulv #terrassemøbler #terrassevask #terrassemaling #regn
Sitter her med sår hals, og begynnende hodepine. Og det liker jeg jo ikke med tanke på det fine været vi har denne uken. Og heller ikke siden jeg er i jobbsøker modus. Har ikke tid til å bli syk da.
Halsen ble vond for et døgn siden, og har vært vond hele dagen. Hodepinen kom nå i kveld, og jeg har temperatur rett under febergrensen. Nå er gode råd dyre. Hva gjør jeg nå?
Jeg tenkte og tenkte på om jeg kunne komme på noen kjerringråd. For Strepsils har ikke virket denne dagen. Noe de vanligvis gjør.
Så kom jeg plutselig på et råd jeg fikk av en tidligere kjæreste. Og de gangene jeg prøvde det rådet, så ble jeg faktisk betydelig bedre. Så jeg satte i gang. Jeg gikk på kjøkkenet, fant frem en tekopp, vannkoker, te, honning og Whiskey.
Jeg bestemte meg for Mynte te, og brygget en kopp med den, og hadde oppi en god teskje timian honning fra Kreta, og en skvett whiskey.
Nå sitter jeg her og drikker voksenteen innen jeg går og legger meg, og håper at når morgenen kommer, skal jeg føle meg bedre. Tiden vil vise om det virker denne gangen også, eller om det er noe annet som plager meg.
Ha en riktig god natt ♥
#te #honning #whiskey #halsevondt #hodepine #feber
I går gikk vi på tur, jeg og min venninne, Synne. En tur som i utgangspunktet skulle ta et par timer, men endte med å ta 5 timer.
Vedafjell var målet for turen vår, med masten på toppen og utsikt utover et stort distrikt.
Man kan jo si det sånn, at når jeg og Synne er på tur sammen, på steder vi ikke har vært før, så må vi legge inn god tid. Det gjelder enten det er en tur i fjellet, eller en storbytur. Vi har en tendens til å ikke helt finne veien. Ingen av oss eier stedsans, eller retningssans. Men vi er likevel bestemte på å gå videre. Det stopper oss ikke i det hele tatt 😉 Og vi kommer som regel alltid frem, med flere artige opplevelser underveis.
Da vi skulle gå til Vedafjell, så vi jo ikke på det som noen stor utfordring. Men det viste seg å være litt feil, når man da velger mest kompliserte utgangspunkt. Vi parkerte ved Sviland bedehus, og derfra skulle det liksom være enkelt. Men så enkelt var det nok ikke. Først fant vi ikke ut hvor vi skulle gå fra bedehuset. Så møtte vi et par som var ute og gikk tur, og spurte dem. De forklarte, litt sprikende, hvor vi skulle gå. Men poengterte at de synes det var merkelig at vi valgte Sviland som utgangspunkt. Men faktum er at vi valgte jo å gå utifra en av mine turbøker. Og der sto Sviland som utgangspunkt.
Synne på vei mot porten som tar oss fra en beitemark til en annen.
Vel, vi gikk, og vi gikk, over beitemarker med sauer og kyr, over utmark med myr, gresstuer, stein og kratt. Vi fant en grusvei med fe-rist, og vi kom til slutt så langt at veien gikk i en sving, som vi var sikker på ikke førte i vår retning. Så da gjenstod en ting: Fjellklatring.
Vi hadde valget mellom å gå ned igjen, og rundt, og finne en lettere vei, men vi valgte den tøffeste veien 🙂
Vi hadde jo ikke tatt med oss klatreutstyr, men besluttet at vi likevel skulle klare det. Det gikk et par tykke kabler festet oppover fjellsiden, og vi fant ut at de sikkert var trygge å holde seg fast i på deler av klatreturen. Vi satte igang, Synne klatret først, og jeg klatret etter, med hjertet i halsen. Men opp kom vi, like hele, og ganske stolte 🙂
Ikke min beste positur, men illustrerer likevel godt hva vi gjennomgikk 😉
På toppen fikk vi virkelig se utsikten, som gikk til alle kanter…Ryfylke, Jæren, Stavanger, Sandnes…Det var magisk. Utrolig flott tur altså, og premien etter den lange turen, var å få se alt dette.
To damer på toppen 🙂
Utsikten til Sandnes, og Hana hvor jeg har satt en pil mot der jeg bor 🙂
Synne finner frem turboken.
Turboken var utskrevet, men det var kjekt å lese litt i den likevel 🙂
Meg med utsikten mot Hana og Sandnes.
Vi fant oss en fin plass å sitte etter å ha tatt litt bilder, og kikket i turboken. Det var varm sol, og varm vind. Og vi hadde med oss noe godt å spise og drikke, og nøt utsikten og praten. Vi var helt ensomme på toppen av Veden. Etterhvert kom det en mann. Og mens han kikket i boken, diskuterte vi om vi skulle spørre han om en lettere vei ned enn den vi kom opp? Og da han var ferdig og på vei ned igjen, spurte vi han om hva som var enklest. Og han forklarte to veier som han kjente til. Selvsagt var jo det i en annen retning enn den vi skulle. Men vi besluttet likevel at vi skulle ta en av veiene, og så heller gå rundt fjellet til andre siden. Vi takket pent for hjelpen, og han ønsket oss god tur…sikkert med en god, stille latter innabords 😉
Mens vi satt der, kom også to unge menn oppover, de var der en ganske kort stund, før de gikk ned igjen. Så i det vakre været, var vi heldige og fikk fjellet stort sett for oss selv.
Nedturen gikk lettere enn oppturen. Men vi tok det med ro, rundt fjellet, og over beitemark, grusveier og det hele, til vi til slutt sto ved bilen igjen.
Et lite lam kikket nysgjerrig på oss da vi var på vei ned igjen 🙂
Myrull nikket mykt og smilende mot oss i solen 🙂
En flott tur, et fint mål. Men neste gang tar vi et annet utgangspunkt.
#Vedafjell #tur #fjelltur #natur #turbok #fauna #kuer #lam #sauer #fjell #klatring #fjellklatring #venninner
Med knirkete muskler og ledd, og en skikkelig tur lyst, så har jeg nå sittet og studert haugen med turbøker jeg har, for å se om jeg kanskje kunne gå en tur som er litt mer krevende enn den vanlige turen jeg pleier å gå rundt Stokkelandsvannet 🙂
Mine vonde muskler og ledd er ikke et resultat av hverken 17. mai eller tidligere hagearbeid. Det er en tilstand jeg dessverre lever med. Og hver morgen når jeg våkner, føler jeg meg som en 90 åring. Men det kommer seg litt etterhvert når dagen kommer.
Har fått tak i en venninne, så nå skal vi gå på fjelltur. Valget mitt falt på Vedafjell 🙂 Derfra kan jeg se helt hjem, pluss mange andre steder 🙂
Gleder meg til tur i go’været 🙂
Skriver om turen senere 🙂
#Vedafjell #tur #fjelltur
