evaswindow Veien blir til mens man går ♥

Når en bok fenger meg så mye som Sarah Jio sin Fioler i mars, da kan jeg like gjerne glemme resten av verden, og lese i vei.

Og det gjorde jeg nesten også. Spesielt nå siste natt. Jeg pleier gjerne å lese litt på sengen før jeg sovner. Og det gjorde jeg jo i går kveld også. Jeg var kommet litt over halvveis i boken. Og jeg leste, klokken tikket, og jeg leste. “Bare en side til….”

En side ble til resten av boken. Jeg klarte ikke å stoppe.

Boken handler om Emily Wilson som drar til sin tante Bee i barndommens paradis etter en lei skilsmisse.
Hos tanten skal hun være i en måned, mens hun skal komme over bruddet. Og mens hun er der skal hun også forsøke å starte skrivingen av en ny bok.

Oppholdet på øya hvor tanten bor blir mer innholdsrikt enn hva Emily forventer. Hun finner en dagbok fra 1943, med ukjent eier. Dagbokens handling fengsler Emily, og hun leser hvert lille ledige øyeblikk, samtidig som hun gjør oppdagelser på øya og i storbyen, som sammenfatter med dagbokens innhold.

Emily er en pen dame, og mennene på øya fatter interesse for henne, så blir det litt dating også 🙂

Hvem er den ukjente eieren av dagboken? Og er det egentlig en dagbok, eller er det utkastet til en roman?
Emily prøver å nøste opp trådene i dagboken, og setter i gang med sin egen lille etterforsking. 

I denne boken vever Jio inn historie, kjærlighet og mysterium. Og boken blir vanskelig å legge fra seg.

En lettlest og fengende bok, som jeg virkelig anbefaler 🙂

Boken har et lettfattelig persongalleri, og en historie som man selv kan sette seg inn i, og da blir det ikke innviklet og tunglest. For meg var dette en perfekt bok akkurat nå for tiden.

Bokens handling, Cappelen Damm: 

Da Emily Wilson var i tjueårene, lå verden for hennes føtter. Hun hadde skrevet en bestselger, hun var gift med drømmemannen og det var ingenting som tydet på at ikke lykken skulle vare.

Ti år senere har lykken snudd. Derfor takker hun ja når grandtanten, Bee, inviterer henne til å tilbringe hele mars måned på Bainbridge Island. Emily lengter etter å slappe av ved sjøen, samtidig som hun kan drive research til sin nye roman. Men så finner hun en vakker dagbok fra 1943, og den viser seg etter hvert å inneholde overraskende forbindelser til hennes eget liv.

Bli gjerne med i min Facebookgruppe Leseglede for flere boktips og omtaler, og kanskje du selv har lyst å bidra der med bokomtaler eller annet 🙂

#sarahjio #bok #bokglede #roman #fiolerimars #leseglede 

Det har vært ganske tøft å ha bronkitt og halsbetennelse, for jammen tok det sin tid å bli kvitt det. Å være syk i 3 uker er ingen spøk. Og spesielt ikke når man ikke kan gå tur i alt det fine været vi har hatt i løpet av disse 3 ukene.
Men endelig følte jeg at jeg kunne driste meg til å gå en lenger tur enn bare rundt et bittelite tjern 🙂

I dag inviterte jeg Pål med på tur i Rogaland Arboret.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Føret var litt isete, men det var trygt og godt å gå der sammen med en stødig kjæreste ♥

I arboretet er det små vann og tjern, og disse hadde litt isdekke, og mer blir det nok de neste dagene, da temperaturene er meldt til å synke kraftig.

Is på isen var det også, så det ble jo et interessant skue om man begynte å studere litt 🙂

Men isen er ikke trygg, så da var det godt å vite at hjelpen var nær om man skulle være uheldig 😉

På stien var det også is, og is har jo mange former….og her fant jeg også et hjerte ♥ Kan du se det?

♥

Og om man går litt utenfor stien og kikker, er det fine isformasjoner der også 😀

En flink fotograf tok bilde av selveste Isdronningen 😉 Eller mulig det er meg på bildet, når jeg tenker meg om 😉

Det er mange små broer som går over små og litt større bekker i Arboretet. Ganske idyllisk ♥

Her synes jeg også at jeg skimter et hjerte, eller i alle fall en del av et hjerte ♥

Vi gikk gjennom Rhododendrondalen, men på denne tiden av året er buskene bare grønne. Og det er jo det som er fint med disse, at de jo er grønne, mens det meste annet er nokså brunt og fargeløst i kulden 🙂

Kaféen er åpen om søndagene, så vi tok oss en tur innom, så klart. Det ble vaffel, og varm sjokolade for min del, og Pål valgte kaffe istedet for sjokoladen 🙂

Her er fornøyde meg, med en vaffel jeg syntes smakte riktig så godt 😀
Jeg merker meg at jeg begynner å bli litt rund i kantene. Har jeg det for godt mon tro?
Rett og slett har det nok noe med at jeg knapt har rørt meg på månedsvis. Så dette vil nok gå seg til når turene begynner å bli litt oftere og mer stabile 😀 

Ut i kjølen igjen ruslet vi litt videre, og kom over dette treet med noe som antakelig er sykdom. En ganske stor klump faktisk.

Og så dette lille tjernet med det lille vannfallet, det synes jeg er så vakkert, året rundt ♥

Og til slutt noen bilder av Turtelduene ♥

Dette har vært en knallfin søndag. En god tur, uten å ta hardt i, og bronkitten merket jeg nesten ikke. Det lover godt. Så nå håper jeg å få gå noen flere turer etterhvert, uten tilbakefall eller sånne dumme ting 🙂
Og jeg gleder meg alltid til å få gå tur eller gjøre andre kjekke ting sammen med Pål. Vi har det veldig kjekt sammen ♥

Så selv om det er kaldt, og kaldere skal det bli nå til uka, så gjør det ikke noe når man er forelsket 😉

Ønsker alle en fin uke når den begynner 🙂

#tur #turglede #rogalandarboret #sandnes #natur #is #vann #søndag #kaféliv 

Et konsept min datter gjorde meg oppmerksom på for noen uker siden, var appen TooGoodToGo.
Jeg lastet den inn på mobilen, fast bestemt på at dette kunne være noe for meg.

Det handler om matsvinn. Butikker og restauranter og caféer og lignende får ikke solgt alt av ferskvarer som brød, kaker, mat osv… Og istedet for å kaste det ved stengetid, legger de ut på appen det de har til overs, med en prislapp på, som er langt under den vanlige fullprisen. Så kan man gå inn og bestille, betale, og så får man et hentetidspunkt. Eller hentetidspunktet står uansett, for det er jo rett før stengetid ofte 🙂

I dag besluttet vi å forsøke dette, så vi gjorde en bestilling i formiddag, og hentetiden var mellom 17.30 og 18. Dette var fra en kafé på et kjøpesenter. Vi visste ikke hva vi ville få, så vi var veldig spente og nysgjerrige.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Prislappen var kr. 49,- for en pose med gode bakervarer i.

Vi ankom omtrent 17.45, og fikk utdelt en papirpose full av spennende saker da vi viste kvitteringen på at dette var bestilt og betalt 🙂

I posen lå 3 croissanter, 1 påsmurt croissant med ost og skinke, 1 sjokoladecroissant, 1 skillingsbolle, 1 wienerbrød, og 1 kakestykke 😀 Om man hadde gått i åpningstiden for å kose seg på kaféen, ville man jo ha betalt mer enn 49,- for én av disse tingene 🙂

Så dette her kommer jeg til å benytte meg mer av. Heller det enn at de skal kaste det som ikke blir solgt i løpet av dagen. Jeg synes det er et fantastisk konsept 😀

Ved å gå inn i appen, får man en oversikt over de stedene der du ser dem som er med på konseptet, og hvor mange enheter de evt. har igjen som man kan kjøpe.
Fint for å spare litt, og bra for miljøet at det ikke blir så enormt mye matsvinn.

Så her blir noe puttet i fryseren, mens noe skal vi kose oss med nå i kveld 😀

 Gleder meg ♥

PS: Dette er IKKE et sponset innlegg!

#toogoodtogo #matsvinn #restemat #bakervarer

Ha en god dag!

Måtte denne dagen
Bli en spesielt
god dag.

Måtte dagen
åpne seg slik mot deg
at det gode
berører og beriker deg,
at du kjenner en dyp glede
over å leve
i en stor sammenheng.

Ta inn daglige doser glede
og spre dem omkring deg.

Ragnhild Bakke Waaler fra boken Gode Ønsker.

#godeønsker #dikt #poesi #dennedagen #glede 

Jeg prøvde å gå en bitteliten tur i dag.

Jeg skulle hente min datter på skolen, hun går på Sandnes Videregående Skole.
Skolen ligger like ved et tjern som heter Gisketjern.

Solen var nydelig, og fristelsen ble stor da jeg var litt tidlig ute, så jeg besluttet å tusle rundt tjernet.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg kan jo nevne at jeg har fått beskjed om å ta livet med ro, så jeg tenkte at en rusletur rundt det lille tjernet ikke kunne være noen stor anstrengelse.

Men jeg kan fortelle at bronkitten har jeg fortsatt. Det kjente jeg etter den lille turen. For det rev og slet i brystet. Utrolig hvor lang tid det der skal ta da?
Jaja, så har jeg noe halsvondt også, som har kommet etter betennelsen. Legen fortalte meg at jeg måtte huske på at jeg nå er svak og nedkjørt etter mye sykdom, og da er immunforsvaret litt dårlig.

Men likevel er jeg glad for den lille turen. Det var ikke mange minuttene. Det gjorde godt med litt sol i ansiktet ♥

Det var litt is på tjernet, så fuglene hadde funnet en åpning hvor de koste seg og bruste med fjærene 🙂

Svanene pusset ivrig fjærdrakten sin. De gjør seg nok klar til vår og sommer 🙂

Den lille turen gjorde godt, og den fortalte meg også at jeg ikke er i form til noen stor tur enda. Så her gjelder det å smøre seg med tålmodighet, været til tross.

Jeg håper været varer en stund til. Det synes jeg vi har fortjent 😀

#turglede #tur #tjern #gisketjern #svaner #fugleliv #sandnes 

Det er mye kjekt på Facebook. Det må jeg jammen innrømme. Facebook har vært min kontakt med omverdenen i mange år når jeg har vært for dårlig til å komme meg så mye ut selv. Så dem som ser ned på meg for det, de får prise seg lykkelige at de er friske og raske i alle fall, og ikke har så mye behov for Facebook som kontaktarena 🙂

Det skjer jo stadig noe nytt på Facebook. Oppdateringer av alle slag. Noen er flotte, andre er mindre flotte, og noen er faktisk ganske irriterende.

Det siste jeg har oppdaget, er noe som irriterer meg, dessverre. Og jeg sier dessverre, fordi det egentlig er noe positivt, men likevel irriterer det, for jeg oppfatter det som tigging og masing, og ikke minst, stressende.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Saken det handler om er muligheten til å holde innsamlinger.

Dette er jo i utgangspunktet en flott funksjon, men i likhet med reklamen i postkassen, så blir dette her også en smule masete, i mine øyne.

Det finnes 1000-vis av flotte saker å støtte. Og også mange personlige saker. Men jeg har faktisk mine saker jeg støtter. De sakene har jeg selv valgt, av personlige årsaker.

Så er det jo sånn da, det siste nye, at når du f.eks. fyller år, så kan du opprette en innsamlingsaksjon på Facebook, til en god sak, istedet for å gi en personlig gave.
Kjempeflott 😀

Men…..

Det sendes jo ut invitasjon til venner og kjente (jeg vet ikke om det er etter eget valg, eller om det er til alle på vennelisten).
Det er da jeg begynner å undre meg…..?
Har vi pleid å gi hverandre gaver før?
Mest sannsynlig ikke!
Hvorfor skal vi begynne nå?
Det vet jeg ikke svaret på!

Jeg synes faktisk det er påtrengende. Beklager altså.

Jeg har i mange år faktisk sultet i perioder. Fordi jeg selv ikke hadde nok penger, og likevel hadde jeg jo regninger som skulle betales. Da valgte jeg å sulte, for å kunne klare meg økonomisk. Jeg har som nevnt også mine saker, som jeg selv har valgt å støtte, når jeg har hatt råd til det. Jeg synes kanskje andre sine saker også er gode, men jeg kan ikke støtte alle. Så derfor blir dette her veldig masete.

I tillegg får man en påminnelse når tidsfristen begynner å nærme seg. Med andre ord: dobbeltmasete!

Jeg vet ikke om det går an å bare invitere noen få, eller om det går an å kun legge det ut på egen Facebookside, sånn at man kan scrolle forbi når man får det opp på feeden? Men om de mulighetene finnes, så vil jeg anbefale det.
Å invitere kreti og pleti av folk du aldri har utvekslet gaver med, det blir ikke riktig synes jeg. Da er det bedre at jeg ser det på feeden og kanskje på den måten får lyst til å gi et bidrag, uten mas og forventninger.

Jeg har etterhvert fått flere sånne invitasjoner, og det er litt forstyrrende, og også støtende. For når jeg da velger at jeg ikke vil eller har råd til å støtte, så får jeg jo dårlig samvittighet, for jeg er jo invitert, tross alt.
Og dermed blir dette en slags byrde på mine allerede nedtyngede skuldre. Jeg er ikke sorten som så veldig lett klarer å overse ting, og ikke bry meg. Men her er jeg bare nødt til det. For dette går bare ikke.
Derfor synes jeg dette er påtrengende, på en måte. Og tigging. Og det stresser meg.
Vit at jeg er sliten nok fra før av, om jeg ikke skal tynges ned av dette også.

Ja, nå tenker du nok på å fortelle meg at det jo bare er til å overse det. At ingen forventer noe. Men jeg har akkurat forklart hva dette gjør med meg. At jeg er lite flink til å overse sånne ting. Så jeg får rett og slett se på dette som en øvelse i det å si nei. Noe jeg har øvd meg på i mange år, i mange forskjellige anledninger.

Så om du inviterer meg til å støtte, og jeg ikke støtter, så er det fordi jeg faktisk har klart det mesterstykket å si nei 😉 Da er det mestring for meg 😀
Men aller helst vil jeg foretrekke at du ikke inviterer meg, men heller legger det ut på feeden, sånn at jeg kan ta et valg selv og gå inn og kikke, uten forpliktelser 🙂

Enten det, eller så må jeg forminske vennelisten min på Facebook noe helt vanvittig, for å unngå så mye av de tingene.

Man kan dessverre ikke like alt. Og jeg skulle veldig gjerne støttet alle gode saker, helt uten oppfordring. Men det går jo ikke, samme hva.

Og vi er jo alle forskjellige, noen velger å gjøre dette å starte en innsamling, av godt hjerte. All ære til dem for det ♥ Dessverre synes jeg det er litt masete og påtrengende.
Beklager det 🙁

Uansett, lykke til med innsamlingene, jeg synes ikke det er en dårlig ting, i utgangspunktet. Og jeg ønsker alle gode saker gode inntekter, av hele mitt hjerte 🙂
Så har jeg i alle fall sagt det 🙂 

Jeg arvet noen bøker etter mine foreldre, de var begge glade i å lese, og hadde en ganske stor samling bøker, som jeg og min bror delte oss i mellom.

En av bøkene var en bok jeg syntes er litt søt, og informativ på en måte.

Merkedager og gamle skikker.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

I boken står en del om forskjellige dager i hver måned, og hvilke konsekvenser dette ville medføre i gamle dager.

I dag fant jeg frem boken, for å se om det sto noe om 22. februar?
Og det gjorde det!
Bare se her:

Ref. fra boken:

22. februar – Peters stol (lat.: Cathedra Petri apostoli)
Denne dag ble apostelen Peter – stifteren av pavestolen – gjort til kirkens overhode. Dagen ble på folkemunne også kalt Per Varmestein/heitstein.
Etter påvirkning fra kontinentet ble dagen mange steder regnet som første vårdag, selv om det nok var lenge før noe vårtegn viste seg. Dagen kunne varsle været i tiden som kom: solskinn ville bety en varm sommer og et godt år. Primstavtegnet var en nøkkel (Peters/Pavens tegn), eller en sten.
St. Peter var som kjent fisker, og måtte altså mislike det vinterlige isdekke over vannet. Man tenkte seg da at han kastet varme stener i vannet slit at is og tæle gikk. Fra nå av la ingen ny is seg, og skip som hadde ligget innefrosset heloe vinteren, ble hugget fri. Isen var nå høyst usikker, ikke engang reven våget seg utpå. sa man på kontinentet.
Som for Mattismesse var ingen pliktig til å hjelpe dersom noen gikk gjennom isen, og på Sørlandet regnet de dette jevngodt med selvmord. De som druknet etter å ha gått gjennom isen på Peters stol, risikerte å få sin grav i uviet jord utenfor kirkegården.
Grisen som generelt ble betraktet som en representant for fruktbarheten, hadde betydning nå når våren kom, og noen steder spiste man svinekjøtt på Petersdagen. Bena ble etterpå knust og lagt i jorden hvor man skulle så. Andre steder ble åkeren vekket opp av vinterdvalen ved klokkeklang, børseskudd og svøpeknall.

Etter å ha lest dette, håper jeg virkelig på solskinn i dag, og akkurat nå i skrivende stund dukker solen opp mellom skyene, og skinner inn på skjermen og tastaturet her hvor jeg sitter i godstolen og skriver 🙂 Så da kan jeg altså håpe på en varm sommer ♥ Noe jeg virkelig har ønsket meg i et par år nå 😀

Kanskje er det noe i gammel overtro?

Jeg ønsker alle en solrik dag i dag i alle fall, sånn for sikkerhetsskyld ♥

#overtro #gamledager #bøker #skikkogbruk #merkedager 

I disse tider hvor det å lese husmorporno har blitt så populært, og omdiskutert, så har jeg endelig klart å pløye meg gjennom alle de 4 bøkene om Calendar Girl av Audrey Carlan.

Bøkene handler om Mia Saunders som ser seg nødt til å jobbe som eskortepike for å betale farens gjeld, mens faren ligger hardt skadet på sykehuset, nettopp fordi han ikke klarte å betale gjelden sin selv.

Mia har helt fra hun var 10 år gammel tatt seg av sin 5 år yngre søster da moren deres besluttet å reise sin vei og faren døyvet sorgen i alkohol og spillegalskap. Og når da faren plutselig har en gigagjeld han ikke klarer å betale, blir han banket opp, og døtrene får i oppgave å betale skyld og gjeld for å unngå enda mere ubehag.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Mia får via sin tante, en eskortejobb, hvor hun tjener et stort beløp hver måned, og skal da ha betalt ned gjelden i løpet av et kalenderår.

Jobben bringer henne til rike og berømte mennesker, som har leid henne for en måned, av ulike grunner. Sex er ikke en del av avtalen, men for et ekstra beløp kan også dette ytes om tiltrekningen er der. 
Mia er en jente som er glad i intimlivets gleder, og går ikke av veien for å tiltrekkes litt ekstra. Men en av kundene viser seg å etterhvert bety en god del ekstra, og med komplikasjoner spinner en romanse seg sammen, og hvordan dette ender får man jo etterhvert følge med på uti de siste bøkene.

Historien, eller plottet da, er greit bygget opp. Mia er en vakker ung kvinne, og tiltalende personlighet. Men i mine øyne alt for sta og for lite villig til å ta imot hjelp. Og skal jeg se helt ærlig på det, så ville nok historien mistet litt om hun hadde vært mottakelig for all hjelpen hun ble tilbudt underveis.
På den annen side, alle sexscenene i boken…hvis man hadde klippet dem ut, og satt dem sammen, ville de alene fylt en av de 4 bøkene. Og det blir nokså kjedelig synes jeg. For variasjonen i dette var veldig liten. Og ikke særlig “tennende”. Sett bort i fra sexscenene, var det helt grei flyt, og man blir godt kjent med Mia og hennes nærmeste krets.

Dette er ikke en bokserie jeg jubler over. Men helt greit å ha lest den. Holder likevel en knapp på Fifty Shades of Grey bøkene som er bittelitt mer spicy, om man liker å lese litt mer intimitet enn standarden. Noe jeg synes er greit en gang i blant, men det ble litt mye i 4 bøker 😉

“Elsket” er fjerde boken i Calendar Girl serien.

Vaskeseddelen forteller dette om bøkene:
 Årets bokfenomen ? romanen hele verden snakker om! 

Mia Saunders trenger penger. Mye penger. Hun har ett år på seg til å betale farens spillegjeld til gangsteren som har banket opp faren hennes og fremdeles truer ham på livet. For å være nøyaktig trenger hun én million dollar. Oppdraget er enkelt. Hun skal jobbe som eksklusiv eskortepike i tolv måneder, og betale ned på gjelden underveis. Hver klient leier henne for en måned av gangen. Jobben går ut på å være selskapsdame ? sex skal kun skje frivillig og er ikke en del av kontrakten. Å tilbringe en måned med en rik kjekkas hun ikke trenger å ha sex med hvis hun ikke har lyst? Høres ut som lettjente penger. Mia har aldri vært typen som gir opp, og denne utfordringen tar hun på strak arm. Planen er å ta jobben, stenge alle følelser ute, tjene pengene og så vende tilbake til sitt gamle liv. Men ting går ikke helt som planlagt … 

Anbefalt aldersgrense 18 år.

For min del, helt grei lesing som en variasjon til andre romankategorier jeg leser mye av.
Bøkene er utgitt av Cappelen Damm.

#bokomtale #calendargirl #roman #bokserie

Det er mye med Facebook jeg liker godt. Men en spesiell ting der, setter følelsene i sving av og til, og det er når man får opp et minne. Altså noe man tidligere har lagt ut, enten for et år siden, eller for mange år siden. Og så spør jo Facebook om jeg har lyst å dele minnet?

Det er ikke så ofte jeg deler disse minnene. Men noen minner bare MÅ deles.

Et sånt minne fikk jeg opp i går. Og da det dukket opp, ble jeg jammen ganske tankefull og fikk en vemodig følelse. En tid er ugjenkallelig forbi, og det setter jammen tankene i sving.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Minnet jeg fikk opp og delte var dette, hvor jeg la ut påfølgende tekst:

“Huff altså, som årene flyr. 10 år siden dette bildet ble tatt. Og jeg husker det så godt. 
Jeg griper meg ofte i å tenke tilbake og savne denne tiden. Faktisk er det helt forferdelig noen ganger. Det var en så kjekk tid, ungene var små og utrolig skjønne. Og selv var jeg mye friskere den gangen. Riktignok var det på den tiden jeg begynte å bli syk. Det var på den tiden alle problemene mine begynte. Både det ene og det andre problemet. Og hadde jeg visst hvor ille dårlig jeg og tilværelsen skulle bli, og hvor lenge jeg skulle måtte kjempe for å få respekt og hjelp, da vet jeg sannelig ikke om jeg hadde orket kampen.
Men her er jeg, 10 år senere. Ungene er fortsatt skjønne, selv om de er voksne nå. Og mye kjekt har vi sammen. Jeg kunne virkelig aldri ha sviktet dem, selv om ting har vært grusomt vanskelig for meg selv.

Men noen viktige ting har jeg i alle fall lært:
Lev for dagen i dag. Du vet aldri hva morgendagen bringer. Nyt hver en dag som om den var din siste. Og gi blaffen i hva rykter og uvitende folk sier og tenker, du vet selv sannheten. Og ikke minst, ta hensyn til deg selv. Rovdrift på deg selv tjener ikke noen, og aller minst dem du elsker “

Dette minnet gjorde noe med meg i går. Jeg ble litt emosjonell, og samtidig ga det meg en god følelse av kjærlighet og glede. Jeg er jammen heldig tross alt. Jeg har klart meg i motgang og medgang, og er stolt både av meg selv og av mine barn. Jeg har så mye å leve for, og så mye kjærlighet i meg som jeg bare MÅ øse ut over alle dem jeg er glad i.

Jammen er jeg heldig altså ♥

Jeg takker Facebook for disse påminnelsene. De kommer godt med 🙂

Har du noen gode minner du gjerne ser tilbake på og gjerne henter frem og deler?

#minner #facebook #bilder #følelser #familie 

Legevakten er god å ha når krisen er et faktum.

Og her hos meg begynte krisen i forrige uke. Høy feber, som bare ble høyere. Og etterhvert tett i brystet. Videre utviklet hodepine og halsvondt seg. Egentlig var ikke halsen så vond. Den var bare rar. Hoven og rar. Så etterhvert skjønte jeg at det nok var en betennelse i emning.

Legevakten ringte jeg til en sen kveld da feberen steg faretruende. Fikk beskjed om å pøse på med paracet og ibux, og ringe igjen hvis det ikke hjalp.

Og denne dama her er ikke ei som liker å klage. Og hun liker heller ikke å ringe. Og da spesielt ikke for å klage. Så det ble inntatt mer paracet og ibux i en skjønn mix. Ja, jeg fikk tillatelse til det. Anbefaling faktisk.

Så gikk feberen ørlite ned. Og da sa jeg meg fornøyd jeg. Klager ikke, vet du 😉

Senga var en god følgesvenn i disse dagene 🙂

Så kom lørdagsmorgen, forrige helg. Og jeg bare visste….. Nå var det på tide å ringe legevakten igjen. For dette utviklet seg ikke i riktig retning. Sukk 🙁

Jeg fikk time, før kl. 9 om morgenen. Heldigvis. For å kjøre det strekket om morgenen ville sikkert gå greit, før lørdagstrafikken startet.

Legevakten har flyttet siden sist jeg var innom der. Og nå skulle jeg for første gang forsøke nye legevakten i Sandnes. 

Det nye venterommet var helt greit. En blå vegg med mange dører. Gode stoler å vente i, faktisk. Duppet av litt mens jeg satt her og ventet.
Ingen vinduer.
Men……
Flombelysningen i taket kunne de ha spart seg.
De har visst ikke tenkt på det at man kommer dit, mer eller mindre fortvilet og syke, og kanskje kunne trenge litt dempet belysning for å roe kropp og sjel mens man venter. For ikke å snakke om at man føler seg jo ikke som noe vakkert blikkfang i en sånn situasjon.
I tillegg, for oss som har ME, og er lysfølsomme, så ble pinen dobbelt så ubehagelig, og ikke minst smertefull, når hodet allerede føltes som det skulle sprenges i den vonde situasjonen.

Så det var et alvorlig minus. Men ellers var det ganske greit der på legevakten.

Det var automater for å kjøpe seg kaffe, og ta seg litt vann. Jeg orket ikke noen av delene, men forsøkte å få ut litt vann, i og med at feberen var høy og jeg var tørst. Men IQ testen ble for tøff for meg akkurat da, så jeg ga fort opp.

Etterhvert fikk jeg komme inn til en mørkhudet og hyggelig, men fåmælt lege. Han konstaterte ganske fort at jeg ikke var en hypokonder. Hosten min avslørte meg der 😉 Meget tung og tett hoste, som var ytterst smertefull i tillegg.

Han foretok seg det han kunne av tester, kikket i ørene og halsen, og lyttet på brystet både fremme og bak.

Diagnose:

Bronkitt og halsbetennelse.

Neste stopp ble apoteket, for å hente ut medisiner som skulle hjelpe meg ut av krisen.

Vel hjemme fant jeg senga igjen, og her ble jeg værende stort sett i flere dager.

Kjekke ting jeg hadde planer om å gjøre måtte jeg gå i fra. Og sakte men sikkert ble jeg bedre.

Men nå er jeg lei. To dager igjen av penicillinkuren. Litt hoste har jeg enda, men begynner å føle meg nokså frisk igjen heldigvis.

Unner ingen dette her altså. Så håper de fleste klarer å holde seg friske. Men har hørt at det er mange syke rundtomkring. Og jeg føler virkelig med alle sammen. Det er tydeligvis en slags “epidemi”.

Jeg har heldigvis ikke vært alene hjemme denne uken. Pål har vært her, og passet godt på meg. Og det har vært luksus for meg som er vant til å måtte klare meg pent på egenhånd.

Nå ser jeg frem til en frisk uke. Og på tirsdag kommer ungene på plass igjen. Og jammen må jeg si at de tre ukene har gått fort. For jeg ble syk en liten uke etter de dro til faren sin, og siden har jeg vært syk. Og dermed har livet gått forbi uten så mye av meg tilstede.
Men jeg fikk feiret morsdagen noen dager forsinket, og Valentines, og i går kveld hadde jeg gode venner på besøk. Så det går rette veien 😀

Ønsker alle en fortsatt god helg ♥ 

#sykdom #helse #influensa #bronkitt #halsbetennelse #sykeleie #legevakt