En kort liten hilsen for å si god natt, og for å ønske dere alle en fin uke ♥
#godnatt
STRIKKEGLEDER
I min litt småstressede hverdagssituasjon for øyeblikket, er det godt å fordype seg i noe, sånn at jeg glemmer rot og skrot rundt meg. Jeg vet jo at snart er det ferdig her. Knapt to uker igjen.
Det beste da er å lese… enten blogg, eller bok. Jeg har ikke fokus nok til å kommentere så mye, så jeg håper jeg er tilgitt, både av dere her i bloggens verden, og alle på Facebook som legger ut ting. Eller så er det aller beste å strikke. For da glemmer jeg tid og sted når jeg fordyper meg i det. Da er dagdrømmene aktive, og jeg løfter stresset fra mine skuldre, en stakket stund 🙂
I forgårs ble jeg ferdig med genseren til Amalie.
En fin Mariusgenser, strikket i Mini Alpakka fra Sandnes Garn. Amalie valgte fargene selv, og vi ble enige om at et tynt garn nok var det beste. For da kan genseren brukes som inneplagg nå om vinteren.
Det har tatt meg litt tid å strikke denne, da jeg av og til ikke har krefter til å strikke så mye. Det er periodisk. Før i tiden strikket jeg mye, hele tiden. Nå har strikkingen blitt en større glede når jeg er i form til det ♥
Og nå var tiden endelig moden for å gjøre denne flotte genseren ferdig. Til stor glede for den stolte eier 🙂
Hun tok den på seg i går morges før hun gikk på skolen. Veldig fornøyd og glad 😀
Og så klart, når ett prosjekt var ferdig, måtte jeg jo i gang med noe nytt.
Ei venninne spurte meg om jeg kunne strikke lue til henne. Hun kjøpte garn, og det garnet har bare ligget og ventet på at Mariusgenseren skulle bli ferdig.
I går begynte jeg på luen, som jeg fant mønster til i boken Feminint Tilbehør. Jeg strikket den ikke nøyaktig lik. Men lot meg inspirere litt 🙂
Jeg måtte jo så klart prøve den nystrikkede luen, og jeg ble i alle fall selv fornøyd, om jeg skulle hatt luen selv. Så jeg har tenkt at jeg kanskje strikker en lignende til meg selv også, men nokså sikkert i en annen farge. Sånn at de ikke blir like.
Det er uansett nok garn igjen til flere luer, så kanskje jeg finner inspirasjon til en lue til i et annet mønster, til min venninne. Så har hun litt å velge i 🙂
Neste prosjekt er egentlig noen plagg som er ferdigstrikkede….men som jeg ikke har festet alle tråder og sånt på. Det ene er en jakke jeg strikket for mange mange år siden. Den er ferdig montert, men mangler bare knapper. Knappene har jeg nå kjøpt, og de gleder seg til å bli sydd på 😀
Og så strikket jeg et skjørt for en stund siden, og der skal jeg sy inn en strikk i livet. Så vil det bli klart til bruk det også. Disse to plaggene matcher ikke hverandre. Men de matcher andre ting i garderobeskapet mitt 🙂
Utrolig kjekt å bli ferdig med ting til meg selv også. Ikke bare ting til andre 🙂
Og etter det, skal jeg strikke ferdig et par andre ting som har ligget på vent mens jeg strikket Mariusgenseren 🙂
Perfekt å holde på med sånt, mens jeg ser på at andre jobber med kjøkkenet mitt 😉
Hvilket håndarbeid foretrekker du å holde på med?
Det er fredag og helg 😀
God helg alle sammen, nyt den stort ♥
PS: Dette innlegget er IKKE sponset!
#mariusgenser #marius #sandnesgarn #garn #garnglede #strikkeglede #strikkeprosjekter
HER STÅR ALT PÅ HODET
Da jeg ble syk, altså halsbetennelse og bronkitt og alt det der, trodde jeg jo opprinnelig at jeg skulle bli fortere frisk.
Så feil kan man ta!
Men nå har jeg endelig kommet meg såpass at jeg føler meg sånn noenlunde i form igjen.
Mens jeg var syk, var det en plan som skulle utføres, og det kunne ikke vente.
Planen går ut på at kjøkkenet mitt skal pusses opp. Fra topp til tå. Ting skal gjøres enklere for meg, og ryddigere, og trivselen skal bli bedre. Med ME som daglig utfordring, er trivsel og det at alt enkelt kan utføres veldig viktig. Da klarer man kanskje lettere å få unna ting, og ha en mer givende hverdag.
Så var det altså sånn, at jeg ønsket å bestille kjøkken mens det var veldig godt tilbud på det. Og da nyttet det ikke å holde senga.
Heldigvis har jeg en veldig god hjelper i datteren min. Vi bestilte tegnetime (som varer i 2 klokketimer), og fikk endelig satt i gang ting. Det måtte til og med enda en tegnetime til…altså enda 2 timer, for å få alt bestilt. Og hadde det ikke vært for Amalie, så hadde jeg ikke fått til alt dette her. For hodet mitt gikk i surr allerede etter første timen begge gangene. Tunga bent i munnen og alt det der, og jeg måtte få ting gjentatt og gjentatt. Jeg ga litt opp. Men Amalie, hun hadde oversikten, så da var det ikke så ille.
Det skulle ta 5 uker i bestilling, men så viste det seg at det bare var 4 ukers bestillingstid nå. Så da gikk vi hjem og begynte å organisere og planlegge litt. Ja, den planleggingen…huff så mange avgjørelser som skal tas for tiden. Og når jeg var syk i tillegg.
Så fikk vi satt i gang riving av det gamle kjøkkenet. Pål hjelper til med det. Og i tillegg har han ordnet rørlegger til meg. Og så har jeg selv ordnet elektriker, og tømmermann til å bygge bittelitt om.
Alt her må jo gjøres i puljer. For alle har jobb utenom, så her må brukes kveldstid og helger. Og mye som skal gjøres. Og alt er ryddet ut av kjøkkenet, og plassert i stua, og litt sånn rundtomkring.
Og gjett hva? Tror du jeg trives i stua mi nå? Tror du jeg slapper godt av?
Nei, her er ikke så veldig rotete, men det lille som synes, stresser meg. Jeg blir så rastløs og klarer ikke å slappe av. Slett ikke en ideell situasjon for meg.
Og så, på toppen av det hele, oppdages en gammel vannskade i taket, med påfølgende svartsopp som konsekvens. Så var det da å innvolvere forsikringsselskapet, og ta en masse telefoner. I tillegg til alle kjøkkentelefonene. Og jeg som hater å prate i telefonen….sukk!
I dag kom taktstmannen, og heldigvis ble det konkludert med at vannskaden forlengst var tørket ut, så det jeg trengte å gjøre, var å kverke soppen, for sikkerhetsskyld. Så i morgen skal jeg ut og kjøpe middel mot det. Og så har jeg litt isolasjon liggende, som jeg bytter ut den infiserte isolasjonen med.
Så da har stressmomentet endelig begynt å avta.
Kjøkkenleveringen har jeg utsatt noen dager. Det skal nå ankomme på mandag. Og monteringen skal begynnes på onsdag.
Et annet stressmoment besto i at døren inn til kjøkkenet er veldig kronglete. Den fører liksom rett inn i siden på kjøleskapet. Sånn har det vært i alle år, men det nye kjøleskapet vil ta litt mer plass. Så da var spørsmålet om det gikk å utvide døråpningen litt? Det er jo bærevegg tross alt.
Tømmermannen mente at det ikke skulle være noe problem, så han var her i går, for å gjøre den jobben. Det viste seg at det som var fra før, ikke var særlig bærende. Så nå etter han er ferdig, er bæreveggen mer komplett, til tross for at døren er en del bredere.
Ja, det skal ikke være dør da. Dette blir en litt sånn halvåpen løsning. Og etter det var gjort, ble det så utrolig god romfølelse, både i stua og kjøkkenet. Og det ble mye lysere i spisestua.
Åpningen er ikke ferdig enda. Først må gulv og vegger gjøres ferdig inne på kjøkkenet. Men jeg synes dette ble supert. Er veldig fornøyd.
I dag ble taket revet, og laminaten i kjøkkenet fjernet. Og på fredag skal nytt tak med lydisolasjon opp. For det er ingen tvil om at det er veldig lytt mellom leilighetene. Og det vil ikke bli perfekt i et gammelt trehus, men vi får gjøre hva vi kan 🙂
I morgen blir det ikke gjort så mye. Jeg tror elektrikeren kommer, så litt blir det nok.
Og på fredag har Pål fri, så da skal han gjøre taket. På lørdagen kommer rørleggeren, pluss flere ting skal ordnes. Og gulvet…jeg klarer ikke å huske når det skal gjøres. Men ikke lenge til i alle fall.
Og nå er det fullt hos meg. Jeg har nådd min smertegrense. Så snart noen ber meg ta en avgjørelse, blir det kortslutning i hodet mitt. Jeg klarer ikke å tenke mer. Så dette er fryktelig slitsomt. Men, vi skal komme oss gjennom, og alt vil jo bli så mye bedre når kjøkkenet er ferdig.
Jeg gleder meg sykt 😀
Hver lille ting som nå blir gjort, er herlig, og stresset minker 🙂
Nå er det bare resten igjen 😉
Om to uker kan jeg forhåpentlig ta i bruk mitt nye kjøkken.
Så, det har ikke blitt så enormt mye kommentering rundt i bloggene i disse dager. Men jeg er innom og leser litt hos dere jeg følger. Gode pauser det ♥
#oppussing #kjøkken #arbeid #fagfolk #stress #sykdom
ISTID
Jeg må bare innrømme det….når vinteren er som den er akkurat nå, tørr og fin uten snø, en del sol og iskaldt med minusgrader, da liker jeg vinteren.
De siste ukene har vi hatt akkurat sånn vinter som jeg liker. Og det er sjelden kost her på Sør-Vestlandet. For oftest er det regn, regn, og atter regn, pluss vind og sånn cirka 5 grader.
Men nå har vi hatt det tørt, kuldegrader, og null nedbør, i flere uker. Og sånt liker jeg, sånn rent personlig.
Og det igjen, har ført til tilstander som igjenfryste vann og tjern. Og også igjenfryst fjord.
Gandsfjorden fikk jeg se i dag for første gang igjenfryst. Jeg har muligens sett det i barndommen, men kan ikke huske det.
Et rart syn var det i alle fall for meg, å se hele fjorden med is på. På andre siden til venstre i bildet, er det laget en båtvei. Men det synes ikke på bildet.
Jeg ville nok ikke gått utpå. Til det er fjorden for dyp, og jeg ville ikke føle at isen var trygg over alt.
Også i dag tok jeg og Amalie turen til Stokki for å gå på skøyter. Og jeg har som vanlig ikke skøyter, men mine veldig gode Ecco tursko 🙂 Isen ser her tykk og god ut, så vi våget oss helt ut på midten i dag. Langt fra land på alle kanter.
Jeg dristet meg også til å gå litt nærmere sperringen der hvor isen begynner å bli tynn og usikker. Dette for å kikke på broen hvor jeg ofte står og tar bilde. Jeg har aldri før sett broen fra denne vinkelen, naturlig nok 😉
Amalie fikk gått litt på skøyter, og øvd seg på litt piruetter og sånt. Og godt er det jo uansett å få litt frisk luft 🙂
Oss to jentene på isen, blide og fornøyde 😀
Litt tull og tøys må også til 🙂
Se der ja, der fikk jeg til og med horn 😛
En kjekk liten stund ble det jo i alle fall. Og isen, den har jeg sansen for 🙂
Det er denne typen vinter jeg foretrekker.
Hvilken type vinter foretrekker du?
#istid #is #islagt #vann #fjord #skøyter #glede
TUR OG MORRO PÅ ISEN
I dag ble i grunnen en turdag, eller i alle fall en dag med mye utendørsliv.
Først gikk jeg tur i formiddag. Formen begynner å bli såpass god nå, at jeg føler jeg kan begynne å gå litt lengre turer igjen. Og ikke bare det, men hvis jeg ikke hadde kunnet begynne å gå turer igjen, så tror jeg at det hadde klikket for meg. For her, på privaten, med hus og hjem, er det en smule krise akkurat nå, og det er litt unntakstilstand i heimen. Mye jeg faktisk er litt lei meg for.
Men takket være at jeg kan gå litt tur nå, så kommer jeg meg ut, og i tillegg bort fra et kaotisk hjem.
Kan fortelle mer om det i et annet innlegg en av de nærmeste dagene.
Turen i formiddag gikk rundt Stokkelandsvannet, eller Stokki som det heter på folkemunne.
Her har jeg gått mange ganger før. Forskjellen i dag, i motsetning til normalt, er at alt vannet er frosset igjen, med en ganske glatt og fin is. Og jeg har faktisk aldri tenkt over det før, for jeg har aldri sett det, men isen er tykk og fin, og man kan gå ut på den 😀
Og da jeg gikk runden min, så jeg flere var på skøyter på isen, også med barnevogn.
Et fascinerende syn for meg. Her er det sjelden så kaldt så lenge at store vann fryser igjen.
Det var riktignok et par partier som var sperret, og livbøyene hang dobbelt. Så sikkerheten står i høysetet heldigvis.
Når man nærmer seg utløpet av vannet, er isen fraværende, heldigvis for endene som koste seg i det kalde vannet og på “isbrygga”.
Her på bildet sees sperringer, og folk på isen på den trygge delen 🙂
Jeg våget meg litt utpå jeg også, uten skøyter da 😉
Senere på dagen, etter min datter var kommet hjem fra skolen og hadde gjort lekser, fortalte jeg om det islagte vannet, og foreslo at vi kunne dra dit. Hun hadde fortsatt skøytene sine hos faren, så vi dro dit for å hente dem. Selv har jeg ikke skøyter, men synes jo det er glatt nok på skoene jeg, så trenger ikke skøyter 😉
Jeg trives i grunnen utmerket som fotograf 😉
Synet som møtte oss var flott. Veldig mye folk koste seg på isen. Et syn som for meg var veldig eksotisk på en måte 🙂
Amalie fikk på seg skøytene ganske fort, og kom seg ut på isen. Og i farta var hun, og ikke så lett å få tatt skarpe bilder av, helt til jeg kom på at jeg jo har en sportsfunksjon på kameraet 😉
Med OL og kunstløp friskt i minne, måtte jo noe forsøkes. Lett er det ikke, men med litt øvelse, og at jeg tok noen videoer som vi studerte imellom, ble det en ganske god forbedring på kort tid.
Dette hadde aldri jeg klart i alle fall, så jeg beundrer ungdommens mykhet og balanse ♥
Fine mønster i isen ble det jo med all denne øvingen 🙂
En liten selfie må jo også til denne dagen. Som dere ser, så koser vi oss 😀
Og med dette bildet, setter vi strek for dagen. Både jeg og veslejenta mi har fått masse frisk og kald luft i dag. Det gjør godt langt inni sjelen, for min del i alle fall 🙂
Liker du deg på isen?
Går du på skøyter, eller foretrekker du tryggheten på skosålen?
#skøyter #kunstløp #is #frossen #sandnes #stokkelandsvannet #stokki
EN BENK – INSPIRERT AV EI-HEKS SIN UTFORDRING
Jeg går en del tur, i perioder. Og på turene mine passerer jeg benker av mange slag.
Noen står plassert på utsiktspunkter, andre står plassert litt i fred og ro inne blant trær og busker, atter andre står i bymiljø, eller i turløyper, eller kanskje har man en liten benk i hagen?
Jeg hadde en benk i hagen der jeg bodde før. Jeg synes det ble så harmonisk og fint, og litt nostalgisk, fordi benken hadde litt smijernsdetaljer.
Utfordringen til Ei-Heks går ut på å poste bilde av favorittbenken. Og det er jo litt vanskelig, for alle er jo favoritter på forskjellige måter 🙂
Men en benk jeg ofte passerer når jeg går tur til sentrum, en halvtimes spasertur hjemmefra, er en rød benk som står vendt ut mot Vågen, inderst i Gandsfjorden.
Her på bildet står benken vendt mot retningen der jeg bor. Jeg bor på andre siden av fjellet, og jeg går nesten alltid langs Vågen når jeg skal til sentrum, for der er det så fint, og ingen trafikk.
Her er en godværsdag, hvor man kan sitte og nyte det stille vannet, og se over mot det nokså nye og flotte bankbygget. Det huser nederst til høyre en fin restaurant, hvor det er flott å sitte ute om sommeren.
En annen benk jeg har lagt min elsk på, er denne som står plassert ved Frøylandsvannet på Klepp.
Den fine smijernsdekoren er av Vibå. Når man ser denne fuglen om våren, er det et sikkert vårtegn 🙂
Denne fuglen pryder også bunaden min, som er en Jærbunad.
Jeg har mange fine benkbilder, men veldig mange bilder å lete gjennom, da jeg ikke har en egen mappe som heter benker 😉 Så da ble det disse, som jeg husket og visste hvor var 🙂 Og når jeg husket dem, så var det jo fordi de har gjort litt spesielt inntrykk 🙂
Ei-Heks fant sin inspirasjon til utfordringen hos Frodith 🙂
Litt kjekt å begynne å tenke på benker igjen nå når våren nærmer seg, og man faktisk kan ha mulighet til å sette seg ned uten å bli våt og kald 🙂
En fin tid går vi snart i møte. Jeg gleder meg 🙂
#utfordring #foto #benk #tur
EN SOLOPPGANGSTUR
Her hvor jeg bor, kan soloppgangen sees gjennom stuevinduet, om man er tidlig nok oppe da 😉 Noe jeg ikke så ofte er.
Men det er jo hustak og sånt som kommer litt “i veien” for de flotte bildene, så det er sjelden jeg knipser noe om jeg skulle være tidlig nok.
I går da jeg kjørte min datter til skolen, siden det var så bitende kaldt, så var det en nydelig soloppgang. Og den var veldig vakker akkurat der ved tjernet som ligger rett ved skolen.
Så da ble værmeldingen sjekket, og jeg stilte meg i fremste rekke for å kjøre henne på skolen i dag også 😉 Jeg planla godt, og hadde med meg både kamera og mobiltelefon.
Helt nydelig når den varme gløden fra solen skinner inn mellom trærne og lager fint lysmønster på det islagte tjernet.
Litt skyete vær, og det er meldt mer skyer, og helt overskyet fremover de neste dagene, så jeg var nok heldig som valgte akkurat denne morgenen til å forevige soloppgangen i denne omgang 🙂
Fuglene hadde ikke helt stått opp enda, de lå så godt på isen og sov. Svanefamilien til venstre på isen 🙂
For de fuglene som måtte føle for det, så har noen sparket en ball ut på isen. Det var noen måker der, som vurderte en tidlimorgen fotballkamp 😉
Bygget i bakgrunnen er Giskehallen. Som barn var jeg ofte med faren min der og badet og svømte. I ungdommen gikk jeg dit med venner. Og når sønnen min fortsatt var liten, gikk han i svømmeklubben der 🙂 Senere gikk han jo på den videregående skolen som ligger rett utenfor synsfeltet til venstre for hallen. Og da var han jo titt og ofte innom hallen 😉
Det er jo en flerbrukshall, med idrettsområder av forskjellige slag. Og elevene som går på videregående, har dette som gymområde.
Uti tjernet ligger en liten holme. Og bygget til høyre i bildet er Sandnes Videregående. Skolen der min datter går. Min sønn har også gått der 🙂
Da jeg gikk tilbake til bilen, kom jeg forbi et kart/infoskilt om turområdet deromkring. Og jeg besluttet at jeg skal utforske det turområdet en dag det er litt varmere temperaturer 🙂
Turen i dag ble ikke så lang. Et par runder rundt tjernet, og en liten svipptur på en sti som gikk bort fra tjernet. Det ble for kaldt for bronkiene mine, som fortsatt sliter, men godt med den gode lille tur- og sol-opplevelsen 🙂
Nå sitter jeg her og skriver med feber og hodepine.
Det er ikke noe annet enn det vanlige, som jeg har ofte. Hodepinen er ikke så ofte lenger, og bra er det, men feberen er sånn gjennomsnittlig tilstede 20 av dagens måneder. Ikke veldig høy feber, men mellom 38 og 38,5 grader. Irriterende, men er jo faktisk nokså vant til det. Blir jo ekstra slapp da. Jammen godt jeg ikke har noe jeg skal stresse med. Jeg overlater stresset til andre 🙂
Jeg hadde i alle fall en veldig god start på dagen, og ønsker dere alle en fortsatt strålende fin dag ♥
#turglede #soloppgang #tjern #gisketjern #sandnes #islagt #sandnesvideregående #giskehallen #iskaldt
ET PUST FRA ISRAEL
For mange år siden, da jeg var litt yngre, men likevel i 40-årene mine, hadde jeg en veldig god venn og soulmate i Israel.
Han var sånn cirka 10 år yngre enn meg, uten at jeg husker det helt nøyaktig. Alderen var liksom ikke så viktig.
Vi pratet hver dag på Skype. Noen ganger med cam, andre ganger bare med skrivechat. Og kjemien var fantastisk. Vi kunne prate om alt mellom himmel og jord. Vi kunne spøke og le, vi kunne ha bånn seriøse diskusjoner, og vi var hverandres støtte når dagene var tunge eller noe hadde skjedd.
Etter lang tids prat møtte jeg en, og fikk meg kjæreste. Og da ble chatten mellom meg og min israelske venn litt mer fraværende. Jeg husker jeg lurte litt på akkurat det, men tenkte at det var fordi han ville respektere meg og min kjæreste. Selv om jeg alltid har ment at det å ha venner er like viktig.
Etter en tid kom vi i prat igjen, og da fikk jeg høre at det var litt vanskelig dette her, han var rett og slett blitt litt sjalu.
Forholdet mitt varte uansett ikke evig den gangen, så da det etter en tid ble over, begynte vi igjen vår hyppige kontakt mellom Norge og Israel. Og ettersom tiden gikk, ble vi omtrent nettkjærester, jeg og han. Vi snakket stadig om å besøke hverandre, for å finne ut om det kunne bli noe mer, men hovedproblemet var jo så klart at vi begge hadde unger, og bodde i hvert vårt land. Så veldig realistisk var det jo ikke i bunn og grunn.
Det ble ikke noe av besøket, for økonomi stoppet oss. Og da jeg endelig nesten fikk til å bestille tur til Israel, begynte det uroligheter der, som jeg ikke ønsket å komme midt inni. Så da ble ting lagt veldig på is.
Tiden gikk, vennskapet besto. Og plutselig en dag fortalte han at han skulle begynne å date. For han hadde møtt ei dame, som han hadde lyst å bli bedre kjent med.
Jeg må innrømme at da kjente jeg litt på den sjalusien, den som han hadde hatt flere år tidligere. Så litt slitsomt var det jo, men jeg var jo samtidig glad på hans vegne.
Det endte med forhold for ham, og vi fortsatte å prate litt iblant. Det var ei pen dame, og de så ut som et pent par sammen 🙂 Jeg var faktisk oppriktig glad på hans vegne, og sjalusien som jeg hadde følt litt på, forduftet i gleden over at han hadde det bra 🙂
Det ble etterhvert lange stille perioder. Naturlig nok. Han var jo travelt opptatt med jobb og familieliv, og kjæreste, og jeg møtte jo noen jeg også….litt sånn frem og tilbake.
Plutselig en dag kom jeg på at det hadde vært uvanlig lenge stille, og jeg sjekket på Facebook at vi ikke var venner der lenger. Og Skype var også nokså stille, så jeg regnet med at vi ikke var der heller lenger.
Jeg ble ganske lei meg. Han hadde avsluttet vennskapet vårt, uten et ord. Ingen forklaring, ingen avskjed.
Jeg kunne ikke skjønne hvordan det var mulig? Vi visste jo alt om hverandre. Hadde få hemmeligheter, og var gode venner, uten noe tull.
Jeg mistenkte nok at ei viss dame hadde tatt kontrollen. Men likevel syntes jeg det var leit å ikke få tatt farvel.
Så har årene gått etterpå.
I høst sjekket jeg på Facebook om han fortsatt hadde profil der. Og det hadde han. Men utover det, har jeg i grunnen fortrengt hele greia. Jeg har gjemt det godt langt baki minnene. Grunnen til at jeg sjekket den gangen i høst, var fordi en felles venninne av oss hadde akkurat funnet ut at han ikke var venn med henne mer, og ikke med meg heller, og hun lurte på hva som hadde skjedd? Så jeg forklarte saken.
I dag fikk jeg en veldig overraskende henvendelse på Instagram.
Jeg så at en mann hadde sendt meg en mld der, og likt et par av bildene mine. Og jeg kjente igjen navnet. Det var min israelske venns bror.
Gjett om jeg ble sjokkert, og ikke så rent lite nervøs. Skulle fortiden innhente meg nå?
Ja, tankene var mange.
Og jeg var usikker på om jeg orket å gå inn og åpne meldingen.
Jeg ventet faktisk en lang stund. Og hele den stunden grublet jeg.
Teoriene var flere. Jeg kikket på Instagramkontoen for å se om min venn var følger, og for å se om det var noen bilder der av min venn. Men det var ikke noen spor av min venn, annet enn etternavnet som de jo har felles.
Jeg la merke til at han omtrent bare hadde damefølgere. Så en teori var jo om han var blitt singel og var rundt for å flørte siden han hadde skrevet noe til meg.
Jeg regnet ikke med at det var pga noen form for gjenkjennelse i alle fall.
Men…..
Da jeg endelig åpnet meldingen, så var det absolutt gjenkjennelse. Han åpnet med å spørre om det ikke var jeg som hadde vært brorens veldig gode venninne? Han nevnte da broren med fornavn, og uten tittelen bror, så jeg skjønte med gang at her var det nok liten tvil.
Jeg vet godt at min venn snakket mye om meg til broren sin. De var gode kompiser og hadde mye kontakt.
Og nå fikk jeg jo da svart at jo, det stemmer, det var meg. Og så forklarte jeg at jeg var blitt kastet som venn, uten forklaring eller avskjed. Jeg skrev også at jeg håpet det var bra med dem alle. For det er jo noe jeg virkelig håper. Alle urolighetene som har vært der, kunne jo ha endret på mye.
Han svarte at alle hadde det bra, men at broren hadde det vanskelig, og at det var dama hans som hadde kastet meg. Hun var en “real bitch”, bare for å referere litt av hvordan han ordla seg.
Han kjente i alle fall til hele historien, og jeg fikk endelig en forklaring.
Jeg tror nok min venn sliter litt ja. Det er nok ikke noe lett forhold han er i, men tydelig jobber han seg gjennom det likevel 🙂 Jeg er jo glad han har broren sin å prate med i alle fall 🙂
Men ja, så pratet vi litt mer, jeg og broren hans…. Han lurte på hvordan ting sto til med meg, og om jeg hadde det bra? Og så fortalte han at han ønsket dypt og inderlig at broren fortsatt hadde hatt meg i livet sitt. Alt var så mye bedre den gangen.
Så alt i alt, var det hele en veldig positiv hendelse. Jeg fikk noen svar, og jeg fikk overbragt en hilsen, som han lovet å formidle, og det var godt å høre at alle var i live, og hadde det bra, tilstanden tatt i betraktning.
Og etter denne samtalen, som var i formiddag, har jeg virkelig tenkt mye tilbake, på en tid som var både god og vond på samme tid. God fordi jeg hadde den gode kontakten med ham i Israel, og vond fordi jeg hadde det vanskelig i mitt eget liv på den tiden. Jeg lyver ikke når jeg sier at min israelske venn var med og hjalp meg gjennom alt det vanskelige, blant annet en tung depresjon. Han var virkelig unik der. Så langt borte, og likevel greide han å hjelpe denne dama her med å se positivt på ting, og å være optimistisk.
Og med kontakten med broren hans i dag, fikk jeg en bekreftelse (som jeg egentlig ikke trengte, for jeg visste jo) på at jeg betydde det samme og hjalp til med lignende for min venn i Israel.
Jeg kan jo forstå damas sjalusi. I alle fall hvis sjalusien handlet om den gode vennskapelige kontakten og kjemien som han og jeg delte. Men jeg tror nok ikke det handlet om det. Det handlet om at hun er dame, jeg er dame, og dermed også en trussel. Og for noen er tillit og det å stole på, en vanskelig ting å få til.
Mer kan jeg ikke si om den saken.
Jeg ønsker ham i alle fall all mulig lykke, og et harmonisk liv.
Og jeg ønsker at vi kunne vært venner fortsatt.
Men det går visst ikke.
Hvis du nå har orket å lese gjennom alt dette, så er du god. Dette var et lite hjertesukk fra meg, og litt for å hjelpe meg til å huske også. Huske når, hvor, hvem og hvordan.
Jeg føler dagen har vært god mot meg, selv om jeg har vært litt ufokusert og tankefull. Men ting trenger å tenkes gjennom av og til.
Godt å skrive det ut. Og minner fra en god tid er aldri vondt å mimre litt på 😀
#minner #vennskap #kjemi #venner
JOMFRU MARIAS SYNÅL
På Karmøy, på vår vei hjem fra Skudeneshavn for noen uker siden, stoppet vi innom Olavskirken, eller Avaldsnes kirke som det heter nå.
Det var jo jeg og kjæresten som var på tur denne gangen. Men i barndommen kjørte vi ofte forbi denne kirka, da vi skulle besøke bestemoren min i Haugesund.
Jeg har muligens vært innom kirka en gang i barndommen, men jeg klarer ikke å huske det. Så det har vært noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre, gå innom og besøke kirka, og synåla 🙂
Kirken er en middelalderkirke, og historien rundt den er jo mange.
Men et fakta er at den bl.a. ble brukt til første runde av valgene til Riksforsamlingen i 1814. Og sånt skal man ikke kimse av.
På Karmøy er det masse historikk helt fra svært gammelt av, hvor en del av landets viktigste hendelser har foregått lenge før vår tid.
For meg er denne bautaen, som kalles Jomfru Marias Synål trekkplasteret. Du ser den også på det øverste bildet. Jeg har minner av den helt fra barndommen av, da mine foreldre ofte pleide å fortelle når vi kjørte forbi, at den dagen nålen treffer kirkeveggen, kommer verdens undergang, noe jeg ble fortalt var gammel overtro.
På et infoskilt ved kirka sto det at i gamle dager, da nålen la seg mer og mer mot kirkeveggen, ble det jobbet iherdig for å hindre møte med veggen, hvor da noen ble sendt opp for å meisle av biter av bautaen, sånn at den ikke ville komme i konflikt med veggen. Det var deres måte å omgå sagnet om undergang. Dette er jo en teori. Jeg regner med det finnes flere teorier.
Jeg fant litt forskjellig info og teorier på Wikipedia, som du kan lese her: Jomfru Marias Synål.
Du kan også lese litt historikk om kirken hvis du titter innom her: Avaldsnes kirke.
Som vi ser, er ikke nålen av den minste sorten. Det skal store sytøy til for å bøte med denne nålen 😉
Det er mulig å se at det er hugget biter av bautaen, eller at de har falt av av seg selv. Det er jammen ikke godt å si.
Et fascinerende skue 🙂
Ellers på kirkegården rundt kirka var det gravstøtter fra flere epoker. Og jeg synes personlig sånne kors som her på bildet er veldig talende og spesielle. Ingen tvil om at religionen sto sterkt den gangen. Og kontrasten til moderne og industrielle installasjoner som i bakgrunnen på bildet her, er stor. Virkelig to helt forskjellige verdener, side om side.
Jeg er ikke selv religiøs på noen måte. Jeg er vel heller der at jeg stiller en del spørsmål om sannhetsgehalten i forskjellige ting som blir fortalt. Men historikken, kirkene og utsmykningen liker jeg å se nærmere på. Og når det er ordentlig gammelt, så kan jeg fort drømme litt, og forsøke å se tilbake i tid, hvordan verden og tilværelsen var for menneskene den gangen for enormt lenge siden.
Og til slutt konkluderer jeg med at jeg er veldig fornøyd med å være født i vår tid, og ha muligheten til å få et innblikk i all den gamle historien.
Jeg synes det er bra at det gamle blir tatt godt vare på, for ettertidens generasjoner ♥
Liker du gamle bygg og historie?
#avaldsneskirke #olavskirken #karmøy #avaldsnes #jomfrumariassynål #synål #historie
EN HEKTISK DAG
I går kveld la jeg meg tidlig. Jeg var totalt utkjørt, og smertene jaget i kroppen. Jeg håpet å få sove, lenge.
Jeg sovnet i 21 tiden, og våknet i 01 tiden. Og det var det. Da var ikke smerter og sånt samarbeidsvillige lenger, og jeg lå og vred meg, og duppet litt av innimellom.
Jeg skulle grytidlig opp også, og kjøre sønnen min til Stavanger, da han skulle operere ut en visdomstann.
Det var ikke vanskelig å stå opp til klokka, for å si det sånn. Da hadde jeg jo vært våken i flere timer allerede.
Vi reiste til Stavanger kl. 07 i morges, operasjonen var kl. 08, og kl. 09 var han ferdig.
Så var det hjem å få datteren min til skolen, og så innom apoteket og handle smertestillende på resept.
Etter det ble det litt mat og noen timers hvile, hvor jeg duppet litt av, og etterhvert satte jeg meg til å strikke litt.
Jeg strikker Mariusgenser til datteren min. Den skulle egentlig bli ferdig til bursdagen hennes, men så ble jeg syk….
Jeg forsøkte å lese litt blogg, men måtte gi opp. Øynene gikk i kryss, alt for mange bokstaver. Alt for lite søvn mange netter på rad, og jeg blir litt sånn zombie-lignende 😉
Mens jeg satt og strikket, kom en mld fra en venninne, hun lurte på om jeg ville møte henne på kjøpesenteret Kvadrat og ta en kaffe og en prat. Og det takket jeg ja til. Jeg tenkte det var godt å komme seg litt ut 🙂 Smertene river godt i dag, men litt periodisk, og når jeg da er blant mennesker som kjenner meg ut og inn, slapper jeg godt av, og klarer å overse smertene litt. Og så var det jo en stund siden sist vi hadde møttes.
Det var koselig å sitte på en trivelig plass og prate. Vi satt der i halvannen time 🙂 Jeg følte det akkurat passelig da, en god stol å sitte i, og smertene tok litt ferie mens vi slappet av.
Det ble noe godt å spise og drikke da vi satt der, og det gjorde veldig godt, selv om det ikke er spesielt sunt 😉
Til slutt tok vi en runde i et par butikker, før vi satte kursen hjemover igjen. Da fikk jeg kjøpt meg en fin genser, og et par fine vår-sko 🙂 Capsen på bildet kjøpte jeg ikke, men jeg måtte prøve den, og sende bilde til Pål (kjæresten min). Han har brukt caps omtrent siden han var født, eller noe sånt, og jeg forsøker å vende han av med det 😉
Synes du jeg kler caps?
Jeg synes ikke det. Men på solrike dager kan det absolutt være praktisk for meg som er lysømfindtlig 🙂
Jaja, det skal en ganske flott caps til før jeg handler det må jeg innrømme 😉
Vel hjemme igjen ble det en litt sen middag til oss to som faktisk kan spise. Pasienten hadde ikke matlyst, og var ikke fristet av å spise via sugerør.
Nå venter jeg på en liten visitt av Pål. Det er koselig å få noen klemmer og få si ordentlig god natt 🙂
Blogger får jeg nok forsøke å lese i morgen heller. For en ting er å skrive, det går av seg selv (beklager hvis det er skrivefeil i dag), en helt annen ting er å lese.
Ønsker alle sammen en fin kveld videre, og en god natt ♥
#shopping #kafé #kjøpesenter #tannlege #strikketøy #mariusgenser #caps