Jippi 🙂 I dag er det fredag den 13. Kan ikke bli bedre dag. For i dag skal jeg på fest, Damenes Aften 🙂 Og jeg skal virkelig kose meg. God mat, god drikke, god musikk, og mange kjekke mennesker, single, akkurat som meg 🙂 Kanskje blir det en svingom også 🙂
I det siste har jeg vært veldig aktiv på den sosiale arenaen. Nesten så det har blitt litt vel travelt. Men jeg trenger denne formen for travelhet akkurat nå. Det er kjekt, jeg har møtt mange nye mennesker, og koser meg med det. Det skjer noe, når livet ellers står ganske stille.
Denne festen jeg skal på i kveld har jeg sett frem til. Jeg har bedt med meg en kavaler. Det var den opprinnelige avtalen. Damene skulle be med seg en singel mann. Det er noe med det, god mat, og mennesker man faktisk har litt til felles med. Mennesker å bli bedre kjent med. Det gir meg en følelse av å være betydningsfull. For det skorter ganske mye på den følelsen sånn ellers for tiden. Kanskje denne fredag den 13. er en lykkedag? Dette blir nok en fin kveld. Jeg har litt overskudd i dag, til en forandring 🙂 Gleder meg masse 🙂
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om en tur jeg var på, hvor jeg lette etter Ulvanuten. Jeg kan jo si det at jeg har særdeles dårlig utviklet retningssans, og kan fort gå meg litt vill hvis jeg ikke er kjent i området. Og det aller verste er jo at dette området er jo mitt nærområde, hvor jeg har bodd i over 20 år. Litt pinlig kan man si, at jeg ikke er bedre kjent 😉 Og den gangen, fant jeg ikke Ulvanuten.
Men her en dag fant jeg altså Ulvanuten. Litt sånn tilfeldig i grunnen. Jeg har drevet og gått litt i nærområdet mitt den siste tiden. Og nærområdet mitt heter Hana. Jeg har gått alene, og sammen med en venninne. Og plutselig en dag, jeg gikk en løype hvor jeg og venninnen min hadde gått tidligere, fikk jeg en aha opplevelse.
Et sted langs ruten står en oppslagstavle. Og når jeg faktisk begynte å lese litt på den, forsto jeg at jeg ikke var langt fra Ulvanuten. Det sto der at på Ulvanuten var det en kikkert som alle kunne bruke til å se utover byen, Sandnes, med. Jeg begynte å kikke meg litt rundt for å se om jeg kunne få øye på veien dit. Og med ett ble jeg obs på noe som kanskje kunne være en sånn kikkert litt lenger opp. Jeg begynte å gå dit, og fant fort ut at det jammen var en kikkert.
Selvsagt måtte jeg prøve den også. Kikkerten forstørrer kraftig, men var likevel litt dus å se i. Dvs. at det nok var litt for grått i været, og for mye dugg og kondens til at detaljene fremtrer så veldig godt.
Men, fra selve utsiktsstedet, var det god utsikt over byen min.
Men, så visste jeg at på Ulvanuten skulle det også være en stor ulvestatue. Og den klarte jeg ikke å se der jeg sto. Så jeg mistenkte at jeg nok ikke var helt fremme.
Jeg fant en sti som gikk videre oppover, og la ut på den, på min ferd i naturen.
Et stykke lenger oppe, kunne jeg stå og se ned på kikkerten. Og jeg kom frem til at utsikten nok var enda bedre jo lenger opp jeg kom 🙂
Noen få skritt videre på ferden, fikk jeg endelig øye på ulven. Den er nok faren eller moren til de 7 ulvungane som man kan finne på utsiktspunkt i andre deler av bydelen.
Selvsagt måtte jeg jo posere på et bilde sammen med Storeulv. Ikke minst for å illustrere hvor stor den faktisk er. Og mens jeg står der, så undrer jeg på hvordan den har kommet på plass der? Det er ikke spor etter vei eller noe opp dit. Så det er for meg en gåte.
Utsikten er upåklagelig fra Ulvanuten. Så jeg skjønner godt hvorfor Storeulv trives så godt 🙂
Her kan man se langt avgårde, ikke bare til min bydel, men også andre bydeler.
Gandsfjorden er lang og dyp.
Ulven var litt fascinerende synes jeg, derav så mange bilder av akkurat den 😉
På min vei hjemover igjen, stoppet jeg for å ta bilde av skiltet som viser vei. Jeg synes skiltene er så koselige der ulven viser hvilken retning man skal gå 🙂
Turen fra mitt hus til Ulvanuten tar ca. 20 minutter. Så alt i alt en god 40 minutters tur de dagene jeg går den løypa 🙂
Og nå, når jeg har lagt ut denne bloggen, så skal jeg dit igjen. Da skal jeg prøve å legge ut et lite instagrambilde. Og ønsker du å ta en kikk eller å følge meg, er min instagram: eva_gaud
Det er kanskje noen av dere som husker da jeg strikket meg en topp ut fra eget hode, og la ut HER?
Fin og behagelig topp som jeg selv designet.
Vel… Toppen ble strikket av umerket garn jeg hadde kjøpt på Sandnes Garn sitt fabrikk utsalg. Jeg spurte ikke hvilket garn det var. Jeg tok det som en selvfølge at det var en av Mandarin sortene.
Nå er toppen vasket, som jeg ville vasket Mandaring. Og etter vask så den sånn ut:
Det synes kanskje ikke så godt på bildet, men toppen har krympet betraktelig. Faktisk så mye at jeg ikke får den på meg. Den ble både smal og kort. Rett og slett barnestørrelse.
Her ser man tydelig at toppen har blitt tovet i vask. Det er nok sentrifugen som har gjort den jobben. Veldig trist. Jeg var så stolt over den toppen ♥ Nå kan jeg bruke den som et tykt og godt sitteunderlag 😛 Den ble nemlig så tykk, at det nok ikke vil være særlig behagelig for et barn å bruke den.
Ja ja…man gjør stadig nye erfaringer i livet. Jeg har mer enn nok garn igjen til en ny topp. Så det ordner seg nok etterhvert 🙂
Lærdommen får være å skaffe seg kunnskap om garn man kjøper 🙂
I helga som var, gikk drillstevnet, Vinterpokalen, av stabelen i Sveio.
Jeg tok turen dit på søndagen, sammen med en god venn, for å bivåne min datter, Amalie, som skulle delta med tropp for Hana drill. Amalie hadde også bursdag på lørdagen, og kunne fortelle at hun ble vekket med kaker og bursdagssang den morgenen. Og det var nok ekstra kjekt og motiverende, når de tross alt måtte tidlig opp likevel 🙂
Det var mange som konkurrerte, både solo og tropp, og flere grener. Men jeg var der for å se tropp. Utrolig kjekt å se på en superflink gjeng, blant så utrolig mange andre tropper, som også gjorde sitt beste denne søndagen.
Unødvendig å si at jeg var bra stolt da Hana troppen kom på 2. plass 😀
De opptrådte med et nummer med indianer tema. Og de var utrolig samkjørte, til å være så mange i troppen. Veldig bra synes jeg 😀
Flotte jenter, som kom på pallen 🙂
Jeg filmet også en litt ustødig filmsnutt som viser litt av drillnummeret 🙂
I tillegg til dette, var det flere opptredener av Hana jentene de andre dagene. Men uten min datter. Og hvilken plass de og andre deltakere kom på, står på denne listen HER.
Det er flinke jenter som har det kjekt sammen. Litt travelt er det jo i perioder. Men godt og inkluderende miljø veier opp for det hele 🙂
Nå er det bare å se frem til en travel vår, med både seminar, konfirmasjoner og 17. mai. Og ikke minst øvelse til det hele 😉 Og til sommeren topper de det hele, da reiser de på korpstur til Spania 🙂
For flere måneder siden satte jeg flere syltetøyglass med kirsebær, blandet med sukker og sprit. De har stått og godgjort seg en god stund, før jeg for litt tilbake fylte den ferdige likøren på flaske ♥ Fremgangsmåten finner du HER!
Nå har dagen kommet hvor jeg har tatt meg tid til å smake på det ferdige resultatet.
I går gikk jeg tur, igjen. Det var flott vær, men likevel litt mer skyer enn de foregående dagene. Men dette var første dagen jeg kunne bruke litt ekstra god tid, og ha med kamera.
Stokkelandsvannet var mitt mål for turen. Jeg går ofte denne turen. Og det er alltid noe nytt å legge merke til langs ruten.
Jeg skrev et innlegg i går også, egentlig fra samme tur, men om min nye lue 🙂
Jeg skal ikke skrive så mye her, bildene med tekst er hovedtema 🙂
Ved inngangen til min tur rute, holder de selskapssykefuglene til. De håper alltid på en liten snack, i form av brødsmuler og annet godt. Denne gangen var hele svanefamilien på plass også 🙂
Et lite stykke på vei, er en fin strand. Her pleier folk å dra på piknik og bade om sommeren. Nå var det litt mer ugjestmildt, med usikker is. Men isen tåler vekten av en gjeng måker, som satte seg ned rett i synsfeltet. Rett og slett tror jeg de var måkeverdenens linselus. De ble nok sjalu da jeg kun fotograferte svanene, og da fulgte de etter, og satte seg ned her.
En aldri så liten selfie fra stranda, med is og måker i bakgrunnen. Og selvsagt, med min nye lue på hodet 😀
I strandkanten laget isen sin egen kunst. Og bevegelsene i vannet, kombinert med variasjon i temperatur, gjør at isen er usikker, og legger seg i flere ujevne lag.
Når jeg går rundt vannet, har jeg vannet på den ene siden, og beitemark på den andre siden en del av ruten. Beitemarken hadde også blitt delvis islagt, og man kunne se at det hadde rent flere bekker oppå gresstuene, hvor alt har fryst til is i sakte tempo.
Vannets bevegelse vises godt her, hvor det er lavvann, og isen henger fast i sivet. Da får man et lite glimt under isen.
Nesten som et løv som løfter seg litt i vinden. Men her var vindstille, og løvet er et isflak som henger fast i sivet.
Det begynte som en aprilspøk: Single skal gå med grønn lue på fjellet, og de som er opptatt med rød lue. 48.000 Facebook-klikk senere blir dette virkelighet.
Og da jeg kikket gjennom restegarnet mitt, for å finne noe til en ny lue, fikk jeg øye på det grønne neon garnet, og en idé begynte å vokse frem.
Jeg er jo tross alt singel. Det er ubønnhørlig. Jeg går jo mye tur. Ikke så ofte i fjellet, men tur er tur, ikke sant? 😉
Så hvorfor ikke strikke en grønn singel lue? Og når jeg først gjorde det valget, hva er vel bedre enn neon grønn, sånn at man virkelig synes i terrenget?
Nå må jeg jo legge til, at jeg trives i grunnen ganske godt som singel. Det har sine utfordringer og ulemper, men også mange fordeler.
Og om det kommer til å skje så store endringer i singeltiværelsen med grønn lue, det har jeg mine tvil om. Så derfor er det sikkert trygt, og kanskje litt skummelt 🙂
Og selv om jeg er veldig svak for rød farge, så blir det nok en stund til jeg tar på meg en rød lue 😉
Jeg er fornøyd med min neongrønne lue jeg. Kan godt gå med den en god stund til. I alle fall frem til våren 😛
Det hender jeg surfer rundt på nettet, og finner gode oppskrifter som jeg får lyst til å prøve. Men ofte glemmer jeg det ut når anledningen endelig kommer og jeg kunne trenge akkurat DEN oppskriften.
Men nå når jeg skulle bake til min datters bursdag, husket jeg en kake jeg hadde kommet over bare noen få dager tidligere.
Jeg har faktisk bakt flere ting som jeg har funnet på det nettstedet (Det søte liv), og det blir som oftest veldig smakfullt og delikat.
Her byr jeg på min variant av en sjokoladekake jeg fant der 🙂
SJOKOLADEKAKE ALÁ CAFÉ STING
Kaken: 125 g smør 1 dl vann 3 ss kakao 1 ts vaniljesukker 4 egg 250 g sukker 150 g hvetemel 3 ts bakepulver
Sjokoladekremen: 2 egg 1 dl kremfløte 135 g sukker 50 g kokesjokolade 125 g smør 1 ts vaniljesukker
Pynt: Raspet mørk kokesjokolade Selv brukte jeg hvite sjokoladestjerner, siden det var en bursdagskake.
Smelt smør i en kjele og tilsett vann, kakao og vaniljesukker. Ta kjelen av platen og pisk inn 4 eggeplommer med elektrisk mikser. Ha så i sukker, mel og bakepulver. Rør deigen glatt og klumpfri. Pisk eggehvitene til hvitt skum, og vend inn i røren til slutt.
Ha røren i en rund form (24 cm) med bakepapir i bunnen. Stek kaken nederst i ovnen ved 175°C i ca. 45 minutter. Avkjøl kaken i formen.
Ta kaken ut av formen og fjern bakepapiret. Del kaken i 2 bunner (jeg delte den i 3).
Sjokoladekremen lages ved å ha kremfløte, egg og sukker i en kjele. Gi blandingen et oppkok under omrøring. Ta kjelen av platen, og rør inn oppdelt kokesjokolade, til sjokoladen er smeltet. Ha så i smør i biter, og vaniljesukker. Rør til smøret har smeltet og blandingen er glatt og klumpfri. Kremen er flytende på dette tidspunktet. Sett kjelen med krem i kjøleskapet i minst 2 timer. Pisk den så opp med elektrisk mikser, til den blir lys og luftig. Den stivner og blir mer fyldig når den piskes.
Fyll og pynt kaken med sjokoladekremen. Og dryss over raspet sjokolade eller annen pynt på toppen.
Jeg laget kaken i en hjerteform, som kanskje var litt mindre enn 24 cm. Det gikk veldig greit det også, og ble da høy og fin og ga 3 lag med kake og sjokolade 🙂
Kaken er holdbar i kjøleskap, og jeg synes faktisk den ble bedre etter et par dager. Den kan også fryses.
Så er måneden endelig kommet. Måneden hvor min datter, Amalie, har bursdag 🙂
Vi feiret henne på forskudd denne gangen. Og valgte siste dagen i januar. Men egentlig fyller hun kommende helg. Da blir hun 14 år!
Hun har gledet seg sånn til bursdagen sin. Hun har planlagt både mat og kaker, og hun planlegger fremdeles, for hun skal også ha selskap med sine venninner.
Valget på middag var ikke så vanskelig for henne. Hun ønsket seg kalkun med alt det gode tilbehøret. Og waldorfsalaten er høydepunktet. Det er ikke kalkun uten waldorfsalat, visstnok 😉
Kaker valgte hun også. Fløtekake er favoritten. Men hun ville ha den pyntet med Starbuckstema. Så jeg valgte å lage en rullekake, og fylte den med krem blandet med vaniljekrem, og med bringebær inni. En sånn rullekake fikk jeg servert hos en venninne engang, og den smaker syndig godt 😉 Jeg trakk rullekaken med fondant, og med tungen bent i munnen gjorde jeg mitt beste for å lage Starbuckslogoen. Og vips hadde vi et gigantisk kaffekrus med Starbucks preg 😉
Jeg bakte også en sjokoladekake, som jeg litt senere skal legge ut oppskrift på. Visstnok med opphav fra Cafe Sting i Stavanger. Den bakte jeg i en hjerteform 🙂
Bordet ble pyntet etter enkle regler, i fargene som Amalie hadde valgt. Så det gikk i svart, sølv og rosa.
Kakene og bursdagsbarnet. Restene etter kakene var ikke store. Starbuckskaken ble veldig populær, og ble først oppspist. Men sjokoladekaken var enda bedre dagen etterpå. Brun nytelse ♥
Feiringen ble vellykket, og vi koste oss, alle 8 🙂
