En periode på over 2 år, hatet jeg å hente posten. Hver eneste dag lå det en haug med regninger, purringer og reklame. Jeg var sykt lei av det. Og ble mer og mer deprimert. Så mistet jeg helt oversikten, og hentet posten en gang i uken, når det var så fullt i postkassen, at det tøt ut av den.

Og da posten kom i hus, la jeg den i en haug i gangen, uten å sortere, uten så mye som å gløtte på den engang.

Selvsagt kom det jo ikke færre purringer av den grunn. Og mengden av regninger bare økte.

Til slutt fikk jeg hjelp til å sortere. Og en sånn hjelp har jeg hatt to ganger. Først søsteren til en venn av meg, og så en gang senere var det broren min som hjalp meg å ordne opp i rotet.

Det er ikke så kjekt når man ikke mestrer helt enkle og elementære ting, og må ydmykt ta imot hjelp.

Men jeg kom meg gjennom den tunge perioden også. Og fikk til slutt tatt et par grep, som har vært veldig hjelpsomme.

Det første jeg gjorde var å sette klisterlapp på postkassen, om at jeg ikke ønsket reklame.

Og da fikk jeg jo bedre oversikt over regningene. Så prioriterte jeg hvilke regninger som var viktigst å få betalt til forfall. Eller i alle fall sånn rett rundt forfall. 

Jeg kan enda slite med å betale regninger, men jeg har litt bedre oversikt i det minste 🙂 Nå går det mest i latskap (les;utmattelse) i grunnen, ikke så mye i evne 😉

Nå tør jeg gå å hente posten hver dag 🙂

Her om dagen lå det noe uvant og veldig gledelig i postkassen. Det lå 2 pakker der. Med håndskreven navn og adresse.
Den ene visste jeg avsenderen av, for det var en pakke jeg ventet på. Den andre var jeg litt mer usikker på. Men når jeg snudde den, sto avsenderen der, og jeg ble veldig overrasket og glad.

Her er pakkene, og som du ser, ligger den jeg ventet på, øverst. Oppi den visste jeg at oppmerksomheten fra Frodiths froggeaktivitet lå. Men jeg ante jo ikke hva som var oppi 😉

Her er froggegjengen jeg fikk med meg, og som Frodith la inn i innlegget sitt 🙂

Jeg sendte også dette bildet til Frodith, som hun også valgte å ha med i innlegget sitt.

Alt i alt, en livlig gjeng, som lett lot seg overtale til litt ablegøyer den helgen de overnattet hos meg.

Og så var det jo da hva som var inne i pakken?
Jeg klemte litt forsiktig, for å kjenne om det kunne avsløres. Men så god er jeg ikke til å gjette.
Jeg tilkalte datteren min, Amalie, til høyre på bildet ovenfor. Hun ville hjelpe meg å pakke opp 🙂

Her er pakken åpnet, men fortsatt er det en liten gåte hva som ligger inni 😉

Det lå flere ting oppi. Og noe lå pakket oppi egne små poser.

Da vi hadde fått pakket ut alt….sto vi bare og beundret. For en nydelig froggeoverraskelse ♥
Strømper til guttene, og smykker til jentene 🙂 Dette faller garantert i smak 🙂

Amalie prøvde alle smykkene, og valgte sin favoritt.
Jeg valgte det som hang i kjede. Og vi besluttet at da kan vi byttelåne 🙂

Så skal min niese, Hanne, få det siste smykket, som er nesten likt det Amalie valgte 🙂

Og guttene blir sikkert glade for strømper til vinteren 🙂

Den andre pakken, var ikke helt forventet. Men ikke noe dårligere av den grunn 🙂
Den var fra Karidansen.

Godt innpakket i gråpapir, lå noe som minnet om en CD. Og da kom jeg i tanker om at hun hadde spurt meg om jeg hadde CD spiller?
Jeg har i alle fall muligheter til å spille av CD 🙂

Det viste seg å være en lydbok, om Karidansens barndom.

Jeg gleder meg veldig til å lytte til denne lydboken. Og det vil være første gangen jeg hører på lydbok. Så da er det ekstra kjekt at lydboken har en helt spesiell forbindelse for meg 🙂

Tenk å være så heldig, å få to pakker i posten på samme dag. Og fra to flotte bloggvenninner, som jeg attpåtil har møtt ♥
Tror det må være min lykkestjerne 🙂

Tusen hjertelig takk dere to ♥
Dere har bragt lun glede inn i mitt hjem via min tidligere så fryktede postkasse 🙂 Jeg setter uendelig stor pris på dere begge ♥ Og sender en STOR, god og varm klem med luftpost til dere to vakre Damer ♥

Fra nå av har jeg liten grunn til å frykte å hente posten 😉

Her kan du selv besøke
Karidansen og Frodith

 

 

#pakke #post #overraskelse # damer #bloggvenner #postkasse #frykt #glede

Denne uken her har vi et utrolig nydelig vær. Og jeg har vært litt dårlig på å benytte meg av det. Men i dag fikk jeg endelig gå en litt lang tur. Og da valgte jeg Rogaland Arboret. Det ligger ca. 10-15 minutters kjøretur fra meg.

Jeg har vært plaget med feber denne uken. Og det samme i dag. Men ut måtte jeg. Likevel. Jeg kledde godt på meg, sånn at jeg ikke skulle begynne å fryse 🙂

Rogaland Arboret ble etablert i 1972, etter en stor brann som la store områder øde. Og området består seg nå av over 1400 slags trær og busker.

Det er både tjern og dammer i området, omringet av idyll.

Og over hele parken finner man små avstikkere fra stiene, med benker, hvor det er fint å ha piknikk eller bare sitte og nyte natur og naturens lyder.

Det er et stort nettverk av grusveier, skogsveier, og barkkledde stier i Arboretet. Og de aller fleste har navneskilt.

Noen skilt var en smule mosegrodde 😉

Høye og slanke trær innimellom fyldigere trekroner.

Og masse skog.


Jeg fikk meg en aha-opplevelse også. For jeg ante ikke at det fantes så mange slags Rognebær i forskjellige farger 😉

Vakre høstfarger ♥

Noen blomster og frukter var også å finne 🙂

Noen selfier 😉

For å avslutte innlegget, hadde jeg litt valgets kvaler når det gjelder hvilke bilder jeg skulle vise. Så jeg valgte like gjerne mer enn ett 😉

Håper du har kost deg med å være med meg på tur i Rogaland Arboret 🙂

Nå skal jeg kose meg med å lese blogg 🙂
Ha en riktig god og solrik helg ♥

#rogalandarboret #sandnes #arboret #skog #planter #tjern #natur

 

 

 

Jeg har kjøpt meg en rosa sløyfe.

Og en rosa refleks.

Så da kunne jeg gå tur i morges, mens det enda var litt skumring.

Jeg gikk til Ulvanuten. For å komme dit, må jeg gå litt gjennom boligfelt, og litt gjennom skog, og så litt klatring på berg.

Og så tok jeg noen bilder av soloppgangen.

Det var fint å gå hjemover igjen gjennom skogen, når det ikke var fullt så mørkt lenger 🙂

Og bare sånn mens jeg er i gang….Ikke glem:

Ønsker alle en strålende vakker dag ♥

 

#rosaoktober #rosasløyfe #rosa #brystkreft #tur #soloppgang #konkurranse #fotokonkurranse

 Nå er det høst, og snart vinter.

Høsten er jo en fin tid. Mange flotte farger.
Men høsten preges også av FORFALL!

Hvert eneste lille blad forandrer farge, og visner, sakte men sikkert.

Ellers i omgivelsene og i livet ellers, finnes også forfall. Det er jo rundt oss, alle veier. I gamle bygg, gamle biler, sykler og andre kjøretøy, ting man har brukt og samlet på, klær som er mer eller mindre utslitt, til og med på oss selv…huden blir rynkete, leddene blir krokete…Rust er jo også et tegn på forfall.

Dette var bare en liten idé til hvor mange muligheter du har til å finne et fotomotiv som illustrerer FORFALL.

Bli med i fotokonkurransen FORFALL 🙂
Konkurransen er for alle, enten du blogger eller kun leser blogg.
Du kan sende inn ett bilde som du har fotografert, til konkurransen, og du velger bildet selv. Selvsagt må man holde seg innenfor loven 🙂 Dette skal jo være gøy 😀

Send inn til [email protected] innen fredag 23. oktober 2015, kl. 15.00.
(Jeg setter pris på, hvis du er blogger, at du skriver bloggadressen din i mailen med bildet)

Jeg har observert at det finnes mange kreative sjeler rundtom. Og ser frem til hvert eneste bidrag som kommer inn.

 Og når alt er på plass, lager jeg til en avstemming, hvor både du som har sendt inn, og også alle andre selvsagt, kan avgi stemme på sitt favorittbilde 🙂

Dette gleder jeg meg masse til 🙂 Og jeg er spent på hvem vinneren blir 🙂
En liten premie utloves, men ikke engang jeg vet hva det er, enda 😉

Lykke, lykke til 🙂 ♥

 

 

#fotokonkurranse #konkurranse #foto #forfall

Roen har senket seg i huset mitt.

Ungene har dratt til pappaen sin, og skal være der de neste 3 ukene.

Denne gangen følte jeg et vemod ved akkurat det. Jeg pleier ikke å gjøre det sånn med det samme. For med det samme, så har det pleid å være godt. De første 2-3 dagene liksom.

Men ikke denne gangen.

Sove kan jeg glemme sånn med det samme.
Denne natten tenker jeg nemlig å ikke ta de sterke smertestillende. Så jeg vet det vil bli litt vanskelig å sovne. Men kanskje jeg tar den likevel etterhvert. Spesielt med tanke på hvordan jeg ligger når jeg sover. Det kommer til å bli vondt.
Men skal først forsøke uten 🙂

Så da sitter jeg her jeg. Lys våken for en gangs skyld. I alle fall i viljen 😉

Så er jeg sånn da, at jeg liker litt forandringer. Både på blogg, facebook, og lignende steder.
Noen har sikkert lagt merke til at jeg bytter profilbilde en gang i blant.
Det har jeg også gjort i dag.

Men jeg har også byttet header i dag 🙂

Og jeg synes jo selv at det ble brukbart 🙂

Originalbildet var dette:

Og så liker jo jeg å leke litt med bilder. Og da kan resultatet endre seg en liten smule 🙂
Resultatet ble dette:

Det ser litt skjevt ut, men jeg har trikset og mikset for å få det sånn noenlunde midtstilt i headeren 🙂

Også profilbildet ble endret. Men det har jeg ikke lekt meg med, annet enn at jeg tøyset litt da bildet ble knipset 😉

Bildet er knipset av datteren min, Amalie ♥

Begge bildene er tatt inne på Kvassheim fyr langs Jærkysten.

Liker du forandringer på dine egne sosiale sider, eller foretrekker du å ha det som du alltid har hatt det?

#forandring #fryd #design #header #profilbilde

Etter noen strabasiøse dager, hvor jeg var helt avhengig av hjelp til forskjellige ting, begynner jeg nå endelig å få til ting selv.

Jeg gikk nesten i frø i helgen, da jeg hverken kunne fotografere, strikke, eller gjøre noe fornuftig hjemme. Jeg fikk omtrent strikkeabstinenser, og jeg kan love at det ikke kjennes spesielt godt ut 😉

Men det går fremover. Voltaren har klart å jage bort mye av det vonde, og jeg klarer meg nå uten smertestillende.
Jeg har fortsatt smerter, men de er til å leve med, så lenge jeg vet jeg blir gradvis bedre og bedre 🙂

I går kveld gikk jeg tur på stranda. Og nei, jeg bor ikke i gangavstand til stranda. Hadde jeg gjort det, ville det kommet veldig mye mer strandbilder enn det har gjort til nå. Men jeg var så heldig, at jeg ikke trengte å gå alene, og ble da hentet. Sånt setter man uendelig pris på. Og det gjorde så godt å få røre litt på seg. Sanden gir god motstand, men jeg kjente at for mye ville nok slitt meg veldig ut.

Det ble noen litt mørke bilder med mobilen. Men greie nok, og illustrerende nok til å se at høsten er i full gang 🙂

I dag gikk jeg tur på egen hånd. Da var det Ulvanuten som sto for tur.

Skog og fjell, alt får jeg med meg når jeg går den turen. Og noen selfies må jo også til da 😉

Og utover det, ventet jeg en tømmermann som skulle komme på befaring, og gi et pristilbud. Men, han dukket aldri opp. Og i mellomtiden, mens jeg ventet, bedrev jeg tiden med å skravle i telefonen. Og det er sjelden jeg gjør, faktisk 😀 Men det var en hyggelig og givende samtale, med en god venninne :)<

 

Jeg vet i alle fall hvem som ikke får jobbe hos meg. For ikke å dukke opp, og ikke engang gi beskjed, da kan han glemme denne jobben her.
Jeg har behov for folk som er punktlige og som man kan stole på 🙂

Hva ville du gjort i min situasjon?

#punktlighet #tillit #tur #natur #skog #fjell #strand #hav #kveld #dag

Jeg var barnevakt, eller rettere sagt, ungdomsvakt, den helga Frodith hadde sin froggebevegelse. Og nettopp derfor fikk vi jo tatt fine froggebilder av nesten alle ungdommene som var i huset her den helga 🙂

Men vi hadde også andre aktiviteter.

Vi fant nemlig ut at vi skulle besøke Noah’s Ark.

Det har seg sånn at Noah’s Ark har lagt til kai i Stavanger, og skal ligge der tilsammen 6 uker, før den drar videre nordover til Bergen.

Sånn ser det ut når Arken har ankret opp i Vågen i Stavanger.

Den helgen jeg var ungdomsvakt, var første helgen Arken var i Stavanger.

De 4 ungdommene jeg hadde med meg er Amalie (14), Joakim (13), Thomas (14) og Hanne (10).

Vi forventet en del kø. Men var heldige. Vi var tidlig ute om dagen, og køen var relativt kort.

Her står vi på gangbroen, og venter på å få komme inn.

Da vi kom innenfor dørene, var veien til billettsalget kort, og vi kunne bivåne julekrybben mens vi ventet.

Vi kunne også kikke litt på giraffparet som fikk være med på Arken. Legg merke til at den ene stikker hodet ut av et hull i veggen. De kunne ikke være i samme rom, av frykt for at de skulle formere seg. Sånt var det ikke plass til ombord 🙂

Vel inne møtte vi Adam og Eva 🙂

På de forskjellige postene inne i Arken, sto litt informasjon. Og i en litt undrende og humoristisk tone kunne man jobbe seg gjennom de forskjellige bibelske hendelsene, både på norsk og engelsk.
Og vi hadde fått utdelt et ark med maaaange spørsmål, som vi kunne besvare. Og når vi var ved veis ende, leverte vi inn svarene, og fikk premie. Som da altså var en slikkepinne (lollipop).

Det er et restaurantområde ombord også, men det var ikke åpent, og så ikke ut til å være i bruk.

Et par etasjer opp, titter herr og fru giraff opp av gulvet 🙂

Vi møtte også på et ulvepar 🙂

Og en isbjørn.

Lille Moses kom flytende forbi…..

Symbolet på den tomme graven.

En skriftestol. Her kunne man prøve seg i begge rollene.

Det var Joakim som loste oss gjennom alle spørsmålene 🙂

Kong Salomo

Shiva

Vi gikk også forbi 7 speil. Men jeg kan ikke huske hva de symboliserte. Vi koste oss jo med å speile oss, og se hvor tykke/tynne/korte/lange vi ble 🙂

På vei ut møtte vi Mr. Noah himself 🙂 I sort frakk og med håret i hestehale 🙂
Køen av skuelystne var nå blitt så lang at de ikke fikk stå på landgangen 🙂

Det var en fin tur gjennom båten. Bibelhistorien var gjenkjennbar i alle kriker og kroker. Og veldig kjekt å kunne si at jeg har vært ombord i Noah’s Ark.

Helt klart er jo dette noe som ikke går upåaktet hen i nyhetsbildet. Og her kan du se TV Vests innslag fra når Arken la til kai, og intervju med skaperen av temaparken 🙂

Veldig minneverdig dag med min datter, min niese og mine to nevøer ♥

 

#noahsark #noa #ark #skip #lekter #severdighet #temapark

Når jeg er på ferie, så er maten halve ferien. Og jeg var litt spent på akkurat dette, når jeg tross alt har vært uten matlyst i halvannet år.

Men så vet jeg jo det, at jeg er veldig glad i gresk mat. Og matlysten har jo sakte men sikkert begynt å vende tilbake, og kiloene har sakte men sikkert begynt å krype på igjen.
Ja, i alle fall hvis jeg ikke tenker meg om før jeg spiser 😉

Så noe av det jeg så frem til da vi dro til Rhodos, var maten.

Jeg har alltid vært glad i frokost. Og jeg foretrekker kontinentalfrokost når jeg er på reise.
På hotellet vi bodde på, hadde de buffét med godt utvalg brød, pålegg, varme retter, frukt og kaker. Jeg avsluttet alltid med frukt og kaker. Og når det er buffét, så spiser man nok dessverre litt mer enn man normalt ville gjort 🙂

Det gjelder å smake på alt. Og her på asjetten, ligger et utvalg de fleste kjenner. Men også en pai jeg ikke hadde smakt før. Den var helt ok, men jeg følte ikke den passet til frokost. Så det ble med den ene gangen 🙂

Lunsj måtte vi jo også ha. For min del, handler det litt om at det er så varmt, at jeg føler for en snack. Ikke alltid jeg er så veldig sulten i grunnen.

Favoritten min på ferie, er som regel Club Sandwich. Og samme hvordan man snur og vender på det, så er den aldri lik fra sted til sted.
Den de serverte på hotellet vårt, var virkelig en av de bedre, og veldig mettende. Det var også tilberedt på en fin måte, og fristet både syn og gane 🙂
Men, den var for stor til å orke å spise hver dag 😉

Så en dag, skulle jeg gå for noe lett. Og jammen sa meg smør!
Jeg tenkte at pommes frites var en grei snack når man egentlig ikke var sulten. Jeg trodde jo ikke at jeg skulle få en diger mannfolkporsjon. Men det fikk jeg.
Dette her var pommes frites på gresk. Toppet med fetaost. Smakte veldig godt. Og var ufattelig mektig.
Jeg spiste vel omtrent halvparten. Da var jeg sprekkmett.

Siste dagen lunsjet vi ikke på hotellet. Da valgte vi naboplassen. Vi hadde behov for forandring. Og da gikk jeg for en salat, som jeg ikke husker navnet på. Men den besto seg primært av noen grønne blader, med en god søtlig dressing og nøtter. Og store skiver av parmesanost.
Veldig god salat faktisk. Men det holdt med den ene gangen 🙂

Middag måtte vi jo også ha. Og gresk middag er jeg en stor tilhenger av. Men det er ikke alltid like lett å huske hva rettene heter. Pluss at de ikke alltid blir servert på den måten man fikk det sist.

Å lese menyen er alltid spennende. Det å se hvilket utvalg de har på restauranten, og la seg friste.
(Karidansen sitt bilde)

Denne retten er et eksempel på hva jeg forventet fra sist, men fikk på en helt annen måte denne gang.
Stifado (hvis jeg husker riktig), ble en av mine favoritter da jeg var på Kreta for noen år siden. Men da ble det servert på en helt annen måte enn her, og det var også poteter til. Denne gangen ble det servert i en ildfast bolle, kun kjøtt, løk og den gode sausen.
Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet. Men det var godt likevel 🙂

En dag falt valget mitt på Lam Kleftiko. Det var Kari (karidansen) som snakket så varmt om den retten. Og jeg hadde ikke smakt den før selv. Så da valgte jeg det.
Den ble servert på artig vis, i matpapir. Men også den ble servert uten poteter eller ris eller sånt tilbehør som vi setter så pris på hjemme.
Men samme hva, det smakte jo godt.

Dette er også Lam Kleftiko. Og den bestilte Kari en dag senere, på en annen restaurant. Da fikk hun både poteter og ris.
Man kan trygt si at det var store forskjeller fra plass til plass.
Denne her så rett og slett skamgod ut. Og jeg blir sulten bare av å se på bildet 🙂
Jeg har i ettertid laget retten selv her hjemme, og da en mellomting mellom den i matpapir, og denne som Kari fikk servert.
Må kanskje legge ut oppskrift på det en dag 😉

Buffét liker jeg godt. Da kan man plukke og mikse det man liker selv. Pluss at man kan smake det man er usikker på om man liker.
På hotellet hadde de buffét hver dag. Vi valgte å gå den dagen de hadde gresk mat på menyen.
Her har jeg forsynt meg med litt forskjellig.

Og her har jeg forsynt meg med et par ting jeg ikke bestilte på restaurant. Blant annet Moussaka og blekksprut.
Jeg liker å prøve nye ting. Blekksprut har jeg spist før, men akkurat denne gangen synes jeg ikke det var særlig godt. Så jeg spiste halve ringen. Begynte jo også å bli ganske mett, så det gjorde sikkert litt utslag det også.
Moussaka er heller ikke en av mine favoritter. Jeg liker den, men velger den bort når det er så mye annet godt på menyen.

På bufféten var det også mange gode salater. Og her har jeg funnet litt av hvert fra salatbaren.
Gresk salat er jo fantastisk godt, men andre ting smaker også godt, så det gjelder å balansere riktig 🙂

På bufféten hadde vi også dessert. Men jeg har ikke tatt bilde av det. For vi hadde vanligvis ikke dessert etter middagen. Det var fysisk umulig, for det var ikke plass til det. Men vi gikk gjerne en koselig plass, og toppet opplevelsen med en fin drink istedet.

En plass vi fant tidlig, hadde et lunt og trivelig miljø. Det var som en oase. Og velkomstkomitéen var en grønn papegøye.

Og her gikk jeg for en grønn drink, som het Apple Martini. Den ble favoritten min på denne plassen.

Strawberry Daiquiri er en annen favoritt, og smaker utrolig godt i varmen.

Strawberry Daiquiri kjøpte jeg på hotellet også, da vi hadde spist gresk buffét. Den var en god del større 😉

Og for å toppe det hele, så kjøpte jeg også Strawberry Daiquiri da jeg lå på stranden og grillet meg.

En kveld gikk vi for en melondrikk. Og den drikken var i grunnen et helt måltid i seg selv. Og vi følte ikke behov for påfyll.

Siste kvelden fant vi denne plassen.

Her kjøpte jeg meg en Black Russian. Den var veldig god, og var pyntet litt stilig med appelsinskall.

Rett over gata for hotellet vårt, lå et utested som bød på konsert hver kveld. Vi stakk innom der en tur, og jeg bestilte meg en Mojito. Jeg tror den var basert på den greske spritvarianten Ouzo. Og det smakte ikke så friskt og godt i akkurat den drikken synes jeg. Men den gled da ned.
Typisk for alle stedene vi bestilte drinker, fikk vi også en skål med saltsnacks. Det synes jeg er en fin tradisjon 🙂

En plass vi spiste, fikk vi et glass Ouzo som avslutning på måltidet. Jeg leste meg til at den er hvit, fordi den er blandet ut med vann 🙂
Jeg synes den smakte godt 🙂

Til middagene hadde vi som regel hvitvin.

Hvitvin er kald og god i varmen. Og det er noe vi koste oss med. Det var ikke noe vi helte innpå så fort som mulig, sånn som mange norske har en tendens til i Syden. Vi drakk et glass eller to til maten, sammen med vann 🙂

Hvitvin er jeg glad i som kosedrikk. Jeg kjøpte en flaske, hvor jeg tok meg et glass på ettermiddagen, mens jeg satt på terrassen min og slappet av.

Det sto to små flasker vin på rommet da jeg ankom. En rød og en hvit. Begge smakte godt 🙂

Litt bustete på håret etter en dag på stranden.

En skål for en vellykket ferie 🙂

Men samme hvor mye alkoholholdig drikke det ser ut som at jeg har konsumert i løpet av min uke på Rhodos, så var det to ting jeg drakk enda mer av, som ikke inneholder alkohol. Og det var vann og Cola Zero.

Her er Cola Zero på gresk 🙂

Når man er i varmen, forsvinner litt av matlysten, mens man samtidig har behov for mer flytende og svalende. Jeg synes vi klarte å balansere det riktig bra. Og så lenge maten er halve ferien for meg, fikk jeg full uttelling for opplevelsen 🙂

Gode minner å kikke tilbake på nå når høsten har kommet 🙂

#mat #gresk #drikke #vin #drinker #ferie #kos

 

Det var så kjekt da jeg tidligere i dag fant påminnelse til en konkurranse her i bloggverdenen. Jeg hadde ikke fått med meg at det skulle være konkurranse, så jeg er veldig glad for at hun som holder konkurransen, hadde skrevet en påminnelse.

Nå har jeg sendt inn mitt bidrag 🙂

Bli med du også da vel, om du ikke allerede har sendt inn du også 🙂

Du finner konkurransen hos utifriluft 🙂

 

Med ønske om en fortsatt god helg 🙂

 

 

#konkurranse #bilder #foto #helg

 

Jeg ble jo utfordret i går, til å skrive om hva jeg synes er heldig i mitt liv. Og jeg tok jo så klart den utfordringen. For jeg har veldig mye å være glad for. Innlegget kan du lese HER.

Men ironisk nok, så var akkurat i går en litt vanskelig dag å skrive om et sånt tema. På flere måter.

For jeg satt nemlig der og følte meg max uheldig. Og forsåvidt gjør jeg det fortsatt.

Lånt fra nettet.

Det har seg nemlig sånn, at jeg i et par måneder nå, har slitt med en vond skulder. Jeg har til og med vært til legen med den skulderen, for det har vært plagsomt i dagliglivet, til og med for meg, som ikke jobber og sliter.

Legen tok noen revmatismeblodprøver, som jeg ville få svar på, og som ville gjøres noe med, om de ga ett eller annet revmatisk utslag.

Jeg hørte aldri noe fra legen, så man skjønner jo da at prøvene ikke ga sånt utslag.

Men skulderen, den ble jo ikke noe bedre likevel. Den ble helst bare sakte verre.
Men så er jeg en sånn person som ikke er så flink til å klage, heldige meg 😛 Jeg liker ikke å sutre og klage for mye. Heller ikke til legen. Og dermed går det som det måtte gå til slutt.
Alt ble så mye verre, at nå sitter jeg her, og er satt ut av drift.

Bildet er lånt fra nettet

Det var på tirsdag, at jeg våknet om morgenen, ved å kjenne at smertene i skulderen hadde forverret seg drastisk i løpet av natten. Og jeg, vet du, tenkte at det sikkert går over. Det er nok bare finalen dette her, så blir det bedre om en dag eller to. For jeg skulle jammen ikke gå til legen å mase igjen. Jeg kan virkelig ikke fordra å gå til legen for ofte.

Onsdagen var skulderen blitt enda vondere. Jeg trodde ikke at det var mulig jeg, men fikk jo kjenne at det var absolutt mulig. Men fortsatt klarte jeg å kjøre bil, uten å besvime av smerte.

Men, onsdagen er ikke en legedag. Da er det enten legevakten, eller å vente. Og hva gjorde jeg?
Jo, jeg ventet.

Så kom torsdagen. Jeg hadde satt klokka på ringing, for sikkerhetsskyld. For man må ringe på et visst klokkeslett, for å få en hastetime.

Og hva skjer?
Jo, helt i svima er jeg, utmattet og utkjørt, så jeg presterer å forsove meg!

Så da måtte jeg vente enda en dag.

Og så er jeg jo så sta, at selv om jeg har smerter, så skal jeg jo leve livet fordet. Så jeg gikk på tur disse dagene. Hvor den ene dagen innebar massiv bruk av skulderen, ved klatring, og ikke minst, ved å måtte holde seg fast enkelte steder, for å holde balansen.
Jeg regner med det ikke ble noe bedre av den aktivititen 😉

Bildet er lånt fra nettet.

Så kom fredagen, som var i går.

Da var det ikke mulig å forsove seg. For da hadde jeg ikke blund på øyet hele natten. Smertene var blitt uutholdelige. Vanlig ibux eller paracet virket overhodet ikke. Og når morgenen kom, sto jeg opp, og ventet utålmodig på det rette klokkeslettet. Smertene var intense, og en liten ubetenksom bevegelse med armen, gjorde at jeg hev etter pusten, for smerten var så intens.

Og jeg var jammen meg heldig. For jeg fikk time på formiddagen allerede. Ofte ved sånne hastetimer, havner de på slutten av dagen. Men jeg slapp heldigvis å vente så lenge. Jeg svettet, og var helt satt ut av smerteanstrengelsene.

Jeg ante ikke helt hvordan jeg hadde tenkt å komme meg til legen? Det var ikke noe alternativ å kjøre selv. Buss var heller ikke noe alternativ, ettersom jeg følte jeg holdt på å besvime ved den minste anstrengelse.
Jeg forsøkte å ringe noen. Som ikke svarte.
Så da gikk tanken til taxi. Jeg fikk bare bite i det sure eplet.

Men så hadde jeg nevnt litt om problemet på facebook. For om jeg sitter med laptopen på fanget, så går det helt fint å skrive. Da hviler armen, og det smerter ikke.
Jeg fikk respons på det jeg skrev på facebook. En hjemmeværende venninne hadde fått det med seg, og tilbød seg å kjøre.

Og jeg var reddet.

Bildet er lånt fra nettet.

Det var utrolig heldig. Og jeg er henne evig takknemlig for den hjelpen.
Rett og slett hell i uhell.

Hos legen ble det konstatert at jeg nok har en kraftig betennelse i skulderen. Og han skrev ut på tabletter i øst og vest, og smertestillende med en diger varseltrekant på.

Selvsagt gikk veien hjem innom apoteket, og det første jeg gjorde hjemme, var å få i meg smertestillende.

Men der ble jeg uendelig skuffet, og følte meg litt uheldig igjen 😉
For smertestillende tok kun toppen av smertene. Nemlig den delen av smerten som verker nedover i armen. Og den verken holdt seg borte i max 20 minutter, før det var tilbake til type: ekstremt vondt. Og så skal man kun ta dette preparatet 3 ganger i døgnet?
Sukk!

Bildet er lånt fra nettet.

Så da jeg skulle legge meg i går, tok jeg smertestillende, pluss 3 innsovningstabletter, og håpet at det skulle gjøre susen. At jeg i alle fall skulle klare å sove litt.
Og joda, jeg sovnet relativt raskt, men noen god søvn kan man jo ikke skryte av, når man våkner sånn ca. 10 000 ganger i løpet av natten, fordi man har så vondt. Jeg lå musestille, og hver minste lille bevegelse, ga smerter som jaget gjennom kroppen, og skapte uro.

Så det er jammen godt at jeg er vant til lite søvn 😉

Jeg føler meg overhodet ikke noe bedre i dag, så medisinen jeg fikk, virker nok ikke så fort. Men jeg skal nok holde ut likevel jeg. For det er jo helg, og jeg har jo ikke noe jeg MÅ gjøre likevel.

Og heldig er jeg fortsatt. For jeg har datteren min her, som hjelper meg med hver minste lille ting. Som f.eks. å flytte laptopen til fanget mitt 😉 Hun har også vært og handlet. Hun ordner med mat og drikke, og hjelper meg hvis det er andre ting jeg ikke får til selv.

Jeg skulle egentlig ut på byen i går kveld. Det er en stund siden sist. Og jeg hadde grugledet meg litt.
Men dette ble jo ikke noe av for min del. For ikke kan jeg kjøre, og ikke kan jeg drikke. Og vondt hadde jeg. Så det ville ikke blitt noen glede akkurat.
Den der får jeg ha tilgode 🙂
Istedet bestilte vi pizza, jeg og Amalie, og var hjemme og så på TV 🙂
I tillegg fikk jeg jo god tid å lese litt blogg. 
Hell i uhell ♥

  ♣

Men så sitter jeg her og reflekterer litt nå.

For jeg mener jo at legen burde ha litt ansvar her.
Jeg var jo hos han, og klaget over en vond skulder. Han tar blodprøver, og sender inn.
Og så stopper det der?
For når blodprøvene ikke viste noe revmatisk, så trodde han da at smertene ville gå over av seg selv?

Jeg mener jo at han burde grepet fatt i det, og funnet ut noe annet. Kommet til at kanskje det var noe annet som var galt da?

Men istedet, legger han det dødt. Og jeg som ikke er klagete nok, går og lider videre.

Jeg må jo si en ting her, og det er at jeg har født to barn, uten smertelindring. Det var vondt, men også naturlig. Og det ville jo gå over fort. Jeg tåler godt smerter.
Men denne smerten her, i skulderen, er mye verre enn de to barnefødslene. Jeg unner ikke noen å ha det så vondt.

Bildet er lånt fra nettet.

Jeg er vant til å ha smerter. I årevis har jeg hatt smerter. Smerter av forskjellige ting, vonde ben, betennelser i hælene og andre steder. Jeg har en nesten konstant smerte i kroppen, som er en sånn utslitt følelse. Følelsen av at man har stått på døgnet rundt i 3 måneder, uten pause. Det gjør vondt altså. Men jeg klager sjelden over det. Det bare er sånn. Jeg er vant til det. Og jeg forsøker jo å løse det.

Men smerten i skulderen, den topper alt!
Der gikk det alt for langt før noe fornuftig ble gjort.

Og nå har jeg besluttet å finne meg ny lege. For jeg orker ikke å gå for lut og kaldt vann lenger.
Dette var dråpen som fikk det til å renne over.

Og den nye legen skal være så nærme, at jeg kan gå dit når jeg har mulighet til det 🙂
Så får vi se, om jeg er heldig, og finner en lege jeg kan være fornøyd med 🙂

Bildet er lånt fra nettet.

 

 

#hell #uhell