Smoothiebowl. Ganske så improvisert, ala man tager hva man haver 🙂
Og nå skal jeg gjøre meg klar til å gå på kurs 🙂
Kurset er på sykehuset, Mestringskurs. Og jeg har med meg min sønn. Det er utrolig greit å kunne ha med pårørende. For også de trenger å forstå og har en del å mestre i forhold til sykdommen i huset.
Og når jeg kommer hjem, skal jeg ut i solen og nyte. Det er meldt 16 grader i dag. Akkurat som i går. Og dagen i går var herlig, selv om solen ikke var like klar som jeg håper den blir i dag.
Ønsker alle sammen en strålende dag og en herlig start på helgen ♥
I går ble jeg ferdig med genseren jeg har strikket på i litt over en uke. Jeg kaller den for Candy Crush. Fargene er sukkertøyfarger i rosa, grønt og lysegrått. Jeg har lovet å vise den frem, og her er den 😀
Garnet heter Korall. Jeg tror ikke det eksisterer lenger. Dette er noe restegarn jeg har hatt liggende i 15-20 år. Så det var kjekt å endelig få brukt det 🙂 Det inneholder 73% akryl, 24% bomull og 3% polyester. Garnet er fra Marks & Kattens.
Jeg begynte å strikke, uten oppskrift. Genseren ble til mens jeg strikket. Eneste planen jeg hadde var at kantene skulle være perlestrikk og ha splitt i sidene.
Sånn ellers ble genseren litt stor. Jeg er litt opp og ned i vekt, og akkurat nå litt ned. Og små, lubne mennesker som meg kler vel ikke striper på tvers så godt. Vi blir liksom litt ekstra lubne da 😉 Men striper er jo en del av motebildet nå, så da passet det godt på denne genseren.
Fargene liker jeg veldig godt. Det er gladfarger, og passer godt til våren ig sommeren som nå er på innmarsj 🙂 Og jeg trenger litt farger også nå, for å klare å holde humøret og optimismen oppe.
Når jeg avslutter på skuldrene, så lar jeg maskene stå på en ekstra pinne eller strikkesikkerhetsnål, og når alle delene er ferdige, masker jeg sammen på skuldrene. Dette i stedet for å felle av og så sy sammen. Da får man en fin og jevn overgang, og ikke noen tykk og klumpete søm.
Det ble splitt i siden akkurat som jeg planla, og det er jeg veldig fornøyd med.
Denne genseren vil bli god å ha på lyse sommerkvelder på terrassen. En ordentlig kosegenser ♥
Liker du gladfarger, eller foretrekker du noe mer nedtonet?
I dag da jeg gikk tur, unnet jeg meg selv en oppmerksomhet. Jeg har kjempet med humør og motivasjon i flere dager nå, og hadde behov for et lyspunkt. Det ordentlige lyspunktet kom senere på dagen i dag, men akkurat da på turen, unnet jeg meg en liten gave.
Jeg gikk nemlig tur forbi Dansken. Dansken er gartneriet her. Det Danske Gartneri. Jeg gikk inn for å kikke litt. Og da så jeg disse:
De hadde mange fine dekorasjoner av denne sorten i forskjellige størrelser…alle med gule elementer, som jo er ganske så aktuelt når vi nå nærmer oss påske. Og alle hadde påfuglfjær.
Det var påfuglfjæren som utgjorde avgjørelsen min. Så jeg kjøpte en liten sammenplantning. En oppmuntring til meg selv.
Påfuglfjær er et kjært barndomsminne.
Jeg husker ikke i detalj, men da jeg var liten, reiste vi ofte til Egersund for å besøke farmor og onkelen min. Og der hadde de en vase med flere påfuglfjærer i. De var mine skatter. Hver gang vi var der på besøk, kunne jeg beundre og kjenne på disse fjærene gjennom hele helgen. Ingen andre jeg kjente hadde noe så vakkert hjemme hos seg.
Og da jeg så disse fjærene sammen med blomster og planter i gartneriet, så slo barndomsminnet inn for fullt, og jeg ble ganske beveget. Jeg har ikke tenkt på disse fjærene på mange år, men der og da, så mintes jeg de kjekke turene til farmor og onkel. Det er gode minner det ♥
Så da bare måtte jeg kjøpe en sånn å ha med hjem, for å få en ordentlig godfølelse.
Nå først pakket jeg denne ut. Jeg har vært så sliten, så jeg valgte å gjøre andre ting. Og nå er det like før jeg legger meg, og da pakket jeg ut blomsten, for å ha den til å glede meg over når jeg står opp i morgen tidlig.
Har du spesielle ting som gir minner om barndommen når du kommer over de?
Som mange har fått med seg, så har jeg min kamp med NAV for tiden. Det handler om AAP’en min som gikk ut nå i mars, og legen min søkte om utvidelse siden jeg fortsatt er under behandling.
Et nytt og strengere regelverk hos NAV gav lite slingringsmonn, og jeg ble forespeilet at søknaden nok kanskje ikke ble innvilget.
Men det ble den 😀 Jeg har nå AAP i 2,5 måneder til. Forhåpentlig er det nok.
Uansett, den følelsen jeg har akkurat nå, er ubeskrivelig god. Rart at så lite (kort tid) skal føles så godt, men alternativet var jo å sitte her uten en eneste krone, og da overlever man jo ikke. Så får jeg ta neste kamp når den tiden kommer.
Dette bildet er fra i går. Da satt jeg her med en bekymret klump i magen, og så ikke frem til de kommende månedene. Og likevel smiler jeg, så godt det lar seg gjøre. Jeg har ikke tenkt å la meg knekke så lett.
Nå etter NAV-vedtaket dumpet inn hos meg, så er smilet enda bredere, og den leie klumpen i magen har forsvunnet. Nå er jeg trygg i et par måneder til. Og jeg har endelig orket å sette i gang med montering av genseren jeg har strikket på. Den har ligget klar for montering i flere dager nå.
Jeg kaller den bare for CandyCrush genseren, siden den er strikket med søte sukkertøyfarger 🙂 Snart er den klar for presentasjon her inne 🙂
Og så har jeg endelig fått flere nøster til å gjøre ferdig en topp jeg begynte å strikke, som kunne ha vært ferdig nå om ikke jeg hadde gått tom for garn. Så den vil også bli presentert når jeg har fått den ferdig. Men først må jeg gjøre ferdig CandyCrush 🙂
Nå er klokka stilt til sommertid, og jeg våkner til vintertid fortsatt. Dvs. normalt har jeg våknet i 7 tiden, nå etter klokka ble stilt, våkner jeg i 8 tiden. Og så har jeg mine ritualer for å komme i gang med dagen. Og ritualet er ikke noe hurtigløp, for å si det sånn.
Men her jeg sitter og skriver noen ord, så er det fantastisk å lytte til fuglekoret utenfor. Solen skinner, fuglene er glade, og da blir jo jeg også glad 🙂 Da er det en god morgen.
Jeg vil gjerne benytte anledningen å minne om fotokonkurransen som går av stabelen ut denne uken. Fristen er faktisk på mandag i neste uke. Temaet er glass.
Siden jeg arrangerer konkurransen, har jeg ingen planer om p delta selv. Men jeg kan jo på forhånd vise frem litt fra arkivet mitt. Konkurranseplakaten viser en klinkekule, men på bildet over her er det en større kule. Denne kulen fikk jeg av sønnen til Pål, som da var 12 år gammel. Han har blåst den selv. Den er så fin når den henger i vinduet og solen skinner gjennom. Jeg synes den er veldig vakker, og den er jo håndlaget, og en personlig gave ♥ Og dermed har den stor verdi for meg.
Har du lyst å titte innom konkurransen og se hva den går ut på, kan du klikke HER! Veldig kjekt om du også har lyst å delta. Det er ikke farlig eller noe 🙂
Så gjenstår å ønske alle dere en riktig herlig dag. Nyt at det er mandag og starten på ny uke, med blanke ark og fargestifter til 🙂 Og litt glass kanskje 😉
