I perioder leser jeg mye bøker. Jeg har en sånn periode nå 🙂
De fleste bøkene jeg leser, er mine egne, til odel og eie. Det hender også jeg låner bøker, men har jo egentlig nok å ta av i egne hyller, da jeg har arvet en del 🙂
Når bøkene (mine egne) er lest ut, pleier jeg å ta av omslaget, klippe ut forsiden, handlingsbeskrivelsen og info om forfatteren, og lime det inn i permene i boken.
1. Det ser ryddigere ut når jeg da finner egnet plass i bokhyllen. Så klart må det passe til de bøkene som allerede står der. Alle har sin plass 🙂
2. Hvis jeg da ønsker å minnes om hva boken handler om, kan jeg ta den ut, åpne permen, og lese handlingen. Dette er jo spesielt fint om noen har lyst å låne bok, og da gjerne vil finne ut litt om handlingen før valget tas 🙂
Jeg husker at moren min pleide å lage et kartotek over bøkene sine. Hun hadde en boks med kort, sirlig organisert, hvor jeg mener å huske hun noterte boktittel, forfatter, sjanger og muligens litt om handlingen også. Men jeg har ikke sett noe av dette etter hun flyttet på hjem og vi har gått litt rundt i leiligheten hennes. Så kanskje hun ikke har tatt vare på det? Men uansett er jo dette lenge siden.
En sånn orden har ikke jeg. Men hadde jeg hatt bibliotek, så måtte jeg jo funnet på en orden jeg også 😉
Leser du bøker?
Har du noe system i dine bokhyller?
Har du Facebook? Legg deg gjerne til i lesegruppen min, Leseglede 🙂
Igjen tenker jeg å dele Facebook gruppen min Leseglede, med dem som kunne tenke seg å bli medlem 🙂
Jeg tenker på gruppen at den kan bli en vital plass for bokinteresserte, hvor man kan skrive bokomtaler, anbefalinger, og hvor man kan finne anbefalinger fra andre kanskje? Så er det også lov å dele bok- og leserelaterte arrangementer, eller blogger, eller annet.
Kanskje kan man få til gode diskusjoner, eller rett og slett bare være litt sosial med likesinnede 🙂
Det er ikke en stor gruppe. I alle fall ikke enda. Og det er plass til flere medlemmer 🙂
Hva som er ditt foretrukne lesetema er jo ditt eget valg. Målet er at det skal være noe for alle i gruppen 🙂 Og variasjon er jo bare av det gode 🙂
Jeg leser selv litt variert. Og jeg har ikke alltid så kjempegod helse til å lese, da hukommelse er et problem for meg, forårsaket av manglende energi. Men likevel har jeg leselysten inntakt, og leser når jeg har overskudd og mulighet til det 😀
Håper at mange har lyst å bli med i gruppen. Og del gjerne gruppen på din egen Facebook, kanskje dine venner også vil ha gleden av å kikke innom 🙂
I år har jeg faktisk hatt julekalender.
Jeg har hatt det i mange år før det også. Men ikke de siste årene. Da min mor, som elsket å lage kalender, ikke har vært i form til det de siste årene.
Men jeg fikk kalender av min svigerinne denne adventstiden. Det var en veldig hyggelig overraskelse ♥
Det var en gave hver søndag. Og jeg har sett frem til den gleden.
I går da jeg åpnet, fant jeg en bok. Den passer helt perfekt til meg, som av og til sliter med å lese. For det var en novellesamling. Det er jo faktisk overkommelig å komme seg gjennom en novelle, selv i dårlige perioder. Og jeg trenger jo virkelig å lese i dårlige perioder. Fordi jeg trenger å holde den mentale biten i gang, og ikke falle ned for dypt i tungsinnet.
Så tusen takk kjære svigerinne, for denne fine boken. Jeg gleder meg til å begynne å lese 😀
Jeg er veldig glad i å lese. Og jeg har mange bøker. I tillegg arvet jeg nylig enda flere bøker. Så hos meg er det i grunnen et helt lite bibliotek nå.
Jeg har ikke energi og fokus til å lese alltid. Men har som regel alltid en påbegynt bok å lese i, som jeg kan hente frem når jeg har lyst å lese litt.
Så kom jeg på den “lure” idéen, å starte en egen facebookgruppe.
Ja, det finnes sikkert mange på dusinet, lignende grupper. Men denne er min 🙂
Jeg har kalt den Leseglede 🙂
Jeg ønsker meg mange medlemmer med den samme interessen, nemlig gleden over å lese 🙂 Så om du har lyst å bli medlem, har jeg linken HER!
Formålet med gruppen er å kunne finne anbefalinger om bøker, eller gi anbefalinger om bøker. Diskusjoner er også alltid kjekt. Og om noen liker å skrive bokomtaler, så er jo det også noe man kan gjøre i gruppen. Rett og slett dele den lesegleden man har med andre, eller å se hva andre deler med oss 🙂
Jeg håper at det blir en kjekk gruppe å være medlem i 🙂 Bli gjerne medlem du også ♥
Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over samtlige av familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige liv. Med listene som utgangspunkt skriver Cecilie Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag.
Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av de to årene Cecilie Enger skriver Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis ut. Denne romanen er en fortelling om gaver, erindring, og om lengselen etter å holde tiden fast.
En varm og personlig beretning om å se en av sine nærmeste forsvinne inn i den store glemselen.
For meg selv er denne boken dagsaktuell, siden også jeg er midt oppi dette med en gammel mor som er syk og mister hukommelsen. Så jeg var spent da jeg satte meg til å lese.
Jeg hadde ikke lest mange kapitlene før jeg kjente at boken ble for tøff for meg. For jeg kjente igjen ting så alt for godt, og jeg sliter med disse tingene selv. Så jeg måtte rett og slett ta en pause, og lese en annen bok først. På den måten var jeg forberedt da jeg satte i gang igjen med denne boken for andre gang
.
Boken handler jo om disse listene med gaver som ble utvekslet hver jul. Nøye nedskrevet, og som bringer tilbake minner av mange slag. Og dette synes jeg var veldig koselig lesning. Jeg begynte sågar å tenke helt tilbake til min egen barndom, og hva som var i pakkene vi selv utvekslet.
Men imellom alle minnene som blir berettet, får vi også et innblikk i nåtiden, hvor Cecilie besøker sin mamma, og hennes opplevelser av det. Og der presset tårene seg på hos meg hver gang det emnet kommer opp. For jeg kjenner igjen tankene og følelsene. Og jeg er jo midt oppi det selv, og det er utrolig tungt.
F.eks. er det en episode hvor Cecilie reagerer med irritasjon og oppfører seg litt urasjonelt overfor sin mor. For det er jo tross alt sånn, at de gamle og demente, kan jo ikke noe for sin tilstand. Så man kan jo ikke la seg irritere over det. Men likevel så er vi jo bare mennesker, og noen ganger får følelsene styre litt mer enn nødvendig.
Denne opplevelsen her måtte jeg lese flere ganger. For jeg har ikke selv enda sprukket og blitt sint, men det har vært nære på. Jeg klarer å bite det i meg. Men den følelsen å lese at Cecilie hadde den reaksjonen jeg selv har holdt på ha, var ganske tøff å lese. Jeg måtte ta en pause etterpå, for å la det hele synke inn.
Jeg forsto henne jo, Cecilie. Impulsiviteten. Og hun tenkte jo på det etterpå, at det slett ikke er noen vits å reagere sånn. Og det er jo det jeg også tenker. Men der og da, i en situasjon hvor den gamle kan provosere, da tenker man ikke alltid så rasjonelt.
Vi er jo bare mennesker. Vi har alle følelser. Og vi reagerer forskjellig i gitte situasjoner.
Når jeg da for andre gang begynte å lese boken, klarte jeg fint å fortsette. Jeg var forberedt. Og boken byr på en stor hjertevarme og omsorg. Og gode minner om et liv som er forbi. Man kan fort la seg berøre av følelser og minner. Og ens egne minner kommer gjerne også frem når man leser Cecilies minner. Det er en gjenkjennelsesfaktor med disse gavene som bringer tilbake det man selv har opplevd, på godt og vondt.
Jeg har alltid vært interessert i, og fascinert av andre kulturer, religioner og mennesker. Det som ofte fascinerer, er hvor forskjellig alt er. Hvor forskjellig mennesker tenker og handler. Og hvor forskjellig alt er, som er viktig for oss som enkeltindivider.
Jeg har selv vært samboer med en fra en annen kultur og religion. Han var i tillegg ulovlig innvandrer, med alle de problemene og hindringene det førte med seg. Etter å ha bodd i landet her i mange mange år, var han en av dem som hadde lyst til, og faktisk også klarte, å fornorske seg ganske godt. Altså å tilpasse seg den kulturen han hadde flyttet til. Så langt det gikk da, med tanke på hans religion. Men han fikk aldri lov å bli lovlig norsk.
Jeg leste nettopp en bok som handler om mennesker fra en kultur som er annerledes enn den norske. Det handler her om tyrkiske kurdere. Og i boken kan man også se at selv i sitt eget hjemland er de litt fremmede på en måte.
Bokens handling: I en kurdisk landsby ved Eufrats bredd blir to tvillingsøstre født i 1945. De får navnene Pembe og Jamila – Rosa og Vakker. Som voksen følger Pembe sin mann til London, der de starter et nytt liv med de tre barna sine. Men Tyrkia og tradisjonene bærer de med seg i blodet. Den eldste sønnen minnes hjemlandet og føler at han er blitt utsatt for et stort svik. Søsteren er lojal og trofast til tross for smerten og kjærlighetssorgen hun bærer på. Og yngstemann, som er født i London, er sky og annerledes. Barna er fanget i fortiden, og en dag blir livet deres smadret og forandret av et brutalt drap.
Historien skildrer disse to tvillingenes liv, som etterhvert blir veldig forskjellige. Og mens jeg leste, særlig mot slutten, fant jeg ut at det som virket forutsigelig, slett ikke alltid skjedde. Handlingen gjør flere snuoperasjoner som overrasker og gir aha-opplevelser.
Boken skildres fra flere tidsperioder, og sett fra flere menneskers opplevelser, i flere land. Det er oversiktlig og fint satt opp, og man blir godt kjent med dem alle sammen. Gripende og godt skrevet.
Avslutningen overrasket meg i alle fall 🙂
En god bok som jeg gjerne anbefaler videre. Ikke minst for å bli kjent med kulturer som vi selv har vanskelig for å forstå 🙂
Da jeg var liten, og hadde lært meg å lese, leste jeg en bok som var helt magisk. Ettersom jeg leste boken mange ganger, kan jeg fortsatt huske mye fra den. Men husker det jo også, fordi det var litt av skolelærdommen.
Jeg leste nemlig denne boken:
Barnas Bibel var spennende fra perm til perm. Og jeg var enda mer fascinert over at det skulle være sant det som sto der.
Innlegget her er en del av challengen til MagiskLiv. Og jeg har kommet til punkt nr. 4: Hva er magi for deg?
Og jeg kunne virkelig nevnt ganske mye forskjellig her. For livet i seg selv er magisk synes jeg. Jeg elsker å lese. Og jeg lever meg inn i den skrevne verden. Enten det er sant eller oppdiktet. Og mitt første store eventyr var magien i bibelen, skrevet forståelig for et barn.
Og det meste som er skrevet, handler jo oftest om mennesker. Og jeg er veldig fascinert av mennesker. Alt vi mennesker kan gjøre. Alt vi finner opp. Alt vi klarer å få til. Og ikke minst, måten vi er bygget opp på.
Jeg synes det er magisk.
Jeg er ikke en troende kristen. Jeg er usikker på om jeg egentlig tror på Gud i det hele tatt. Men jeg synes at bibelen er en fin bok. Det er jo magisk det som står der. Alle hendelsene, alle personlighetene på godt og vondt….Ja, alt sammen.
Men jeg vet ikke om jeg tror på det likevel. Men tenker som så, at den kan være basert på faktiske hendelser.
For meg var den magisk, på den tiden da jeg ikke visste så mye som jeg vet i dag.
I dag er det menneskene i seg selv som er magiske for meg. Det finnes alle slags mennesker, med hver sine måter å være på. Noen liker man, andre liker man mindre, og noen liker man overhodet ikke. Det er noen for enhver smak. Og det synes jeg også er magisk. At vi ikke alle er skapt helt like.
Verden i seg selv er som magi for meg. Tenk at den finnes! Tenk at vi faktisk eksisterer og lever her!
Jeg leser en del bøker. Men det går litt i rykk og napp. Det har litt med at jeg av og til er ufokusert.
I det siste har jeg lest noen bøker.
Og en av dem jeg gjerne vil trekke frem her, er Bryllupsgaven, av Marlen Suyapa Bodden.
Boken fenget meg fra første kapittel. Handlingen er satt til slavetiden i Sørstatene i Amerika. Og handler først og fremst om familien Allen og deres slaver og omgangskrets.
Jeg lærte en del historikk av å lese denne boken. Det er jo lærdom jeg kanskje har hatt tidligere også, men som har gått inn i glemselen. Å få ting servert på denne måten her, gjør at enkelte ting nok vil feste seg litt bedre fra nå av.
Handlingen som er presentert på bokens bakside forteller dette:
Tenk deg at du til bryllupsdagen din fikk din søster i gave ? som din slave. ‘
Da den velstående plantasjeeieren Cornelius Allen gifter bort datteren Clarissa, gir han henne en bryllupsgave: den unge slavekvinnen Sarah. De to jentene har vokst opp sammen, men livene deres kunne ikke ha vært mer forskjellig. Clarissa er hvit og vant til et privilegert og enkelt liv. Sarah er svart og er vant til et liv med hardt arbeid og slaveri.
Det er forbudt å forlate plantasjen, men Sarah lengter etter å bli fri. Når hun til slutt bestemmer seg for at fremtiden ligger utenfor plantasjen, setter det i gang en rekke av hendelser som vil få ødeleggende konsekvenser for begge jentene.
«De som likte Barnepiken og Bienes hemmelige liv vil ha stort utbytte av Boddens fortreffelige debutroman. Tematikken og de gripende karakterene gjør den til et opplagt valg for lesesirkler.» Bookreporter
«Fascinerende og interessant ? en fantastisk historie!» Kathleen Grissom, forfatter av Tilbake til Tall Oakes
Etter å ha lest denne boken, fikk jeg nok en gang følelsen av å være heldig. Heldig fordi jeg er født inn i dagens moderne samfunn. Det har sine baksider det også. Men tanken på menneskeverd for et par hundre år siden, frister ikke akkurat til å ville ønske seg dit.
I boken får man bli kjent med et persongalleri med store forskjeller, både i klasse og personlighet. Og det er lett å lese, og følge med på hvem som er hvem.
Jeg har sett at den har vært i vinden og fått mye omtale som en virkelig god bok. Og selv om jeg ikke hadde fattet spesiell interesse for handlingen, fant jeg ut at jeg skulle lese den.
Og for en bok! For en historie!
Jeg kan ikke si annet enn at boken fenget meg veldig da jeg begynte å lese.
Ikke helt med det samme, men etter å ha passert 60 sider, begynte nysgjerrigheten min virkelig å ta form. Boken er lettlest. Skrevet på en lett forståelig måte. Og etterhvert begynte den å bli litt vanskelig å legge fra seg. Det er alltid et godt tegn 😉
Jeg skal ikke røpe for mye her, men kan jo i det minste si hva boken handler om i grove trekk:
Lou Clark vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick.
Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben,
eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving,
for ikke å gå fra forstanden.
Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen
til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han
vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det.
Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet
hans som et levende fyrverkeri. Og ingen av dem vet at de kommer
til å forandre hverandre for alltid.
Et helt halvt år har i flere måneder ligget som #1 på bestselgerlister i
England, USA og Tyskland. Den er solgt til over 30 land og planlegges
som film i 2014.
Å lese boken ga meg mange fine øyeblikk med humring, latter, og tårer. Det er mulig at jeg er veldig emosjonell. Eller jo, jeg er det. Men likevel…det sier litt om at boken har et vidt spekter av følelser og stemninger, og forfatteren er flink til å uttrykke seg sånn at leseren får følelser for det som skjer.
Jeg kan absolutt anbefale denne boken. Det er en fin, og litt annerledes kjærlighetshistorie ♥
Verdt å bruke tid på 🙂
