Da har dagen kommet for den vanskeligste og siste fargeutfordringen i Frodith’s Catwalk. Og fargen er oransje, dag 6.

Jeg eier ikke et eneste plagg i oransje, og jeg synes heller ikke at fargen er spesielt kledelig til meg, så dette her måtte jeg gruble nøye på.

Løsningen kom jeg på sånn helt plutselig. Jeg måtte ut på lån. Og det var ikke hva som helst jeg ville låne til denne utfordringen.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

For å si det sånn, utfordringen ble til en dobbelt utfordring, i ordets rette forstand, og sjelden har det kriblet mer i magen enn hva det gjorde da denne photoshooten foregikk

Jeg valgte å gå for oransje i tilbehøret. Det mest oransje jeg eier er denne toppen med dyreprint. Den er vel mer brun enn oransje, men enkelte partier går jo ganske mot oransje. Jeg elsker denne toppen, og bruker den mye om sommeren. Den har dyp utringning bak, men det hadde jeg ikke tid til å vise frem her, fordi tilbehøret var en smule mer eksotisk på ekte vis.
Og som du ser, tilbehøret, som her er dandert som et smykke, eller en brosje, er en levende snok, med fine oransje farger. De som er redde for denne type skapninger ser på snoken som en slange. Men den er ganske liten da. En artig liten krabat.

Legg merke til øynene mine her og videre på de andre bildene. Det står skrevet i blikket mitt at nå nærmer det seg panikk. For jeg merket at snoken ikke lå stille på skulderen min. Jeg ville jo at den skulle ligge stille. Men det ville ikke den.

Jeg hadde den liggende i hånden min noen dager tidligere, og da var den mye roligere, så hva det var som utgjorde utforskingslysten dens nå, det kunne jeg bare gjette på?

Men jeg prøver å være så elegant som jeg klarer likevel, siden dette tross alt var en fotoseanse Og samtidig merker jeg at snoken beveger seg, og er borti småhårene som stikker ut og frem fra frisyren min, det kiler. Så jeg skjønner at noe er i ferd med å skje, men jeg er usikker på hva?

Like etter at dette bilde ble tatt, utbryter jeg med sjelven røst: “Kan noen ta ham bort nå?” Klangen i stemmen min forteller at det haster. Panikken er i ferd med å få overtaket. Og når jeg ser på bildet etterpå, så skjønner jeg hva som er i ferd med å hende….snoken vil inn i håret mitt. Han leter nok etter en inngang, sånn at han kan stikke og gjemme seg der.

Heldigvis reageres det fort, og snoken blir forsiktig løftet bort og lagt tilbake i buret sitt.

Jeg selv står frydefullt sjelven og prøver å bearbeide følelsene denne opplevelsen ga meg. Jeg sier det bare: Alt for et vellykket bilde, alt for moten, og alt for Frodith og utfordringen hennes ♥

Og jeg synes jeg var supertøff som gjorde dette. Jeg er ikke vant til å omgås sånne kryp som dette, men jeg er veldig fascinert av dem, og jeg er stolt over at jeg gjorde dette. Det tror jeg ikke alle ville turt. Jeg tror ikke jeg ville turt selv. Men i galskapens øyeblikk så turte jeg likevel Det var gøy, og det var skikkelig skummelt. For akkurat halsregionen er jo litt sårbar. Og tenk om snoken hadde klart å smyge seg inn i håret mitt? Da skulle det ikke vært så lett å få den ut igjen

Men det gikk bra  

Og nå erklærer jeg mine bidrag til Frodith’s utfordring som vel utført.

Ville du turt å ha denne lille slangen/snoken på skulderen din?

Ha en dyrisk herlig lørdag ♥

Har du lyst å se de andre fargene jeg har lagt ut, kan du klikke på linken til fargene under:

BLÅ
RØD
GUL
GRØNN
ROSA

#farger #utfordring #challenge #mote #catwalk