I perioder leser jeg mye bøker. Jeg har en sånn periode nå 🙂
De fleste bøkene jeg leser, er mine egne, til odel og eie. Det hender også jeg låner bøker, men har jo egentlig nok å ta av i egne hyller, da jeg har arvet en del 🙂
Når bøkene (mine egne) er lest ut, pleier jeg å ta av omslaget, klippe ut forsiden, handlingsbeskrivelsen og info om forfatteren, og lime det inn i permene i boken.
1. Det ser ryddigere ut når jeg da finner egnet plass i bokhyllen. Så klart må det passe til de bøkene som allerede står der. Alle har sin plass 🙂
2. Hvis jeg da ønsker å minnes om hva boken handler om, kan jeg ta den ut, åpne permen, og lese handlingen. Dette er jo spesielt fint om noen har lyst å låne bok, og da gjerne vil finne ut litt om handlingen før valget tas 🙂
Jeg husker at moren min pleide å lage et kartotek over bøkene sine. Hun hadde en boks med kort, sirlig organisert, hvor jeg mener å huske hun noterte boktittel, forfatter, sjanger og muligens litt om handlingen også. Men jeg har ikke sett noe av dette etter hun flyttet på hjem og vi har gått litt rundt i leiligheten hennes. Så kanskje hun ikke har tatt vare på det? Men uansett er jo dette lenge siden.
En sånn orden har ikke jeg. Men hadde jeg hatt bibliotek, så måtte jeg jo funnet på en orden jeg også 😉
Leser du bøker?
Har du noe system i dine bokhyller?
Har du Facebook? Legg deg gjerne til i lesegruppen min, Leseglede 🙂
I dag er det speiling det handler om, i Frodiths vår challenge. Jeg har kommet til dag 4.
Jeg vet godt med meg selv at jeg har mange fine speilingsbilder. Hvor noen har jeg brukt mange ganger. Og mens jeg satt og bladde gjennom, for å finne noen jeg ikke har brukt før, kom jeg over dette her bildet her, som viser Norges fjordlandskap på sitt vakreste.
Dette bildet tok jeg 14. august i fjor, da jeg var på min campingferie, og hadde overnattet en helg hos en venninne i Luster, Sogn og Fjordane. Dette er altså en del av Lusterfjorden, og denne armen her kan man i grunnen følge helt opp til Nigardsbreen. Etterhvert som man nærmer seg breen, blir vannet grønnere og grønnere. Men dette bildet her er tatt mye lenger nede, og har en mer “normal” farge 🙂
Rett og slett et bilde jeg nesten hadde glemt jeg hadde. Så jammen bra at jeg kom over det nå. Gode minner, vakker natur, og passende til dagens tema 🙂
En enkel liten klinkekule kan lage en ganske spennende skygge 🙂
For å variere bildet, redigerte jeg det litt, og tok i bruk sort/hvitt.
Jeg liker nok best dette. For jeg er glad i renheten i det sort/hvite uttrykket 🙂
Men til hver sine anledninger passer begge bildene godt. I denne anledningen, Frodiths challenge, klarte jeg ikke å velge 😉
Har du lyst å se hvem andre som er med i utfordringen, eller å være med selv?
Ta en kikk innom Frodith, hun har orden og oversikt, og er kreativ så det holder 😀
Nå er endelig kvelden her, og man kan med god samvittighet sette seg ned en liten stund, med noe koselig 🙂
Det pleier jo jeg å gjøre rett som det er da 😉 Men ekstra koselig når kvelden siger på, og tenne litt lys og ha litt lun kos.
Været i dag har vært litt skiftende. Men en lang stund var solen fremme, og da benyttet jeg anledningen å gå tur. Til tross for at kroppen protesterer stort for tiden. Solen trenger jeg. Så da prioriterer jeg den 🙂
Jeg ruslet ned til byen (Sandnes). Gikk i langgata en tur, fant meg en plass å spise, og valget falt på en nammetastisk kyllingsalat ♥
Så fikk jeg litt fast føde i meg i dag også 😉
På hjemveien stoppet jeg innom et kjøpesenter, og kjøpte meg et strikkemagasin. Og det er det jeg koser meg med å bla i nå i kveld, og samtidig inspirerer det til litt strikking.
Jeg holder på å strikke en tynn jumper etter eget hode/design. Den skal jeg presentere etterhvert 🙂
Imens koser jeg meg med å kikke i bladet, og planlegge mitt neste prosjekt 🙂
Jeg har valgets kval i dag også, til Frodiths challenge, som du kan lese mer om her: Challenge.
Jeg leter gjennom alle de tusenvis av bildene jeg har samlet opp i årenes løp. Eller ikke alle da, men en del av dem. Og finner av og til igjen bildeminner som jeg nesten hadde glemt jeg hadde. Og det er jo en stor glede, når minnene popper opp igjen, og gir meg godt humør 🙂
Dagens bilde (dag 2) handler om LIV. Og det kan jo være så mangt det også. Jeg har valgt et bilde av min datter, som jeg tok i september 2015. Jeg var ganske aktiv med kamera det året der 😉
Barn og unge, det har alltid vært LIV for meg. Spirende liv, med hele fremtiden foran seg 🙂
Liv er jo også det å være i aktivitet.
Så her har jeg kombinert begge. Ungdom og aktivitet 🙂
Liv er jo så mye annet også. Alt rundt oss vitner om liv. Så det er et vidt tema 🙂
Kjekt å lage en liten collage av disse solnedgangsbildene. Det er samtidig gode minner for meg 🙂
Jeg har en skikkelig daffedag i dag. Kroppen har smerter, og vil overhodet ikke lystre, og det kan rett og slett resultere i knall og fall. For jeg blir litt uoppmerksom, og så har jeg en fot som er i enda dårligere form enn resten av kroppen. Så det skulle ikke mer til enn en tur til postkassen i dag, så var knall og fall et faktum.
Nå er det ikke sånn at jeg faller veldig ofte eller noe sånt. Men når flere ting i kombinasjon fungerer dårlig, kan jeg fort se ut som en klovn på glatt føre 😛
Det har jo ikke hindret mitt gode humør da. Men derimot har det gitt meg litt mer tid her på bloggen. Og jeg har allerede fått lest og kommentert flere blogger, og det var veldig kjekt. Det har vært et savn. Men oftest har jo energien vært for dårlig, eller jeg har funnet andre ting jeg har måttet gjøre med den lille energien jeg har hatt.
I dag har jeg valgt å bruke tid på nett. Og kom da over dette innlegget fra byas.no. Jeg har klippet og limt litt, men vil du se hele artikkelen, finner du det HER! Der finner du også linker til flere artikler 🙂
Det handler om ord og uttrykk fra Sandnes. Og siden jeg er Sandnesgauk, så syntes jeg det var artig å lese. Og jeg kan godt forstå om ordene våre virker uforståelige for andre utenforstående 😉
Jeg er selv litt avrundet i språket mitt, og har enkelte innslag av bokmål, siden jeg snakket bokmål som barn, da vi bodde i Troms. Men de fleste som ikke kjenner dialektene inn og ut, vil ikke høre mine ord som annet enn Sandnesdialekt 🙂
Ringte du på døra til naboungen og spurte ?hålle du?? Starter du setningene med ?åmm du ?? eller synes du tran smaker ?biringt?? Gratulerer, du er fra Sandnes!
Sandnesdialekten (eller gaugamål for de lokale) ligger en plass mellom Stavanger- og Jærdialekten og bærer på mange måter spor av begge to. Men som alle store byer (og kommuner) med respekt for seg selv har også Sandnes i årenes løp utviklet egne ord og uttrykk som i varierende grad er forståelige for de rett over kommunegrensen.
Vi har samlet noen av de beste ordene og uttrykkene du bare hører i Sandnes, med forbehold om at enkelte ord kan ha krysset over kommunegrensene i årenes løp 🙂
Vi minner om at ordene fra denne listen er plukket ut på grunn av plassen de har i dagligtalen i Sandnes og vi åpner for at ikke alle trenger å være enige.
tteme – Ved siden av
Baddla– Tobakkpakke
Biringe – Dårlig, ekkel (smak)
Bissletud/besetud – Sladrehank
Bodda – Bunke
Hålle du – Vil du være med å leke/finne på noe?
Ittepå – etterpå
Kaffor/keffor/kiffor/koffer – Hvorfor
Liga hållen – samma det, å ikke bry seg
Tetogen – adoptert, tatt til seg
Tikken – Lek, ?sisten?
Tråsskål – dørstokk
Tåssjen – dum, tullete
Vannari – La gå, ikke bry seg
Åmm du vil? – Om du vil, vil du hjelpe meg?
Denne artikkelen er publisert tidligere på Byas.no, men er hentet fram igjen til glede for nye lesere.
Jeg drister meg til å være med på en challenge igjen. Veldig lenge siden sist. Jeg håper at jeg klarer å få til alle dagene 🙂
Det er Frodith som har utfordret denne gangen. Du kan lese om det HER.
1. dagen handler det om dans. Og dans kan jo egentlig være så mye. Jeg gikk gjennom en haug av bildene mine, og fant mye jeg kunne tolke som dans. Så det ble litt valgets kval.
Men jeg besluttet å velge et bilde som handlet om dans, i ordets “rette” forstand. Jeg har brukt bildet før, i en annen challenge. Men det er et bilde jeg liker veldig god, og derfor bruker jeg det omigjen 🙂
Bildet tok jeg i november 2015, da jeg var på drilloppvisning.
For dem som ikke har fått det med seg, så har jeg en datter som driller. Og jeg liker å gå på oppvisninger og det er også kjekt med konkurranser. Det å se disse ungdommene danse og drille, den kroppsbeherskelsen de har, musikken de velger, og den flotte dansen de utfører, enten det er solo, eller i duett, tropp osv., det gir meg stor glede og litt mentalt påfyll.
Denne troppen her fikk sølv i NM sist sommer for det nummeret de fremfører på bildet her. Da hadde de noen andre drakter på seg, og det ville gitt et annet bildeuttrykk enn her når de er kledd i svart.
Da gleder jeg meg til å se andres bidrag til challengen. Jeg vet om flere som er med, og det er kjekt å se hvordan de løser temaet 🙂
Jeg lar bildene tale for seg, med litt tekst under noen av dem 🙂
Regestranden ligger sånn omtrent mellom Solastranden og Ølbergstranden. Dette bildet viser retning Solastranden.
Dette bildet viser den andre veien, retning Ølbergstranden. Her ser vi at solen er på vei ned.
Der sanddynene tar slutt, og man kommer ned på selve stranden, er en vegg med gressbundet sand. Noen hadde her moret seg med å forme et ansikt i sandveggen.
Jeg valgte å gå i retning Ølberg. Men kun holde meg på Rege 🙂 For på Regestranda er det etterlevninger fra krigens dager. Og det er ikke sånn at jeg kjenner historien til disse bunkersene, men det er jo interessant å kikke litt uansett 🙂 Og ikke minst å fotografere litt.
Om dette er en betongkloss fra krigens dager vet jeg ikke. Men noen har i alle fall “pyntet” den litt. Og jeg synes det er litt artig med litt nostalgi 🙂
“Pynten” på disse etterlevningene fra krigen er jo så som så. Men et hjerte, om det er aldri så revnet, er jo litt symbolsk i alle fall 🙂
Solen er på vei ned. Men et skyete og disig lag gjør at effekten med alle fargene uteblir.
Jeg besluttet å gå ut til bygningene som ligger helt på tuppen.
Det var fint å gå her. Litt variert strandbilde.
Mange fotspor i sanden, både fra folk og dyr.
Her var det en del sjøplanter skyldt opp på stranden. Det knaste under føttene da jeg gikk der 🙂
Taket på det hvite bygget var dekket med Sandnespanner. Jeg husker for noen år siden, at de var veldig ettertraktede, spesielt blant hobbyentusiaster. Blant annet til å male og dekorere på. Jeg skaffet meg noen sånne selv, og både malte og laget tørkede blomsterdekorasjoner på 🙂 De er gamle og nostalgiske.
Bygget ved siden av det hvite, er i alle fall en etterlevning fra krigen. Noen hadde til og med “pyntet” med nazi symbolet. Garantert i nyere tid 😉
Inni er det noe som minner veldig om skyteskår, uten at jeg skal påberope meg å kjenne til den typen arkitektur. Men jeg så for meg at hullene i vinduskarmen var til å plassere skytevåpen i.
Jeg tenker meg at dette må ha vært en stusselig plass å være på “jobb” i vinterkulden. Men sånn er det jo i krig. Da er det ikke mye komfort å hente.
Nede i strandkanten var det et mer maritimt preg. Og tydelig at det er/har vært en båtplass i tiden etter krigen mest sannsynlig.
Det var utrolig kjekt å ha med det store kameraet på tur igjen 😀 Så det må jeg gjøre igjen snart.
I dag regner og blåser det. Så ikke turvær med kamera i dag. Det får vente til en annen dag 😀
Det er ikke til å stikke under en stol at årene går, og man blir ikke yngre i løpet av den tiden.
Men jeg har likevel vært heldig, hvor jeg har klart å styre unna de helt store alderstegnene. Joda, man kan jo se at jeg har vært en voksen dame i mange år, men rynker og grått hår, har holdt seg litt på avstand.
Jeg kan vel si at jeg har hatt en nokså grei livsførsel, hvor røyk og alkohol og sånt, ikke har vært min største interesse.
Jo, jeg liker å ta meg et glass vin en gang i blant. Men noen utsvevende festløvinne kan jeg ikke akkurat skryte av å være.
Og jeg har aldri røykt. Eller jo, passiv røyking har jeg jo vært utsatt for. Nokså mye av det, faktisk. Men heldigvis er de tidene slutt for lengst, at man røyker innendørs. Nå går man oftest ut med røyken. Og jeg følger sjelden etter.
Etter jeg passerte 40, fikk jeg stadig høre hvor ung jeg så ut, og stort sett, når noen skulle tippe alderen min, lå de oftest sånn cirka 10 år under min egentlige alder. Det var jo hyggelig det, selv om jeg innrømmer at jeg ikke tok det helt seriøst. Men etterhvert som tiden gikk, og det gjentok seg, til stadighet, så begynte jeg faktisk å tro litt på det. Og da ble det jo enda kjekkere 😀
I det siste, har jeg merket meg at jeg har begynt å få en del rynker, rundt øynene. De dukker opp når jeg smiler og ler. Så da kan jeg vel kalle dem for smilerynker. Men de blir mer og mer fremtredende synes jeg.
I dag morges sto jeg og så meg selv i speilet, jeg smilte og gjorde meg til, for å sjekke disse rynkene som begynner å bli så fremtredende. Og jeg kom frem til at jeg egentlig ser ganske koselig ut når jeg smiler og alle disse rynkene popper opp 😀 Som en koselig bestemor, kanskje?
Dette var mine tanker da. Du er sikkert ikke helt enig 😉
Jeg sto og kikket på smilet, øynene og rynkene. I beundring. Jeg følte ikke det så aller verst ut.
Nå er det ikke sånn at jeg ønsker meg en drøss med rynker. Men jeg frykter dem ikke heller. Jeg har aldri fryktet dem. Og sant og si, til neste år, fyller jeg 50. Og da ville det jo være rart om ikke alderen hadde begynt å sette litt spor?
For noe botox og sånne greier, kommer aldri inn i denne kroppen, med mindre det skulle være medisinsk nødvendig for liv og helse. Og det tror jeg nok ikke det er noen stor fare for 😉 😀
Jeg synes det er helt greit at jeg har litt rynker, og at det går å se at jeg har levd en stund. For livet har jo ikke akkurat vært noen dans på roser. Og det setter jo sine spor. Så jeg er litt stolt jeg 🙂 Jeg føler meg heldig, jeg har kommet meg så langt, tross alt 🙂
På selveste kvinnedagen valgte jeg å gå til frisøren. Ikke fordi det var kvinnedagen, men fordi det faktisk er ca. et år siden forrige gang jeg lot noen freshe opp håret mitt.
Nå er ikke jeg blant dem som markerer kvinnedagen så veldig. Men jeg synes det er veldig bra vi har denne dagen, til å huske dem som kjempet for oss og våre rettigheter. Og bra å huske på at vi ikke må slutte å kjempe selv om vi har fått det mye som vi har kjempet for.
Jeg kom ikke på datoen en gang, da jeg bestilte time hos Stine Agnethe, frisøren min. Men ble jo så klart obs på det etterhvert som dagen nærmet seg.
Jeg har hatt samme frisøren helt siden hun var ganske ung, og gikk på frisørlinja på videregående. Og jeg kommer nok ikke til å bytte, med det første. For dette er en frisør jeg synes er enormt dyktig, og veldig hyggelig ung dame.
Jeg har faktisk kjent henne siden hun ble født. Hun er datteren til et vennepar av meg.
Håret mitt har holdt seg veldig godt dette året etter det sist ble klippet.
Dette bildet er fra i går, da jeg gikk tur med min mamma 🙂 Og som du ser, har håret blitt ganske langt. Det begynte å bli plagsomt på to måter. Den ene måten er at det ble tungt, og vanskelig å holde pent og rent. Den andre måten er at det var vanskelig å få sove med det lange håret som kveilet seg alle veier.
Men Stine Agnethe visste råd. Hun vasket, klippet og stelte håret. Og det var en fryd å få kjenne på den følelsen ♥
En ordentlig nytelse 😀
Så hadde hun lyst å krølle håret mitt, som en siste finish. Og spøkefullt bemerket jeg at det sikkert ikke ville holde lenge etter jeg var kommet ut i været utenfor. For i dag har det blåst og snødd. Snøen har ikke lagt seg, til det var den for bløt. Men guffent var det å være utendørs i alle fall.
Stine Agnethe gjorde en grundig jobb. Hun hadde i stylingprodukter, og krøllet i vei med en tang som jeg selv kunne ønske meg å eie. Det ble litt voldsomt, bemerket hun, men som hun sa: “Om en time ser det bedre ut!”
Jeg synes det ble kjempefint. Ble nesten litt nostalgisk, for jeg hadde permanentkrøller på 80 tallet 😉
Med krøller og en del kortere hår, er Damen nesten ikke til å kjenne igjen. Men følelsen av velvære er ubeskrivelig ♥
Ute i vinterværet fikk krøllene motstand. Snø som virvlet i hissig vind fikk herje fritt med krøllene. Og kaldt var det også.
Jeg søkte tilflukt i nærmeste kjøpesenter, for å spise brunch, og handle noen gaver.
Favoritten min er å spise Club Sandwich på Jordbærpikene. Tror det er den dyreste retten de har, men den er bare kjempegod synes jeg ♥
Dette synes jeg at jeg fortjente denne 8. mars 🙂
Etter heftig gaveshopping, kom jeg meg til slutt hjem.
Og langt ut på ettermiddagen, fikk jeg bekreftet at Stine Agnethe hadde gjort en god jobb. For krøllene hadde overlevd både vind og snø, og gaveshopping.
Så nå er jeg spent på hvordan det ser ut i morgen, når krøllene har fått oppleve nattens magi på puten 😀
Tipper de er litt mer flatklemte da 😉
Og etter neste hårvask, har nok frisyren et helt annet utseende 😉
Men jeg vil nok en gang si tusen takk til den flotte frisørdama mi ♥
Hun som alltid gjør en knallflott jobb med håret mitt.
Jeg skal forsøke å ikke drøye det et helt år til neste gang 😉
