Nå når jeg er ute og går tur, ser jeg at det spirer rundt omkring. Det er sånt et herlig syn, og gir håp om bedre tider og en ny start.
For meg har vinteren vært lang og mørk, og jeg har virkelig slitt for å komme meg igjennom det hele.
I helgen som var, var jeg ute i hagen en liten tur 🙂 Jeg har en tradisjon om å beskjære epletreet. Og det er begynnelsen på de beste to årstidene for meg ♥
Under epletreet står disse vakre hvite, og vitner om at våren er i anmarsj ♥
“Bevæpnet” med grensaks og sag, var jeg nå klar for å begynne å “frisere” epletreet.
Alle grenene som stikker til værs, pluss et par tykkere grener, skulle fjernes. Det er ikke en enkel jobb for lille meg. Men jeg gjør den hvert år på denne tiden, og synes det er en fantastisk følelse etterpå når jobben er gjort 😀
Dette var den tyngste delen av jobben. Å kutte litt tykkere grener som grensaksen ikke var bygget for. Jeg slet godt med dette.
Men jobben må gjøres. Det er for å gi nok lys til fruktene. Og for at ikke treet skal bli alt for stort og uhåndterlig.
Resultatet ble et ryddig og velstelt epletre, som nå er klart for vår, blomstring og til slutt en frodig høst 🙂
Under treet var det nå en del grener som måtte ryddes bort. Og når det var gjort, kunne jeg endelig sette meg ned og kjenne på følelsen av å være sliten på en god måte, for en gangs skyld 😉
Igjen tenker jeg å dele Facebook gruppen min Leseglede, med dem som kunne tenke seg å bli medlem 🙂
Jeg tenker på gruppen at den kan bli en vital plass for bokinteresserte, hvor man kan skrive bokomtaler, anbefalinger, og hvor man kan finne anbefalinger fra andre kanskje? Så er det også lov å dele bok- og leserelaterte arrangementer, eller blogger, eller annet.
Kanskje kan man få til gode diskusjoner, eller rett og slett bare være litt sosial med likesinnede 🙂
Det er ikke en stor gruppe. I alle fall ikke enda. Og det er plass til flere medlemmer 🙂
Hva som er ditt foretrukne lesetema er jo ditt eget valg. Målet er at det skal være noe for alle i gruppen 🙂 Og variasjon er jo bare av det gode 🙂
Jeg leser selv litt variert. Og jeg har ikke alltid så kjempegod helse til å lese, da hukommelse er et problem for meg, forårsaket av manglende energi. Men likevel har jeg leselysten inntakt, og leser når jeg har overskudd og mulighet til det 😀
Håper at mange har lyst å bli med i gruppen. Og del gjerne gruppen på din egen Facebook, kanskje dine venner også vil ha gleden av å kikke innom 🙂
Jeg er veldig glad i tomater. Og det har jeg visst vært helt siden jeg var bitteliten.
Det er jo vanlig å gi most banan til spedbarn som har begynt å få fast føde. Men jeg likte visst ikke det. Så jeg fikk most tomat i stedet. Noe jeg visstnok elsket ♥
Ved et par anledninger har jeg sådd tomatfrø selv, og dyrket frem planter. Den ene gangen var det utrolig vellykket, og jeg fikk en stor tomat avling. Den andre gangen var det mindre vellykket, og jeg klarte å få høstet to tomater 😉
Så har det kommet meg for øre, at det går an å legge hele tomatskiver i en potte med jord, og litt jord over, så vil det begynne å spire.
Dette måtte jeg selvsagt forsøke.
Og som sagt så gjort 😀
Jeg la to tomatskiver av sorten piccolo, i hver sin bittelille potte. Jeg plasserte pottene i baderomsvinduet Og etter cirka 3-4 dager begynte det å spire.
Så har jeg da googlet litt, i håp om å finne hvordan jeg skal stelle akkurat denne sorten? Men ikke funnet noe konkret. Ikke annet enn at det er en bonde på Jæren som har eneretten på å dyrke disse tomatene. Lucky me, å finne en sånn opplysning etter jeg har satt i gang 😛
Men, nå dyrker jeg jo ikke for salg. Dyrker som et eksperiment til privat bruk. I håp om at de grønne fingrene mine skal “komme ut av skapet”.
Så har jeg jo da pottet om i dag. Priklet spirene, som det visstnok heter.
Jeg tok en tom melkekartong, vasket den ren, og skar av en av sidene på den.
Jeg drikker ikke så mye melk, så hadde bare den ene kartongen.
Så kledde jeg den med aluminiumsfolie på utsiden.
Folien har ikke noen praktisk betydning, annet enn at det ser litt penere ut 🙂
Jeg fikk plass til 3 firkantede små potter i kartongen, som så ble fylt med jord iblandet litt knust eggeskall. Noe jeg leste skulle ha en gunstig virkning mot en eller annen sykdom tomatene kunne rammes av.
Av den ene lille potten, fikk jeg 7 planter. Jeg valgte å beholde alle, enn så lenge 🙂
Så må jeg kjøpe mer jord, for å kunne prikle den andre lille potten også 😀
Nå står noen av disse i baderomsvinduet, mens resten har fått plass i vinduskarmen på kjøkkenet.
Nå er jeg spent på hvordan dette skal gå videre 🙂 Og jeg har tenkt å stelle plantene bittelitt forskjellig, for å se hva som vil virke best 🙂 Derfor tar jeg vare på så mange. Må jo håpe at jeg i alle fall klarer å drive frem et par av dem.
Og om jeg klarer det, skal jeg forsøke å lage litt tomatsyltetøy kanskje 😀
Har du grønne fingre?
Liker du å dyrke frem egen avling av noe slag?
Det er ikke ofte jeg ser på TV. Men det hender at jeg ser en film eller serie på Netflix eller lignende utgivere.
Og når jeg først velger meg en film eller serie, så er dette oftest i kategoriene krim, thriller, komedie eller romantisk komedie. Og av og til drama.
Jeg pleier å styre greit unna overnaturlige ting. Selv om det hender at jeg kikker på litt sånt også. Og da gjerne sammen med ungene mine. Og sammen med dem har det vært Star Wars og Harry Potter 🙂
Men nå har jeg jo som kjent fått meg en kjekk kjæreste ♥ Og sammen med ham ble jeg å se The Twilight Saga.
The Twilight Saga er en filmserie basert på en bokserie, kort navngitt som Twilight serien, skrevet av Stephenie Meyer (Wikipedia).
Veldig kort fortalt handler serien om Isabella Swan som flytter til sin far, begynner på ny skole, og forelsker seg i Edward Cullen. Og alt i alt, fortsetter handlingen om vampyrer og varulver i skjønn forening, og kjærligheten mellom Bella og Edward.
Så altså, en kjærlighetshistorie med overnaturlige krefter 😉
I utgangspunktet en film/bokserie jeg ikke ville drømme om å se, alene. Fordi jeg trodde det ikke var noe for meg.
Men jeg oppdaget etterhvert ganske fort at handlingen var ganske fengslende og spennende. Og for hver film, gledet jeg meg mer og mer til den neste.
Jeg har undret meg litt over hvorfor jeg likte denne serien så godt? Men jeg tenkte at det sikkert var kjærlighetshistorien som fenget meg. Og vampyrene og varulvene gjorde jo det hele mer spennende, selv om jeg synes det blir litt voldsomt med sånne overnaturlige skapninger. Etterhvert som man ble mer og mer glad i karakterene, så ble det helt naturlig at de var vampyrer og varulver sånn i all hemmelighet. Og selvsagt enda kjekkere når de kunne samarbeide.
Etter å ha sett siste filmen, og avslutningen, så har jeg fundert enda litt mer. Og jeg har kommet frem til at en av grunnene til at denne serien fenget meg såpass, er at Bella ikke helt vet hvor hun hører til. At hun føler hun ikke passer inn. Men finner til slutt sin plass blant de overnaturlige.
Og her kommer essensen av meg selv inn. Jeg sliter med å føle tilhørighet. Jeg føler at jeg ikke passer inn noe sted.
For min del er jo mye helserelatert. Og jeg har hatt det sånn i mange år. Jeg klarer ikke å gjøre alt som alle andre klarer. Jeg klarer ikke alltid å akseptere at jeg har begrensninger. Og jeg møter ikke alltid forståelse for dette. Og det igjen gjør at jeg føler jeg skiller meg for mye ut, og klarer ikke å henge med.
I tillegg ser jeg ikke på meg selv som noe A4 menneske. Mye pga dette. Jeg må se på livet med helt andre øyne enn folk flest gjør. Jeg må disponere tiden min på en helt annen måte. Og jeg må være fornøyd med det lille jeg får gjort.
Det er sannelig ikke enkelt alltid.
Men etter å ha sett denne serien, fikk jeg litt innblikk i meg selv, sett utenifra. Dette med å ikke passe inn.
Nå er det jo ikke sånn at jeg har forelsket meg i en vampyr, eller varulv. I alle fall ikke som jeg vet om 😛 Men det å ha en å være glad i, har jeg jo savnet. Og jeg kjenner at det gjør meg godt. Akkurat som det gjør godt for Bella.
Uansett vil det være problemer, hindringer og sånt, ting som i vårt tilfelle er av naturlig art. Men mest av alt er det gleder og en følelse av å høre til ♥
Denne serien gjorde meg litt godt. Litt godt, fordi jeg klarte å se meg selv litt i Bella. Til tross for giga aldersforskjell og ikke minst alt det overnaturlige. Så selv om jeg ikke er 18 lenger, og heller ikke kjenner noen vampyrer og varulver, så klarte jeg lett å se at jeg og Bella ikke er helt ulike. Vi sliter med å passe inn. Men etterhvert, vil nok jeg også finne min plass.
For et par uker siden, ble Amalie syk. Hun fikk en lei forkjølelse, med feber og generelt veldig dårlig form, rett og slett sengeliggende. Jeg hadde selv hatt noe lignende som henne, som var i ferd med å avsluttes.
Selvsagt kommer alltid dette når det ikke passer. (Passer det egentlig noen gang å bli syk?)
Den påfølgende helgen skulle hun til Sveio, og delta i en drillkonkurranse. Nummeret hun skulle utføre, var i klassen twirl duett.
Da helgen kom, og avreisen på fredagen nærmet seg faretruende, tok jeg en sjefsavgjørelse, og sa at hun var for syk til å reise å overnatte på skole, og være opptatt hele dagene i en stor hall blant mange andre mennesker.
Så jeg sa ifra til hun som skulle kjøre, at jeg heller kom dagen etter med Amalie, hvis hun var i form til det.
Dagen etter, altså lørdagen, var hun slett ikke i form. Feberen steg og sank, og steg igjen. Og den generelle formen var dårlig.
Men vi endte med å ta turen til Sveio, litt over 2 timers reise, for at hun skulle få delta. Hun var jo tross alt ikke alene om dette nummeret, og det var veldig snilt gjort overfor venninnen synes jeg 🙂
Vi ankom halvannen time før. Og fikk roet oss ned litt, mens vi kikket på andre deltakere, og pratet med foreldre og venninner fra samme klubb som oss.
Så ble det Amalie sin tur, sammen med Silje.
De utførte sitt nummer, mens jeg satt med hjertet i halsen og håpte det ville gå greit. Det er ikke bare, bare, når man har feber, å holde på med sånt.
Etterpå fortalte hun at hun ble så fokusert på det hun holdt på med, at hun klarte å sluse bort at hun var syk. Hun var bare opptatt av det de gjorde på gulvet de minuttene. Hun var blek men fattet etterpå. Hun følte de hadde gjort det rimelig godt. Og vi diskuterte om vi skulle bli værende til dagen etter, å få med premieutdelingen, eller om vi skulle dra hjem igjen, sånn at hun kunne få hvile ordentlig?
Hun diskuterte litt, og kom frem til at det antakelig ikke holdt til palleplassering, for de andre deltakerne virket jo også gode. Så vi reiste hjem igjen.
Dagen etter, følte hun seg bittelitt bedre. Formen hadde endelig begynt å stige, og allmenntilstanden var ikke sengeliggende lenger.
I kveldinga fikk hun melding om resultatene fra konkurransen.
Hun strålte opp, og så plutselig enda noen hakk friskere ut. Det ble gull på de to jentene ♥
Det viste seg at til tross for feber og at hun egentlig var sengeliggende, klarte de allikevel bragden med glans. Og kom på førsteplass i sin klasse 😀
Så da må jeg virkelig si at jeg beundrer henne enda mer enn før (om det overhodet er mulig). Hun klarte å vinne over seg selv og sykdom. Pur viljestyrke.
Det kaller jeg å ha ben i nesen 😀
Det er jo et sitat som heter: “The show must go on!”
Jeg tror Amalie lever etter det sitatet.
Gratulerer så mye med gullet Amalie og Silje.
Det var absolutt vel fortjent! ♥
Jeg er kanskje litt kjedelig når jeg sier at dagen i dag, er hentet fra det store utland, av handelsstanden.
Ene og alene for å få folk til å handle noe de egentlig ikke trenger.
Selv liker jeg å vise min kjærlighet hver eneste dag. Til dem jeg er glad i. På forskjellige måter ♥
Og i dag valgte jeg å gjøre det med en god frokost, helt alene ♥
Jeg benytter anledningen å ønske alle mine venner og familie, og mine aller mest kjære, en herlig god dag, med hjertene litt ekstra i fokus. Og så vil jeg si at jeg er like glad i dere hver eneste dag, året rundt ♥
Etterpå er det meningen vi skal ut på byen. Men der må jeg dessverre melde pass. Jeg er ikke i form til det. Og så skal jeg tidlig opp i morgen, for å kjøre datteren min, som heller ikke er i form, til Sveio, og drillkonkurranse.
Men filmen, den har jeg ventet på en stund 😉 Så den har jeg planer om å få med meg, koste hva det koste vil.
Det er litt kjipt at jeg ikke kan være med ut på byen. For jeg har gledet meg til det også. Men det får være til en annen gang. Man kan ikke få både i pose og sekk.
Viktigst nå er å få helsa opp og gå igjen, sånn noenlunde.
En kraftig forkjølelse har slått meg ut mesteparten av denne uken. Og i går ble det atpåtil et stykke avgårde i begravelse. Og det krever sin kvinne det også.
I tillegg har jeg slitt med noe ubestemmelig i hele det venstre benet. Og legen i går mente at det er en betennelse. I såfall ikke den første rare betennelsen denne kroppen her setter i gang. Så nå er det på an igjen med pillekur.
Så her i huset tar vi en dag om gangen for tiden. Og minst mulig planer legges.
Men kinoplanen, den skrinlegges ikke 🙂 Det blir en av ukens store gleder ♥
Amalie har gjort sitt valg, og søkt på videregående. Det er kun noen måneder igjen av 10. klasse i grunnskolen. Og forventningene til livet videre er gode.
Gode karakterer har hun opparbeidet seg, så mulighetene er mer enn gode.
Amalie er en aktiv jente, glad i å synge, og har utført sine sportsgrener, drill og pompons med glans. Det holdt til NM deltakelse med sølv og gull som resultat. Og neste etappe er EM i Kroatia til påske. Dette gleder vi oss masse til 😀
En annen ting vi gleder oss til her i huset, er at hun øyeblikk er klar til å begynne å øvelseskjøre. Dette er et absolutt høydepunkt. Noe Amalie har sett frem til i flere år 🙂 Jeg føler meg ganske sikker på at hun kommer til å bli en god sjåfør 🙂
Amalie er en sosial jente, med et godt nettverk i både familie og blant venner. En trygg og god jente, som det er lett å bli glad i ♥
Februar er en travel måned for Amalie. Det er både konkurranser og trening til EM som står på programmet. Så selve bursdagsfeiringen må vente i et par uker.
Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves 😉
En fin gave og litt godt å spise blir det likevel her i kveld 🙂 Jeg gleder meg masse til dere kommer hit i kveld, Amalie og Daniel. Det blir 3 uker med glede over å ha dere tilbake 🙂 ♥
Gratulerer så mye med dagen beste Amalie ♥
Jeg er kjempeglad i deg, og veldig stolt av deg, vesle gullet mitt ♥
Gooood bursdagsklem fra Mamma ♥
Vi elsket å være her, i vogna vår, på den campingplassen.
Sånn så det ut på den tiden, da vi hadde vogn her. Vi hadde også en stor IsoCamp. Istedet for telt.
Nå er det flere år siden jeg sist var der. Og i går (søndag) gikk jeg tur der, sammen med Kjetil ♥
Og jeg ble overrasket over hvor forandret det var der nå. Og ikke til det bedre akkurat.
Nå er hele campingplassen gruslagt og bearbeidet til det ugjenkjennelige. Vognene står tett i tett, som i en ghetto. Og jeg fikk følelsen av at det måtte være totalt overbefolket hvis alle vognene hadde besøk samtidig. Og den lune, grønne følelsen av landlig idyll, var totalt borte, gruslagt.
Et pluss var en ny og fin liten lekeplass. Men det var det eneste plusset jeg klarte å finne. Bortsett fra strendene og havet, som var som før.
Et annet og nytt minus, var de nye hyttene (husvogn heter det visst på fint språk). Joda, de så fine ut. Men også de lå tett som hagl. Og de på bildet her, er bare en brøkdel av alle hyttene som var bygd, og de som er planlagt bygd. Jeg tror ikke jeg ville ha trivdes der nå lenger, dessverre.
Paradiset mitt er mer eller mindre ødelagt. Erstattet av en campingmaskin.
Som bildet her viser, så er det noen små grønne flekker igjen. Ikke særlig mye å skryte av.
Heldigvis er turstien og strendene urørt (fredet). Og de lå der som perler på en snor, og fristet med sin hvite rene sand og iskalde vann ♥ På riktig varme “Syden-dager”, står ikke disse strendene noe tilbake for de flotte strendene vi finner lenger sør i Europa. Det er vel bare vanntemperaturen og paraplydrinkene som utgjør forskjellen 😉
Innimellom sanddynene kan man finne små kunstverk laget av naturen selv.
Ren fin og hvit sand, lagt lagvis, formet av vær og vind 🙂
Jeg synes det er så uendelig vakkert på Jæren. Store flate sletter, og mange nydelige strender. Jeg synes jeg er heldig som bor innen rimelig nærhet til alt dette ♥
Og jeg gleder meg til neste gang jeg kan gå tur her i området ♥
Og selvsagt må jeg avslutte dette turinnlegget med en aldri så liten selfie, tradisjonen tro 😉
Og denne gangen fikk jeg med meg kjæresten min ♥
Så ble helgens avslutning til en fin start på ny uke.
Ønsker alle alt vel ♥
Dem som har fulgt meg en stund, vet at jeg sliter med utmattelsesproblematikk. Og at jeg i perioder er ganske så fraværende her. Men det betyr ikke at jeg ikke tenker på blogg, og at jeg ikke går innom for å kikke. Det betyr bare at jeg er litt roligere, og ikke fullt så “høyrøstet”. Jeg er fortsatt meg, og henger med så godt det lar seg gjøre 🙂
Hele dette året som har gått, har i grunnen vært veldig preget. For jeg besluttet at jeg måtte bli flinkere til å porsjonere energien min. Og det er en prosess det også, det å planlegge etter hva jeg kan få til, ikke etter hva jeg har lyst å få til. Det er jo dessverre flere lyster, enn muligheter til å klare å utføre lystene.
Og når jeg nå bruker ordet lyster, så handler det ikke om intime ting, eller godteri 😉 Det handler mer om å leve livet, leve i nuet.
Det har vært veldig viktig for meg etterhvert. Det å leve i nuet.
For jeg har jo tross alt sett hva helsa kan gjøre, og hvor mye den kan begrense.
Så det har vært litt av prosessen, å lære meg å leve i nuet.
I går levde jeg i nuet, og tok meg en tur til Stavanger. For jeg hadde nok energi til det. Jeg valgte å gjøre det, fordi jeg hadde lyst å kikke litt i butikker, og jeg hadde lyst å gå på Starbucks og ta meg en god drikke der i hyggelig lag 🙂
Den høsten vi nettopp hadde, den som det fortsatt føles vi er inne i sånn værmessig sett, den var den verste så langt. Jeg har vært så langt nede, så totalt sliten og utkjørt, og hele helsa virket som den tok springfart, for å gjøre meg dårligere. Flere hendelser forsterket dette, og gjorde ting vanskeligere for meg.
Men jeg er av sorten som ikke gir opp så lett, heldigvis 😀
Her en dag kjøpte jeg meg nytt verktøy. Ikke fordi jeg hadde behov for det der og da, men fordi jeg ble glad av fargen. Verktøyet var helt likt det ordinære, som har oransje farge. Men for meg, er rosa en gladfarge, og jeg bare måtte unne meg det. Bonusen var jo at det var noe i verktøysettet jeg ikke hadde fra før av også i min verktøykasse 🙂
Så klarte jeg endelig i høst, å få til å bytte fastlege.
Og da skjedde noe veldig positivt etter mitt første møte med ham.
Skuldrene mine senket seg. Jeg begynte å slappe av. Jeg ble endelig hørt, forstått, og sett.
Og plutselig var det bittelitt lettere å leve i nuet. Å nyte de små gledene. For jeg hadde jo plutselig opplevd en stor glede, et håp om å komme videre i et uendelig tregt helsesystem.
En dag i forrige uke var jeg på besøk hos en venninne. Hun er veldig flink å lage mat, og uendelig flink til å få maten til å se fristende ut. Man spiser jo tross alt litt med øynene også. Hun laget pannekaker, med cottage cheese fyll, og blåbær. Det smakte veldig godt, og skjerpet appetitten 🙂
Og så har jeg jo kommet dit nå, at jeg ser litt lysere på ting, som følge av å ha kommet et lite skritt videre i helsesystemet. Og med en gang man ser litt lysere på ting, så åpnes nye dører. Og for min del, har døren til kjærligheten åpnet seg. Jeg klarte å gå ut av døren, og se meg litt nøyere rundt, og møte en som var litt utenfor mine stramme rammer. Han var utenfor rammene på noen måter, men viser seg å være så absolutt innenfor på de fleste andre områdene. Men jeg hadde ikke klart å se det, om jeg ikke hadde gått utenfor døren og tatt en kikk utenfor mine rammer.
Pålagt selvpining. Det er det jeg har drevet med før tror jeg. Det å lage strenge rammer, og ikke våge å se utenfor boksen.
Men jeg trengte det dyttet. Det positive i å bli sett og hørt av helsepersonell.
Jeg unner meg gjerne litt egentid, med levende lys, og lesestoff eller strikketøy. Gjerne i en slags kombinasjon 😉 Det er avslappende, og godt for den mentale biten 🙂
Så nå, de siste ukene, hvor jeg opplever så uendelig mye godt på følelsesfronten, så merker jeg at jeg har fått en glad energi. Jeg er fortsatt sliten, men er inne i en god periode, hvor mye av smertene er redusert, og hvor humøret har tatt sats, og tillatt seg å være bedre enn godt 🙂 Og da er det så mye lettere å være med på ting, å gjøre ting. For smertene er såpass redusert, at jeg faktisk stort sett får sove om natten. Noe som er fantastisk.
Men denne siste natten var ikke fullt så god. Så i dag kjenner jeg det. Men har likevel energi til å gjøre noe 🙂 For livsgleden har jeg jo. Jeg har så mye å glede meg over. Både av det jeg hadde fra før av, og av nye gleder, som bare kan bli enda bedre 🙂
Jeg må fortsatt porsjonere energien min. Jeg må fortsatt ta hensyn til meg selv. Men jeg skal være flink å leve opp til mitt nyttårsforsett, som er at jeg skal være mye snillere med meg selv enn jeg har vært før 🙂 Kanskje kan det også gjøre en forskjell, i alle fall for dem jeg er glad i ♥
Roser jeg fikk på lørdag, av mannen jeg har falt for. Og de står like vakre i dag 🙂 Gjør dagen min positiv og glad ♥
Nå har jeg lyst å gå en tur, og gjøre dagen min enda bedre 🙂
