REISEMINNER

Jeg elsker å reise. Å oppleve noe, se ting som ikke er hjemme. Gjerne til andre land. Og jeg er så heldig, at jeg har fått sett mye flott, fantastisk, uforglemmelig. 

Mine reiseopplevelser begynte da jeg var liten. Begge mine foreldre likte å reise bort om sommeren. Til å begynne med, da jeg var veldig liten, så var det telt camping som var tingen. Da fartet vi rundt i Norge. Jeg har bilder av meg selv, som liten telt turist. Etter min bror var født, fant foreldrene mine ut at det kunne være litt mer bekvemmelig med campingvogn. Så da var det jo det som sto på programmet. Og da ble det utenlands også…Skandinavia og Tyskland ble flittig brukt som reisemål. Kjekke turer, som jeg husker, ved hjelp av bilder. Minnene kommer strømmende på. Ofte hadde vi med oss onkelen min, eller bestemoren min. God minner. Lenge siden nå. 

Som tenåring tok pappaen min meg med på sykkelferie til Danmark. Det var en utrolig kjekk uke, selv om det regnet nesten hele tiden. Jeg kommer aldri til å glemme det. Danmark er flatt, men må jo innrømme at litt tungt var det likevel…for det er jo ikke helt pannekakeflatt akkurat 😉 Men veldig kjekt i alle fall 🙂

Som sjenert ungdomsjente, ble jeg sendt på leir en sommer. Til Nederland av alle plasser. Der skulle jeg møte ungdom fra hele verden. Dette var i militær regi, siden jeg er militærbarn. Jeg var ca. 15 år gammel. Og jeg kan enda huske den dagen jeg reiste avgårde, livredd, og jeg måtte være tøff. I Oslo skulle jeg møte resten av den norske gjengen, som jeg jo ikke kjente. Og vi skulle reise videre til Nederland med tog. Selvsagt ble jeg jo kjent med folk, både fra Norge og andre land. Men jeg husker det var en påkjenning for en som var såpass uten selvtillit og såpass sjenert som meg. Jeg blir dårlig i magen den dag i dag når jeg tenker på det. Men jeg hadde veldig godt av turen. Det var veldig kjekt, og jeg lærte mye. 

Året etter ble jeg forespurt om å være med på språkreise til England. Og jeg spurte mine foreldre, som sa ja. Så da dro jeg og to andre på tur til Hastings i England, i 3 uker. Der fikk vi oppleve å bo engelsk, og sitte på skolebenken i tillegg. Men språk har alltid vært min favoritt, så det mestret jeg uten problemer. Og vi hadde noen virkelig kjekke tre uker, hvor vi hadde utflukt til både London og Paris. Blant annet. Familien vi bodde hos var også helt fantastisk. Varme gode mennesker, proppfulle med humor. Vil aldri glemme dem. Synd vi ikke har noe kontakt med dem nå. For det ville ha vært hyggelig å vite hvordan det gikk med dem.

Da jeg ble voksen, så husker jeg spesielt en tur jeg hadde med de samme to venninnene. Vi dro på telt camping til Kristiansand. Vi var sånn ca 19-20 år gamle. Det også er en tur jeg husker veldig godt 🙂 Selvsagt var det festligheter, for vi hadde teltet i et festlig område. Så vi kunne ikke unngå det. Men også dette var en fin erfaring. Jeg hadde på den tiden funnet meg kjæreste, så jeg var ikke på flørt, jeg var bare med på hyggelig lag, og hadde det kjekt sammen med de andre.

Etterhvert som forholdet jeg var i ble mer etablert, reiste jeg jo med han på tur. Vi dro på turer til Danmark, London, og flere sydenturer. Etterhvert hadde vi en stor tur til Florida, USA også. En opplevelse for meg som virkelig er glad i USA. Har lyst å se mer enn Florida.

Så kom dagen da vi begynte å snakke om giftemål. Og til og med da ble reise satt på programmet. Spesielt siden vi hadde familie i hver vår ende av Norge. Vi ble enige om å gifte oss i Paris. Og ferden gikk til Paris, sammen med 2 venninner. Hvor den ene var min forlover.
Jeg husker godt bryllupet i ambassaden. Og etterpå, i Limousine rundt i Paris, med champagne og det hele. Og etterpå en fin middag en av båtene på Seinen. Romantisk var det jo. Og ikke helt som barndomsdrømmen. Men absolutt et minne for livet 🙂

Bryllupsreisen fortsatte i samme by, med utflukter litt rundtomkring. Været var kvelende varmt til tider….35 grader er ikke ideelt i bymiljø for å si det rett ut. Men godt likevel 🙂

Etter giftermålet har vi vært flere ganger i Paris, og jeg har selv også vært der noen ganger, utenom.

Året etter bryllupet var det duket for nok et bryllup utenlands. Denne gangen i Polen. En studievenn av min ektemann giftet seg med en nydelig polsk dame. Og vi var invitert i både det norske og det polske bryllupet. Vi bodde hjemme hos brudens foreldre, og hadde mange hyggelige opplevelser mens vi var der 🙂 Etter at alt var over, loffet vi videre mot Tsjekkia, Østerrike osv….En liten rundreise med bil. Og tok inn på hoteller der hvor det passet seg sånn. Faktisk en enormt kjekk tur. På vår vei i Polen møtte vi også en dame som jeg hadde vært brevvenn med i mange år.

Da ungene begynte å melde sin ankomst, ble sydenturer igjen satt på programmet. Og eldstemann fikk sin første sydentur, sammen med både oss som foreldre, og sin mormor og morfar. Turen gikk da til Tyrkia. Ingen av oss hadde vært i Tyrkia, og foreldrene mine hadde ikke vært i Syden noen gang heller. Det var også en fin tur, hvor lillegutten vår tok sine første skritt ved bassengkanten. Plagen var da vi gikk rundt i byen, Side. Hvor alle ville prate med lillegutten med sitt hvite hår. De skulle løfte han, leke med han…og han fant det ytterst forstyrrende. Og til slutt måtte vi blankt avvise alle sammen. Han ble skikkelig lei. 

Noen år senere reiste vi til Thailand. Vi hadde med oss vår lille 3 år gamle lyslugg. Og sjarmerte smilets land. På den tiden var det ikke så vanlig å reise til Thailand. Og dem som dro dit, hadde sjelden barn med seg. Så derfor ble vi litt sånn småberømte der. Eller for å si det sånn….Daniel, vår sønn, ble kjendis der. Over alt visste alle hva han het. En ganske merkelig opplevelse. Vi kunne vandre langt av gårde, og plutselig kunne vi høre noen kalle på Daniel. Ved navn. Mennesker vi aldri selv hadde pratet med, eller sett i det hele tatt. Og alle ville prate med han…han var nok riktig eksotisk der han stabbet rundt, med sitt hvite hår 🙂 Utelukkende positivt. For de menneskene vi møtte i Thailand var milde og gode, og ikke innpåslitne. Bare hyggelige og fredelige.

Vi fikk en datter også etter noen år. Amalie. Også hun fikk fort smake ferielivets gleder. Vi kjøpte campingvogn, og fartet rundt både i inn og utland med vogna. Jeg husker godt vi var på en tur til Paris. Og det var drepende varmt. 42 grader i skyggen. Da kan man tenke seg hvordan det var inni campingvognen! Vi dro også på camingtur til Paris en sommer sammen med en vennefamilie. De hadde også vogn. Og også da var det varmt. Men de hadde med et plaskebasseng, som vi rigget til bak vogna, og som ungene koste seg med i varmen. 

Sydenturer og campingturer. Litt variert. Og med unger må man være mer på vakt også…så selv om det var kjekt, så var det litt skummelt også. Det ble også noen turer med venner. Weekendturer. Jeg har vært innom både Riga, Lisboa, Danmark, Berlin og Brussel, bare for å nevne noe, sammen med venninner. Uforglemmelige opplevelser alt sammen 🙂

Og helt på tampen av ekteskapet, dro jeg og min mann til Dublin. Det var vel et forsøk på å reparere litt. Jeg tror nok vi begge ville kost oss litt mer om vi hadde vært på bølgelengde. Men det meste var ødelagt, og gleden over turen var ikke så sterk som ellers. Kunne godt tenkt meg å reist tilbake dit en gang 🙂

 Og helt til slutt, etter separasjonen var trådt i kraft, reiste vi på en planlagt og kjøpt tur til Florida igjen. Denne gangen sammen med barna våre. Den turen var kjempeflott, selv om den var litt tung også. Men vi opplevde mye kjekt, og så mye flott og imponerende. Og opplevelsene var ekstra kjekke fordi vi fikk dele dem sammen med barna våre. 

Etter at ekteskapet ble avsluttet kom plutselig et nytt kapittel i ferielivet mitt. Og jeg begynte å dra på tur med moren min istedet. Vi dro bl.a. til Paris, og to ganger til Italia, med Nytt & Nyttig. Fantastiske turer faktisk. Hvor alt var lagt opp med proffe og omsorgsfulle guider og hele pakken. Og etterhvert dro vi på Sydenturer, hvor vi også hadde barna med. Turene har gått bl.a. til Kreta og Bulgaria. Og med det samme vi var i Bulgaria, så tok vi en 2 dagers utflukt til Istanbul. Og Istanbul er også en by jeg har veldig lyst å besøke igjen. Totalt forskjellig fra Syden Tyrkia. 

For et par år siden tok jeg barna med til London. Da ga jeg dem en liste med alle attraksjonene som kunne være aktuelle for oss, og de fikk velge noen ting hver som vi alle skulle gå å se på. Og jeg gjorde mine valg også. Og det var et par litt trøtte og sure miner da vi skulle på disse tingene, men ikke noe høylytt. For de visste jo de hadde fått like mange ønsker oppfylt hver. 
Etter at uken i London var over, og vi gjorde opp regning for hva som var kjekt og hva som var kjedelig…så forventet jeg vel at de ville si at hverandres ting var kjedelige…men jeg ble overrasket. Begge hadde likt hverandres ting. Alt var spennende, for det var opplevelser, det skjedde noe, og alt var positivt. Så den suksessen skal gjentas i år, når ferden går til Roma.

Men i fjord dro vi på telt camping. Det var deres første telt tur. Ferden gikk til Sørlandet, hvor vi bodde i et lite 4 mannstelt, på Skottevik Camping. Derfra hadde vi utflukter til forskjellige Sørlandsidyller som Kristiansand og Grimstad.

Men altså, denne sommeren går turen til Roma. Turen er betalt, og vi lever nå mildt sagt på lavbudsjett pga det 😉 Sånn er det å være betalt av NAV, enn så lenge 😉 Håper på en mulighet til å jobbe og tjene litt penger innen den tid, sånn at vi har litt lommepenger også før vi legger avgårde sørover 😉

Etter mye sykdom og utbrenthet, ser jeg nå frem til å komme meg ut på noe, sånn at jeg kan oppleve noe og få inspirasjon til å gå en ny og forhåpentlig friskere vinter i møte 🙂

 

 

#ferie #reise #land #camping #syden #thailand #usa #sykkelferie #paris #telt #campingvogn #sørlandet #kreta #florida #bryllupsreise #ferieminner #reiseminner

 

 

KROPP OG VERDI

I dagens samfunn, legges det enorm vekt på kropp og helse. Og derfor også på mote og utseende generelt sett. Idealet er jo magert, for å si det mildt. Og i mine øyne, magert er usunt. Men så kan man jo begynne å diskutere da. For overvekt er jo heller ikke sunt. Det er faktisk fordeler og bakdeler med begge. 

At idealet skal være syltynt og magert er helt fryktelig, og for de aller fleste, helt umulig. Det er nå en gang sånn, at man har forskjellig kroppsfigur, med forskjellige fasonger. Og det finnes ikke noe A4 i så måte. Noen er korte og lubne, andre er korte og tynne. Noen er lange og lubne, andre er lange og tynne. Mange er midt i mellom. Selv er jeg kort og lubben. Overvektig, for å være helt nøyaktig. Og dette har plaget meg i ALLE år. Helt til nå i det siste. 

Nå i det siste har jeg nemlig kommet frem til, at det jo slett ikke er noe å la seg plage av. Jeg vet jo at det er det indre som teller, og alt det der. Men viktigst av alt, jeg vet at smaken er forskjellig. Man har sine “likes”. Man har sine interesser. Når jeg ser på andre mennesker, så legger jeg jo ofte merke til kroppsfasongen og størrelsen. Ikke sånn at jeg har øye for detaljer, men sånn generelt. Selv tiltrekkes jeg slanke mennesker, sånn i første øyekast. Gjerne lange, slanke mennesker. Og jeg har lurt litt på det. Hvorfor gjør jeg det, når de ser så totalt annerledes ut enn meg selv. Men svaret er nok det at jeg tiltrekkes det jeg ikke har selv, men som jeg gjerne skulle ønsket meg. Og jeg tror jo det at det er litt motsatt også. At de som er motsatt av meg, tiltrekkes meg. Ikke nødvendigvis fordi de vil se sånn ut. Men fordi motsetninger tiltrekkes hverandre 🙂

Jeg er kjempemisunnelig på dem med langt mørkt hår og gjerne krøller. Og hvorfor er jeg det? Jo, fordi jeg skulle ønske jeg hadde det selv. Men så vet jeg flere, som faktisk har sånn hår, som ønsker lyst og glatt hår. Jeg er misunnelig på dem med lang og slank kropp, fordi jeg ikke har det selv, men gjerne skulle hatt det. Jeg synes det er nydelig med brune øyne, men har selv en vanlig blåfarge på øynene mine. Osv, osv….listen er lang.

Men mine venner er i alle kroppsfasonger, lengder, tykkelser og farger. Og jeg beundrer hver og en av dem, samme hvordan de er bygget, fordi de har et nydelig indre ♥ Og det er faktisk det som betyr noe. 

Jeg har aldri vært på evige dietter. Men jeg forsøker innimellom å slanke meg litt. Best var det når jeg slanket meg over 20 kilo for en del år siden. Ved hjelp av trening og medisiner som satte i gang forbrenningen. Jeg har nemlig anlegg for å legge på meg. Sånn er jeg bygget. Jeg holdt meg rimelig slank en stund, men så la jeg på meg igjen, litt over halvparten for å være mer nøyaktig. Dette er noen år siden. 

Sist høst skjedde det noe. Jeg vet ikke hva. Men i alle fall en endring i mine matvaner. Samtidig som at jeg begynte å trene litt mer, siden jeg ble frisk, og hadde ork til å trene. Matvanene endret seg på den måten at jeg mistet matlysten. Jeg har klart å spise fordet, men små mengder. Og på 5 måneder gikk jeg ned 11 kilo. Så da er jeg faktisk omtrent nede i det jeg var etter forrige slankekur. Men denne gangen helt ubevisst. Jeg merker jo at dette er min trivselsvekt. Jeg får på meg klær fra alle butikker. Ikke bare fra dyre Plus Size butikker, men faktisk helt normale klær fra alle slags butikker. Og det igjen, gjør at jeg kan handle på salg, de gangene det er aktuelt. Så lommeboken min trives jo veldig godt med min nye vekt. 

Dessverre, så har jeg begynt å få matlysten tilbake igjen 😛 Så nå får jeg se hvordan det ender 😉 Men uansett, jeg har det godt nå, for jeg er ikke syk lenger. Jeg har fått alle infeksjoner ut av kroppen. Og da kan jeg takle både vekt og andre ting. Da kan jeg takle at jeg er som jeg er 🙂 Jeg er jo som alle andre, tykke, tynne, lange, korte….Helt normal, sunn og frisk…og like verdifull!


Bildet er hentet fra Google (Jeg er en kort versjon av sånn ca. 5 eller 6)

 

#kropp #slanking #vekt #sunn #helse #frisk #verdifull #matvaner #verdi #fasong #kroppsfasong #ideal #overvekt #mager

1. APRIL ER OVER

Puhh….da er endelig den store luredagen over 😀 Og jeg har klart meg gjennom hele dagen, uten å bli lurt. Tror jeg! I alle fall er det ikke noen som har sagt de har lurt meg. 

Jeg er jo egentlig ganske lettlurt, i alle fall 1. april. Men det å ikke ha kontakt med noen, ei heller lese aviser eller andre ting, har muligens reddet meg denne gangen. Jeg har vært opptatt med andre ting enn å prøve å unngå å bli lurt 😉 Hmm…kanskje det er det som har reddet meg? Jeg har ikke panisk prøvd å oppdage lurerier 😛

Neida, fra aprilspøk til alvor. Jeg har et veldig avslappet forhold til 1. april. Men er likevel litt forundret over at ikke noen har prøvd å lure meg. Jo, nyhetene og internett har sikkert prøvd…men jeg har bare ikke hatt tid….enda 😉
Men, nå er det for sent. Jeg får heller dvele ved hverdagslurerier, og komme meg gjennom dagene som ellers i året.

Ha en flott og vårlig april 🙂 

 

Bildet fant jeg på google

 

#aprilsnarr #lureri #april #lettlurt #aprilspøk

DEN STORE KLASSEFESTEN

Årene går. De går veldig fort. Det sies at jo eldre man blir, jo fortere går årene. Så med andre ord, så er jeg virkelig eldgammel nå. For jeg synes ikke det er så lenge siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Men det viser seg at det er hele 30 år siden vi satt med oransje “russeluer” på oss, og følte oss så stolte og voksne. Jeg husker at jeg hadde klassefest hjemme hos meg. Den klassen jeg gikk i (det var ikke plass til flere hjemme hos meg). Jeg kan enda se for meg luene, som ikke var spesielt kledelige, men artige å tenke tilbake på nå 🙂

Klassefesten er et godt minne for meg fra den tiden. Mine foreldre gjorde veldig mye for at jeg skulle ha det godt og trives. Men det var jo begrenset hva de kunne klare i min skolehverdag. De aller fleste årene på skolen mistrivdes jeg. Jeg er et sårbart vesen. Ikke sikkert det viste så godt, men likevel, jeg tok meg fryktelig lett nært av ting. Og barn kan være nådeløse. Og det preget min skolehverdag. Men likevel så har jeg utrolig mange gode minner også ♥ 

9. klasse var det beste skoleåret for meg. Det året, spesielt slutten av det, var året jeg virkelig vokste på. Det året fant jeg min identitet. Min ungdoms identitet. Jeg har aldri hatt spesielt høy selvtillit. Men det kom seg litt det året der. 
(For dere lesere som er unge, så var altså 9. klasse, siste året på grunnskolen i min tid).

Nå er det 30 år siden. I mellomtiden har det vært 10 års jubileum, og 20 års jubileum. Og nå i helgen, så var det 30 års jubileum. Jeg lurte veldig lenge på om jeg skulle gå eller ikke? For på en måte falt jeg nesten litt tilbake til gamledager, og den tiden da jeg overhodet ikke hadde hverken selvtillit eller selvfølelse. Jeg begynte å tenke tilbake. 10 års jubileet, jo det var greit nok. Men jeg følte ikke at jeg hørte hjemme der. 20 års jubileet hoppet jeg veldig glatt over, med 10 års jubileet friskt i minne. Og nå…nå tenkte jeg selvsagt tilbake, og lurte på om noe kunne ha forandret seg siden 10 års jubileet?
Og ved nærmere ettertanke fant jeg ut at jo, jeg har jo forandret meg. Og siden jeg har det, så har sikkert de andre det også. Og kanskje vil jeg føle meg litt mer hjemme denne gangen. Vi er jo voksne nå, vi er ikke barn lenger. Så avgjørelsen ble tatt, selv om jeg fikk bakoversveis av prisen det kostet målt i penger 😛

For, prisen, var for høy for meg som for tiden lever på nåde med NAV i ryggen. Men likevel…dette var jo viktig, og jeg besluttet å være kreativ, og å prioritere litt annerledes enn normalt. Jeg ventet til siste dag av fristen, for liksom å være helt sikker. Og så meldte jeg meg på. Men det viste seg jo at man hadde sjangsen til å melde seg på også lenge etter denne fristen 😉

Men faktisk, selv etter at jeg var påmeldt, kom av og til tankene på om jeg egentlig bare burde holde meg hjemme. Men etterhvert begynte jeg å glede meg litt. I disse facebook tider, så er det jo kjekt å følge med. Og man har jo absolutt muligheten til det også. Og siden som var opprettet på facebook, var jo kjekk å følge med på. Det hendte det kom innlegg, som noen kommenterte på. Noen la ut bilder fra gamle dager, og det ble også kommentert på. Så alt i alt, så var dette med på å bygge opp forventningene. 

Dagen for festen kom, med godt vær og godt humør. Vi møttes først en gjeng hos meg, for å mimre litt, før vi tok turen til festlokalet som var på Gamlaværket i Sandnes. Det var rart å komme inn dit, og se alle de fremmede menneskene, som jeg liksom skal ha kjent en gang i fortiden. De fleste dro jeg kjensel på litt etter litt, noen kjente jeg igjen fra facebook, mens andre måtte jeg spørre om. Jeg er sikker på at de fleste hadde det likt. Det var sikkert ikke en eneste som kjente igjen alle sammen. 

Jeg er jo bare fryktelig dårlig til å mingle. Og i dag sitter jeg og tenker på at det var et par stykk jeg burde ha gått og pratet med. Men når jeg tenker meg om, de var like dårlige til å mingle som meg selv. Så hva er oddsen da, for å liksom starte en samtale? Ganske lav vil jeg si. Joda, jeg har forandret meg, men ikke såååå mye. Jeg er fortsatt veldig sjenert. Selv om jeg dristet meg til å ha på en knallrød kjole. Selvtilliten og selvfølelsen har jeg bygget opp de siste 5-6 årene faktisk. Så ting tar tid, rett og slett. Hadde festen vart litt lenger, så kan det hende jeg hadde tatt mot til meg til å ta kontakt med dem jeg ikke fikk pratet med. Men hele festen sett i sin helhet, var virkelig kjekk, fint arrangert, og uten stress for oss som deltakere. Jeg koste meg virkelig. Og det var herlig å være tilbake igjen på en måte, tilbake, men med et annet og voksnere utgangspunkt. Man har mer forståelse nå, enn den gangen da vi var små og uerfarne. Og det merket jeg veldig godt. Og satte veldig pris på 🙂 Og, fordi om jeg er dårlig til å mingle, så var det mange som var gode til det, og jeg fikk jo faktisk pratet med mange….flere enn ventet. Kjempekoselig synes jeg 😀 Jeg angrer overhodet ikke på at jeg meldte meg på. Jeg følte meg hjemme denne gangen 🙂

Veldig kjekt at noen faktisk tok jobben med å arrangere festen ♥ Det var godt gjort. Og vel utført. Jeg koste meg masse, og det tror jeg de fleste andre også gjorde 🙂 Kjekt å mimre, og nå er det 10 år til neste gang. Vi prates kanskje på facebook før det, men i alle fall prates vi nok på 40 års jubileet, hvis helsa holder 😀

Tusen takk for en kjempetrivelig klassefest


Før og nå

 

VÅR – TUR – VÆR

Selv om jeg er allergiker, så elsker jeg våren. Hele høsten og vinteren har jeg en lengt etter våren. Hver årstid har sin sjarm. Og det er jo faktisk sant, men likevel er våren for meg den mest sjarmerende årstiden. Da våkner jeg. Da har jeg lyst til å gjøre ting. Da våkner interessene mine. Og da begynner det å bli farger utendørs. 

Og denne våren er litt annerledes enn de 4-5 forrige vårene jeg har hatt. For denne våren er jeg nesten helt frisk, og jeg kan faktisk virkelig nyte. Allergiene vil nok seile på, en etter en, ettersom været blir varmere. Men akkurat det betyr ikke så mye. For jeg er jo tross alt feberfri. Jeg har ikke hatt feber på et halvt år. Bortsett fra en dag. Men det gikk jo over. Så nå kan jeg faktisk være ute, og føle meg frisk og fri. 

Det er herlig å gå tur. Og jeg har lyst å få til det en eller to ganger om dagen nå når våren endelig har vist seg. Og i alle fall så lenge jeg likevel er hjemme og ikke har noe jeg MÅ gjøre. Joda, jeg skal forhåpentlig få meg en liten jobb når det lir på. Men nå skal jeg bruke disse nydelige dagene til å jobbe meg opp litt overskudd. Det eneste jeg mangler nå…energi og overskudd. Så det er målet mitt nå. Det jeg skal prøve å jobbe mot disse dagene mens jeg likevel er hjemme. Og nå, når været virkelig viser seg fra sin solfylte side, da må det benyttes 🙂

Turen i dag gikk sin vante gang. Rundt Stokkelandsvannet i Sandnes. En nydelig tur som passer meg helt utmerket. Nå for tiden er jeg så frisk, at jeg kan gjøre turen flere ganger, ikke bare en. Og det er helt nytt for meg. Nesten litt uvirkelig. Og jeg ser så godt gleden min, gleden over mestring, gleden over naturen, gleden over årstiden. Det alene gir en slags energi.

Åhhh…jeg elsker våren ♥

 

Nydelig disig om formiddagen rundt Stokkelandsvannet.

 

#stokkelandsvannet #dis #tur #vår #vær #årstid #sandnes

FREDAG = VASKEDAG

De gangene helsa har vært på den gode siden, har jeg likt å få unna helgevasken på fredagen. For da er helgen klar til å nytes, ren og pen. Men utrolig ofte har det blitt at vasken har blitt utsatt, gjerne til mandagen, eller enda senere. Rett og slett til når jeg følte jeg hadde nok energi til å sette i gang. 

Men nå har helsen blitt mye bedre, mangler bare energi. Og så lenge jeg ikke har feber, og vondter, så går ting mye bedre, selv om energien er i dårligste laget. Tror det har med motivasjon å gjøre. Jeg er i mye bedre humør nå når jeg ikke lenger har diverse vondter. Og det alene produserer jo litt energi.

Men så er det denne fredagsvasken da. Den må jo helst gjøres, enten man har energi eller ei. Helgen blir jo best da. Men uansett hvordan jeg snur og vender på det, så når jeg ikke over alt på en dag. Jeg må ha mange pauser. Men i dag er jeg rimelig stolt. Jeg har klart å få unna ganske mye, i forhold til vanlig. Har hatt mange pauser, men når jeg ikke har hatt pauser, så har jeg klart å være effektiv. Det er ikke dumt. Og i tillegg så begynte jeg rengjøringen i en annen ende enn jeg pleier.

Vanligvis begynner jeg på badet, eller på kjøkkenet. For det er liksom endestasjonene. Men i dag begynte jeg i stua. Det har jeg aldri gjort før. Og da så alt plutselig mye lysere ut. Akkurat som at jeg nesten snart var ferdig. Og motivasjonen gjorde sitt inntog, og jeg fikk lyst og energi til å fortsette litt til. Så nå har soverom, 2 ganger og bad også blitt utsatt for mitt rengjørings regime. Bare kjøkkenet gjenstår…påbegynt, men sukk og ork…føler meg egentlig litt ferdig nå 😉 For dagen i alle fall. Får nok ta meg i sammen, og få det også ferdig, så kan jeg virkelig hvile ut denne helgen. Jippiiii 😀

 

 

#fredag #helgevask #rent #ryddig #kjøkken #stue #bad #pus #energi #helg

I TURMODUS

I en del år nå, har jeg med jevne mellomrom gått tur. Favoritt turen er runden rundt Stokkelandsvannet i Sandnes. Det er en runde som for meg tar ca 45 minutter med den formen jeg er i nå. Jeg pleier vanligvis å gå der sammen med en venninne, men i det siste har jeg også begynt å gå alene. 

Jeg gikk tur der i dag, alene. Brukte nok en time, for jeg hadde fotostopp. Jeg valgte å ha med meg kamera, for å forevige noen av de flotte motivene underveis. 

Det finnes jo mer enn en måte å gå tur på. Vanligvis går jeg tur der for å mosjonere. Og for å prate 😉 Men i dag gikk jeg tur også for å se…være oppmerksom på naturen rundt meg 🙂 Og det er mye flott å se når man bare er oppmerksom 🙂

 

#stokkelandsvannet #stokki #tur #natur #sandnes

FORELSKET I BERGEN

Jeg vil ikke, men jeg må. Sitter på bussen, på vei hjem fra Bergen. Bergen, badet i nydelig solskinn, med sine farger og sine herlige mennesker. Og her sitter jeg på bussen….på vei hjem. Det er jo bare helt bak mål. Jeg har hatt en så fantastisk kjekk og herlig helg på besøk hos Monica. Og tiden, ja, den går alt for fort i godt lag. Men alt godt tar slutt en gang. 

 

Etter turen vi gikk på, på søndag, har jeg virkelig slitt med knærne mine. Ikke så overraskende kanskje, siden det var mye oppover og nedover. Og nå, er det vondt å gå, vondt å bøye knærne, og vondt å reise seg opp. Men…..skal overhodet ikke klage jeg altså. For opplevelsene jeg har hatt generelt sett, har virkelig vært verdt alt. Så, når det først kommer en vondt eller 5, ja, så avpasser man farten etter forholdene. 

 

I går var Monica på jobb i noen timer. Og imens hadde jeg meg en runde rundt i byen, i det nydeligste solskinn man kan tenke seg. Farger og lys strålte om kapp, og så mye vakkert å se og fotografere. Jeg svingte ned mot bryggen, hvor jeg ruslet langs de gamle sjøhusene, som er vernet, og som siger litt sammen etter mange år. Det var imponerende og sjarmerende å se hvor skjevt og likevel solid og gammelt alt var. Helt perfekt for en ivrig amatør fotograf. Jeg ruslet innimellom de gamle bygningene, der hvor det var mulig, og kikket og knipset til den store gullmedalje. Etterpå tok jeg runden ut på en “pir”, hvor jeg kunne fotografere hele rekken med sjøhus på ett bilde, og samtidig sitte på en benk og nyte de herlige solstrålene.

 

 


Bryggen i Bergen, med alle sine skjevheter

Etter den lille hvilen, tok jeg sats, satte mine vonde knær i gir, og ruslet opp mot Galleriet kjøpesenter. Tenkte jeg skulle innom der og se etter noe til barna mine. Men, etter noen få minutter der inne, besluttet jeg å gå ut igjen. Hvorfor i alle dager skulle jeg oppholde meg innendørs på en så flott dag? Nei, jeg så ikke logikken i det, så fant veien ut igjen rimelig fort. Utenfor er det en stor åpen plass. Selvsagt er jeg ikke kjent i Bergen, så hva plassen het, ante jeg faktisk ikke. Men fikk senere vite i en kommentar her, at den heter Torgallmenningen. Men det var veldig fint å gå der i solskinnet, og jeg fant butikker der også, og fikk handlet noe til barna mine. Da jeg kikket meg rundt, så jeg Bergens Tidende i enden av plassen. Så det var da noe kjent i det minste, men akkurat da knipset jeg ikke mange bilder. Da bare nøt jeg stemningen og solen. 

 

Etter hvert ble jeg lysten på en liten hvil, og begynte å speide etter en plass å sette meg ned å ta noe å drikke. Men, så fant jeg ut at Monica snart var på hjemvei, så jeg ruslet opp til stamstedet BarBarista, og fant meg et bord der mens jeg ventet. Og en kaffe Latte senere kom Monica, direkte fra jobb. Etter en liten pause, tok vi turen i ekte turiststil til Fløybanen. Og opp hele banen til toppen. Utsikten var magisk. Nydelig sol, og Bergen by, og havet utenfor. Virkelig verdt turen. Og det å sitte inne i vognen, mens den klatrer høyere og høyere, uten at en eneste av musklene mine skriker i fortvilelse, var en god følelse. Det ble litt knipsing ut av vinduet kan man si 😉

 

 


Meg selv og Monica inne i Blåmann

Oppe på toppen er det laget til trapper/tribune, og glass gjerde. Og utsikten: den er upåklagelig. Der fikk man virkelig se langt av gårde. Vi kikket på utsikten og vi kikket oss litt rundt. Vi møtte på faren til Monica, en liten prat med han, og avsluttet besøket på toppen inne i suvenirbutikken, hvor jeg selvsagt fant et krus jeg aldri hadde sett maken til før. Så det bare MÅTTE jeg kjøpe 😉

Kan ikke klage på utsikten

 

Så gikk turen nedover igjen, og til en annen bergensk attraksjon, 3 kronen. Der kjøpte vi pølse i brød. Ikke hvilken som helst pølse nei, det var ikke Gilde grill eller wiener nei. Det var reinsdyrpølse. De hadde en stor meny med forskjellige slags pølser, men valget var lett. Måtte jo ta noe jeg aldri har vært i nærheten av før. Og det hørtes veldig godt ut. Pølsen viste seg å være et helt måltid, pluss litt til. Og utsøkt god faktisk. Og når det kommer fra meg, som ikke er så begeistret for pølser, da betyr det noe altså 😉

 

Etter det gikk turen igjen til BarBarista, hvor vi satt rimelig stille og rolig med vin og øl, og besluttet nokså fort at vi var litt slitne, og ville gå hjem. Vel hjemme laget Monica kyllingsalat, tente masse lys, sjenket i vin, og satte på film på Netflix. Godt tilbakelent i sofaen, koste vi oss med god mat, drikke og film. En perfekt rolig avslutning på den siste hele dagen av mitt besøk der.

 

I dag var det tidlig opp, for å pakke kofferten. Kjente en liten trist klump i halsen, over at langhelgen var over. Har hatt det så veldig kjekt. Ikke et eneste kjedelig øyeblikk noen av dagene. Og mange nye inntrykk. Og har fått hilse på masse folk….inkludert Monica’s datter, og far. For ikke å snakke om May og Arild på BarBariste. Gjett at jeg skal tilbake 😀

 

Er forelsket tror jeg. I en hel by 😀

 

 

 

#forelsket #bergen #barbarista #buss #sjøhus #bryggen #torgallmenningen #vin #salat #folk #øl #lys #solskinn #sol #fløybanen #fløibanen #fløyen #netflix #pølse #butikker #utsikt #fotograf

 

 

FOR DET MESTE OPPOVERBAKKE

I dag ble Bergensturen min virkelig satt på prøve, bokstavelig talt!

Aldri før har jeg kjempet så hardt for å komme meg fra A til Å. Ekstremsport har fått en ny mening, rett og slett.

Jeg er vant til å trene hjemme, sånn ca 45 – 60 minutter, 2 – 4 ganger i uken. Noe mer har ikke helsen min tillatt. Pga betennelser, og andre plager. Og i perioder har jeg måttet avstå totalt fra trening. Kunne sikkert ha svømt. Men det er jo et aldri så lite tiltak, for jeg har jo liksom ikke svømmebasseng i kjelleren eller i hagen. Og det å gå ut i en svømmehall, med fullt av folk som crawler og spruter vann….nei, kall meg gjerne pyse, men akkurat der er jeg ikke mye tøff altså. Jeg liker å gå tur…og har ved anledning gått tur med en venninne. Og det er utmerket for meg. Frisk luft, og mosjon. Så sant bena holder.

Men altså…treningen kom jeg i gang med tidlig i høst. Og denne gangen kjørte jeg ikke på som jeg har gjort andre ganger, men har tatt det med ro, og sakte bygget meg opp igjen. Og dermed har jeg klart å holde diverse betennelser i sjakk. Helt til i dag! For i dag kom den ultimate utfordringen. Jeg og min venninne, Monica, ble invitert på tur opp Munkebotn. Ok, tenkte jeg da….det kan vel ikke være så ille? Men av sukking og stønning fra min venninne, så begynte jeg å grue meg litt. Og tenkte at ja, dette kan nok bli en aldri så liten utfordring. Men, jeg takket ja til å være med. Og var veldig spent på utfallet. Og ikke minst på stigningen.

Det viste seg at stigningen var grusomt bratt. For meg i alle fall. Jeg tror ikke jeg sier mye feil hvis jeg sier at vi gikk i oppover bakke, mer eller mindre stupbratt, i minimum en time. Til slutt måtte jeg melde litt pass, og si at de andre to fikk lange ut og avgårde, mens jeg sakket farten en smule. Jeg klarte ikke å holde følge. Men jeg er så dødsimponert over meg selv at jeg faktisk klarte å holde følge så lenge jeg gjorde. Nå skal det sies at mine ben var de korteste i det følget, samme hvordan de prøvde å overbevise meg om at jeg ikke var alene om det. Men kan love at jeg slet. Og Monica sine ben er jo virkelig et par meter lange, så hun kunne virkelig stime avgårde.

 


Monica og Arild stormer oppover. Jeg kan ikke begripe hvor de henter energien fra 😉
 

Men likevel klarte jeg å holde meg i gang omtrent hele tiden. Tok noen halvt minutts pauser underveis da jeg var alene, for å fotografere litt. For jeg fant naturen fascinerende. Mose på mose, oppover trestammer og over stener…lå som et mykt og innbydende teppe over alt. Det var et beroligende syn, og hvor jeg enn snudde meg, så jeg trolske figurer i naturen. Og det eneste som manglet var litt tåke og dugg, da ville den trolske følelsen virkelig gitt en litt eventyrlig stemning. Men jeg nøt turen, selv om bakken var bratt.

 

 

Tusser og troll lurte i naturen, forkledd som mosekledde trestubber og stein.

Et stykke lenger oppe ventet mine turvenner, og hoiet og heiet meg oppover. Og lurte på om jeg trengte en pause? Men neida….hvem i alle dager trenger pause etter en times gåing i oppoverbakke? I alle fall ikke jeg 😛 Så vi trasket videre. 

Ikke lenge etter nådde vi snøen. Og da begynte en ny utfordring. våt snø og slaps gjorde jo at alt ble mye tyngre. Og på toppen av det hele begynte det å hagle, og deretter å sludde. Så joda…vårfølelsen forsvant der oppe på fjellet en plass for å si det mildt. Men trøsten var at vi skulle jo nedover igjen en gang i fremtiden, så med godt mot småløp jeg så godt jeg kunne, for å holde følge med mine 2 venner. Og jeg klarte det sånn noenlunde. Endelig ble bakken slakere, og av og til flatet det ut litt. Og noen ganger var det til og med litt nedover bakke gitt. Noe som ganske fort satte sine spor i mine akk så vonde knær. Det er kun i nedover bakker stort sett at jeg sliter med knærne nå om dagen. Før i tiden slet jeg med knærne daglig. Men gode sko og i tillegg myke innleggs såler gjør det daglige mye lettere. Men her visste jeg jo, at med så bratt stigning oppover, så måtte det nødvendigvis bli bratt ned igjen også. Og som sagt, så erfart. Snø og slaps gjorde jo bakken sleip, og jeg måtte ha blikket festet godt ned i bakken, for å se hvor bena burde plasseres. Og faren for å skli og falle var i grunnen rimelig overhengende. Men etterhvert kom vi oss nedenfor snøgrensen. Og plutselig sto vi på toppen av Fløibanen. Utsikten var betagende til tross for tåkehavet. Men egnet seg dessverre ikke til fotografering. Får ta det en annen dag 🙂

 


Arild og Monica har endelig begynt på nedstigningen.


En aldri så liten fotopause: Arild, og meg selv.

Hadde jeg vært lur, så hadde jeg tatt banen ned. Men så lur kunne jeg jo ikke være. Det er for pingler. Så vi bestemte hvilke rute som var best å gå ned. Og nedover snirklet vi oss i lynskarpe hårnålssvinger. Heldigvis for fotgjengere. Og halvveis nedover i bakken, begynte jeg å fantasere om kne amputasjon og lignende ting. Men bet tennene sammen, og humpet meg videre nedover. Og kom frem til at joda, turen oppover var tung, men turen nedover var vond. Foretrekker oppover turen når jeg liksom skal gjøre opp status, selv om det kjentes det også, på kondisen.

Vel nede i byen igjen, kunne jeg jo konstatere at vi snart var hjemme, og jeg begynte virkelig å glede meg. Og stoltheten, den føles som en krone på hodet. Jeg er så stolt over at jeg klarte denne turen. Mine venner ville nok klart den på kortere tid enn vi brukte. Men jeg var nok en hemsko sånn sett, og turen tok altså ca 3 timer. Og det er ikke mange sekunders pauser jeg da har hatt. 

Og nå sitter jeg her, det ene kneet er vondere enn det andre, og jeg håper at det gir seg til i morgen. I tillegg er jeg støl i lår og hofter. Kan vel si at jeg føler meg en smule skambanket. Men hva så? Hadde nok godt av det. Og naturen og opplevelsen….helt MEGA flott 🙂 Ville ikke vært den foruten. Tusen takk til Monica og Arild som halte meg med oppover, og nedover 🙂

Monica har også skrevet om turen, og helgen i den forstand her 🙂

 



 

 

#munkebotn #bergen #tur #natur #troll #mose #fløibanen #nedoverbakke #snø #mosjon #turvenner #utsikt

 

 

Helg i Bergen

Denne helgen gikk turen til Bergen. Endelig skulle jeg få ta denne vakre byen i nærmere øyesyn 🙂

Det er ikke sånn at jeg reiser bort hver eneste helg, men denne helgen fikk jeg et sterkt behov for å bytte stue 🙂 Og da falt valget på Bergen, siden jeg nå har vært en del i Bergen i det siste, men stort sett bare har sett innsiden av sykehuset der. Og littegranne hurtig sånn ellers i byen. Nå er jeg på besøk hos en god venninne som bor midt i smørøyet i Bergen.

Jeg bor i Sandnes, og for å komme seg til Bergen, er det flere muligheter. Man kan kjøre, ta buss, fly eller båt. Normalt tar jeg fly. Men denne gangen falt valget på buss. For det har jeg ikke prøvd før. Bussturen tok 5 timer til sammen, med et par korte stopp underveis, og et par fergeturer. Bussen var behagelig å sitte i. Jeg hadde et sete for meg selv, som kunne legges langt bakover, og med regulerbar nakkestøtte. Og goooood plass for bena. Faktisk så god plass at til og med det ble en bakdel. For jeg er ikke så veldig lang. Og når jeg da hadde lyst å hvile bena på fotstøtten, så nådde jeg ikke bort….det ble ikke komfortabelt. Men, akkurat det betyr jo egentlig ingenting når det kommer til stykket. For turen i sin helhet var jo virkelig komfortabel, og jeg kan godt gjøre det igjen 🙂

Når man tenker buss kontra fly, så tar det nesten like lang tid. Men flyet er ikke så avslappende, og man har ikke så god plass. Man sitter trangt, man har restriksjoner og man kan ikke ha på mobil og internet hele tiden. Og så må man gjennom en del venting på flyplassen, sikkerhetskontroll, osv. Og i tillegg så må man komme seg dit på en eller annen måte…og taxi er dyrt, og det samme er parkeringen. Jeg fant nå ut at bussen var langt mer komfortabel og avslappende enn flyet, og tar ikke veldig mye lenger tid innen man er fremme. 

Vel fremme i Bergen, ble jeg møtt av min venninne, Monica, på Byterminalen. Og sammen begynner vi å vandre gjennom byen for å komme oss til rette siden. Og underveis svingte vi innom polet for å snope litt der 😉 
På vår vei gjennom Bergens gater regnet det, BIG surprise 😛 Og så plutselig begynte det å hagle også, sånn for sikkerhetsskyld. Nesten så jeg lurte på om den ideen med å dra til Bergen var særlig god? 😉 Men joda…klart det var det 😀

Etter litt innledende prat vel fremme i leiligheten, skulle vi ut å handle litt. Mat må man jo ha, man kan ikke utelukkende leve på varer fra Polet 😉 Og med mat handlet og fortært, vin, øl og snacks i magen, var vi klare for en tur ut. Og turen gikk til et utested som heter Bar Barista. Det er en plass med virkelig hyggelig sjarm. Tak og vegger og møbler er et sammensurium av ting og tang kjøpt brukt, og danner en helhet som virkelig er innbydende. Samme hva man skulle tro når man hører beskrivelsen. Og folkene der er også utrolig hyggelige og imøtekommende. Likte veldig godt den plassen. Til og med toalettene har sjarm. Så dit skal vi tilbake i kveld. Ekstra kjekt er det jo når Monica kjenner innehaveren godt 🙂

Dessverre regner det i dag, men skal nok få godt utbytte av oppholdet her i Bergen likevel. Nettopp gikk det et buekorps forbi, og det har jeg aldri sett før, annet enn på TV. Så nå skal jeg ut og utforske byen 😀

God helg ♥ 

 

Buekorps 22.03.14

 

 

#bergen #buekorps #buss #fly #bar #barista #by