Med ønsker om en fredelig og god julehøytid 🙂
♥
EN LITEN OPPDATERING SÅNN FØR JUL
Hei alle sammen 🙂
Det er veldig stille fra meg for tiden. Jeg beklager det. Formen kunne desidert vært bedre, og det er mye som står på akkurat nå.
Jeg forsøker å leve livet etter beste evne. Og får ikke med meg halvparten av halvparten av alt jeg har lyst å gjøre.
Men jeg føler meg priviligert, som får hjelp på Lassa. Til nå har jeg fått en hjelp jeg ikke hadde ventet.
Jeg får nemlig hjelp av sosionom.
Jeg har i grunnen aldri reflektert så mye over hva en sosionom gjør for noe. Men nå etter jeg selv fikk tilbudet, har jeg faktisk fått en god innsikt i akkurat det. Og jammen føler jeg meg lykkelig for den hjelpen.
Det er nemlig en av tingene i dette livet, som jeg ikke klarer å hamle opp med alene…dette med offentlige kontorer, hvilke rettigheter jeg har, og hvordan jeg skal gjøre ting?
Nå får jeg litt hjelp og veiledning.
Det hadde jeg aldri ventet, men her sitter jeg, og føler meg bittelitt sterkere, nettopp fordi noen hjelper meg med å finne ut av den jungelen.
Jeg har også nylig vært på en liten reise.
Sammen med en god kamerat, Tommy, dro jeg på langhelg til Lisboa. Litt varmerer klima, annen mat, noe nytt å se, og hyggelig selskap.
Det var en kjekk tur. Og faktisk den første turen på lenge, hvor jeg ikke var mer sliten da jeg kom hjem enn da jeg reiste.
For det er vel en kjent sak at storbyferier er travle. Og ofte blir det lite tid til hvile.
Vi holdt et lavt tempo. Vi fant flere caféer som vi prøvde ut, kaffedrikker og de berømte Pasteis de Nata, som er små vaniljekremkaker. Og så klart skadet det ikke at reisefølget mitt var en Gentleman 😉
Vi kan skravle sammen som to taletrengte venninner, og vi kan være helt tause sammen, uten at det føles påtrengende. Det var en helt topp tur for min del.
På denne collagen her, var vi i bydelen Belem. Der besøkte vi Belemtårnet, som er en gammel borg, står på UNESCOs verdensarvliste. Der var også et asiatisk brudepar, som valgte å ha sin bryllupsfotografering der. I Belem besøkte vi også opprinnelsesstedet til vaniljekremkakene Pasteis de Nata. Men vi hadde på forhånd funnet en annen kafé hvor vi syntes de smakte bedre 😀
Veldig kjekt å reise med gode venner. Og nå presiserer jeg ordet venner. For jeg har jo oppdatert på Facebook, at jeg har vært på tur. Og noen har nok trodd vi var på date. Men det var vi ikke. Vi er gode venner, som ikke har til hensikt å ødelegge vennskapet på noen som helst måte. Dette vennskapet skal vare livet ut. Og utrolig herlig å være på tur uten å ha behov for svart belte i shopping. Utrolig herlig å være på tur uten noe form for press hverken til det ene eller det andre. Bare mye prat, mye latter, og kjekke opplevelser.
Det er det man har gode venner til 😀
Og så kom jeg hjem da, og fant en hyggelig konvolutt i postkassen. Det var fra Frodith. Hun hadde sendt en liten oppmerksomhet etter deltakelsen i froggetoget 🙂 Tusen takk for det søte Frodith ♥
Og nå har hun julekalender på bloggen sin 😀
Og apropos jul….
Jeg gleder meg til jul, for første gang på mange år. Og til tross for at det blir første julen uten mamma.
Akkurat det er noe jeg grubler mye på. For jeg savner mamma ♥ Men jeg tror hun har det bra nå. Og det er det som er viktigst.
Julaften blir vi 10 til bords.
Jeg tror det vil bli litt godt og litt trist på samme tid. Men trist på en god måte kanskje. Det er mange gode minner som vil komme frem på en sånn dag. Og jeg vet at savnet vil være der. Både etter mamma, og pappa. Men likevel skal vi som er igjen, ta godt vare på hverandre ♥
Jeg er innom og leser blogg iblant. Men kommenterer ikke så mye. Jeg har så mye i hodet, og er så sykt sliten. Men jeg har dere i tankene alle dere jeg følger. Og håper jeg kommer sterkere tilbake på nyåret.
God klem til alle som vil ha ♥
SORG
Jeg var forleden dag på min andre kartlegginssamtale på Lassa.
Første gang for en måned siden, snakket jeg med en lege.
Denne gangen var det en sykepleier.
De stilte mange av de samme spørsmålene, men tolkningen av svarene mine ville blir forskjellige fikk jeg vite. De har hver sin kompetanse på området som handler om ME.
Da jeg pratet med legen, spurte hun meg mange spørsmål, hvor hun gikk litt mer i dybden på enkelte spørsmål. Men hun kom ikke selv med så veldig mye kommentarer eller forklaringer. Hun opplyste meg om hvordan jeg hadde fått diagnosen, og så fortalte hun om hvilke muligheter de hadde til å kunne forsøke å hjelpe meg.
Sykepleieren stilte mange spørsmål, og kom med tilbakemeldinger på nesten hvert eneste spørsmål. Det hun gjorde var å bekrefte, gi eksempler, og forklare. Noe som gjorde meg ganske mye klokere, men også nesten litt “sønderknust”. Grunnen til det var rett og slett at det føltes så utrolig å få en bekreftelse på å bli sett, hørt og forstått. Nesten litt uvirkelig, etter å ha stanget hodet i helseveggen i sånn cirka 10 år.
Og når hun i tillegg forklarte meg at jeg rett og slett blir nødt til å lære kroppen min å kjenne på ny, og litt eksempler på hva det innebar, kjente jeg en skjelving gå gjennom kroppen.
Man tror jo at man kjenner kroppen sin. Men når kroppen blir syk, må man tenke annerledes, og kjenne etter på andre måter, hva som vil være bra og ikke. Man må jo ta større hensyn. Og endre fremgangsmåten til det man gjør, eller har lyst til å gjøre.
Og der sliter jeg nok en del. Det er ikke lett å akseptere at jeg må gi avkall på så mye, for å slippe forverring og smerter osv. Det er ganske vanskelig å skjønne hva som er gode valg for meg, og hva jeg bør velge bort. Men dette skal jeg jo nå få litt hjelp til. Alt etter hva de bestemmer seg for hva jeg trenger mest hjelp til, av alle mine problemer.
I dagene etter jeg var hos sykepleieren, har jeg brukt mye tid, (og energi), på å tenke gjennom hele seansen. Mye forstår jeg, mye har jeg glemt, og mange spørsmål har jeg jo.
I dag, etter å ha slitt meg helt ut på en Byvandring jeg var med på, gikk jeg og la meg.
Men det varte ikke lenge. For smertene, og den urslitne følelsen i kroppen, ga meg ikke ro.
Og så begynte jeg å tenke. Og tenkte på hvor urettferdig og bittert det føles, å ha denne bedritne sykdommen.
Og da kom jeg på når sykepleieren fortalte meg at jeg er i sorg.
Og da mente hun ikke sorgen over min mor som gikk bort i sommer, for den kjente hun ikke til. Hun mente sorgen over mitt eget liv, som er tatt fra meg, og betydelig redusert.
Hun fortalte at jeg nok sikkert bruker veldig mye energi på å gjøre alt i livet mitt til noe positivt. Jo mer negativt det er, jo mer positivt fokuserer jeg, fordi jeg ikke vil la det negative styre.
Skulle tro hun var synsk.
For det er nettopp sånn jeg er.
Og det kjennetegner visst mange ME syke.
Og på den måten, stenger man kanskje sorgen inne. Man får ikke bearbeidet skikkelig, man får ikke ut det som man bærer på, og som gjør veldig vondt, og føles fryktelig belastende.
Jeg er selv veldig opptatt av at ingen skal se på meg som mislykket. Og derfor overkompenserer jeg kanskje litt med all positiviteten.
For jeg strekker jo ikke til. Det er en kjennsgjerning. Og hvorfor skal jeg ødelegge meg selv mer med å bruke så enormt mye energi på å skjule at jeg er syk?
Jeg lærte i alle fall det, at har jeg f.eks. en dustete dag, skal jeg tillate meg å være lei meg for det. Jeg skal ikke glatte over, og fortelle meg selv at dette her er så bra atte. For det er det samme som å lyve. Og jeg liker jo ikke å bli løyet til.
Men glemmer at jeg lyver til meg selv omtrent hele tiden.
Det må jeg slutte med.
Sorgen min, har vart i mange år. Den har gitt meg depresjon, som jeg heldigvis klarte å jobbe meg ut fra igjen med proffesjonell hjelp. Og fortsatt kan jeg bli tungsindig, men jeg vokter meg vel for å bli deprimert igjen.
Nå skal jeg forsøke å sette mer ord på sorgen. Forsøke å slippe den ut. Bearbeide den litt. For den vil kanskje alltid være der, men den må likevel bearbeides og reflekteres over, jevnlig.
Jeg må rett og slett innrømme at den er der. Den er på en måte en del av meg.
Jeg skal ikke dynge meg ned i sorgen. Den skal ikke få overtaket på meg. Men jeg må heller bli venn med den. Og lære meg hvordan jeg skal takle den.
For holder man det inne for lenge, og det bygger seg opp, kan det gå ille.
Og det skal ikke skje med meg altså!
I dag har jeg grått. Mye.
Det er frigjørende, men det ligger som et tungt teppe over meg akkurat nå likevel.
I morgen vil det sikkert føles bedre 🙂
#sorg #me #depresjon #helse #sykdom #livskvalitet
NOVEMBERGATE
Så mørkt og kaldt,
men å, så vakkert!
Beksort asfalt gullbestrødd med løvblad
Sort – dødens og sorgens farve
Den farveløse farve
er naken og sann
trygg og sterk
Alt lar den tre frem
som et lysrelieff i mørket
Jeg tror på det sanne sorte
på det gode mørket som favner alt
På dødens dørstokk er bare sannhet
Av skade blir man klok
I mørket blir man vis
Alle disse skyggene så vi ser lyset
Og lyset lyser i mørket før dagen gryr
En etter en skrider vi inn i lyset
med glede
Karen Selma Mariendal
(Fra boken “Blå fugl”)
#dikt #foto #tanker #november
BEGYNNER MED SLUTTEN
Jeg har nå hatt noen kjempekjekke dager i helgen og frem til i dag 😀
For jeg har hatt besøk. Og jeg vet at flere av dere som leser, har fått med dere at gjesten min var Karidansen ♥
Og i dag reiser hun hjem.
Så klokken er i skrivende stund ikke blitt 12 enda, og jeg har allerede hatt en del innhold i dagen min.
Ja, ikke at Kari er krevende altså. Men det er rart med det, alt som plutselig skal skje samtidig.
Jeg kjørte henne til flyplassen så klart. Hun skal da få slippe å styre med buss og sånt. Og det er ikke lange veien.
Her er vi, trygt fremme på flyplassen, morgenfriske og blide 😀
Heldigvis var det fredelig på flyplassen, så Kari kunne gå direkte til automaten og sjekke inn. Noe som jo er ukomplisert i dagens samfunn, men av og til litt forvirrende for oss unge godt voksne damer 😉 Men dette gikk så bra atte 😀
Neste ukompliserte oppgave var BagDrop.
Å sette kofferten på båndet, og scanne etiketten gikk som en lek ♥ Dette her begynner vi å få taket på 😀
Og så måtte vi så klart ta en avskjedsselfie, pluss noen til 😉 Og da hentet vi frem Snapchat.
Synes vi ble nesten like vakre som vi er helt naturlig ♥
Så ble det et farvel, og på gjensyn. Kari gikk gjennom sikkerhetskontrollen, men det foreviget jeg ikke.
Jeg kjente det i magen da, at det var leit at de kjekke dagene var slutt. Men vi får nok bare tenke på gode minner, og bestemme oss for å møtes igjen.
På hjemveien fra flyplassen, måtte jeg finne frem disse tingene her:
For jeg valgte å kjøre gjennom Sandnes istedet for motorveien hjem. Og selvsagt måtte det være promillekontroll da.
Selv om jeg tok meg et glass vin kvelden før, visste jeg at det ikke ville slå ut, men jeg hadde tanken i bakhodet likevel, da jeg blåste.
Men å blåse var ukomplisert. Det som faktisk var komplisert, var å finne vognkortet. For der rotet jeg fælt. Jeg har jo ny bil, og visste at jeg hadde fått vognkortet i posten. Men alt jeg kunne finne var et midlertidig vognkort. Og det var jo utgått på dato. Og så fant jeg enda et midlertidig vognkort. Men det var jo så klart også utgått på dato.
Jeg stresset litt i hodet da. Men jeg var ganske sikker på at jeg hadde det riktige vognkortet også en plass.
Så jeg trakk pusten dypt inn, og roet meg litt, og lette litt mer strukturert. Og vipps, plutselig så jeg det lå der mellom noen andre papirer.
Heldigvis. For dette rotehodet her, sliter med sånne ting. Å ha en fast plass til alt, og huske hvor.
Jeg kan love at nå etter dette møtet med politiet, så har jeg lagt vognkortet der det SKAL ligge 😀
Håper bare jeg husker det neste gang 😉
Til slutt kom jeg meg hjem, trygg og lattermild 🙂
Og da måtte jeg ta noen selfier til 😉
Og nå skal jeg ut og få byttet dekk på bilen 🙂
Ha en fin dag, og tusen takk for besøket Kari 😀
#gjester #besøk #flyplass #selfier
NÅR SINGLE MENNESKER MØTES….
Det er enkelte ting i livet, jeg sliter med å få til å jobbe sammen.
For eksempel er det min helse (ME) og et evt. kjærlighetsliv.
Jeg har skrevet om det før, hvor mye energi det kreves i en dating-periode. Og hvor mye energi det kreves i et forhold. For jeg er jo ikke der at jeg bare vil la meg bli oppvartet. Jeg ser jo på et forhold som et samspill mellom to mennesker. Og det er jo ikke noe samspill hvis den ene bidrar mest, mens den andre nesten bare tar imot.
Og i et forhold, så må man jo fortsette å bidra, og å jobbe med forholdet, for at det skal ha livets rett.
Men hovedproblemet mitt i et forhold, er også hvordan han (den utvalgte) takler min sykdom, min helse, mine utfordringer, osv.?
Det har jo vist seg at enkelte sliter litt med det.
Og det igjen, gjør at jeg selv sliter med å knytte meg til noen. Jeg har lagt meg selv litt på is. Jeg er litt skeptisk.
For det er noe som er utrolig trist, når jeg ser at den jeg er med, sliter når jeg selv får feber, gjerne for 6. gang denne uka.
Det er tungt når den man har blitt glad i, ikke har det bra, fordi min helse er så ustabil.
Og så er jeg ikke god nok menneskekjenner, til å se om en potensiell kjæreste vil takle dette eller ei? For jeg kjenner jo ikke vedkommende så godt, til å kunne forutsi det. Og derfor blir jeg tilbakeholden. Og redd.
Jeg kan vise at jeg setter pris på en person, i samtale, og oppmerksomhet. Men å kjenne på om det kanskje kunne blitt noe mer, det er en skummel tanke, som jeg ganske fort blåser bort. Selv om jeg inderst inne skulle være oppriktig interessert.
Jeg ikke har lyst å være i veien. Jeg har ikke lyst å bli til belastning.
Jeg vet det er feil å tenke sånn. Men det er sånn jeg tenker likevel.
Han trenger en ganske sterk ryggrad, han som skulle ønske å overbevise meg om at jeg har like stor verdi som andre, ved å ønske å være med meg. I alle fall sånn som jeg ser det nå for tiden.
Men gode venner, single venner, det kan jeg ha mange av. Det er kjempekoselig 😀
Og i den forbindelse, så er jeg med i en singelgruppe på Facebook, og trives veldig godt med det. Og der er jeg også administrator.
Som administrator, har jeg laget til et fast treff hver 3. uke. Midtuke treff. Der de som ønsker det, og bor i rimelig tilgjengelig nærhet, kan være med for en koselig sosial stund med andre single mennesker. Dette treffet har jeg alliert meg med ei jeg kjenner, sånn at jeg med min ME, ikke skal være helt alene om ansvaret.
Treffet, som nå har vært 3 ganger, har til nå vært en suksess ♥ Det er flere som har vært med flere ganger, noen har vært med alle gangene, og nye har kommet til, og har lyst å bli med flere ganger. Det er så utrolig kjekt 😀 Det varmer når jeg betrakter samtalene rundt bordet, latteren, og den lune stemningen.
Treffet har jeg på en restaurant her i byen min, og nå sist var vi hele 18 mennesker på treffet, fra denne singelgruppen. Jeg føler meg faktisk ganske komplett i denne rollen. Jeg liker å bringe mennesker sammen. Og det koster meg så lite, når alt jeg trenger å gjøre, er å reservere bord, og lage arrangementet tilgjengelig for alle medlemmene. Og å møte opp selv da, så klart 🙂
Nå sist, var jeg så sliten, at jeg ikke så klart. Så jeg valgte å bruke bena, og gå til treffet. Det tar meg 20 minutter å gå. Bedre det, enn å rote meg bort med bilen 😉
Jeg hadde i bakhodet at det var ventet ca. 18 mennesker, og da ville jeg ha muligheten til å sette meg litt utenfor og bare betrakte, mens jeg tok meg en liten time out. For det er ikke tvil om at sosiale aktiviteter er utrolig slitsomme for meg. Men det gir en enormt god mental energi, i form av et strålende godt humør, hvor alle tanker om å gi opp forsvinner som dugg for solen. Og alt som er positivt, må jeg ta til meg 😀
Det viste seg at denne gjengen som var med på treffet, besto seg av så mange hyggelige mennesker, at noen time out ble det ikke anledning til. Og innen jeg kom hjem den kvelden, var jeg så sliten og pumpet, at jeg ikke fikk sove. Så det ble lite søvn den natten.
Her holdes treffet for hele den gode gjengen 🙂
♥
Om noen uker skal jeg på tur. Jeg skal til Lisboa. Med en singel venn 🙂 En manne-venn 🙂
Det er ikke en date. Det er ikke for å bli bedre kjent. Men det er rett og slett for å komme meg bort litt, med en som kjenner meg, og som respekterer og aksepterer meg. Og som ser meg som en kompis 🙂
Da kan jeg slappe av og kose meg, i trygg forvissing om at ikke noe blir misforstått.
Jeg gleder meg sånn til dette 😀 Pluss at det skal bli godt med et litt mildere og lysere klima for noen dager, enn det vi har her.
Kanskje vil det være litt god medisin for meg en stakket stund 🙂
Det er godt å være singel i sånne tider.
Alt til sin tid ♥
#singel #enslig #date #treff #arrangement #helse
KAMPANJE MOT MOBBING
Nå har eiheks satt i gang en kampanje mot mobbing. Dette er et superbra initiativ, som jeg virkelig støtter av hele mitt hjerte.
♥
Hun har laget til en liten “utfordring”, hvor hun utlover en liten premie til “vinneren”.
Jeg selv blir ikke med på selve utfordringen tror jeg, da jeg får blogget så lite, og har så mye annet også på hjertet ♥
Men jeg vil så gjerne få lov til å fremme kampanjen, for den er så utrolig viktig.
Mobbing har vært en del av mitt liv. I mange år. Men det er historie nå.
Også mine barn har vært utsatt for det. Men det ble slått hardt ned på ganske raskt, i regi av skolene de gikk på. Så heldigvis kortvarige hendelser for deres skyld.
Det er grusomt med barn som mobber. Men ofte vet de ikke bedre. De er som regel uskyldige individer, som bør følges opp og hjelpe til å veilede.
Men voksne som mobber, er enda verre. Og de finnes over alt. Dessverre.
Man skulle tro at voksne visste bedre. Men dessverre er det ikke alltid at gangsynet har fortrinnet hos disse.
Det er vel ingen av oss som er noen engler. Vi har sikkert alle bidratt til en smule negativitet i en eller annen setting. Men å bevisst og kontinuerlig å rakke ned på en eller flere, er virkelig ikke mye voksent gjort. Da har man et problem.
Og det er faktisk et problem, voksne som mobber.
Man kan jo lure på hva som driver dem? Og det finnes uendelig mange teorier, som jeg ikke skal spekulere i her.
Jeg vil egentlig bare si: Grow up! Bli voksen! Slutt mobbingen!
Bildet er hentet fra http://www.proudlysa.biz/stopbullying/index.php
Følg gjerne med i dette innlegget til eiheks, der vil komme linker til andre innlegg om mobbing i kommentarfeltet.
Godt initiativ eiheks ♥
#stoppmobbing #mobbing
VINNEREN AV FOTOKONKURRANSEN TURISTMAGNET
Da er konkurransen over, og en vinner skal presenteres 😀
Jeg er veldig fornøyd med innsatsen. Det kom inn så utrolig mange fine bilder. Og mange kom også med stemmer til sine favoritter. Det ble et kjempeflott engasjement.
Dessverre er det sånn, at bare én kan vinne. Og sånn ble det.
Ett bilde fikk to stemmer mer enn de neste bildene på rangeringslisten.
Og nå tenker jeg vi alle er spente på å se hvilket bilde dette var?
Bildet som vinner konkurransen er sendt inn av en bloggløs deltaker.
Vinneren er Thomas Gaudland ♥
Thomas vant med sitt bidrag med en demning som er en del av turløypen til Storaberget på Hommersåk i Sandnes Kommune. Når man kommer opp på Storaberget, er det god utsikt langt avgårde.
Demningen ble bygget av tyskerne under krigen, for å samle vannforsyninger til Sola.
Dette er en poplær turløype, hvor flere krigshistoriske spor kan sees underveis.
Gratulerer så mye Thomas 😀
En premie vil du få om ikke lenge 🙂
Nå var det jo flere som hadde flotte turistmagneter på sine bilder. Men ikke så lett å gjette hva alle var 🙂 Her skal jeg i alle fall forsøke å presentere hver deltaker, med den beskrivelsen de la ved når de sendte inn bildet.
Utifriluft.blogg.no
Bilde nr. 1 (Bildet er tatt på Mølen utenfor Larvik. Her er det stein fra hele Sør-Norge samlet, fraktet hit av isen for mange 1000 år siden! Blir mest besøkt i skikkelig dårlig vær, når bølgene slår, men jeg liker meg der også i vindstille og sol!)
Etdiktomdagen.blogg.no
Bilde nr. 2 (Bildet er fra den populære plassen på fuglefjellet Runde. LUNDEURA.
Dit kommer fotografer fra hele verden for å fotografere Lundefuglen i tiden mars til august. Da har Goksøyr camping fullt opp av turister. Vakker liten fugl denne Lunden.)
Thomas Gaudland
Bilde nr. 3. presentert i vinneravsnittet 🙂
Dvergpinschereimitthjerte.blogg.no
Bilde nr. 4. (Valdresflya)
Annebe.blogg.no
Bilde nr. 5. (Bildet fra Villa Malla hvor det er mange som drar til om sommeren.)
elevele.blogg.no
Bilde nr. 6. (Lindesnes Fyr og det er en stor turistattraksjon)
Frodith.blogg.no
Bilde nr. 7. (Husene er fra Cinque Terre. Manorala by. (Italia))
Maikensnattblogg.blogg.no
Bilde nr. 8 (Israel. Dette stedet gjorde dypt inntrykk)
Stavangerinmyheart.blogg.no
Bilde nr. 9 (I sommer var vi på tur til selveste Trolltunga)
Ivar Iversen
Bilde nr. 10 (Gaustatoppen i Telemark)
Solviwar.blogg.no
Bilde nr. 11 (Dette bildet er tatt i Bergen da vi var der. Fløibanen er en turistattraksjon og har en veldig fin utsikt der ifra.)
Fruensvilje.blogg.no
Bilde nr. 12 (Jostedalsbreen i Loen)
Natheless.blogg.no
Bilde nr. 13 (Fra Lærdalsøyri.)
Da gjenstår å gratulere alle deltakerene med flotte bidrag, og takke for deltakelsen 😀
Jeg har kost meg veldig.
Gratulerer til Thomas og alle dere andre som var med ♥
#vinner #konkurransevinner #konkurranse #foto #fotokonkurranse
PÅ MOTIVJAKT
Det er veldig lenge siden jeg har vært på fototur med det store kameraet mitt. Jeg har hatt mer enn nok med å fote meg gjennom diverse former for terreng. Kroppen protesterer veldig, og jeg har nesten glemt fotogleden med det store kameraet.
Men i dag hadde jeg et mål.
Jeg skulle nemlig på froggetogoppdrag 😀
Det er nemlig Frodith som trommer sammen til rekordforsøk med sitt banebrytende froggetog ♥
Bare se her 😀
Jeg hadde besluttet at mitt froggebidrag skulle foregå ved Tyskerhålå.
Og som sagt så gjort.
Du får ikke se mitt bidrag, uten å følge med hos Frodith, når hun presenterer hele paraden.
Men jeg tok jo mange andre fine bilder på turen min i dag. For motiver var det jo nok av.
Så her er det bare til å bli med meg på tur 😀
Tyskerhålå ligger inn i skogen. Og for å komme dit, var det litt klatring i ulendt terreng, og en del søle.
For meg er ikke det noe stort problem. Jeg er like blid. Og det til tross for at jeg kun har sovet 3 timer sist natt.
Det er ikke noen stor skog dette her. Men likevel er det funnet behov for å sette opp dette varselskiltet 😉 Så her er det bare å trå varsomt 😉
Vel fremme ved Tyskerhålå. Den er stor nok til at normale voksne mennesker kan stå oppreist. Og ettersom jeg har lest meg til, brukte tyskerne hulen til våpenlager under krigen.
Siden jeg nå allerede var der for en photoshoot, så kan jeg vel presentere litt mer enn kun ett bilde fra seansen 😉
Jeg prøvde til og med å henge etter armene i denne grenen, men det var ikke særlig vellykket. Må vel bare innse at ME-spøkelset har ødelagt en del for meg der. Ablegøyer får jeg gjøre på fredeligere vis 😉
Oppå Tyskerhålå står en benk i en liten lysning, med god utsikt til feltet der jeg bor. Så på dette bildet kan jeg se rett hjem 😀
Gandsfjorden kan skimtes til venstre i bildet.
Til høyre i bildet ligger et gult hus. To hus til venstre for det huset, ligger et mørkbrunt hus med svart tak. Der bor jeg 😀
Løvet på trærne har sett bedre dager.
Med dette underlaget er det ikke lett å ankomme lydløst. Det knaser og rasler høylytt når man går i tørt løv 🙂
Vakkert å kikke på det som ligger på bakken også 🙂
Noe er fortsatt friskt og grønt. Og med solen som lyskaster, ble fargen enda grønnere 😀
Noen har sikkert bodd her tidligere. Men det virket fraflyttet akkurat nå.
Et litt større byggverk kom jeg også over. Men hva dette brukes til, er jeg usikker på.
På min vei ut av skogen, må jeg alltid bortom denne tavlen, for å “hilse” på Julie Ege.
Noen av dere husker sikkert henne, Bond-pike og modell, før hun skolerte seg innen helsesektoren og jobbet som alle oss andre vanlige dødelige 🙂
Hun var opprinnelig fra Hana, hvor jeg bor 🙂
Da takker jeg for turen, håper den var fin 🙂
Og så vil jeg minne om å gå inn og stemme hvis du ikke allerede har gjort det. I fotokonkurransen min.
Du finner den HER!
#fototur #utpåtur #photoshoot #natur #høst #tyskerhålå
KOM OG STEM PÅ DIN FAVORITT I FOTOKONKURRANSEN TURISTMAGNET
Endelig er dagen her, da jeg kan presentere alle de flotte bidragene som har kommet inn til konkurransen.
Her er det en del turistmagneter, både kjente og noen som burde bli enda mer kjente. Kanskje konkurransen egentlig burde være å gjette hvor disse bildene er fra? 😉
Men neida…her skal det stemmes 😀
Stemmeregler:
Hvert bilde er merket med et nummer.
Skriv nummeret på ditt favorittbilde i kommentarfeltet.
Du har kun lov å gi stemme en gang. Og kun til ett bilde.
Det er ikke sporty å stemme på seg selv, så det er ikke lov.
Avstemmingen foregår frem til mandag kveld 23.10, kl. 21.00.
Lykke til!
Her er alle de flotte bildene ♥
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Klar, ferdig, stem!
☺
#fotokonkurranse #foto #konkurranse #avstemming #turistmagnet #turistattraksjon