TRØTT, TRØTTERE, TRØTTEST, ENDELIG HELG :D

Man skulle tro jeg hadde hatt en sykt travel og hektisk uke, med jobb, hjem unger og aktiviteter. Men sånn er det ikke.
Jeg har bare en uke uten særlig energi og overskudd. Sliten som fy. Har ikke jobb, men har jo hjem og unger. Det føles som at jeg har har stått på dobbelt hele uken, uten å ha hatt tid til å bli ferdig. Men jeg har jo ikke det. Jeg har trent 3 ganger denne uken. Og hver gang har jeg trent om morgenen, men opplevde at jeg var så sliten resten av dagen, at jeg ikke fikk noe ut av den likevel. Og i dag tenkte jeg at jeg skulle trene om ettermiddagen istedet. Men, det orket jeg jo ikke. For da var jeg trøtt av andre ting. Rett og slett en uke uten energi.

I går kveld var jeg i venninneforening. Og det var skikkelig koselig. Men jeg kjente at jeg ikke helt klarte å delta i samtalen, jeg følte meg ikke så sosial om man skal si det sånn. Men det var hyggelig fordi om jeg stort sett bare sa ja og ha 🙂 Alltid kjekt å møte venner igjen 🙂

Nå har helgen satt i gang. Og den blir sikkert like sløv. Jeg gleder meg til neste periode hvor jeg har i det minste bitte litt bedre form. For det er frustrerende å alltid føle seg for sliten til å gjøre noe fornuftig.

Ønsker alle sammen en herlig helg. Håper dere får gjort noe hyggelig sammen med de dere er glade i. Og at dere får ladet batteriene 🙂 

 

 

#helg #trøtt #venner #sliten

 

VENNINNEKVELD

I kveld skal jeg i forening med to gode venninner. Gleder meg masse. Det pleier alltid å bli god prat og god mat 🙂

Disse to damene har jeg kjent siden barneskolen. Vi har klart å holde kontaken stort sett mesteparten av årene etter vi ble voksne, men gjerne med noen opphold. Når vi kommer sammen, prater vi gjerne om ting som skjedde før, ting som er nå, og alt mulig annet som berører seg i våre liv. Vi har gjerne med et håndarbeid, og hvis det passer sånn, så blir det gjerne en skvett vin også.

For meg som er mye hjemme (foreløpig), så er disse venninnekveldene veldig verdifulle. Det er på en måte min kontakt med omverdenen. Og jeg har en veldig tendens til å prioritere disse kveldene, både med disse to venninnene, og med den andre venninnegjengen jeg også møter en kveld i måneden. Det er min voksenkontakt.

I perioder har jeg vært syk, og ikke hatt ork til å være med. Da har jeg tatt pause. Men nå er alt lyst og positivt, og jeg gleder meg til hver eneste anledning.

Flott trio ♥

 

 

#trio #venninner #forening
 

SKAL VI HOPPE I HAVET ELLER EI?

Jeg høres sikkert helt forrykt pysete og tam ut når jeg sier at jeg tar ikke noen utfordring på “Hopp i havet”. Ei heller betaler jeg hva det skulle forlanges. 

Men til nå har jo ingen utfordret meg heller. Og de trenger ikke å prøve seg. Men klok er jeg jo, så jeg nevner ikke noe om min motstand hverken på facebook eller til sprø mennesker jeg kjenner 😉 Første gang jeg hørte om “Hopp i havet” trenden, fikk jeg litt bakoversveis. For en ting er å bade i det iskalde vannet vi har om sommeren, en annen ting er å bade i det iskalde vintervårvannet. For dem som er vant til isbading, så er det nok en smal sak, den utfordringen der. Men for meg, som har slitt med helsen i mange år, og endelig har blitt frisk, så er den saken der direkte livsfarlig. Og jobbsøker som jeg er, så har jeg ikke tenkt å ødelegge noe med vilje i alle fall.

Og nå skrives det jo alle veier, at det faktisk er farlig. Jeg har ikke lest annet enn overskriftene, men jeg har fantasi nok til å tenke meg hva det står, og hvorfor det er farlig. Så jeg takker for at jeg har vettet og forstanden i behold til å blåse i sånne “trender”. Det står ikke om livet, å vise seg frem på de mest ekstreme vis!


Å hoppe i havet er en sommer aktivitet…og ikke engang da er jeg særlig tøff 😉 (Bildet er googlet)

 

#hopp #hav #trend #pyse #kaldt #iskaldt

ETTERLYSNING

  • Mann ca 45 år  (pluss/minus 3-4 år)
  • Høy og slank  (ikke under 175, ikke over 195)
  • Kjekk å se på  (men ikke så kjekk at han tar glansen fra meg)
  • Sexy  (men ikke flørte med andre enn meg)
  • Ikke for travel  (for det går på bekostning av kvalitetstid med meg)
  • Ansvarsfull  (fordi jeg trenger en som kan passe på meg)
  • Ryddig  (uten å være pirkete)
  • Omsorgsfull (fordi jeg liker det myke)
  • Romantisk  (uten å være for søt)
  • God inntekt  (uten å være overarbeidet)
  • Fyldig lommebok  (men ikke gnien)
  • Spandabel  (i alle fall på meg)
  • Snill  (ikke dumsnill)
  • Kosete  (uten å kvele)
  • Barsk  (uten å gjøre seg til)
  • Flink både med data, huslige sysler, og litt mer mannfolk arbeid  (handymann)
  • Flink med bilmekking  (fordi jeg har en gammel bil)
  • Sjarmerende  (helt naturlig)
  • Morsom  (uten å være apekatt)
  • Utadvendt  (uten å ta helt over)
  • Glad  (fordi det er smittsomt)
  • Positiv  (fordi det er bedre enn negativ)
  • Oppmerksom  (for det er alle kvinners drøm)
  • Glad i å reise  (for det er jeg også)
  • Glad i å ta meg med på reise  (spandere altså)
  • Glad i å be meg med ut  (fordi jeg trenger å hales med)
  • Glad i å ha daglig kontakt med meg  (fordi ellers blir jeg så ensom)
  • Glad i foto og bilder  (fordi da får kanskje jeg også av og til være med på bilder)
  • Glad i sengekos  (gjerne litt kinky)
  • Glad i et lite glass vin eller lignende  (men ikke for å drikke seg full)
  • Ikke hunde elsker  (for jeg er redd for hunder, og er kattemenneske selv)

Kunne sikkert skrevet mye mer, men dette får holde for nå 😉 Drømmemannen  jo være der ute et sted, eller?????

 

 

 

 

#drømmemann #drømmeprins

MED ØNSKE OM EN FIN UKE

Da var mandagen her igjen 🙂 Ikke den verste dagen i uken egentlig. Men akkurat i dag kunne jeg klart meg uten. Litt lite søvn i natt, og tidlig opp. 

Vel, jeg har jo dagen foran meg, så egentlig kan jeg jo legge meg igjen. Men så er det noe med det, at jeg ikke har lyst å føle at jeg kaster bort dagen min. Så da blir jeg værende våken. Men vet at dagen blir særskilt trøtt og tung, og jeg vil ikke klare å få gjort så mye.

Men det jeg MÅ får gjort, er å skaffe hjelp til å skifte et punktert dekk. Med hender som ikke klarer tunge løft, så er hjelp en forutsetning. Men det skal nok ordne seg det tenker jeg 🙂

Denne uka har altså startet på alle tenkelige dårlige måter, uten at jeg skal gå i detaljer. Så jeg håper virkelig ikke at resten av uken vil bære preg av det.

Men ønsker alle venner, familie, kjente og ukjente, en riktig god uke fordet 🙂

FACEBOOK-LYKKELIG

Til tider skrives det en del om fokuset på sosiale medier, og det at man knives om å vise verden hvor vellykket man er, hvor godt man har det, hvor god mat man unner seg, hvor sunn mat man unner seg, osv. Og man er overpositiv i sine statuser. Hvor alt er så fint og flott, og man trener så og så mye, og man reiser hit og dit, og alt dokumenteres på f.eks. Facebook. Og det er litt om å gjøre å få flest mulig positive tilbakemeldinger.


Bildet er googlet.

Mens jeg sitter her og tenker på akkurat det, så må jeg jo tenke på om ikke jeg også gjør dette, men kanskje i en litt mer dempet grad? Kanskje ikke. For det har seg sånn at jeg er en liten Facebook slave. Det er ikke til å skyve under en stol. Men jeg er mest på Facebook for å holde meg informert om alle mine venners vellykkede og lykkelige liv. Og ikke minst, jeg er der for å prate med venner. Jeg har mine som jeg prater med hver dag, og mange jeg prater med en gang i blant. Så sånn sett er jeg jo veldig sosial da 😉 
Og så er jeg en foto glad dame. Så jeg legger gjerne ut bilder 🙂 

Men så var det dette her med oppdateringer da. Hvor jeg titt og ofte leser om flotte reiser til varme strøk og spennende byer. Om treningsøkter og sunn mat. Om evig forelskede ektepar. Om helt nydelig perfekte unger og kjæledyr. Om flotte arbeidsplasser og kolleger. Ja, om alt som kan være fantastisk og flott, i bunn og grunn.
Og jeg er til tider en ivrig “Like” tilhenger. Jeg koser meg med å lese om alt dette flotte alle er så heldige å oppleve. Jeg synes det er helt fantastisk at så mange kan ha det så godt, hele tiden. Det er ikke noe jeg unner mine venner mer, enn å ha det så fantastisk godt ♥
Og jeg ser også, at de aller fleste får jo mangesifrede Likes på tingene sine. Og det er jo kjempehyggelig 😀 Kan ikke si annet enn at jeg unner dem det. 


Bildet er googlet.

I går byttet jeg profilbilde på Facebook. Jeg gjorde det her inne i bloggen min også. På Facebook la jeg merke til at jeg fikk utrolig mange Likes på det bildet. Og jeg har lagt merke til det før også. Og hver gang noen liker noe jeg legger ut, så kjenner jeg at det fyller meg med stolthet og glede. Helt tydelig gjorde jeg jo noe riktig, og helt tydelig er jeg godt likt :O Det er faktisk veldig kjekt med sånne tilbakemeldinger. Og jeg må si jeg blir imponert. Folk er flinke til å legge merke til sånne ting, som et bilde f.eks. Jeg legger også ofte ut link til blogginnleggene mine. Men får ikke helt den samme tilbakemeldingen på det. Men det gjør i grunnen ikke så mye. Jeg skriver jo fordi jeg liker å skrive. Ikke for å bli godt likt.


Mitt nye profilbilde, tatt da jeg var i Bergen sammen med broren min i Mars.

Fokuset i mediene har jo handlet litt om dette med at det på en måte har blitt en konkurranse om å få mest Likes. Men er det egentlig en konkurranse om det da? Jeg mener at hvis det skal være en konkurranse, så må jo alle stille med de samme forutsetningene, med like mange venner, og være like sosial. Men sånn er det ikke. Og uansett, så er det jo sånn at man lett kan føle seg mindre vellykket, når man ikke har så mange venner, og når man ikke får så mange Likes, som enkelte faktisk gjør. Eller når man ikke har noe positivt å legge ut

Jeg tror hovedproblemet er at alle er så super vellykkede. Og de som da ikke føler seg så vellykkede, og ikke har noe positivt å skrive om, de holder seg da i bakgrunnen, og føler seg enda mindre vellykket. Jeg vet det, for jeg har vært der.

Men jeg gjorde noe jeg mener flere bør gjøre. Jeg begynte å skrive om elendigheten min. Hadde jeg en dårlig dag, ja, så viste det igjen i statusoppdateringen. Og det kan jo virke litt sutrete, tross alt, og negativt. Og virke som at man tørster etter sympati. Og det var kanskje det også. Men mest av alt var det ærlig. Jeg er en ærlig person. Jeg ser ingen grunn til å legge skjul på at jeg har vært veldig langt nede, deprimert og lei meg. Jeg ser ingen grunn til å legge skjul på at kjærlighetsforholdene mine ikke har vart spesielt lenge. Jeg ser ingen grunn til å skjule at jeg ikke har vært så veldig lykkelig og frisk de siste årene.

Egentlig så ser jeg på det som en fordel å være ærlig og åpen om mine negative ting, såvel som mine positive. Det har med rykter å gjøre. Når jeg selv forteller om hvordan jeg har det, så kan ikke andre da begynne å lage sine egne historier, basert på noe de har observert eller hørt. Så lenge jeg selv skriver om disse tingene, så blir i alle fall de fleste ryktene sanne 🙂
Som da jeg begynte med mine sykdommer, depresjon og alt sammen. Og ikke var åpen om det. En dag fikk jeg vite at ryktene sa jeg var alvorlig syk osv. Og hvilken informasjon var det basert på? Det aner jeg faktisk ikke den dag i dag. Men det føltes veldig uggent. Jeg har vært syk, men ikke alvorlig syk. Jeg har vært langvarig syk. Men det har aldri vært noen fare. Jeg kunne fortalt flere eksempler, men det er ikke så viktig. Det som er viktig, er at jeg har vært syk, langt nede og svært ulykkelig. Men sånn er det ikke lenger. Nå er jeg lykkelig.
Og samme hva, om jeg er lykkelig, eller ulykkelig, jeg deler av meg på Facebook uansett, når jeg føler for det 🙂 Og jeg er like takknemlig for alle tilbakemeldinger. Akkurat som alle andre er for sine ting 🙂

Akkurat nå er jeg
facebook-lykkelig!


Bildet er googlet.

 

 

#facebook #lykkelig #likes #glede #lykke #bilder

 

LØRDAGSKOS

Lørdag, alene hjemme. Hva skal man finne på da?

Ikke egentlig så vanskelig 😉 Jeg har funnet roen. I kveld blir det:


Vin, sjokolade og en god bok.


Kanskje litt serie på Netflix.


Muligens litt blogging.


Og i ovnen står to gode bakepoteter og godgjør seg 🙂

 

Det er oppskriften på en god lørdagskveld alene hjemme ♥

 

 

#lørdag #lørdagskveld #netflix #vin #bok #sjokolade #blogg #bakepotet #oppskrift

HYPOTYREOSE – LAVT STOFFSKIFTE

Jeg skriver støtt og stadig at jeg ikke har energi og overskudd. Hver gang jeg skal gjøre noe, må jeg ha mange pauser. Jeg klarer ikke å stå på. Og beundrer alle andre som klarer det.


Bildet er funnet via Google.

Min mangel på energi bunner ut i to viktige ting. Den ene er at jeg i mange år har slitt med feber og sykdom. Den andre er at jeg har lavt stoffskifte, Hypotyreose.

Det med feber og sykdom har jeg endelig klart å komme meg over nå. Etter mange år med uforklarlig feber, forsvant den i oktober da jeg hadde en infeksjon som ble behandlet med antibiotika. Det viser seg da at jeg antakelig har hatt en skjult infeksjon i disse årene. Og det ga jo utslag i feber, og at jeg aldri var frisk. At jeg er trøtt og mangler energi mener legen vil ta litt tid, siden kroppen min har vært gjennom mye.


Bildet er funnet via Google

Hypotyreose er noe jeg aldri blir kvitt. Jeg er medisinert, antakelig livet ut. Hypotyreose er lavt stoffskifte. Jeg fikk påvist dette for over 20 år siden. Det er ikke alltid så opplagt å komme på å påvise det, for det kommer snikende. For meg ble det så ille at jeg kunne sove hele dagen, og hele natten, og likevel var jeg aldri utsovet. Jeg følte alltid behov for mer søvn. Jeg la kraftig på meg, og jeg var veldig ofte syk.

Hypotyreose, eller lavt stoffskifte, kommer nesten alltid av en svikt i skjoldbruskkjertelen, og ofte er det en betennelse som forårsaker svikten. Skjoldbruskkjertelen produserer hormonet tyroksin, som virker på alle celler i hele kroppen. Mangel på tyroksin gir mangeartede symptomer. 

Det antas at mange har en arvelig disposisjon for å utvikle sykdommen, og at større belastninger og livskriser kan medvirke til at sykdommen utvikles. Omtrent 80 prosent av de som får hypotyreose, får den autoimmune varianten som kalles Hashimoto. Noen utvikler også andre autoimmune sykdommer som diabetes, revmatisme, leddgikt, Sjøgrens syndrom, pernisiøs anemi m.m. Sykdommen finnes i alle aldersgrupper, og den forekommer hyppigere med økende alder. Det er flest kvinner som får sykdommen.

Hypotyreose er kjent som en snikende sykdom, og hos de fleste kommer den gradvis. Derfor kan det være vanskelig å legge merke til forandringer.

Kilde: http://www.stoffskifte.org/Lavt-stoffskifte-hypotyreose/

 

Symptomer:

Aldri uthvilt
Ukonsentrert
Glemsk
Fryser
Hovne fingre og ben
Håravfall, tørt og livløst hår
Tørr hud
Hes og uklar stemme
Vektøkning til tross for dårlig apetitt
Forstoppelse eller treg mage
Søvnforstyrrelser
Hyppige humørsvingninger
Depresjon, nedstemthet
Nedsatt eller ingen sexlyst

Mange av disse symptomene har stemt, og stemmer fortsatt på meg. Jeg er jo nå medisinert, og tar tilskudd av thyroxin, og da har mye ordnet seg. Men likevel mangler en del ting. Da jeg leste meg litt frem her om dagen, så fant jeg ut noe jeg har prøvd å få frem hos legen min. Nemlig det at det som er normal thyroxindose hos naboen, trenger nødvendigvis ikke å være normalt for meg. Det vil si at det kan være store forskjeller fra person til person, for hva som er normalen. 
F.eks. min normale kroppstemperatur er rundt 36.5 grader. Mens for en annen person er normalen 37 grader. Det er så individuelt. Og det samme gjelder jo for hva som er normalt stoffskifte nivå. Da jeg tok dette opp med legen min, fortalte han meg at det er veldig vanskelig å dosere når man i blodprøveresultatene ligger innenfor normalen. For man kan ikke vite hva som er min normal. Ergo: Han ville ikke være med på å justere dosen.


Jeg tar thyroxin i form av Levaxin.
Bildet er googlet.

Når jeg leste meg frempå nå, fant jeg ut at det finnes et annet preparat man kan kombinere med thyroxin. Et stoff som heter Trijodtyronin. Dette sier selvsagt ikke meg noen ting. Men om jeg tar det opp med legen min, er jeg vel nokså sikker på at han er like steil. For å bli så nøye medisinert, krever veldig nøye oppfølging. Og det er det visst ikke så mange som driver med. 
Legen min har sagt at etter all sykdom som jeg tross alt har hatt i flere år, så må vi gi det litt tid. Kanskje vil energinivået mitt komme seg etterhvert. Jeg måtte huske på at kroppen min er veldig nedkjørt etter så mange påkjenninger. Så da har jeg roet meg med det, inntil videre. Men, jeg følger godt med. For av alle symptomene listet ovenfor, sliter jeg fortsatt med: a
ldri uthvilt, glemsk, frysen, hovne ben, tørr hud, treg mage, søvnforstyrrelser, og nedstemthet.

De andre symptomene har jeg tidligere hatt, bortsett fra hes og uklar stemme. Så med andre ord, det gjenstår enda mye, selv om jeg ligger innenfor normalen på blodprøvene. 

Oppsummering:

Jeg avventer situasjonen, vel vitende om at jeg har rett. Men klokken tikker, og snart er jeg ute i en skikkelig ille krise, hvor sosialen er neste instans som får meg bankende på døren…igjen. Men jeg satser på at jeg klarer å få meg en liten stilling, som jeg kanskje vil klare å ha akkurat nok energi til. Sånn at jeg vil føle at jeg gjør noe nyttig, og tjener pengene mine stolt selv 🙂

Lykke til, til meg selv 🙂

 

#thyroxinmangel #stoffskifte #energimangel #levaxin #feber 

 

 

SKIFERTRAPPA OPPFRISKET

Jeg har bodd her i huset i noen år nå. Og faktisk har jeg aldri gjort annet enn å feie og vaske yttertrappen som går opp til inngangsdøren min. Og i årene som har gått, har trappen etterhvert blitt ganske matt og stygg. Og så kom jo spørsmålet da. Hva kan jeg gjøre for å gi den en oppfriskning? Hvordan behandler man skifer?

Jeg søkte i fjord på nettet, men fant ingenting. Og har prøvd å søke flere ganger, uten å finne noe. Men så var det en dag at noen hadde postet en link på facebook: Matolje kan brukes til mer enn mat. 

Så da begynte jeg å lese. Og der fant jeg jammen rådet om oppfriskning av skifer. Så jeg satte i gang.

Resultatet ble ganske bra synes jeg, men synes jo det er litt rart at trappa nå er blank av matolje 😉


Før jeg setter i gang, må trappen ryddes, feies og vaskes.


Trappen ferdig vasket. Så måtte den tørke, og heldigvis var det fint vær og en liten bris denne dagen. Etter tørking smurte jeg på matolje, og tørket bort det overflødige med en vaskeklut.


Ikke det beste bildet, men nå er i alle fall trappa blank og fin 🙂

 

 

#vedlikehold #trapp #skifer #matolje

HAGEN RYDDET OG KLAR

Åhh. Endelig kan jeg si at jeg har klart å luke ferdig bedet. Det tok noen dager, men sånn er det når energinivået er rimelig på bunn. Og i tillegg har det jo vært andre ting å holde på med også. Er ikke noe supermenneske nei. Kan ikke skryte på meg det 😉

Men i alle fall, nå er det bedet jeg liker best på hele eiendommen ferdig. Og epletreet står fortsatt i blomst. Og det er bare et fantastisk syn. Gleder meg veldig til eplene kommer til høsten 🙂

Fortsatt er det 2 bed igjen som gjenstår. Det ene er hekken. Og det andre er bedet i innkjørselen. Og bedet i innkjørselen er jo ikke engang mitt. Men likevel så er det jo det alle tror. Så derfor luker jeg det også. For naboen gidder i alle fall ikke det.

I tillegg har jeg jo igjen den delen av hagen som nå er overgrodd av løvetann. På tide å se om jeg kan få noen til å hjelpe meg med det også. Den jobben er litt for tung for meg. Må rett og slett kapitulere. Men, en eller annen gang, så kanskje det vil skje et mirakel. Det gjelder å ha troen 😛

Gleder meg over alt som er gjort ♥

 

#hjem #hage #luking #epleblomst #epletre