I dag er det 18 år siden yngstebarnet mitt kom til verden.
Hun fikk navnet Amalie, og det kler henne veldig godt den dag i dag også ♥
Amalie har vist seg å være en god datter og en god venn på samme tid. Vi har et nært mor/datter forhold. Og det er faktisk med litt blandede følelser at jeg nå kan gratulerer henne som myndig.
Jeg unner henne denne dagen av hele mitt hjerte ♥
Samtidig er det vemodig at småbarnstiden forlengst er over, og at vi nå går inn i en ny syklus sammen.
Minnene er mange og gode, og mange mål er nådd. Og i dag nådde Amalie et mål til. Et ganske etterlengtet mål, hun besto førerprøven, og har nå førerkortet, eller lappen, som vi sier her 🙂
Dette er en stor dag. Og et lykkelig øyeblikk. Nå kan hun kjøre selv, uten å mase på oss andre. Og hun kan kjøre meg når jeg har behov for det. Og andre også. Og hun gleder seg til dette. Men mest av alt kommer hun nok til å fortsette å være travel på skolen. Hun har sine mål, og hun jobber hardt for å nå dem 🙂
Vi feiret dagen hennes sammen med familien i helgen som var. Men litt feiring blir det i dag også, så langt det går 🙂
Hver alder har sin sjarm. Og det gjelder hele livet 🙂
Gratulerer så mye med dagen i dag kjære Amalie, beste jenta i hele verden ♥ Du har en veldig stolt mamma, bare så du vet det 😀
I går var en ganske slitsom dag. Derfor var jeg ikke veldig innom blogg. Hverken min egen eller andres. Men noen kikket jeg innom da 🙂
Dagen var slitsom fordi helgen hadde vært travel. Ofte er det sånn. Men helgen var spesielt travel siden vi hadde bursdagsfeiring i heimen, og det er jo mye å ordne i forkant. Jeg hadde faktisk en ganske ok dag på søndagen, men så smalt det på i går, mandag. Ikke så uvanlig det heller.
Men så var det jo sånn at jeg hadde en avtale i går. På Lassa rehab.
Og disse avtalene der er litt spesielle. Det er jo en behandling jeg går gjennom. En behandling som skal gjøre at jeg mestrer dagene mine bedre. Så hun jeg går til der nå, hun underviser meg. Det er rett og slett privatundervisning, for jeg er eneste eleven tilstede, og har absolutt alt fokus.
Egentlig ingen drømmesituasjon for meg som i utgangspunktet er fryktelig sjenert i klasserommet. Jeg er jo der at jeg liker å sitte bakerst, for å gjemme meg bort, sånn at jeg slipper å svare på spørsmål og sånt. Helst gli i ett med rommet, helst ikke stikke meg frem.
Men her nytter jo ikke det. Når man er eneste kursdeltaker/elev, så blir man sett, enten man vil det eller ei.
Og jeg vred meg i stolen av og til. Enormt vanskelig. Og etterhvert kom tårene også. For temaet er jo fryktelig sårt. Det handler jo om min ME, hva den gjør med meg, og hvordan den får meg til å føle. Og det er ikke rusk. Det pirkes borti vanskelige tanker og følelser, og det berører meg såpass at jeg ser meg selv i et nytt lys, jeg blir nødt til å sette ord på tanker og følelser som jeg helst vil fortrenge. Faktisk tanker og følelser jeg har helt fra barndommen av til og med.
Og dette skal jeg jo lære noe av. Undervisningsopplegget går på tankens kraft blant annet. Jeg skal lære meg å tenke mer positivt om meg selv. Jeg skal lære meg å tro på meg selv, lære at jeg er god nok selv om jeg ikke kan gjøre alt lenger. At jeg er like god som alle andre, og at jeg skal sette meg selv først mye mye oftere. For der vet jeg jo at jeg feiler STORT! Og det har jeg gjort i mange mange år. Alle år antakelig.
Når jeg klarer dette, vil jeg kanskje klare å få litt mer energi til å kunne bruke utover dagen. Positiv energi. Den negative energien skal forvandles til positiv energi, noe jeg virkelig trenger. Da vil jeg klare å komme meg gjennom dagene bedre enn jeg gjør nå. For nå er jeg ganske langt nede. Og derfor er mandagene en dag jeg helst ikke skal ha en eneste plan, for den dagen er jeg som regel helt tom.
Da jeg var på Lassa i går, ble jeg kjørt. Jeg var så sliten, at jeg hverken så klart, eller hadde nok fokus til å kjøre bil. Heldigvis vet jeg dette. Jeg kjørte datteren min på skolen, det er ikke så lange veien, og det var jo før jeg slet meg helt ut på kurset. Da jeg skulle skru på vindusviskerne, så klarte jeg ikke å huske hvordan jeg gjorde det. Det tok noen sekunder før det gikk opp et lys for meg. Hjernetåke. Det gikk jo bra. Men heldigvis skulle jeg slippe å kjøre helt til Stavanger.
Og i går kveld var jeg da så pumpa at jeg strøk til sengs rett etter kl. 20.00. Og jeg sovnet nokså fort. Sov ikke gjennom hele natten, men fikk likevel mange timer søvn til sammen 🙂
Og det igjen gjør at dagen i dag er nokså grei. Litt sliten er jeg jo (etterslep etter helga), men de verste smertene har holdt seg borte. Og det gjør jo alt mye bedre enn ellers. Da holder jeg ut.
I dag har jeg vært ute på vift med en venninne. Vi dro på shopping/lunsj. Vi shoppet begge sko. Og vi spiste en god lunsj, hvor vi også fikk en god og sårt tiltrengt samtale. Jeg trengte å lesse av meg litt av hva jeg lærer i privatundervisningen, og hun fant også ut at det kunne være god lærdom for henne. Vi fikk begge pratet om ting som vi ellers ikke snakker om, for oftest er det mange andre tilstede, og da lar vi sånne tema hvile 🙂 Derfor har dagen i dag vært en dag jeg føler jeg har fått godt utbytte av. Jeg er rimelig sliten nå, og gleder meg til jeg kan legge meg. Og jeg har en god følelse av at dagen i dag har vært en god og nyttig dag for meg 🙂
Til lunsj ble det fiskesuppe, og så valgte jeg pistasjsnurr og kaffemocca til dessert 🙂
Etter en litt travel uke, og en enda travlere helg, kan jeg nå endelig sette meg ned og strikke litt.
Det er utrolig beroligende, rett og slett avstressende. Så sant man ikke sliter med vonde skuldre og nakke, så er strikking utrolig fin meditasjon. Da lar jeg tankene fly, og er helt i min egen verden.
Jeg kan også se på TV mens jeg strikker, så sant det ikke er noe veldig komplisert jeg strikker på.
Akkurat nå strikker jeg på genseren til Pål. Den vil jeg veldig gjerne ha ferdig før jeg tar til på flere ufoer 🙂 Genseren til Pål strikkes i Mandarin Medi fra SandnesGarn. Egentlig skulle den være i et ullgarn, men Pål er av den varmblodige sorten, så da ble det bomullsgarn istedet 🙂
Dette er egentlig julegaven min til ham, men så stoppet det opp fordi jeg måtte ta noen mål. Så da fikk han vite om gaven og han fikk en garnstump for å se fargen, pent innpakket i julepapir 😉
Jeg er så heldig å bli superbortskjemt av kjæresten min ♥
Han er av den romantiske sorten, i alle fall etter han møtte meg. Og blomster har jeg fått flere ganger etter vi ble sammen. Han er veldig flink sånn, og skjemmer meg totalt bort ♥ Og jeg elsker det, så klart ♥
Jeg fikk faktisk blomster fra ham også før vi faktisk møtte hverandre. Det var et sjakktrekk synes jeg 😉 Og det varmet mitt hjerte ♥
Jeg er glad for alle slags blomster, men roser gjenspeiler jo spesielt kjærligheten. Uansett blomstersort, så vitner det om kjærlighet, omtanke og giverglede ♥
Og jeg blir utrolig glad hver gang det dukker opp en vakker bukett.
Jeg har aldri fått så mye blomster før, som etter jeg ble sammen med Pål. Han er god som gull, den beste kjæresten jeg kunne fått ♥ Det er lykke det ♥
Nå førstkommende torsdag fyller min datter, Amalie, 18 år.
Men vi har tyvstartet litt, og feiret henne i går. Dette fordi hun er bortreist neste helg, når det ville ha vært naturlig å feire henne.
Vi var 10 stykker til bords, stort sett bare ungdommer. Og etterhvert kom Yoda også på besøk, for å hedre den kommende 18 åringen ♥ Og hvis du ikke vet hvem Yoda er, så kan jeg røpe at han er den gamle lille grønne fyren i Star Wars.
Det var kanskje den sprudlende vinen Yoda kom for å smake? Men helt klart, når man feirer en 18 åring, må vi ha litt sprudlevin med smell 🙂 Vi valgte å ha både uten og med alkohol.
Bordet ble dekket lyst og trivelig. Ikke for mye stæsj på bordet, da det etterhvert skulle fylles med fat og skåler med mye godt i 🙂
Enkelt og trivelig, og plass til 10 mennesker. Og på menyen sto Mexicansk tomatsuppe, som vi enkelt og greit kaller Tacosuppe 🙂
Til dessert var det Mammas hjemmelagede karamellpudding, som er jubilantens favorittdessert 🙂 Link til oppskriften finner du hvis du klikker på bildet.
Plutselig banket det på døren, og det var Yoda som lurte på om han kunne få være med på festen?
Vi svarte ja til det, fordi……
…….han hadde med seg bursdagskaken ♥
Ok da, det var ikke Yoda i egen person, men en liten marsipanfigur som jeg laget til å sette på kaken jeg hadde bakt. Og her må jeg jo forevige bakerverket 😀
Så da var det jeg som hadde Yoda med i bursdagsfesten. Her bringer jeg Yoda og kaken inn mens bursdagssangen synges 🙂
Amalie var selv med og pyntet kaken. Vi liker å være litt kreative vi to ♥ Her spretter hun kaken, med alle gjestene som spente tilskuere 🙂
Jeg hadde bakt brownies også, for å ha litt å velge i 🙂
Kaken var laget av to bløtkakebunner med sjokolade, en liten og en stor. I den store fylte jeg krem og hermetisk pære, og sjokoladesaus. I den lille fylte jeg krem, banan og sjokoladesaus. Kaken ble jo kjempestor, så det tar nok litt tid før vi får spist den opp 😀
Mette og gode ble det masse kos med spilling, kahoot og prat. Det var en vellykket og kjekk bursdagsfest 🙂
