Nå er det like før. Eller egentlig ikke. Våren har begynt å titte frem.
Vi kan enda få styggevær, frost og snø, men nå krangler våren med vinteren. Den sterkeste vinner. Og det håper jeg virkelig er våren ♥ For jeg er steinklar for vår 😀
I dag er ikke turdag for meg. Jeg er ultrasliten, men kunne sikkert gått en bitteliten tur. Men siden jeg har lege og sånt på programmet i morgen, så har jeg valgt å ta livet veldig med ro i dag, for ikke å ødelegge morgendagen alt for mye.
Så da ble det en liten tur i hagen. Jeg tok med meg en kopp med kaffe mocha, og gikk rundt og beundret vårtegnene.
Samtidig konstaterte jeg at nå må jeg ta en økt i hagen. Klippe epletreet og drueranken. Vi får se hvordan formen er i morgen eller tirsdag. Senest onsdag 🙂
Men det var kos å være ute i hagen med denne gode drikken i hånda. Litt kald vind, men ellers 9°C og solglimt 😀 Det gir forhåpninger om bedre tider 🙂
Etter å ha ruslet rundt og kikket, og lett etter en plass jeg ikke hadde hørt om, ga jeg til slutt opp. De skulle servere pannekaker med godt fyll, men jeg fant rett og slett ikke stedet. Så da gikk jeg til et annet nytt sted, som heter Ta/ste, hvor 100 kroners retten var en spanskinspirert tapasplanke.
Dette var rett og slett perfekt lunsj 🙂
Nå er tapas sjelden mitt førstevalg når jeg går ut og spiser. Noen elsker det, men jeg er litt sånn “måteholden”. Det er rart med det, men jeg synes ofte det er noe jeg ikke liker eller synes er godt på sånn tapas servering.
Denne serveringen derimot, passet min gane veldig godt ♥
Jeg fikk en bruschettalignende bit, som smakte veldig godt. Kjøttboller i en saus, som jeg faktisk også likte (synes ofte det kan være krydret på en måte jeg ikke liker). Friterte løkringer, som var helt perfekte ♥ Salatblader av forskjellig sort, 2 sorter brød og flatbrød, med en god aioli.. En ost, som jeg ikke vet navnet på, den var av en litt tørr sort. Jeg har smakt den før, ikke helt min smak, men faktisk ganske god likevel 😀 Og spekeskinke av en eller annen sort. Jeg er ikke noen kjenner, så jeg kan ikke si nøyaktig hvilken sort. Den smakte godt, men var litt tørr i kantene, som om den hadde ligget for lenge utildekket.
Dette var et koselig måltid å spise alene. For ja, jeg var alene 🙂
Midt i måltidet kom en av servitørene bort, eller var han innehaver av stedet kanskje (?), han lurte på om maten smakte?
Jeg satt der med munnen full av mat og nikket og svarte bekreftende.
Han reagerte overrasket over svaret mitt. Jeg husker ikke helt hva han sa, men det var som om han nesten ikke kunne tro det.
Helt ærlig ble jeg faktisk skeptisk da. Det syntes jeg var negativt. Var det noe i den tapasen jeg ikke burde like?
Jeg sa ikke noe, men fortsatte å spise etter han var gått, mens jeg funderte på reaksjonen.
Jeg spiste opp, og tok meg en kaffe latte etterpå. Det var skuffende at de ikke hadde kaffe mocca eller flere sorter “motekaffe”, men jeg liker jo kaffe latte også 🙂 Svart kaffe er jeg ikke så giret på, men med mye melk og sukker glir det ned det også om det ikke finnes alternativer 🙂
Det var en hyggelig lunsj, mutters alene. Ikke for overbefolket sted på den tiden, så lydnivået var til å holde ut. Så jeg var fornøyd jeg 😀
Om jeg skal gi terningkast:
Denne femmeren er for at skinken var tørr i kantene, ellers ville det blitt en sekser. At kelneren reagerte rart teller jeg ikke med her. Men skulle det blitt med, ville det blitt en firer.
Så da var en av rettene i 100 Ugå utprøvd.
Jeg har prøvd en til, men den kan jeg skrive om siden 🙂
En fin dag kan jo være så mangt. Det er jo veldig individuelt.
Selv starter jeg dagen min med å smile til meg selv i speilet om morgenen. Lite kan måle seg med når noen smiler til deg ♥ Samme hvem som smiler, bare man blir møtt med et smil 🙂
Jeg har også fått en lekse om å si til meg selv i speilet at jeg er god nok. Det er visst superviktig. Og etterhvert skulle jeg visst begynne å tro på det selv også.
Nå har jeg gjort dette i litt over en uke. Det har blitt lettere å si det. Jeg føler meg ikke lenger teit når jeg står der foran speilet og sier at jeg er god nok. Så får vi se da. En uke igjen til jeg skal tilbake til Lassa.
Jeg har flere løyper som jeg kan velge blant når jeg går tur. Mange av dem går fra der jeg bor, og jeg behøver ikke å kjøre et stykke for å gå turen.
Når det da tidligere i dag sto på nyhetene om et knivoverfall på en av rutene jeg pleier å gå, så grep frykten meg. For jeg hadde tenkt å gå den ruta i dag.
Selv om det sikkert ikke hadde vært noen fare akkurat da, valgte jeg en annen rute i stedet.
Selv om jeg er sykt sliten i dag, valgte jeg da å gå opp til Ulvanuten.
Og det tok sin tid, og krevde sin kvinne. Jeg måtte stoppe og ha en pause flere ganger underveis. Det er ikke så ofte jeg pleier å gjøre. Men når bena rett og slett subber avgårde, da må jeg bare lytte til kroppen.
Sol ble det også på turen. Og jeg hadde ikke tatt med solbrillene. På en dag som i dag er synet ikke akkurat topp, og alt lys blir veldig skarpt. Så da blir det å myse litt.
Ikke så ofte jeg tar en myseselfie, men det ble sånn i dag, da jeg valgte å sette meg på benken ved siden av ulven. Selv om den var litt kald og fuktig. Det gjorde godt å sitte en liten stund. Og jeg hadde jo gode klær på meg.
På veien gjennom skogen var det litt behageligere med skygge. Men skyggen er jo ikke så varm. Og nå har jo solen begynt å varme, og det elsker jeg jo. Så nå må jeg huske å finne frem solbrillene, for jeg håper jo at det blir mye sol fremover ♥
Så da ble det tur i trygge omgivelser i dag. Og jeg er sikker på at det var trygt der jeg egentlig skulle gå også. Gjerningsmannen var nok gått i skjul. Men viktig å være litt mer våken når man er ute og går. Jeg vil heller kikke meg en ekstra gang over skulderen enn å slutte å gå tur 🙂
Resten av dagen har vært veldig rolig. Jeg har lest, strikket, sett på TV, lest blogg, og gjort svært lite fornuftig. Sånn er ofte mandagene.
Nå står natten for tur, og jeg tar tidlig kveld.
Vi prates i morgen ♥
Og når jeg da kikker på menyen, så er det jammen meg ganske mange spisesteder her i byen. Denne gangen fant jeg flere nye som jeg ikke har hørt om.
Klikk på bildet for oversikt over spisesteder og 100 kronersmenyen.
Jeg tror det var et sjakktrekk å finne opp denne uka her. For veldig mange benytter seg av å smake seg rundt på byens restauranter. Faktisk så mange at man noen plasser må vente, fordi det er fullt.
De første gangene det var 100 Ugå, var jeg omtrent hver dag og spiste. Men nå synes jeg det er for mye folk og for fullt over alt. Men likevel, det er fristende, og jeg kommer nok til å benytte meg av tilbudet minst 2 ganger denne uka 🙂 Kanskje en lunsj hvis jeg tar meg en gåtur til sentrum? Ja, jeg tror faktisk at jeg kanskje kommer til å gjøre det i alle fall 🙂
Dette ble satt i gang for å vise byens borgere at vi har mange fine plasser å spise her i byen. De ville vise at man ikke MÅ til Stavanger for å få seg et fint måltid, men at Sandnes også kan by på variert utvalg mat og drikke.
Selv bruker jeg byen min så ofte jeg kan når jeg vil ta et måltid annet sted enn hjemme. Jeg er nokså patriotisk av meg, og synes det er viktig å bruke de tilbudene man har i nærmiljøet. Men jeg tror faktisk at det må vises igjen at det kom opp mange bomstasjoner. Jeg er i alle fall selv mye sjeldnere i Sandnes nå enn før. Og det er jo dumt for handelsstand og restaurantnæringen hvis mange gjør som meg.
Uansett, 100 Ugå, da er det mye god mat, for liten kostnad. Da skal jeg nok unne meg å kjøre gjennom bomstasjonen en gang eller to ekstra, for å slippe å lage maten hjemme 🙂
Liker du å gå ut og spise?
PS: Innlegget er ikke på noen måte sponset, kun en anbefaling fra en fornøyd bruker 🙂
På nyhetene står det at en ung kvinne ble overfalt og truet med kniv i går ettermiddag. I det området jeg av og til går tur i. I det området jeg hadde planlagt å gå tur i dag.
Helt plutselig siger det på en frykt som jeg ikke har kjent tidligere. Jeg har jo følt at det er trygt å bevege seg i disse områdene. Men plutselig blir storbyenes farer litt for nære til her hvor jeg bor.
En annen tanke jeg hadde før jeg fikk med meg denne nyheten, var at kanskje jeg skulle legge meg nedpå en stund til før jeg står helt opp. Kroppen føltes i utgangspunktet litt skjelvende og rar. Som den ofte gjør på mandagen.
Plutselig våknet jeg helt opp når nyheten poppet opp, og tanken om at jeg kunne få litt mer hvile i senga forsvant, mens behovet for å legge seg igjen økte på, av helt andre grunner. For der er det trygt og godt.
Artikkelen om overfallet kan du les ved å klikke på bildet under. Bildet er hentet fra artikkelen: https://www.nrk.no/rogaland/ung-kvinne-overfallen-med-kniv-i-sandnes-1.14424928
Nå skal jeg ikke la dette ta overhånd. Virkelig ikke. Men man blir jo litt tankefull. Det man forbinder med trygt og godt, blir plutselig til noe helt annet. Plutselig må jeg være ekstra på vakt på turene mine, for det lurer farer over alt. Galne mennesker med ondt i sinne. Jeg som sliter med å holde meg på bena, og må være på vakt hvor jeg setter føttene mine, må nå også være ekstra på vakt til omgivelsene.
På den samme tur-ruta var det et ran for noen år siden. En galning med kniv (mener jeg å huske), ringte på døren til et hus jeg ofte går forbi, og truet vedkommende som lukket opp. Også da ble jeg oppriktig bekymret. Og siden det liker jeg ikke å lukke opp døra uten at jeg på forhånd vet hvem som står utenfor. Jeg lukker som regel opp, for jeg kan kikke litt ut av et vindu ved døren. Men om kveldene er dette nesten blitt en umulighet for meg. I alle fall hvis jeg er alene hjemme.
Det er en trist utvikling at vi skal bli fanger i våre egne hjem, og nesten ikke tørre å åpne døren en gang. Men sånn blir det jo når noen få bryter loven og gjør uetiske ting, skremmer opp andre, og forgriper seg på forskjellige måter.
Jeg liker det ikke.
Så nå sitter jeg her og funderer litt. Er det trygt å gå tur i dag?
Antakelig er det trygt. Vedkommende som overfalt hun damen i går, er nok ikke fremme i dagens lys i dag. Han er jo ettersøkt, og bør for sitt eget beste ligge lavt i terrenget. Selv håper jeg virkelig at han blir tatt og fengslet i dag. Få ham bort.
Men hva kan dette trigge i andre?
Kan noen føle seg fristet til å gjenta handlingen? Siden han fikk det til, hvorfor kan ikke andre få det til?
Nå klarte jo hun dama å slåss seg ut av overfallet. Men ville jeg ha klart det?
Jeg aner jo ikke hvordan jeg ville reagert om noe sånt skjedde. Jeg vet bare at jeg ikke er sterk nok, og ikke reagerer fort nok sånn som helsa har ødelagt meg. Samtidig får man uante krefter i situasjoner hvor det virkelig gjelder og hvor frykten slår til.
Det er nok greit å tenke gjennom disse tingene, og være litt mer på vakt. Men jeg skal forsøke å ikke la dette skremme meg så mye som det gjorde for noen år siden. Jeg kan virkelig ikke bli frarøvet turene mine. De er enormt viktige for meg. De er jo halve livet, omtrent. Det er jo turene mine som faktisk holder hodet over vannet, praktisk talt. Så nei, denne frykten må uansett ikke få plass i meg. Dette må overvinnes.
Så det blir tur i dag. Men det blir en annen rute enn den jeg først planla 🙂
Jeg har endelig bestemt hvilke vinglass jeg vil samle på, og da hadde de kjøpt de 3 første glassene til samlingen min ♥
Snilleste ungene altså ♥
Tidligere i dag var jeg en tur og “besøkte” mamma på graven. Det er veldig vemodig at hun ikke er blant oss lenger, og et stort savn, spesielt på sånne type dager.
Vi har mange gode minner da, som er fine og hente frem i sånne stunder.
Jeg hadde ikke blomster med. Men jeg tente et lys. Det lyser så fint opp i denne mørke årstiden.
Det er trist og fint på samme tid å besøke graven til mamma og pappa. Trist fordi jeg savner dem, og fint fordi de nå er sammen igjen, og jeg kan besøke graven og hente frem gode minner.
Jeg må innrømme at tårene ofte presser på når jeg er der. Spesielt på høytidsdager. Savnet vil alltid være der, selv om tiden etterhvert leger alle sår.
Vi besluttet å ha med oss mat, siden værgudene var på vår side. Overskyet og opphold, og til og med noen solglimt. Sånt passer fint på en søndag/morsdag.
Turen gikk mot Kubbetjørn, og så videre inn på småstiene i skogen.
Vinterstormene har fart hardt med trærne. Her hadde et tre endt sine dager over veien mot Kubbetjørn. Tuppen var saget av, sånn at det skulle gå greit for alle å passere.
På tjernet lå en tynn isskorpe, men tempen vi gikk i var ca 7 varmegrader akkurat i dag.
Enda flere falne trær.
Mange trær hadde soppvekster.
Her er hele stammen dekket av sopp.
Vi fant oss en fin plass å sitte på noen stener, og i le for trekken. Og når solen tittet frem, kunne vi kjenne varmen i ansiktet. Det er en fin tid vi går i mot snart ♥
God og varm drikke må til på vintertur 🙂 Pål valgte solbærtoddy, og jeg valgte kaffe mocca 🙂
Maten smakte riktig godt, og vi koste oss med dette ♥
Etter maten gikk vi tilbake. Og det ble også her noen knipsestopp. Når man går tilbake ser man plutselig litt andre ting enn da vi gikk andre veien 🙂
Vi er jo flinke til å knipse hverandre også 🙂
Jeg liker jo best når jeg vet at det knipses bilder av meg, men det er helt i orden om jeg ikke vet noe også 🙂 I alle fall når det er kjæresten som knipser 🙂 Her viser jeg frem selfien jeg hadde knipset av oss ♥
Litt lek i trærne må også til…i alle fall når de har en form som bare MÅ utforskes 😀
Det var en hyggelig tur. Formen er kanskje ikke den beste for tiden, men det hjelper veldig på når vi er 2. Da går alt lett. Og Pål er jo Gentleman og passer godt på meg ♥ Da passer det godt med turer i ulendt terreng, noe som kroppen liker aller best.
Jeg gleder meg til neste gang vi kan gå en sånn tur 🙂
Hvor liker du best å gå tur, på asfalt, grusvei, sti eller i ulendt terreng?
Ja, det er ikke sånn at jeg lengter så veldig etter helgene. Jeg er jo hjemmeværende, og dagene har rutine. Men når helgen kommer, så skal man liksom hvile og lade batteriene. Det er ikke sånn for meg.
For når helgen kommer, og alle har fri, så skal vi jo gjøre kjekke ting sammen. Og da kan det fort bli travelt, selv om det jo så klart er superhyggelig også. Jeg elsker det jo ♥ Så helgene flyr, ingen tvil om det. Men å lade batteriene, det går ikke for meg. Det gjør jeg når mandagen kommer. Først da er det mulig. Dvs. nødvendig! For mandagene er jeg ofte så sliten, at jeg blir liggende. Så egentlig, så er det mandagen og tirsdagen som er helg for meg. For da er alle tilbake på jobb og skole, og jeg kan slappe av uten at noe trenger å gjøres.
Og sånn har det blitt etter jeg ble sammen med Pål ♥ For det er jo i helgene at han har fri, og vi kan ha litt kvalitetstid sammen. Og selv om vi ikke alltid gjør så mye, så sliter det på likevel.
Men jeg klager ikke altså. Jeg nyter å være i lag med dem jeg er glad i ♥ Så tar jeg heller støyten på mandagen og tirsdagen.
Og det er jo ikke bare Pål jeg er med. De helgene ungene mine er hos meg, er det jo kjekt med kvalitetstid med dem også ♥
Denne helgen er fortsatt litt uviss, heldigvis 🙂 Ingen planer, annet enn at datteren min reiser til Østlandet for å besøke bestevenninnen sin. Da blir det meg og sønnen min her hjemme. Og han styrer med sitt, så det blir nok stille og rolig. Pål har også sine ting denne helgen, men en del tid får vi sikkert sammen likevel.
Jeg skal i alle fall bruke all den tiden jeg finner mulig til å hvile og gå tur. For denne uken har vært hektisk, og jeg kjenner det i hvert fiber i kroppen akkurat nå, den vil ha hvile. Men jeg skal kose meg masse i helgen med alt som evt. skjer likevel. Jeg nyter helgene av hele mitt hjerte ♥
Helgen blir som den blir, og nå skinner solen inn vinduene og gir gode forhåpninger. Snart skal jeg på en liten tur, og alt er bare kos. Det blir nok en god fredag 😀 Og en herlig helg ♥
Det er sånn nå for tiden, at formen er slapp, og det er for mye annet som skjer. Da blir det ikke så mye tur som jeg skulle ønske.
Sist uke fikk jeg gått to turer. Så nå føler jeg meg skikkelig underernært på tur. Og i går fikk jeg endelig til å komme meg ut uten at det skulle skje så mye annet.
Det ble tur opp til Ulvanuten. Cirka 20 minutter å gå oppover fra der jeg bor. Utsikten derfra er upåklagelig.
Her er utsikten mot landet. Men til høyre og ute av bildet, er utsikten mot Sandnes som er min by. Og utsikten bak meg, som jo heller ikke er med på bildet, er mot Stavanger. Men i dag valgte jeg den landlige utsikten ♥
Det er godt å bare stå der og beundre og nyte.
Det var ganske kaldt på toppen. 3 grader og en iskald vind. Men friskt og godt var det, og turen gjør godt for mentalhelsen.
I dag ble det dessverre ikke tur. Jeg hadde time hos ergoterapeut, og da gikk dagens energi med til det. Og senere feiret vi datteren min som ble 18 og fikk førerkortet ♥ Da gikk tur ut av dagens program. Men, når jeg har sovet litt denne natten, så blir det tur igjen. Det ser jeg frem til 😀
