Det kan være farlig for noen, og er fryktelig smittsomt. Best å være forsiktig!
Men jeg lever jo her hjemme i min egen lille boble 😉
Jeg har influensasymptomer, unntatt hoste, snue og pustebesværet, omtrent hele tiden. Og det har jeg hatt i mange år nå.
Så hvordan skal jeg vite om jeg er syk eller smittet av dette viruset?
Bør jeg holde meg bare innendørs, uten å treffe verken folk eller fe, sånn for sikkerhetsskyld?
Nei, jeg er forsiktig, og går aller helst ikke i butikken eller på café. Jeg er heller overforsiktig enn slurvete, selv om det sliter på. Jeg er jo ikke interessert i å bli syk selv. Det kan koste meg mye i ettertid med min ME-diagnose. Det vet jeg, for jeg hadde ordentlig influensa for et år siden, og jeg har aldri kommet meg helt etter den.
Jeg ønsker ingen noe vondt, ikke meg selv heller, og holder meg mest mulig innendørs, og krysser fingrene for at det snart kommer en kur, sånn at vi igjen kan gå tilbake til normalen.
Normalen? Dette er jo normalen for meg. Faktisk. Men frykten, den har jeg ikke hatt før. Innendørs-hjemmelivet, det er jeg vant til. Det er hovedsaklig det mitt liv består seg av. Det å ikke få gjort noe av det jeg har lyst til og behov for. Så dette er jeg vant til. Men jeg er ikke vant til at alle andre også plutselig er i tilnærmet min situasjon. Det er rett og slett surrealistisk. Og jeg unner ikke noen det. Det beste er å jage frykten bort, å late som at man har hjemmeferie. Nyt dagene, få ting gjort hjemme, ting som du ellers klager over at du aldri har tid til. Nyt en god film, spill kort, litt hjemmekos med familien, god mat, og masse hygge. Vi må gjøre det beste ut av situasjonen. Endelig å ha tid til hverandre, det er uvant, men hyggelig. Vi trenger kanskje det nå til dags, hvor vi lever i den travle datatiden.
La oss alle være gode mot hverandre, og tenke godt om hverandre, selv om frykten har tatt et steg inn i livene våre. Dette klarer vi, det er jeg helt sikker på 🙂
Nå i helga leste jeg statuser og overskrifter over alt om hvor mye folk nå kjedet seg etter at landet vårt har blitt satt ut av spill. Jeg må si jeg ble litt frustrert faktisk. For det må jo bety at jeg burde kjede meg jeg da, hver dag, året rundt. For det å være “lenket” til hjemmet, det er jo jeg hele tiden, så og si. Det er normalen for meg.
Men så er det jo sånn da, at jeg har jo god trening i å ha en begrenset tilværelse. Så jeg har jo funnet min gang og rutine i hverdagen, til tross, for lenge siden. Jeg har mine aktiviteter, hvor et par av dem nå går ut i en liten periode, men likevel er det masse å foreta seg hjemme også. Med åpent sinn og greier, vil dette gå helt fint.
Det er jo mange ting å finne på hjemme. Selv om man også er helt alene. Jeg gjør litt husarbeid, når jeg orker. Støvsuge, vaske klær, og sånne ting. Det er sånt som gjerne ikke blir gjort så ofte, fordi jeg skal eller må andre ting. Som å gå til legen, eller andre avtaler. Det går jo ut nå, så da får jeg gjort litt mer hjemme. Jeg kan jo også sitte og kose meg med data aktiviteter. Jeg kan lese bøker. Jeg kan bake. Jeg kan strikke. Jeg kan rydde og sortere. Jeg kan nyte en god kopp drikke, og et godt måltid. Pluss mye mer.
Man må ikke med en gang sette seg ned og begynne å kjede seg bare fordi man plutselig har fått en begrenset hverdag. Det er jo bare tull. Åpne opp deg selv, se rundt deg, og finn noe koselig eller nødvendig å sysle med hjemme. For det beste av alt, er jo at så lenge du er hjemme, er faren for å bli smittet mye mindre enn om en går ut på noe, faren for å være smittebærer og smitte andre er like liten. Og man setter ikke andre menneskers liv i fare på noen måte. Jeg vil heller for sikkerhetsskyld være i karantene, enn å være årsaken til at et annet menneske kanskje mister livet. For jeg vet jo ikke om jeg har smitten i meg. Jeg vet ikke hva som kan skje. Jeg vet bare at hvis jeg blir corona-syk, så kan min fremtidige helsesituasjon (ME) forverre seg drastisk, permanent! Og den sjansen tar jeg ikke. Så jeg har akseptert situasjonen, og finner på ting å gjøre hjemme. Og så minimerer jeg uteaktivitetene mine veldig.
Jeg elsker å gå ned til mitt bysentrum, gå på café eller restaurant og spise lunsj eller ta meg en god kaffe mocca. Det kan jeg ikke gjøre nå. Da må jeg lage min egen kaffe mocca her hjemme. Jeg må jo i butikken nå og da, men det har jeg egentlig vært ganske flink til å unngå å gjøre når jeg er alene, så det er jo egentlig ikke et problem. Det er fryktelig utmattende å gå i butikken å handle. Så nå kan jeg få andre til å handle for meg når jeg trenger noe. Og så skal jeg heller være flinkere til å planlegge fyldige handlelister, sånn at man ikke trenger så hyppige butikkbesøk.
Jeg går ikke så ofte tur heller nå. Men skal forsøke å gå litt tur innimellom, når det kanskje ikke er så mye folk ute. Hele dagen i dag har det vært barn ute og lekt i nabolaget her. Det er veldig uvant, for alle barn er jo vanligvis på skolen og i barnehagen. Og jeg må si at det er koselig også på en måte. Lekende barn gir en god lyd, selv om jeg er lydsensitiv. I alle fall så lenge de ikke roper og skriker 🙂
Nå skal jeg ikke skjære alle under en kam, for vi er jo alle forskjellige. Men vi er i en felles krise, så da synes jeg heller at vi skal være positive, og heller ha omsorg for hverandre, istedet for å lage et felles hylekor om hvor kjedelig dette er. Dette er vår nye hverdag, enn så lenge. Og vår oppgave er å gjøre det beste ut av situasjonen. Være litt kreative og oppmuntrende. For det å være negative på sosiale medier og sånt, kan faktisk prege negativt dem som sliter fra før av, dem som er deprimerte osv. Da er det heller bedre at vi oppmuntrer hverandre litt, og sender gode tanker ut.
Jeg avslutter med et bilde som ble lagt ut i en ME gruppe på Facebook. Det er jo noe med at i årene som kronisk utmattet, uten diagnose, men også etter diagnosen var i boks, så får man jo mange velmenende råd, litt kritikk, og skjeve blikk. Dette bildet her illustrerer litt….og er humoristisk og ironisk ment 🙂 I alle fall fra min side 🙂
Nå i disse dager, er jo tiden absolutt på min side til å gjøre sånne ting, så da har jeg funnet frem litt av det jeg har samlet 🙂 På forhånd har jeg noen permer som jeg setter ting inn i. Forsøker å organisere det litt. Bakst i en perm, kjøtt i en annen, fisk, drikker, salater.
Det blir jo ikke noe register, selv om det kan jeg sikkert lage siden. Jeg lager kanskje ikke alt av oppskrifter jeg samler, men det er fint å sitte og bla i dette, og drømme litt også. Må nok ha et par ekstra permer også på sikt. Men foreløpig fyller jeg opp de 3 jeg har til nå 🙂
Det er jo egentlig ganske kjekt også. Tar tankene bort litt, og så går jo tiden ganske fort også.
Men det verste er vel at jeg blir så inderlig sulten når jeg holder på. Det er jo såååå mye godt og fristende her.
Og siden jeg nå har blitt ganske sulten, så skal jeg bare få ut dette innlegget her, og så gå og lage meg noe kveldsmat 🙂
I dag er formen litt så som så. Jeg sliter med type tungt hode og den vanlige feberen min for 3. dagen på rad, og jeg kan merke at lunta blir litt kort da. Antakelig så er jeg litt stresset med alt som skjer her i landet for øyeblikket, og i andre land også. Og så blir jeg så vanvittig sliten.
Så da tenkte jeg at det faktisk kunne være på sin plass å gjøre noe hyggelig 🙂
Og som sagt så gjort: jeg besluttet å bake cookies. Jeg prøvde en annen oppskrift enn de jeg tidligere har laget.
Men det tok sin tid. Jeg slet med å konsentrere meg. Jeg måtte hvile etter hver eneste lille ting jeg målte opp og blandet ferdig. Og så måtte jeg ha en laaang hvil før jeg kunne begynne å trille ut og sette på stekeplate. Jeg tror ovnen var klar til steking en hel time før jeg endelig hadde orket å trille ut cookiene og kunne sette dem i ovnen.
Til slutt ble det ferdige cookies, og jeg kunne fryde meg over å smake dem 🙂 Mmmmmmm ♥
Ser de ikke gode ut vel?
Det er viktig i disse dager å fokusere på hyggelige og lystbetonte ting, uten å utsette seg selv og andre for fare. Så da må man ta hjemlige midler i bruk, og det har jeg gjort i dag ♥
Nå skal kvelden nytes i ensomhet, med gode cookies, strikketøy og bok, litt blogglesing, og kanskje noe på TV-skjermen (Netflix).
Og før den store hamstredagen, fikk jeg handlet litt god cider også, kanskje jeg skal smake på en av dem, jeg skal jo tross alt ikke ut å kjøre 🙂
Gjør noe koselig for deg selv denne lørdagskvelden, det er min oppfordring ♥ God bloggklem til alle som vil ha 🙂
PS: Jeg legger ut oppskriften litt senere, for dem som er interessert 🙂
Dagen i dag kan vel knapt bli noe verre enn dagen i går, hvor Norge ble stengt og folk fikk panikk. Bortsett fra hvis man får påvist Covid-19 da. Kanskje er torsdag den 12. blitt den nye fredag den 13.?
I alle fall kommer torsdag 12. mars 2020 til å gå inn i historiebøkene på nesten lik linje med 22. juli. En dag som berørte hvert eneste menneske i landet.
I dag skal jeg drive med ørlite risikosport. Jeg skal nemlig ut og handle noe stort og tungt. Jeg er ikke redd for det store og tunge, for der får jeg hjelp, men jeg er redd for menneskene jeg kommer til å møte på min vei. Jeg håper at jeg ikke møter så mange, og jeg skal holde god avstand. Spesielt siden det er fredag den 13.
Og utover det så skinner solen og vi har et nydelig vår-vær. Så en liten tur må jeg jo få til også 🙂 Kan bare ikke mure meg helt inne, selv om det sikkert er tryggest for meg som er i risikogruppa. Men nå får vi jo bare se hvordan dagen går. Jeg tar alt på sparket 🙂
Viktig å nyte de små gleder også, dem har vi mange av, selv om vi er fanger i vårt eget land.
Selv om vi nå er i karantene omtrent alle sammen her i landet, og faktisk også så og si innesperret i landet vårt, så må vi ikke slutte å leve livet.
Livet handler ikke bare om friheten til å gå hvor man vil, og gi dem man er glad i et håndtrykk eller en klem. Livet handler også om de små gleder, om alle gode øyeblikk, som kanskje fyker fort forbi, men som likevel er der. De øyeblikkene man gjerne ofte tar for gitt. Vi trenger ikke å gå ut i den store verden for å føle at vi er i livet. Det finnes uendelig mange små ting i umiddelbar nærhet, som også bidrar til den gode følelsen.
I disse virustider, er det viktig å kjenne på gleden over livet også, og ikke bare ta inn over seg all frykten og uroen. Ta forhåndsregler, men våg også å leve i nuet ♥ Grip øyeblikket!
I går fant jeg til min store overraskelse ut at jeg var så høyt oppe som 69. plass på topplisten. Det er en stund siden, for å si det sånn. Ofte havner jeg utenfor, men noen ganger klarer jeg å karre meg til en plass like innenfor om jeg har et blogginnlegg eller to en dag. Ofte blogger jeg ikke, fordi jeg ikke orker. Og da ser jeg på Analytics at det er mange besøkende likevel, men ikke nok til å havne på topplisten. Men akkurat nå er jeg visst inne i en inspirerende periode, og da tastes det for harde livet her, og jeg storkoser meg 🙂
Og så var overraskelsen like stor i dag da jeg sjekket topplisten, og fant at jeg fortsatt står på 69. plass. Det var høyst uventet, spesielt siden et par av innleggene mine i går ikke kom med på forsiden engang. Så da må jeg jo virkelig si meg veldig fornøyd 🙂 Da ser jeg jo at det betaler seg å bruke Facebook flittig 🙂
På 54. plass på lista ligger en blogg jeg alltid gleder meg til å kikke innom, Kjerringtanker. Det er også et av hennes innlegg som preger forsiden på bildet over her. Hun har lagt ut dagens outfit. Og der har hun latt seg inspirere av bloggen som ligger på 1. plass i dag, Sraad.
Kjerringtanker, som forøvrig heter Brit, sender noen skråblikk til toppen hver dag. Og sammenligningene er humoristiske og underholdende, og jeg har mang en morgen sittet og flirt godt når jeg har lest hennes innlegg. En god måte å våkne på, faktisk 🙂
Kjerringtanker jobber i helsesektoren, og har litt å si om de omgivelsene også. Og i tillegg engasjerer hun seg i politikken, og hjertebarnet heter Rødt.
Jeg er ikke noen politikerspire selv, men jeg har merket meg at de gangene jeg engasjerer meg sterkt i noe, så har jeg fått høre at jeg kunne vært politiker. Men det nytter jo ikke å være det når man kun har en sak man brenner for 😉
Så da kan jeg jo bare si med en gang, at det er ikke politikken som drar meg til Kjerringtankers blogginnlegg. Det er nok mer den uhøytidelige måten hun beretter om sin verden på, som gjør at jeg kikker innom. Det er en salig blanding av humor og alvor. Da blir det ikke tungt å lese.
Tusen takk for dine herlige betraktninger Brit ♥
Jeg kan absolutt anbefale deg å kikke innom hennes blogg. Du finner den HER – Kjerringtanker 🙂
Jeg var akkurat en tur i butikken for å handle litt nødvendige ting. Og det endte med å bli en del ting, siden jeg benyttet anledningen til å handle i tilfelle karantene eller sykdom.
En ting som da irriterer meg veldig når jeg er i butikken, er når man legger varene på kassabåndet, og før man er ferdig, begynner kunden bak meg i køen å legge på sine varer. Det skjer, oftere enn man skulle tro faktisk.
Jeg har mange ganger tenkt at neste gang skal jeg si ifra. Men oftest blir det bare til at jeg kaster et surt blikk på vedkommende, som da ikke skjønner bæret, og slett ikke tar hintet.
Bildet fant jeg på google, men skal sørge for å få tatt egne bilder for sånne situasjoner i ettertid 🙂
I dag skjedde det igjen.
Jeg var omtrent halvveis nedi min egen handlevogn og lastet opp på båndet for harde livet. Jeg kan legge til at jeg ikke liker å gå alene å handle mye. Men det gjorde jeg i dag. Og når jeg til og med er ganske utmattet, som jeg er i dag, så jobber jeg jo ikke med lynets hastighet. Det er jo tross alt en grunn til at jeg faktisk ikke går på jobb.
Så altså, da jeg var halvveis nedi vogna, og plukket med meg et lass varer, så snudde jeg meg, for å legge det på båndet. Men vet du hva? Båndet var plutselig fullt, av en annen persons varer! Mine varer lå helt fremst, og personen bak meg hadde bare lastet på sine egne varer, uten å ta hensyn til at jeg ikke var ferdig enda. Skillepinnen lå mellom mine og den personens varer, men jeg sto jo klar til å legge på mer av mine egne varer. Jeg burde vel egentlig bare lagt mine varer oppå alle frossenpizzaene som denne personen hadde lagt på båndet, og så burde jeg takket pent for at vedkommende ville betale for mine varer også 😉
Men jeg gjorde ikke det. Jeg sto med favnen full av varer, snudde meg mot vedkommende, og kikket irritert på henne. Utenlandsk dame denne gangen, men denne utingen er like utbredt blant norske har jeg merket meg. Hun sa unnskyld, og strakk seg fremover for å hente tilbake alle pizzaene hun tydelig skulle ha. Hun tok i alle fall hintet.
Men jeg var for alvor blitt sur. Og det er i grunnen ikke så ofte at jeg blir sur. Så jeg sa at neste gang kunne hun være så vennlig å vente med å legge på sine varer, til personen foran var ferdig.
“Jeg sa unnskyld”, stotret hun. “Ja, det er greit”, svarte jeg, “men neste gang…..!”
Hun svarte med et knapt hørbart ja.
Jeg tipper at når hun kommer hjem og forteller sine hva som skjedde, så forteller hun nok om hun der sure norske dama som kjeftet på henne og aldri ble ferdig med å legge varene sine på båndet 😉
Så saken har helt sikkert mange sider. Men jeg mener det ligger mye respekt i å vente til personen foran er ferdig å laste på.
For meg ble dette en skikkelig stressete situasjon, og jeg fikk hodepine, og faktisk også vondt i ryggen etterpå. Som jeg har nevnt for noen dager siden, så setter stress seg ofte i ryggen hos meg nå for tiden. Men nå i dag fikk jeg vondt både i hodet og i ryggen.
Opplever du ofte at personen bak deg i køen har det så travelt at h*n ikke kan vente til du er ferdig?
Så nå har jeg stablet alle varene mine her hjemme. Og da fortjener jeg en kopp te. Og te kan helt sikkert hjelpe til å roe nervene litt, både de som har med Corona viruset å gjøre, og de som har med utålmodige butikkunder å gjøre 🙂
I dag hadde jeg litt ting på planen. Jeg skulle gå ned til Sandnes sentrum, for en optikkeravtale. Jeg gjorde regning med at dette kunne bli svært dyrt.
Optikeren jeg hadde valgt meg ut, ligger midt i gågata i Sandnes, og jeg valgte dem, fordi de hadde en optiker med spesialkompetanse på blant annet ME.
Nå er jeg ikke sånn lysfølsom at jeg trenger filterbriller eller noe sånt, men solbriller er en nødvendighet, og det brukte jeg i dag, selv om solen glimret med sitt fravær. Greia mi er at dagsformen, som varierer veldig, er en utfordring også med synet.
Jeg så for meg at nå endte jeg opp med TV briller, lesebriller og solbriller. Og det kan bli kostbart når alt skal være nytt. Jeg tenkte at progressive briller også kunne være aktuelt.
Optikeren testet synet, og alt det innebærer, pluss øyesykdommer. Og jeg var åpen om det faktum at jeg bruker billigbriller veldig ofte. F.eks. når jeg ser på TV. Men ikke når jeg leser, for det har jeg ikke behov for riktig enda synes jeg selv.
Konklusjonen på testingen var at jeg hadde gjort helt riktig i valg av billigbriller. Jeg hadde truffet veldig bra med styrken jeg hadde valgt meg, og progressive briller ville mest sannsynlig fungere dårlig med min helsesituasjon. I alle fall nå. Så hun anbefalte meg rett og slett å fortsette med billigbrillene så lenge jeg trivdes med dette, for de gjorde ingen skade. Tvert om.
Jeg ble ganske overveldet. Dette hadde jeg ikke ventet. Jeg tenker som så at de sikkert gledet seg til jeg skulle bruke masse penger der i butikken. Men neida, det var ikke nødvendig med sånt sløseri. Heller bruke det jeg synes er bekvemt, og så kan jeg heller komme tilbake for en ny synstest om et par år. Jeg hadde ingen øyesykdommer, og det er jeg jo glad for.
Jeg fikk også vite at jeg var heldig som ikke hadde noe utpreget alderssyn enda. Jeg har bare bittelitt, hvis bokstavene er veldig små. Jeg holder boken i naturlig avstand når jeg leser, og har ingen problemer med sånne ting som jeg alltid har gjort når jeg leser bøker. Så jeg priser meg lykkelig over det 🙂
Så det var en glad og sliten Eva som kom ut fra optikeren med sine billigbriller, her i solbrillevarianten, med styrke. Vel vitende om at jeg antakelig hadde spart rundt 10000 kroner. Og disse solbrillene elsker jeg. De er helt meg 🙂
Det var da tid for lunsj og en god hvil i rolige omgivelser. Så da valgte jeg På Siå. Koselig der synes jeg.
Jeg bestilte meg en kaffe mocca mens jeg ventet på maten.
Og maten var en club sandwich. Det dugde både som lunsj og middag i samme måltid i dag 🙂
Etter måltidet tuslet jeg hjemover igjen. Og jeg slet godt det siste stykket. Subbet føttene skikkelig de siste metrene. Så nok ut som jeg hadde løpt en god maraton 🙂
Og rett etter jeg kom hjem, og tok av meg de våte klærne (det regnet fryktelig da jeg gikk hjem), så plinget en sms inn. Den fortalte at bilen min var klar til henting.
Den har nemlig vært på lakkeringsverksted, for å rette ut noen bulker og lakke en stygg skade bilen hadde fått en plass hvor jeg hadde parkert.
Jeg orket nesten ikke tanken på å måtte ut igjen. Men jeg ville jo ha bilen min tilbake. Så jeg fikk skyss opp til verkstedet, og fikk hentet bilen min, som så helt ny ut ♥
Også her har jeg spart penger. Etter gode råd og anbefalinger, ble jeg tipset om dette verkstedet som altså ikke gjorde hva de kunne for å ruinere meg. Klart det kostet noen tusenlapper. Men jeg har nok sluppet billig unna, kanskje med så lite som kun 1/3 av prisen et merkeverksted ville tatt. Jeg er superfornøyd. Klart det er sure penger, veldig sure penger, som jeg heller ville brutk på noe annet. Men når uhellet først var ute, og bilen min tross alt er nokså ny, så ønsket jeg å få dette fikset. Dessverre hadde jeg ingen å skylde på, for vedkommende som forårsaket skaden var forlengst forduftet. Det kostet faktisk så lite, at jeg ikke følte for å kontakte forsikringsselskapet. Tror med egenandelen, ville ikke prisen blitt så veldig mye anderledes.
Og så var det denne Corona krisen da. Det ser ikke lyst ut. Vanvittig mange nye smittede tilfeller bare i dag. Og mange også her i byen. Så dette er langt i fra gøy. Jeg begynner å bli litt uvel av hele greia, og forsøker å ikke tenke på det. Men så ubevisst glir jo tankene dit likevel, når man hele tiden får nye nyheter servert. Huff altså. Det er jammen ikke greit.
Men enn så lenge er jeg frisk og rask, men veldig utmattet. Denne dagen har virkelig tatt på. Så nå har klokken akkurat passert 20.00, og jeg er på vei til sengs. I kveld klarer jeg ikke å sitte å holde meg våken. I kveld er det strake veien til sengs rett etter dette innlegget er postet.
Så da sier jeg god natt til alle sammen, og håper at dere har hatt en fin dag.
