Nå skal ikke jeg skryte av at jeg skal gjøre så mye spesielt i dag. Så innholdet blir mer av det koselige slaget.
Dagen i går var litt aktiv, da det her skal innredes et rom i kjelleren til kjellerstue. Og i den forbindelse er det jo en del forberedelser som må gjøres…. Rydde ut alt rotet, og på en eller annen måte lage litt plass utenfor rommet også, sånn at det blir plass til materialer og alt sånt. Så helgen, og uken, har stått i ryddingens tegn. Det betyr at jeg er ganske sliten og utmattet nå.
Og så er jeg der at selv om jeg kunne trenge det, så er det å ligge i senga ikke helt min greie, selv om noen ganger bare må jeg holde sengen. Jeg får en sånn sterk følelse av å gå glipp av noe. Så da tar jeg heller litt sofatjeneste i dag. Da kan jeg sysle med koselige småting, og innimellom legge meg nedpå litt og hvile godt. Det pleier å fungere nokså greit.
I dag striregner det, så å gå ut med dagens form er nok neppe et tema. Men om formen skulle glimte til (det kan skje i gode øyeblikk) så ville det vært fint å lufte seg litt. Men kroppen verker, og spesielt lår og legger, så det føles som jeg har løpt maraton, selv om det eneste jeg har gjort i dag var å kle på meg og spise litt.
Så her er planen for dagens innhold :
Litt blogging, og en svipp innom Facebook også innimellom tenker jeg. Og så skal jeg strikke litt. Holder på med første ermet på en jumper jeg strikker til min sønn. Og så skal jeg lese litt. Holder på med boken Hannah av Nick Alexander. Men jeg er egentlig i krim-modus for tiden, så den boken ble litt langdryg for meg nå rett og slett. Men i dag blir jeg ferdig med den, så da blir det en krim senere i dag. En god bok er det jo uansett, absolutt 🙂
Hva er dine planer for dagen? Er været brukende til noe fornuftig eller kjekt?
I går kveld var det tekniske problemer her på bloggen. Jeg la merke til det da jeg skulle kikke innom før jeg la meg. Men jeg kom ikke inn på min egen blogg, og ikke på andre blogger i blogg.no heller. Så jeg endte med å legge meg med uforløst sak.
Kanskje det var derfor jeg våknet så grutidlig i dag? For det å våkne kl. 4.30, og ikke få sove igjen etterpå, er ikke akkurat noen drømmesituasjon. Det skyldes nok de tekniske problemene i kroppen min, som kalles ME. Får som regel alltid for lite søvn. Men det er rart hva man blir vant til. Det ødelegger uansett ikke dagen min 🙂
Tekniske problemer har jeg også med mobiltelefonen min. Jeg håper jo jeg kan vente enda en stund før jeg må kjøpe ny, men håpet svinner måned for måned den siste tiden. Jeg har måttet slette alt, og starte den på nytt som om den var helt ny. Og legge alt inn igjen av apper og andre ting. Litt av et arbeid, og enda er jeg ikke ferdig. Men nå holder jeg kun på det aller nødvendigste.
Det siste problemet som nå har oppstått er at telefonen og pc ikke snakker sammen lenger. Så da ble det problemer å legge over bilder plutselig. Og jeg tar faktisk ganske mye bilder. Men så fant jeg en løsning på det i går heldigvis, ved å bruke google disk. Litt mer tungvint enn å bruke kabel, synes jeg, men det fungerer jo, så da er jeg fornøyd.
Men telefonen tar ikke så gode bilder lenger heller, så det alene er grunn god nok til å bytte den ut egentlig. Og så sitter jeg jo å grubler litt, for jeg har jo også lyst å kjøpe meg nytt kamera. Et kompaktkamera med godt objektiv, god zoom og wifi. For det store systemkameraet mitt har blitt for tungt å bære på samme hvor jeg skal. Så nå grubler jeg på det, om jeg skal prioritere å kjøpe et kamera, sånn at jeg kan vente litt med å bytte ut mobilen? Antakelig ender det med det, for mobilen brukes jo mest til å ta bilder med, og å være litt på nett med. Og nettbruken fungerer fortsatt utmerket.
Utenom det tror jeg ikke jeg har flere tekniske problemer å snakke om. Noen finnes sikkert, men resten av dagen skal brukes til noe positivt.
Jeg skal en tur til legen….og nå er det vikarlege, så jeg lurer på hvordan det vil gå?
Og etterpå skal jeg møte en venninne i Sandnes sentrum, og da får jeg gjort noen ærender, og kanskje spise en varm lunsj 🙂 Og helt til slutt skal jeg hente datteren min på skolen. Og etter det regner jeg med at jeg er så sliten at jeg antakelig legger meg tidlig. Kanskje får jeg skvist inn å få et lite møte med kjæresten min også ♥
Her i huset foregår en storstilt ryddeaksjon. Noe blir kastet, noe blir solgt, noe blir gitt bort, men det meste beholder vi. Det må ryddes bort uansett. Et (rote)rom skal ryddes for å innredes til kjellerstue. For å si det sånn, jeg gleder meg til alt er ferdig. For sånt styr tar på både kropp og sinn.
Men så er det jo sånn da, at når man rydder og leter, så finner man. Og jeg fant denne luen nedpakket i en kasse. Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor den lå der, for jeg har savnet den, og lett etter den, uten å finne den. Før nå, når jeg har sluttet å lete 😉
Luen strikket jeg for noen år siden. Den er strikket i et bomullsgarn som ikke finnes lenger. Det jeg liker med luen er flettene på tvers ♥ Mønsteret til luen fant jeg blant noen skikkelig gamle oppskrifter min mamma hadde samlet på, og jeg falt umiddelbart. Så har jeg lett etter mønsteret også i ettertid, for å strikke en ny lue. Men så fant jeg igjen luen min, heldigvis ♥
Det har jo ikke vært noe problem denne vinteren. Vi har ikke hatt så mange dagene med behov for å bruke lue. Men den er fin på en litt vindfull dag 🙂
Det svarer seg å lete og rydde litt, jeg må visst gjøre mer av sånt 😉
Så er vi i gang med ny uke igjen. Ukene flyr fort synes jeg.
Det var en gang i tiden at mandagen var beste dagen i uken. På den tiden var jeg syk, uten å vite hva som feilet meg, og ensom. Helgene var et mareritt, alle hadde fri og koste seg med familie og venner, mens jeg satt hjemme alene. Så klart jeg kunne ha tatt kontakt med noen, men det er rart med det, når helsa har fått seg en solid knekk, og selvfølelsen totalt mangler, så er det ikke så lett å ta kontakt med noen. Derfor verdsatte jeg mandagene, hvor hverdagen var i gang igjen. De ukene hvor ungene var hos meg, var et herlig avbrekk fra ensomheten.
Den tiden er heldigvis forbi. Helgene er fortsatt forbeholdt venner og familie, men nå er jeg også en del av den tilværelsen. Årene har gått, jeg har fått en diagnose, og jeg har begynt å lære meg å beherske mitt nye liv som kronisk syk. Og i tillegg har jeg fått hjelp til å få selvfølelsen og selvtilliten tilbake igjen.
Nå for tiden er mandagene oftest en dag som står i hvilens tegn. Akkurat som søndagen er for de fleste andre. Ja, nå er ikke mandagen hellig da, men den er en hviledag for meg. For nå er helgene ofte fylt med kjekke aktiviteter sammen med dem jeg er glad i, som da har fri fra jobb og skole. Og da går helgen fort, og jeg blir enormt sliten, siden aktivitetsnivået da er en del høyere enn ellers i uken.
Her er det vinterferie denne uken, og jeg startet dagen som først oppe, og valgte da å bake litt. En fin start på ferien synes jeg.
Jeg bakte grove scones, som er en av mine favoritter.
Scones er så superlett å bake, og ikke minst, det går fort. Det er ikke en type bakst jeg sliter meg ut på. Og til lunsj, eller egentlig en sen frokost, spiste jeg i dag mine nybakte scones, toppet med skinke og hjemmelaget coleslaw.
Dette smakte bare helt nydelig, og passet godt på en litt sliten mandag.
Oppskriften på scones delte jeg her i bloggen for en tid tilbake. Ja, faktisk, når jeg ser på det nå, så mangler det bare et par dager på 4 år 🙂 Og denne oppskriften bruker jeg hver gang jeg baker scones, for den blir alltid vellykket 🙂
Om du har lyst å prøve selv, så finner du den HER – SCONES 🙂
Så gjenstår å ønske alle sammen en herlig ny uke. Nyt hvert gode øyeblikk, og se at selv i tunge stunder kan det finnes lyspunkter om man ser nøye etter ♥
For de som følger meg, så har det sikkert blitt lagt merke til at jeg blogger veldig lite for tiden. Det er litt sånn i rykk og napp. Periodisk.
Jeg sliter nemlig en del akkurat nå. Og klarer liksom ikke å tenke på, eller gjøre, flere ting samtidig. Rett og slett nesten litt sånn at jeg ikke er så god til å multitaske lenger. Hodet mitt er fullt. Kroppen er mett, og hjernetåken har en tendens til å legge seg over det meste litt for ofte.
Så da blir det litt sånn at jeg blogger en periode, og går all in. Eller så har jeg en periode hvor jeg bare strikker, og går all in. Eller så leser jeg, og går all in. Osv. Det er ganske merkelig, for jeg har ikke slitt med dette før. Eller jo, egentlig har jeg jo kanskje det, bare at da gikk det mer på stoltheten, at jeg gjorde alle tingene i samme periode, uten å tenke på konsekvensene. Og konsekvensene var jo en gradvis forverring i sykdommen. Så jeg har vel på en måte innsett at jeg kanskje må trappe litt ned, og heller ha få ting jeg skal nå over, og heller ta det litt sånn pø om pø.
Før i tiden, når jeg var frisk, så var aldri dette her noe problem. Jeg hadde jo energi nok til alt, og mere til. Nå er mesteparten av energien brukt opp. Og jeg har måttet lære meg å leve på en annen måte. Noen ganger føles det bittert, fordi jeg føler jeg går glipp av så mye som jeg liker å gjøre. Mens andre ganger føles det helt greit å leve i et veldig sakte tempo, og jeg klarer mye bedre å glede meg over de tingene jeg faktisk får oppleve. Selv om det ikke er så mye lenger.
Planlegging er hovednøkkelen. Og jeg har ikke vært så veldig flink til det. Jeg ser jo nå at hvis jeg skal noe, og er flink med å ha rom for hvile både før og etter, så går ting mye glattere, og jeg slipper å bli sengeliggende.
Men sengeliggende kan jeg fort bli likevel, for det er ikke hver dag at jeg klarer å kjenne etter og tolke dagsformen. Så jeg er enda i en læringsprosess.
Og forrige uke, altså for over en uke siden, så hadde jeg ikke mindre enn 3 sengeliggende dager, i strekk.
Jeg lå ikke hele tiden, og jeg lå ikke alltid i senga når jeg lå, men senga og sofaen var flittig i bruk. Hele de 3 dagene. Det var utelukket å gjøre noe som helst de dagene.
Jeg kan virkelig ikke fordra det, for jeg føler at jeg går glipp av så mye. Egentlig går jeg vel ikke glipp av så mye mer enn om jeg sitter inne og strikker, eller leser, eller andre ting. Men det å gå glipp av f.eks. dagslys sliter jeg med. Det liker jeg ikke å miste.
Så nå har jeg altså en periode hvor det mest brukte rommet i huset er mitt soverom.
Og heldigvis har jeg en seng jeg føler meg vel i. Og likevel sliter jeg med å slappe av. Det er nok noe av det mange med ME sliter med. Kroppen er i en evig spenning, og klarer ikke å lande for å finne hvile. Og dermed blir ikke hvilen den mest effektive heller. Og man opplever diverse forskjellige reaksjoner på akkurat det.
I tillegg har jeg en tendens til å gruble litt også hvis det er noe spesielt som foregår. Og akkurat nå er det sånn. Det nytter jo ikke å si at jeg ikke må gruble heller. Jeg vet godt at det ikke hjelper, men det er vanskelig å slippe taket i de tankene som presser seg på.
Og et stort problem er også mangelen på lyddemping fra ovenpånaboen. Jeg er jo lydfølsom, men det går jo greit i det daglige. I stua og på kjøkkenet har jeg sørget for lyddemping, så jeg hører litt, og mye mindre enn før fra ovenpånaboen. Men på soverommet har jeg ikke kommet dit enda. Hadde jeg skjønt språket til dem som bor over meg, hadde de ikke hatt mange hemmeligheter, for å si det sånn.
Siden jeg ikke skjønner språket, er hemmelighetene deres trygge foreløpig 😉
En venninne av meg som også sliter med utmattelse, men av sorten som kan kureres, har begynt på yoga. Ikke den vanlige yogaen vi alle tenker på når vi hører ordet yoga. Hun går på en yoga hvor hun lærer forskjellige avslapningsteknikker. Det er noe jeg også virkelig trenger å lære. Hadde jeg lært noe sånn, hadde jeg kanskje sluppet mange av smertene som skyldes spenninger i kroppen. Så jeg har fått nummeret, og skal høre om jeg får plass på et sånt yogakurs.
Jeg må jo gjøre det jeg kan for å avlaste kroppen fra de verste plagene.
Nå mens jeg har skrevet her har jeg faktisk fått til å multitaske bittelitt, for jeg har bakt boller. Det er jo fastelavn i dag, og boller var visst meget ønsket av mine to barn. Så da har jeg jo sørget for at det ble noe av 🙂
3 sorter av 1 deig, det blir godt å smake på om en liten stund 🙂
I morgen blir nok en hviledag. Det kjennes på kroppen. I går kveld var jeg på fest. Jeg gikk tidlig hjem, men det setter seg jo likevel i kroppen. Høy musikk, mange mennesker som var utrolig kjekt å bli litt kjent med. Alt i alt veldig kjekt, og jeg angrer ikke på at jeg gikk. Det var en bursdagsfest, og maten var god, kaken var tøff, og stemningen var perfekt 🙂 Koste meg veldig.
Vinterferien starter jo nå her hos oss, så det tegner til å bli sånn rimelig rolige dager 🙂
Nå er det flere jeg har lest hos som har besvart noen spørsmål om ditt og datt. Så jeg tenkte jeg også skulle hive meg utpå 🙂
Hva er din største skrekk?
At noe skal skje med ungene mine. Mitt hjerte brister når de har det vondt.
2. Hva ville du bli da du var barn?
Jeg ville bli detektiv eller politi. Da jeg ble litt større ville jeg bli fotograf, men jeg ble ikke noen av delene 🙂
3.Hvor høy er du?
Av dem jeg har lest hos til nå er jeg definitivt lavest. Kun 158 på strømpelesten.
4. Hvor gammel er du?
Jeg er ikke gammel, jeg er bare 51, snart 52 🙂
5. Har du søsken?
Jeg har en lillebror ♥
6. Hvor er du fra?
Jeg er militærbarn fra Sandnes, men 4 av mine barndomsår ble tilbragt på Skjold i Troms. Bildet over er derfra.
7. Har du noen piercing?
Jeg har den vanligste sorten, i øreflippene. En i hver 🙂
8. Hva er det siste du kjøpte?
Jeg kjøpte en pakke skinke og en pakke smør i går.
9. Har du barn?
Ja, en sønn som blir 24 til sommeren, og ei datter som blir 19 om et par dager.
10. Hva står det i den siste meldingen du sendte?
Ok 🙂 Ikke meningen å forstyrre.
11. Liker du best frokost eller middag?
Jeg er veldig glad i frokost. Men liker middag også, spesielt når andre har laget den 🙂
12. Ler du av deg selv?
Ja, noen ganger ganske så hoderistende 😉
13. Ville du helst vært popstjerne eller skuespiller?
Skuespiller kunne jeg ha veldig lyst til å være. Det ligger mye eventyr i det yrket. Jeg hadde drama i valgfag på ungdomsskolen et av årene.
14. Foretrekker du sko eller gå barbeint?
Jeg liker godt å ha på varme ullsokker. Men når jeg skal gå rundt, så er sko å foretrekke. Selv om jeg har rimelig trøblete og sensitive føtter.
15. Foretrekker du havet eller poolen?
Poolen, definitivt. Men ettersom jeg har dårlig immunforsvar og lett blir syk, er det smartest å ikke bade så mye.
16. Sover du alene eller sammen med noen?
Jeg sover oftest stort sett alene.
17. Hvis du kunne endre navnet ditt, hva ville du valgt da?
Jeg har endret navnet mitt et par ganger. Først da jeg giftet meg, og så etter jeg ble skilt. Og navnet jeg har nå, skal aldri mer endres, for det er mitt favorittnavn 🙂
18. Finnes det noe gult i nærheten?
Ja, gule blader på en halvvissen plante.
19. Har du vært forelska noen gang?
Ja, mange ganger 🙂 Og er det nå også ♥
20. Hva står det i den siste Messenger-meldingen du sendte?
Åhh….tusen takk ♥ Godt det ordnet seg ♥
21. Hva vil du vite om framtida?
Jeg kunne ønske meg å vite om jeg en gang vil bli frisk?
22. Samler du på noe?
Jeg har alltid samlet på ett eller annet. Akkurat nå er jeg mest opptatt av å få servise nok til så mange jeg trenger når vi skal ha selskap 🙂 Men ellers samler jeg på gode opplevelser og bilder.
23. Liker du sterk mat?
Nei.
24. Når så du moren din sist?
Den dagen hun sovnet inn, for et par år siden.
25. Hvilken øyefarge har du?
Blå.
26. Hva skremte deg om natta da du var barn?
Jeg sov om natten, så kan ikke huske noe spesielt.
27. Hvilken iskrem er din favoritt?
Sandwich og Gullpinne.
28. Kan du kjøre slalom?
Jeg har aldri forsøkt, så det vet jeg ikke.
29. Hvilken ringelyd har du på mobilen?
Det vet jeg ikke. Den la seg til automatisk når jeg nylig måtte reboote hele mobilen etter den hadde et sammenbrudd.
30. Har du et favorittdyr?
Jeg skulle gjerne hatt en elefant i hagen, men tror ikke den ville trives så godt der. Er veldig fascinert av, og glad i elefanter. Og nest etter det er det katt som er mitt favorittdyr. Og det har jeg boende hos meg.
Kanskje lærte du meg bedre å kjenne nå? Jeg har i alle fall blitt bedre kjent med dem jeg har lest hos. Og de siste jeg leste hos var Elin og Margrethe 🙂
Dagene er nokså slitne for tiden. Uvisst av hvilken årsak, bortsett fra ME da 🙂
Og da jeg kikket innom bloggen, så jeg at det nå var mulig å legge til følgerknapp for Bloglovin. For nå virker visst Bloglovin igjen. Og det har jeg sjekket ut også. Veldig gøy 😀
Kikket innom bloggen min etter jeg la til knappen, og da ligger den nede til venstre i vinduet når bloggen min er åpen både på pc og mobil.
Så kjekt om noen har lyst å følge meg der også, på Bloglovin. Er i grunnen ganske ok med en sånn samleplass for å følge blogger. Der kan man følge blogger fra forskjellige bloggplatformer. Oversiktlig og greit.
Så da finner du meg i alle fall der når jeg publiserer nye innlegg, hvis du følger meg da 🙂 Bloglovin.com.
Først var jeg i formiddagsforening. Jeg og 2 barndomsvenninner treffes fast en gang i måneden. Veldig koselig. Jeg var en smule sliten og stille i dag, da denne uken her ikke byr på den beste formen. Men jeg koste meg veldig likevel.
Senere fikk jeg endelig lagt ut vinnerinnlegget til fotokonkurransen. Og det var veldig kjekt det også. Kjekt å kunne glede. Og nå har jeg begynt å planlegge hva som skal bli premien til vinneren 🙂 Les vinnerinnlegget HER 🙂
Etter en liten hvil fikk jeg besøk av kjæresten. Vi har 2 års jubileum i dag ♥ 2 år har vi offisielt vært sammen. Og tiden har gått fort. Vi har så mye kjekt sammen vi to. I kveld har vi kost oss med å spille litt brettspill, og vi har spist hvetekrans som jeg bakte i full fart 🙂
Nå er det på tide å si god natt, for nå er jeg nokså ferdig for i dag. Det ble sent, men var kjekt.
I dag skjønte jeg ikke helt hvor jeg var når jeg våknet. Jeg trodde jeg var hjemme, i min egen seng. Men ikke noe stemte da jeg kikket meg rundt. De kjente lyspunktene var borte, og når jeg strakk ut hånda for å se på klokka på nattbordet, fant jeg verken klokka eller nattbordet.
Men når jeg strakk hånda enda mer ut fant jeg sengegavelen, som slett ikke er av det lune og myke slaget. Tvert imot er det av kaldt og hardt snirklete metall.
Da forsto jeg det endelig, jeg lå på tvers i senga!
Det skjer ikke ofte. Men jeg har merket meg at når jeg er skikkelig uttafor når jeg går og legger meg, som jeg var i går kveld f.eks., så våkner jeg enten på andre siden av sengen, eller på skrått, og en sjelden gang helt på tvers. I dag våknet jeg helt på tvers.
Jeg har 180 seng, og er selv 158, så det var ikke noen grunn til at jeg skulle ligge med føttene utenfor selv om jeg lå på tvers. Derfor ble jeg rimelig desorientert da jeg våknet.
Normalt sover jeg ganske rolig, snur meg litt frem og tilbake før jeg sovner, men når jeg først sovner sover jeg rolig. Denne natten har jeg ikke gjort det, jeg har nok vært langt avgårde i drømmeland. Over 9 timer i drømmeland.
Når jeg nå sitter her og taster, så tenker jeg at sannsynligheten for at jeg går tilbake til sengs i løpet av dagen er nokså stor. Ikke fordi det var så stas å ligge på tvers, men fordi kroppen trenger sin ekstra hvile på en dag som i dag. Egentlig var planen å dra til Stavanger i dag, på ME-treff. Jeg kunne nemlig av og til trenge det, å treffe andre likesinnede, og jeg har aldri vært på det før. Men jeg forkastet den ideen i går kveld. Og jeg kjenner at dagen i dag må inneholde svært lite. For i morgen skal jeg i forening, og på fredag skal jeg i begravelse. Og det er greiest å være opplagt til de tingene der.
Så i dag, da skal jeg en tur i butikken, og så skal jeg kåre en vinner i fotokonkurransen, og så skal jeg hvile mye. For i dag er ikke den beste dagen til så mye annet.
Ønsker alle sammen en herlig dag, nyt den etter beste evne ♥ Det skal i alle fall jeg gjøre 🙂
Så gikk jeg i kjelleren igjen. Ja, ikke sånn at jeg er deprimert eller noe sånt, men kroppen, den ville ikke mer nå. Ikke hodet heller.
I dag har jeg vært i Egersund. Det er ett av mine nyttårsforsetter at jeg skal dra til Egersund minst en gang i måneden dette året. I alle fall så lenge onkelen min bor der. For det er han som er grunnen til mine Egersundsturer. Jeg vil besøke ham minst en gang i måneden.
Det har nemlig vært sånn at det fort kan gå noen måneder. Og det er ikke nødvendig. Det tar bare en time å kjøre til Egersund. Litt mer hvis jeg kjører Nordsjøvegen. Og det gjorde jeg i dag, fordi jeg skulle ha med Pål også. Han er jo sykemeldt, og da hadde han anledning å være med, og han bor i den retningen sånn at det var greiest å kjøre Nordsjøvegen.
Så vi ruslet først litt i gatene i Egersund, men det var isende kald vind, så det fristet ikke til den helt store turen. Og selv er jeg ikke i form i dag. Og det viste seg etterhvert ganske så tydelig.
Hos onkelen min disket vi opp med kaffe og litt kaffegodt. Han er så gammel og skral at det skal han slippe å gjøre selv. Han er 93.
Så satt vi der og pratet om gammelt og nytt osv. Han er et oppkomme av historier fra gamle dager den gode onkelen min ♥
Det var tydelig for Pål at formen min ikke var helt god i dag. Jeg var rett og slett litt gretten. Hver eneste lille spøk han forsøkte seg på, hadde jeg ikke overskudd til å ta med det gode. Jeg klarte det bare ikke. Jeg var ikke direkte sur da, men orket ikke å engasjere meg, er vel mer riktig å si.
Og da vi skulle hjem, så holdt jeg på å kjøre feil. Det endte med at jeg måtte ha rettledning omtrent hele veien. For hjernetåken var så tett at jeg ikke klarte å huske verken hvor jeg var eller hvor jeg skulle. Ganske så håpløs. Jeg tror Pål var fristet til å kjøre meg hjem, sånn at jeg skulle komme til riktig by og riktig hus etter jeg hadde satt ham av 😀
Men det gikk bra. Nå er jeg hjemme. Og øyeblikk skal jeg gå og legge meg. For det er der jeg hører til nå, i senga.
Så da vil jeg bare sånn på tampen nevne at jeg har hatt en fin dag til tross for at formen var en smule på vidvanke.
Og så må jeg også si at vinneren i fotokonkurransen blir presentert i morgen. I dag er jeg ikke helt “tilregnelig”, så da er sånne “regnestykker” en smule kompliserte for meg. Bedre å utsette det til en stund med mer klarsyn 🙂
Ha en strålende fin ettermiddag og kveld alle sammen, og ta godt vare på dere selv ♥
