evaswindow Veien blir til mens man går ♥

Jeg ble jo utfordret i går, til å skrive om hva jeg synes er heldig i mitt liv. Og jeg tok jo så klart den utfordringen. For jeg har veldig mye å være glad for. Innlegget kan du lese HER.

Men ironisk nok, så var akkurat i går en litt vanskelig dag å skrive om et sånt tema. På flere måter.

For jeg satt nemlig der og følte meg max uheldig. Og forsåvidt gjør jeg det fortsatt.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Lånt fra nettet.

Det har seg nemlig sånn, at jeg i et par måneder nå, har slitt med en vond skulder. Jeg har til og med vært til legen med den skulderen, for det har vært plagsomt i dagliglivet, til og med for meg, som ikke jobber og sliter.

Legen tok noen revmatismeblodprøver, som jeg ville få svar på, og som ville gjøres noe med, om de ga ett eller annet revmatisk utslag.

Jeg hørte aldri noe fra legen, så man skjønner jo da at prøvene ikke ga sånt utslag.

Men skulderen, den ble jo ikke noe bedre likevel. Den ble helst bare sakte verre.
Men så er jeg en sånn person som ikke er så flink til å klage, heldige meg 😛 Jeg liker ikke å sutre og klage for mye. Heller ikke til legen. Og dermed går det som det måtte gå til slutt.
Alt ble så mye verre, at nå sitter jeg her, og er satt ut av drift.

Bildet er lånt fra nettet

Det var på tirsdag, at jeg våknet om morgenen, ved å kjenne at smertene i skulderen hadde forverret seg drastisk i løpet av natten. Og jeg, vet du, tenkte at det sikkert går over. Det er nok bare finalen dette her, så blir det bedre om en dag eller to. For jeg skulle jammen ikke gå til legen å mase igjen. Jeg kan virkelig ikke fordra å gå til legen for ofte.

Onsdagen var skulderen blitt enda vondere. Jeg trodde ikke at det var mulig jeg, men fikk jo kjenne at det var absolutt mulig. Men fortsatt klarte jeg å kjøre bil, uten å besvime av smerte.

Men, onsdagen er ikke en legedag. Da er det enten legevakten, eller å vente. Og hva gjorde jeg?
Jo, jeg ventet.

Så kom torsdagen. Jeg hadde satt klokka på ringing, for sikkerhetsskyld. For man må ringe på et visst klokkeslett, for å få en hastetime.

Og hva skjer?
Jo, helt i svima er jeg, utmattet og utkjørt, så jeg presterer å forsove meg!

Så da måtte jeg vente enda en dag.

Og så er jeg jo så sta, at selv om jeg har smerter, så skal jeg jo leve livet fordet. Så jeg gikk på tur disse dagene. Hvor den ene dagen innebar massiv bruk av skulderen, ved klatring, og ikke minst, ved å måtte holde seg fast enkelte steder, for å holde balansen.
Jeg regner med det ikke ble noe bedre av den aktivititen 😉

Bildet er lånt fra nettet.

Så kom fredagen, som var i går.

Da var det ikke mulig å forsove seg. For da hadde jeg ikke blund på øyet hele natten. Smertene var blitt uutholdelige. Vanlig ibux eller paracet virket overhodet ikke. Og når morgenen kom, sto jeg opp, og ventet utålmodig på det rette klokkeslettet. Smertene var intense, og en liten ubetenksom bevegelse med armen, gjorde at jeg hev etter pusten, for smerten var så intens.

Og jeg var jammen meg heldig. For jeg fikk time på formiddagen allerede. Ofte ved sånne hastetimer, havner de på slutten av dagen. Men jeg slapp heldigvis å vente så lenge. Jeg svettet, og var helt satt ut av smerteanstrengelsene.

Jeg ante ikke helt hvordan jeg hadde tenkt å komme meg til legen? Det var ikke noe alternativ å kjøre selv. Buss var heller ikke noe alternativ, ettersom jeg følte jeg holdt på å besvime ved den minste anstrengelse.
Jeg forsøkte å ringe noen. Som ikke svarte.
Så da gikk tanken til taxi. Jeg fikk bare bite i det sure eplet.

Men så hadde jeg nevnt litt om problemet på facebook. For om jeg sitter med laptopen på fanget, så går det helt fint å skrive. Da hviler armen, og det smerter ikke.
Jeg fikk respons på det jeg skrev på facebook. En hjemmeværende venninne hadde fått det med seg, og tilbød seg å kjøre.

Og jeg var reddet.

Bildet er lånt fra nettet.

Det var utrolig heldig. Og jeg er henne evig takknemlig for den hjelpen.
Rett og slett hell i uhell.

Hos legen ble det konstatert at jeg nok har en kraftig betennelse i skulderen. Og han skrev ut på tabletter i øst og vest, og smertestillende med en diger varseltrekant på.

Selvsagt gikk veien hjem innom apoteket, og det første jeg gjorde hjemme, var å få i meg smertestillende.

Men der ble jeg uendelig skuffet, og følte meg litt uheldig igjen 😉
For smertestillende tok kun toppen av smertene. Nemlig den delen av smerten som verker nedover i armen. Og den verken holdt seg borte i max 20 minutter, før det var tilbake til type: ekstremt vondt. Og så skal man kun ta dette preparatet 3 ganger i døgnet?
Sukk!

Bildet er lånt fra nettet.

Så da jeg skulle legge meg i går, tok jeg smertestillende, pluss 3 innsovningstabletter, og håpet at det skulle gjøre susen. At jeg i alle fall skulle klare å sove litt.
Og joda, jeg sovnet relativt raskt, men noen god søvn kan man jo ikke skryte av, når man våkner sånn ca. 10 000 ganger i løpet av natten, fordi man har så vondt. Jeg lå musestille, og hver minste lille bevegelse, ga smerter som jaget gjennom kroppen, og skapte uro.

Så det er jammen godt at jeg er vant til lite søvn 😉

Jeg føler meg overhodet ikke noe bedre i dag, så medisinen jeg fikk, virker nok ikke så fort. Men jeg skal nok holde ut likevel jeg. For det er jo helg, og jeg har jo ikke noe jeg MÅ gjøre likevel.

Og heldig er jeg fortsatt. For jeg har datteren min her, som hjelper meg med hver minste lille ting. Som f.eks. å flytte laptopen til fanget mitt 😉 Hun har også vært og handlet. Hun ordner med mat og drikke, og hjelper meg hvis det er andre ting jeg ikke får til selv.

Jeg skulle egentlig ut på byen i går kveld. Det er en stund siden sist. Og jeg hadde grugledet meg litt.
Men dette ble jo ikke noe av for min del. For ikke kan jeg kjøre, og ikke kan jeg drikke. Og vondt hadde jeg. Så det ville ikke blitt noen glede akkurat.
Den der får jeg ha tilgode 🙂
Istedet bestilte vi pizza, jeg og Amalie, og var hjemme og så på TV 🙂
I tillegg fikk jeg jo god tid å lese litt blogg. 
Hell i uhell ♥

  ♣

Men så sitter jeg her og reflekterer litt nå.

For jeg mener jo at legen burde ha litt ansvar her.
Jeg var jo hos han, og klaget over en vond skulder. Han tar blodprøver, og sender inn.
Og så stopper det der?
For når blodprøvene ikke viste noe revmatisk, så trodde han da at smertene ville gå over av seg selv?

Jeg mener jo at han burde grepet fatt i det, og funnet ut noe annet. Kommet til at kanskje det var noe annet som var galt da?

Men istedet, legger han det dødt. Og jeg som ikke er klagete nok, går og lider videre.

Jeg må jo si en ting her, og det er at jeg har født to barn, uten smertelindring. Det var vondt, men også naturlig. Og det ville jo gå over fort. Jeg tåler godt smerter.
Men denne smerten her, i skulderen, er mye verre enn de to barnefødslene. Jeg unner ikke noen å ha det så vondt.

Bildet er lånt fra nettet.

Jeg er vant til å ha smerter. I årevis har jeg hatt smerter. Smerter av forskjellige ting, vonde ben, betennelser i hælene og andre steder. Jeg har en nesten konstant smerte i kroppen, som er en sånn utslitt følelse. Følelsen av at man har stått på døgnet rundt i 3 måneder, uten pause. Det gjør vondt altså. Men jeg klager sjelden over det. Det bare er sånn. Jeg er vant til det. Og jeg forsøker jo å løse det.

Men smerten i skulderen, den topper alt!
Der gikk det alt for langt før noe fornuftig ble gjort.

Og nå har jeg besluttet å finne meg ny lege. For jeg orker ikke å gå for lut og kaldt vann lenger.
Dette var dråpen som fikk det til å renne over.

Og den nye legen skal være så nærme, at jeg kan gå dit når jeg har mulighet til det 🙂
Så får vi se, om jeg er heldig, og finner en lege jeg kan være fornøyd med 🙂

Bildet er lånt fra nettet.

#hell #uhell

I dag har jeg fått en oppfordring av Frodith, til å skrive og fortelle om hvorfor jeg er heldig. Og for meg, så er nettopp det et fokus, for å klare å holde på humøret og forstanden, oppi alt hverdagsstresset man ellers har 🙂

Jeg har alltid vært heldig, for jeg er født i verdens beste land ♥ Man kan klage så mye man vil om ting og tang her i landet, men fakta er at vi er heldige som har muligheten til å bli syk eller på annen måte komme i uføre, og fortsatt få hjelp. Vi er heldige fordi vi (vanligvis) har 4 årstider og en variert og vakker fauna. Og vi er heldige fordi vi får lov til å være selvstendige individer, alle som en 🙂

Jeg er heldig som etter en del prøving og feiling, har fått to flotte barn, gutt og jente, som jeg er uendelig stolt av, og enormt glad i ♥

Jeg har en fantastisk lillebror, med kone og 3 barn, og vi har et godt samhold.

Jeg er heldig som har hatt 2 foreldre som har elsket meg grenseløst, og som jeg selv også har fått elske.

Jeg er heldig som har fått være meg selv, med mine feil og mangler, og gode egenskaper.

Jeg er heldig som har et nettverk av venner, både in real life, og på nett, som er med på å gjøre min tilværelse fargerik og levende.

Jeg er heldig som kan både skrive, lese og fotografere. Noe som gjør at jeg har følelsen av å kunne bidra 🙂

Jeg er så glad for at jeg har oppdaget turgleden, beste trimmen i verden 🙂

Jeg er så glad for at jeg både kan se, høre, smake og føle.

Jeg er glad for at jeg får leve livet mitt, uten for mye innblanding 🙂

Jeg er uendelig heldig som har evnen til å finne glede i de små ting. Det er det som gjør livet til en dans 🙂 Og over alt finnes de små ting, som gir store gleder ♥

Og så er jeg heldig, som kjenner til vakre mennesker, som kan få denne oppfordringen videre, til å fortelle om seg og sine heldige ting i livet ♥

Og den oppfordringen går til:
Natheless, Utifriluft og Maikensnattblogg 🙂
(Om dere 3 har fått oppfordringen fra andre allerede, så er jo det bare kjekt, da gleder jeg meg til å lese)

#blogg #oppfordring #utfordring #heldig #glede

Så har jeg jammen havnet bakpå igjen med blogglesing. Rekker visst ikke alt mulig for tiden. Forsøker å leve litt, være med på aktiviteter og sånt. Og etterpå er jeg så sliten at jeg har ikke orket så alt for mye.

På søndag drev en død hval opp på en av strendene her i distriktet. Og der ble det jo derfor en del trafikk kaos. Selv hadde jeg andre planer denne dagen. Hvor jeg dro ut til et fyr ute langs Jærkysten. Der møtte jeg turgruppen jeg er medlem av. De var og gikk tur. Selv nådde jeg ikke turen. Og var heller ikke i den største formen til tur. Men nydelig vær var det, og jeg og datteren min slo oss sammen med dem når de hadde pause.

Kvassheim fyr

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Havet utenfor Kvassheim fyr.

Om kvelden gikk jeg tur med en venn. Men der tok jeg ingen bilder 🙂

På mandagen gikk jeg en tidlig morgentur. Det lå nemlig et vakkert tåketeppe over Hanadalen og Vatne. Og jeg besluttet å gå opp til Ulvanuten for å forevige dette på kameraet mitt 🙂

Her et bilde tatt i retning Vatne. Jeg synes det var helt spesielt med dette tåketeppet. Akkurat som det er et vann, med en øy midt uti 🙂

Etter denne morgenturen dro jeg og datteren min for å se den døde hvalen. Og se på når de skulle slepe den ut i havet og senke den.

Ikke akkurat noe lystig syn, men fascinerende likevel. Her holder de på å feste linen, etter at den har røket to ganger i forsøket på å slepe hvalen ut. Men etter denne gangen lyktes de. Såvidt jeg har hørt, var dette en spermhval.

Om kvelden i går, gikk jeg på strikkekveld i regi av en gruppe jeg er med på, på Facebook. Det var første gang den ble arrangert, og det var veldig koselig.

I dag har jeg vært på en lang tur med en av turgruppene jeg er med i. Det var i en skog langt ute på Jæren 🙂 Veldig fin tur, og litt for lang for meg akkurat i dag. Var skikkelig sliten etterpå. Men angrer ikke 🙂

Stien var variert, både grus, skogbunn, stein og utmark. Og her og der hadde trærne vokst utover stien.
Veldig fint område. Likte å gå tur her 🙂 Det var også et historisk preg her. Men det refererer jeg ikke til nå 🙂

Etter dette har jeg vært såvidt hjemom for å hvile litt, og spise middag, før jeg dro ut på café med en venninne 🙂 Alt i alt en veldig fin dag. Og nå er jeg veldig sliten 🙂

Og innimellom alt, driver jeg og henter inn anbud til å pusse opp deler av stuen min. Litt arbeid det også 🙂 Men kommer til å bli både dyrt og fint når det er gjort. Jeg har ikke tatt noen avgjørelse enda 🙂

Så har jeg lest litt blogg, men ikke kommentert så mye. Må innom og kikke, helst på sene kvelder, når jeg egentlig ikke burde hatt på PC’en engang. Men sånn er det når det er travle tider 😉 
De siste nettene har jeg også fått sovet ganske bra. Jeg har gjort litt om på en av rutinene. Jeg valgte å ta innsovningstablettene akkurat idet jeg går på badet. Og så går jeg rett til sengs. Selv om tablettene skal tas 1-2 timer før leggetid (som jeg tidligere har gjort etter anbefalingene). Dette her med å ta de rett ved leggetid, ser ut til å fungere bedre. Men skal prøve det ut litt mer. Føles som luksus å ha sovet to hele netter uten å ha våknet flere ganger. Det kan jo være tilfeldig, men jeg håper jo at jeg har funnet min løsning på akkurat det. Får krysse fingrene å håpe på det beste 🙂

Ellers ønsker jeg alle en fortsatt fin uke 🙂
Jeg titter innom bloggene deres rett som det er, selv om jeg ikke alltid har overskudd til å kommentere. Kjekt å lese og følge med likevel ♥

Ja, ikke vet jeg hvem det kan være, men mistenker veldig at jeg er i den kategorien i alle fall. Etter å ha reflektert litt over de siste årenes hendelser, har jeg kommet frem til at jeg vet ikke hvem jeg forsøker å lure, men mest sannsynlig er det meg selv.

Det der med å være selvbedragersk, kan jo på en måte sees positivt på i noen tilfeller. I alle fall når jeg tenker på helsa mi.

Jeg er nemlig en ukuelig optimist. For det meste altså 😉
For når det gjelder helsa, så har jeg forsøkt en del forskjellig. Og hver gang jeg prøver noe nytt, så er jeg så utrolig sikker på at dette er tingen. Og jeg setter lystig i gang. For jeg vet at dette her vil føre rette veien. Det vet jeg alltid.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Helt til en viss tid har gått, og jeg ikke merker noen endring i det hele tatt. Da føler jeg meg litt lurt.

Jeg har forsøkt en del. Jeg har forsøkt forskjellige dietter f.eks. Uten resultat. Jeg har forsøkt å gå tur. Der har det jo kommet et veldig positivt resultat, nemlig at jeg ikke så lett blir deprimert lenger. Jeg kan bli tungsindig, men ikke direkte deprimert. Men energien er like fraværende likevel. Og etter hver tur, trenger jeg tid på å hente meg inn igjen. Det synes ikke så godt for utenforstående. Jeg tror nesten du måtte ha vært i min kropp for å kjenne det. Det er en sånn indre verk, som jeg ikke klarer å forklare. Den verken har jeg mye, også når jeg ikke går tur.

Og der følte jeg nok at jeg kom til kort da jeg var hos spesialisten. For hvordan forklare dette, til en person som ikke har opplevd det selv? Det er jammen ikke lett.

Men han satte meg også på et program, som jeg nå har fulgt i halvannen måned. Jeg var optimist. Visste at nå var min tid kommet, som ville bety en positiv endring for meg.

Jammen sa jeg smør! 😛

Jeg har fått økt dosen på stoffskiftemedisinene mine. Så langt har jeg ikke opplevd hverken positive endringer, eller de “skumle” bivirkningene.
Jeg fikk også noe å sove på. Der har jeg forsøkt litt forskjellige måter. Men uten resultat. Jeg sover akkurat like lite, og like urolig. Og jeg er akkurat like trøtt. Faktisk har jeg vært mer trøtt og sliten denne siste halvannen måneden enn før. Men det kan selvsagt være tilfeldig, siden mye har skjedd i livet mitt på den korte tiden.

Så joda, ikke fritt for at jeg føler jeg lurer meg selv noen ganger.

Så er det denne hjertedøren da, som jeg fortalte i dette innlegget at jeg hadde lukket.
Jeg er sikker på at jeg er den mest naive personen på jord også. For joda…lukke hjertedøren, det er en smal sak. For alle andre enn han! Det fikk jeg bevist for meg selv her om dagen.

Helt klart så har jeg lukket den døren ja. Ingen ny mann trenger å kommer her og forsøke. Da skal han jammen ha noe veldig spesielt å fare med. Og sånn har det i grunnen vært helt siden i vår. Helt siden jeg møtte den som klarte å åpne igjen, etter forrige gang den døren var lukket. Men altså, det der med å forkynne at jeg hadde lukket den døren, der lurte jeg meg selv godt altså! For helt sånn var det jo ikke, når det kom til stykket.

Så er jo spørsmålet: Hvor lenge skal jeg fortsette med dette bedrageriet? Har det noe formål i det hele tatt?
Jo, det formålet med positivitet og optimisme i forbindelse med helsen min, det må jeg vel holde på. Selv om det av og til føles uendelig bortkastet.
Men det der med kjærlighet og hjerter osv., det er jeg ikke så sikker på altså.
Jeg føler nok at det ikke bare er bortkastet, men også at jeg dummer meg ut. For her sitter jeg, så selvhøytidelig, og forteller til alle sammen, at jeg har blitt kald og kynisk når det gjelder menn og kjærlighet. Jeg forteller det, så jeg tror det selv til og med.
Men så feil kan man ta!

Jeg er ikke kald og kynisk. Jeg er bare i en vanvittig berg- og dalbane fortsatt. En hvor loopene er bratte og nådeløse. En hvor jeg rett og slett bare lukker øynene, og tenker at det får bære eller briste.
Ja, sånn er det nå.
Det får bære eller briste, samme hvor vondt det gjør.
Og etterpå, når jeg er ferdig med å feile, da kan jeg lukke døren skikkelig igjen, vri om nøkkelen, og gjemme den godt 🙂

Bildet tok jeg av en stabel kasser jeg gikk forbi, på Rhodos.

#selvbedrageri #helse #kjærlighet #hjerte

Da vi skulle reise hjem fra Rhodos, opplevde vi en ganske “turbulent” flytur.

Vi hadde sjekket inn før vi forlot hotellet, så det eneste vi trengte å gjøre da vi kom til flyplassen, var å gå rett i sikkerhetskontrollen.

Så langt var alt vel og bra.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Ombord i flyet hadde vi fått tildelt hvert vårt sete mot midtgangen, på rad 2. Det skulle vise seg å være en rimelig spennende plass å sitte 😛 Jeg hadde et eldre ektepar ved siden av meg, hvor damen satt i midten, og mannen ved vinduet.

Foran oss kom det en gjeng som ikke var av den helt standard sorten. 4 damer, med to psykisk utviklingshemmede ungdommer. Beleilig nok ble ungdommene plassert på hver sin side av midtgangen, med 2 voksne hver. En gutt, og en jente. Jenta havnet på min side av midtgangen. Jenta hilste pent på alle som kom ombord. “Hei hei” sa hun 🙂

Da flyet hadde lettet, begynte jenta å bli utålmodig. Akkurat hva det dreide seg om, aner jeg ikke helt, men antakelig ville hun ikke sitte stille i setet i nesten 4 timer kan jeg tenke meg. For hun begynte i alle fall å røre på seg, for å si det pent.

Jeg er ikke redd for å fly, heldigvis. Og ikke lar jeg meg skremme så lett heller. Men dama som satt ved siden av meg, følte seg nok ikke like trygg. For jenta ble såpass uregjerlig, at hun hylte og skrek, og kastet seg frem og tilbake i setet av full kraft, og hun kastet seg mot flyvinduet, mot veggen foran, og 3 voksne måtte til for å holde henne fast fra å gå ut i midtgangen og gjøre som hun ville. Dama ved siden av meg, begynte etterhvert å holde seg fast, og drikken de hadde på brettet foran seg måtte de holde fast. Og damen mumlet halvskremt og foraktelig, at sånne mennesker burde ikke få lov til å reise med rutefly. De er en fare for sikkerheten.

Etterhvert roet jenta seg, for en stund.

Jeg fant frem boken min som jeg holdt på å lese. Tenkte at jeg skulle få tiden til å gå.

Denne boken leste jeg i mens jeg koste meg i solen også 🙂

Og det må jeg bare si, sånn husmorromantikk, der overlates ikke mye til fantasien lenger!

Jeg satte meg godt til rette i flyet, og fant frem til siden hvor bokmerket var på plass. Og begynte å lese.
Og guuuud så spennende det var. Og ikke minst, småpinlig, om noen andre hadde sett hva jeg satt og leste på 😉

Dessverre gikk jo dokøen forbi akkurat der hvor jeg satt. Så jeg satt og leste i smug, nesten med boken igjenlukket. Såvidt jeg klarte å lese bokstavene 😉

Jenta i setet foran fikk også lov til å gå på do. Da ble hun glad da 😀
Og etterpå fant hun sånt et fint sete å sitte i, hvor hun ikke fikk lov å sitte. Nemlig der hvor kabinpersonalet har sine plasser. Jeg fulgte med med et halvt øye, observerte alle måtene de forsøkte å få henne til å sette seg på sin egen plass. Til slutt lyktes de.

Så ble det baluba igjen etter en stund, hvor hun på ny begynte å hyle og skrike. Men jeg registrerte det nesten ikke. Jeg var fordypet i erotikken i boken jeg leste i. Men med et rykk ble jeg revet ut av bokverdenen, da jenta begynte å kaste gjenstander bakover, i sin “rabiate” oppførsel. Heldigvis bare myke ting.
Og da oppfattet jeg at dama ved siden av meg, var ganske blek, og spurte de damene foran om de kunne forhindre jenta i å dunke i vinduet, tenk om glasset ble knust?

I et ganske sprøtt øyeblikk tenkte jeg at jeg kanskje burde tilby damen ved siden av meg, å få lese litt i boken min. Da er jeg ganske sikker på at hun hadde villet endre fokus. For det som sto i boken var temmelig heftig hett, uten blygsler.
Men så kom jeg til sans og samling igjen, og besluttet at hun kanskje ville blitt enda reddere da 😉

Ganske mange ville og utemmede øyeblikk senere, kunne vi heldigvis lande på Stavanger Lufthavn, og både vi og flyet var like hele.

Men ikke et eneste øyeblikk var jeg redd. Jeg føler det er ganske trygt å fly. Men man kan jo selvsagt ikke vite hva andre mennesker ombord kan finne på å gjøre.

Jeg beundrer de som reiste med de to ungdommene. De hadde en krevende jobb med disse to. Og var uendelig tålmodige. Jeg kunne ikke hatt en sånn jobb selv. Det er ganske sikkert.

Jeg synes nok at det var litt vel mye oppstyr med denne jenta da. Og det kan faktisk skape utrygghet blant andre passasjerer. Og derfor er jeg på en måte litt uenig i at disse skal få reise med fly på denne måten. Men hvilke andre løsninger finnes egentlig? Og jeg synes jo det er kjekt at de også kan få dra på tur. Selv om de ikke er som oss andre.

Det er nok kanskje noe som kunne blitt debattert ned og opp og i mente, men likevel, det spørs om man ville blitt enige.

Alt gikk jo bra, og det skal jo noe til å knuse et sånt flyvindu. Så jeg følte meg aldri utrygg, sånn rent bortsett fra at jeg jo kunne fått noe hardt og vondt i hodet da 😉

Liker du å fly?
Føler du deg noen gang utrygg i lufta?

#flyreise #utviklingshemmet #reise #fly #roman #erotikk

Kaos i kropp og hode akkurat nå. På tide å roe ned litt……

Og etter å ha lyttet til “Nothing left” et par ganger, synker pulsen. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Og så er det på tide å lese blogg 🙂

Ha en fantastisk fin kveld 🙂

 

 

10 kommentarer

Når man er på ferie, har god tid, i et annet miljø enn det vante, og kanskje går ut og spiser hver dag, ja, da kler man seg gjerne opp litt.

Der var jeg og Siv ganske så samstemte før vi reiste.
Jeg slet med å pakke kofferten, men klarte likevel å få pakket noen fine kjoler og skjørt som passet til anledningen.

Og siden vi dresset oss opp hver kveld, måtte vi jo også ta skrytebilde og legge ut på Facebook 🙂 Skulle ikke forundre meg om enkelte sikkert var ganske leie av oss innen uken vår var slutt 😉

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg tenker nå at dere her på bloggen også skal få se vår kjoleparade. Men dere skal få se den i ett og samme innlegg, så blir dere fort ferdig med det i alle fall 😉

Første kvelden var vi så klare for ferie og avslapning. Begge to hadde sovet lite om natten, men i ferieparadiset, var trøttheten blåst bort, av en eller annen merkelig grunn 😉 Siv har på seg den lille sorte, mens jeg er i lånte fjær, bokstavelig talt 😉 Kjolen har jeg lånt av en venninne her hjemme 🙂 Bildet er tatt med mobiltelefon, og med speil som hjelpemiddel, inne i min hotell leilighet 🙂

Den andre kvelden hadde jeg på meg min 17. mai kjole 🙂 Med litt ermer, ble det faktisk veldig varmt den kvelden. Siv hadde på seg en herlig rød kjole med små hvite polkadotter på. Jeg var såååå misunnelig, for den kjolen likte jeg veldig godt. Bildet er tatt med mitt SLR kamera, av Karidansen 🙂 Dette er det frodige laguneområdet på hotellet vi bodde på 🙂

Dag 3, hadde jeg ikke noe bilde av faktisk. Men Karidansen reddet den situasjonen, siden hun hadde tatt bilde av oss, med sitt kamera denne kvelden. Og jeg har for anledningen på meg et hvitt blondeskjørt, med en lys rosa topp. Siv gikk for en fin sommerkjole i gråsvart. Bildet er tatt i Gamlebyen i Rhodos. 

Utenfor leilighetene våre, var det fint område med grønn plen og beplantning. Vi så dette treet som perfekt bakgrunn den 4. kvelden 🙂
Siv har på seg nok en drøm av en kjole, fotsid, og passer til mange anledninger. Og jeg er nok en gang misunnelig 😉 Selv har jeg på meg en kjole jeg liker veldig godt. Svart med frynser og hvitt fjærmønster. Litt indianeraktig…Kanskje jeg forestiller fordums indianerprinsesse Månestråle 😉

Dette lille treet passet perfekt til Siv sin rosa kjole den 5. kvelden. Knallfin farge til brun hud 🙂 Selv har jeg på meg en lang kjole som jeg brukte for første gang. Kjøpt for anledningen Sydentur 🙂

Dette antrekket er med i et av mine tidligere Rhodos innlegg. Men da sitter jeg i vinduskarmen, og man får ikke se kjolen så godt. Men kjolen kjøpte jeg på min spasertur i Ixia, altså nabolaget rundt hotellet. Og jeg er så glad i rødt, og klarte ikke å motstå denne kjolen 🙂 Siv er kledd i sort og hvitt, og jeg synes også dette var en nydelig kjole til henne denne 6. kvelden 🙂

Siste kvelden 🙂 Her har jeg på meg mitt hvite blondeskjørt, og med en mørk topp med stenpynt i fronten. Siv har på seg en tøff kjole med dyreprint 🙂 Som bakgrunn har vi havet utenfor hotellet 🙂

Jeg hadde en kjole til, som jeg kjøpte i en undertøysbutikk i Rhodos by. Men den sparer jeg til julebordet 🙂 Gleder meg til å bruke den 🙂

Så er kjoleparaden ferdig for denne gang. Jammen godt vi kun hadde en uke, for ellers måtte jeg brukt mange av kjolene to ganger 😉 Hihi 😀 Jeg elsker å bruke kjole og skjørt, så det var kjekt med så mange fine anledninger 🙂

Når du er på ferie og skal gå ut og spise, liker du da å kle deg opp?

#ferie #kjoler #klær #stil #posering #feminin

Nå tenker du kanskje at jeg skal legge ut i det vide og det brede om måneformørkelsen vi kunne bevitne sist natt. Og forsåvidt kan jeg jo fortelle at jeg hadde klokka på ringing, og sto opp klokken 04.00, for å se blodmånen.

Og jeg fikk se den. Det var litt disig i lufta her. Men jeg satte opp fotostativet, vel vitende om at kameraet mitt ikke har objektiv godt nok til en sånn fotoseanse. Men likevel må jeg innrømme at bildene jeg tok ble bedre enn jeg forestilte meg.

Her er mitt bilde av måneformørkelsen:

Bildet er tatt klokken 04.16 i morges.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

**************

Men det jeg hadde lyst å legge litt ut om, er vel egentlig siste tids tanker om forskjellige ting.

Og da kan man vel si det helt enkelt, at hos meg selv foregår det også en formørkelse akkurat nå.

Våren var så fin. Jeg var oppløftet og glad, og så mange lyse muligheter. Og gledet meg til noe hver dag. Jeg opplevde en positiv periode, hvor jeg var ute på farten støtt og stadig, ble kjent med nye mennesker, og følte at jeg levde 🙂

Hjertet mitt ble jo også åpnet. Det jeg trodde var lukket og låst til evig tid.
Det var en fin tid, og jeg opplevde jo mye jeg ikke ville forventet.

Men, etter den søte kløe, kommer den sure svie. Også denne gang.

For nå er jeg sliten. Og lei. Og føler at jeg ikke passer inn noe sted.

Neida, jeg er ikke deprimert. Ikke sånn som jeg har vært før en gang, for veldig lenge siden.

Jeg føler vel mer at jeg er realistisk.

Jeg er jo med i noen grupper på facebook. Vennegrupper. Og jeg har fått mange nye venner. “Venner”. Noen ordentlige, som bare kjemien stemmer så godt med, noen litt mer distanserte, som det er kjekt å møte på en gang iblant. Og noen man kan kalle bekjente.

Men jeg føler at jeg kommer til kort de fleste stedene. Jeg passer ikke inn. Hver gang jeg er på et eller annet arrangement, så føler jeg meg litt utenfor. Litt bortkommen. Som om jeg er der på nåde.
Jeg klarer ikke å komme inn i klikken. Jeg er ikke utadvendt nok. Jeg røker ikke. Og jeg drikker ikke så enormt hardt. Og jeg har ikke energi nok til å danse der det er mulig. Turer er også vanskelig. For min rytme er ikke helt den samme som mange andres. Men jeg har gått fine turer. Selv om de fleste turene må jeg takke nei til.
Hele meg er jo en forsiktig sjel. Sånn en “unnskyld at jeg er til” person. Og da nytter det jo ikke. Samme hvor mye jeg kjemper.

Og jeg er så lei av å kjempe. Jeg er så lei av å ha den følelsen. Jeg er så lei av at jeg hele tiden faller utenfor.
For all del, jeg har hatt det kjekt på det meste jeg har vært med på. Men det koster! Det koster masse energi. Og litt penger.
Og jeg er superutslitt etterpå. Og føler kanskje at prisen ble litt for dyr.

Derfor har jeg ikke meldt meg på noen arrangementer nå fremover, bortsett fra to, som begge er julebord.
På julebordene skal jeg bekjempe noen demoner. Jeg gleder meg ikke til akkurat det. Men jeg skal gjennomføre. Det får bære eller briste.

Etterpå, er det en stor mulighet for at jeg melder meg ut, eller rett og slett bare blir helt passiv. Det får tiden og resultatet vise 🙂

Når det gjelder hjertedøren, så var det jo en som effektivt klarte å åpne den hos meg i vår. Noe jeg ikke forventet. Jeg hadde ikke stengt den bevisst. Men det bare ble sånn, etter å ha gjort vanskelige erfaringer som man ikke ønsker reprise på.

Men faktisk, han som klarte å åpne hjertedøren min, har også nå, sikkert uten å være klar over det, klart å lukke den igjen også. 

Jeg har jo lært noe av han. Og er han evig takknemlig.
Jeg har blant annet lært at man skal ikke gå for nummer 2. Man kjemper for nummer 1. Koste hva det koste vil.
Så jeg går heller ikke for nummer 2. Tror faktisk ikke det er noen nummer 2 i mitt liv heller, når jeg tenker meg om 😉 Men min nummer 1 gikk jo for sin nummer 1. Så da gjenstår jo bare en ting å gjøre for mitt vedkommende. Og det er å stenge døren. Og passe på at ingen klarer å åpne den igjen. For en ting er i alle fall helt sikkert. Jeg skal ikke kjempe. Det har ingen hensikt. Det orker jeg ikke akkurat nå.

Og grunnen til det, er at jeg ikke ønsker å legge sten til byrden. Jeg ønsker ikke å rive opp noe i deres forhold. Jeg ønsker ikke å være til bryderi. Jeg ønsker ikke å ødelegge.
Jeg ønsker heller ikke å være pauseunderholdning.

Så nå har jeg bevisst denne gangen, stengt døren, låst den grundig, og forventer at det vil forbli sånt i lang lang tid. Det er nok det beste.

På den måten vil jeg klare å bevare ro og fatning i min egen kropp. Jeg vil unnslippe den følelsesmessige berg- og dalbanen. Noe som nok er veldig sunt for meg, forholdene tatt i betraktning.

Det jeg selvsagt skal verne godt om, er vennskap. Både med han, og andre venner. Jeg har ikke energien til det alltid. Men tankene er der uansett. Og det samme gjelder mine “gamle” venner. De har fått alt for liten oppmerksomhet fra meg. Men også der føler jeg jo at jeg ikke helt passer inn. 

Så samme hvor jeg beveger meg, føler jeg meg malplassert. Jeg passer ikke inn.

Joda…i noen anledninger, føler jeg at det meste er riktig. Men generelt, føler jeg at det meste er feil.

Jeg gjør mitt beste uansett jeg. Selv om jeg ikke er en A4 person. Jeg er som jeg er.
Og den rette finnes ikke for meg! Men jeg skal klare meg likevel. På en eller annen måte.
Amen!

Jeg takker for at jeg fikk lære noe. At jeg fikk oppleve noe. At jeg fikk se at noe kan gå an, om man er født på en lykkestjerne. Jeg er ikke født på den stjernen. Men mye godt har jeg opplevd likevel. Jeg bærer ikke nag. Men lærer av mine feil. Håper jeg 😉

#hjertedør #hjerte #dør #vennskap #måneformørkelse #måne #kjærlighet 

Som de fleste sikkert har fått med seg nå, så har jeg vært en tur i Syden. Nærmere bestemt på Rhodos. I ganske mange varmegrader koste jeg meg med fine omgivelser, god drikke og mat, og hyggelig lag.

For jeg var jo ikke alene der. Opprinnelig var planen min å reise alene, siden de fleste allerede hadde vært på ferie. Men så fant jeg og Siv ut at vi skulle slå oss sammen, og reise i lag. Vi bodde på samme hotellet, men i hver våre leiligheter. En annen dame bestemte seg også for å reise samtidig med oss, men fra en annen kant av landet. Det var Kari, fra bloggen Karidansen.

Kari bodde på et annet hotell. Men ganske raskt fant vi ut at å møtes og tilbringe tiden sammen, var like greit, uavhengig av hvilke hotell man bodde på.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Og vi opplevde kjekke ting sammen, alle 3, og av og til bare 2.

Her er vi samlet alle 3, jeg, Kari og Siv. Etter å ha bommet litt med stengetidene, klarte vi å karre til oss nesten en time i Valley of Butterflies. Vi skulle ønsket at vi hadde litt mer tid, og kunne gå hele stien oppover. Men virkelig et flott område, som kan anbefales videre 🙂

Jeg og Siv spiste lunsj i hotellets snackbar hver dag unntatt en. Kari ble også med flere av dagene. Men akkurat denne gangen på bildet, var det kun meg og Siv. Og vi prøver ut fjernkontrollen til kameraets selvutløser 🙂

Vi hadde flere turer inn til Gamlebyen i Rhodos by. Her var det mye å se på, mange steder å spise eller drikke, og et utall butikker for turistene.

Her har vi kommet inn på en hyggelig restaurant. God mat er jo halve ferien 🙂

Bloggdamene 😀

Det ble noen taxiturer. Og ingen ville sitte foran 😉

Det ble mange hyggelige samtaler ved bordet. De fleste måltidene tok litt mer tid enn vanlig.

Ingenting er som å være på tur med en damegjeng som dette her.
Jeg har kost meg masse med disse flotte damene. Og tar gjerne en reprise 🙂
Gode minner som jeg skal ta vare på i hjertet mitt 🙂

Tusen takk til Siv og Kari, for at dere var med å gjorde ferien til en trygg og god opplevelse 🙂

#ferie #syden #rhodos #damer #jentetur #opplevelser

Da jeg var på Rhodos, valgte jeg å flotte meg litt med et ekstra fint hotell. Jeg har ikke for vane å gjøre det, men denne gangen synes jeg at jeg fortjente det. Så da hotell skulle bestilles, besluttet vi å bestille et voksenhotell. Nedre aldersgrense på dette hotellet er 16 år.

Hotel Sunprime Miramare Beach, kan til forveksling ligne litt på en kirke. Overhodet ikke noen prangende fasade, om man ser bort fra “kirkespiret”.

Så det sier seg selv, at jeg var rimelig spent da vi ankom, hva som ventet oss på innsiden.

Innsiden, resepsjonen, var heller ikke særlig prangende, så der tok jeg faktisk ingen bilder. Men da vi kom utenfor, for å finne hotellrommet, fant øynene mye pent å hvile på.

Landskapet utenfor resepsjonen var et vakkert syn. En lagune, med frodig beplantning rundt. Utrolig fint, og selvsagt en perfekt bakgrunn for damer som skulle ut og lufte seg litt 😉 Dette bildet er forøvrig knipset av bloggvenninne Kari (Karidansen), som også hadde funnet veien til Rhodos samtidig med oss ♥ Hun bodde ikke på samme hotellet da 🙁
(Det kommer innlegg senere med alle oss damene)

Området var godt skiltet, og leilighetene våre hadde nummer 1059 og 1060.

Leilighet 1060 var min. Den ligger helt til venstre, og er på enden av bygget. Siv hadde leiligheten ved siden av. Sånn sett følte vi oss heldige, som slapp å bo langt fra hverandre.

Det gikk hellelagt sti frem til hver leilighet, alle med stendekor.

Leiligheten var lyst og lekkert innredet, her med et lite kjøkken, og døren ut til terrassen. Det gikk dør ut til terrassen fra soverommet også, men den brukte jeg aldri.

Stuen var lys og ren, og på bordene ventet små hyggelige overraskelser.

Rødvin fra hotellet, og hvitvin og en hvit rose fra Ving. Veldig hyggelig å få en sånn oppmerksomhet 🙂

Senga var stor nok til 2 😉 Så jeg kunne riktig breie meg. Badekåper og strandhåndkle var det også. Så dette her føltes virkelig som luksus. Til og med et par tøfler lå tullet inni badekåpene 🙂

Og selvsagt ble jeg ikke lei meg da jeg også hadde et lite sminkebord. Her lå alt til rette for komfort 🙂

Badet var i samme stil som resten, og med blå fliser. Riktig så gresk 🙂

Terrassen min så sånn ut. Den var stor og god, og hadde gode forhold for både soling og fest 🙂

Utsikten fra terrassen var det heller ikke noe i veien med. Vi følte oss heldige som hadde havnet litt i enden av hotellområdet, sånn at den største trafikken ikke gikk forbi oss. Jeg har til og med litt havutsikt.

Det går en liten vei forbi terrassen min, som ligger på høyre side. Det var ikke veldig mange mennesker som gikk forbi. Men alle som gikk forbi, hilste hyggelig 🙂

Men noen la også veien rett over terrassen min. Men, pusen får være unnskyldt synes jeg 🙂 Det var jo bare koselig med litt besøk 🙂

Vi var så makelig anlagte denne ferien, at vi til og med hadde bestilt frokostbuffét. Der var det godt utvalg i brød, egg og bacon, pålegg, frukt og kaker, youghurter av mange slag, pluss mye mer. Og plassen vi fikk sitte, var på restaurantens terrasse, som vendte mot lagunen og havet. En perfekt start på dagen ♥

Behagelig utsikt fra frokostbordet 🙂

Sett fra sjøsiden, ser restaurant terrassen sånn ut 🙂 Et stort tak, mange små bord, og skygge til måltidet 🙂

Her kan man se restaurant terrassen fra resepsjonssiden.

En liten himmelsengsofa kunne man hvile i etter måltidet.

Fra restaurantens terrasse kunne man også se til resepsjonen.

Det lå også leiligheter som vendte rett ut i lagunen. Men jeg føler nok at vi hadde en finere beliggenhet med vår markterrasse.

Utenfor restauranten var det også hyggelige salonger man kunne sitte i, og nyte en forfriskning eller noe annet 🙂

Etter frokosten gikk turen enten til stranden som lå nedenfor…..

….eller til bassenget, som lå ved stranden. Legg merke til hun yppige med ny bikini, som står på broen 😛

Det var flere områder med forskjellige typer solsenger rundt bassenget. Disse her måtte man nok sikre seg før hanen sto opp, for de var alltid opptatt når vi ankom.

Men vi valgte som regel vår egen lille strandterrasse vi. Den lå rett ved stranden, og der var det oftest en sval bris, som gjorde at vi overlevde timene i solen 🙂 Det var som regel alltid ledig der når vi ankom, så da var det plass til oss alle 3 🙂

Utsikten fra solsengen min gikk rett ned på den steinete stranden, og ut mot havet.

En dag lå vi ved bassenget, men det var i varmeste laget. Jeg prøvde aldri å bade i bassenget. Men det var saltvannsbasseng, så jeg kunne sikkert trygt ha gjort det. Jeg har en lei tendens til å pådra meg øre- eller øyebetennelse når jeg bader i basseng, derfor ble det en liten dypp i sjøen istedetfor 🙂
Området med parasollene var poolbaren og snackbaren. Her spiste vi lunsj hver dag, unntatt den siste dagen. Det var god mat der, og pent anrettet 🙂

Fra snackbaren hadde vi utsikt til Tyrkia.

Det var også fitness senter og spa på hotellet. Jeg forsøkte ikke fitness senteret, da jeg ikke har så mye energi til sånt, men spa unnet jeg meg. Jeg spurte Kari om hun også hadde lyst å oppleve litt spa, og det hadde hun. Så vi unnet oss en klassisk massasje 🙂 Det var godt, men løste ikke opp så mye muskler som jeg hadde ønsket meg. Velværet derimot, ville jeg ikke være foruten 🙂

Tennisbane var det også, rett i nærheten av leiligheten min. Men….vonde skuldre og albuer, innbød ikke til sånn aktivitet denne gangen.

En av kveldene spiste vi middag i hotellets restaurant. Det var gresk buffét, og på en “øy” i lagunen, hadde et band rigget seg til med musikk det var fint å swinge seg til 🙂

Alt i alt, et hotell hvor man ikke manglet mye. Her lå forholdene til rette for at man kunne tilbringe absolutt hele ferien på hotellet. Men vi valgte å gjøre andre ting også, se litt av verden utenfor hotellområdet 🙂 Det skal jeg vise mer av i et av mine neste innlegg 🙂

#hotell #ferie #syden #rhodos #hotellområde #sunprime #ving #lagune #strand #basseng #restaurant #frokost #stemning #leilighet #terrasse