Jeg kan love at det er en dårlig kombo. For jeg ligger nemlig her, på 3. dagen nå, og har innmari vondt i hodet, stive og vonde skuldre og nakke, verkende kropp, sår og vond hals, feber og tett nese.
Hjelpe meg så immunforsvaret fikk en alvorlig knekk da uken satte i gang. Jeg har ikke hatt en forkjølelse på nærmere 3 år. Men man slipper vel ikke fri for evig.
Og denne siste natten var ikke søvnløs, for en gangs skyld. Synd at man skal måtte bli “influensasyk” for å få til å sove. Men ved hjelp av Paracet, og de vanlige innsovningstablettene, sov jeg 10 timer nå siste natt. Kun avbrutt av påfyll av Paracet etter et visst antall timer.
Jeg har også slumret litt i løpet av dagen, da hele kroppen tydeligvis har tatt totalpause!
Men, jeg regner med at jeg snart friskner til. Og nå til helgen får jeg innrykk av min niese og mine nevøer, så da blir det full fart her i gården. Da MÅ jeg bli frisk 🙂
Kanskje vi må sette Frogging på programmet i helga?
For i tilfelle du ikke har hørt det, så er Frogging den nye STORE farsotten i Norges land. Og det er Frodith som har satt det i gang 🙂
Du kan lese om Frodiths Froggingfarsott HER! Bli med da vel ☻
Søvnløshet, det er noe av det verste. Det å ligge å vri seg, frem og tilbake, endeløst. Uten å sovne. Det er ikke mye som er verre enn det.
Eller jo, det finnes mange ting som er verre. Men akkurat da, når man er midt oppi det, da er det ikke noe som fortoner seg verre.
Dette er andre gang på mindre enn en uke, at jeg ikke får til å sove. Samme hvor trøtt og sliten jeg er. Øyelokkene mine krøller seg dobbelt av trøtthet, men å sove er like umulig som å vinne i lotto.
Og jeg bruker faktisk innsovningstabletter. Men det ser ut til å prelle av på meg, som vann på gåsa. Totalt nyttesløst.
Det burde ikke være lov altså, å være så trøtt uten å få sove. Men det skjer likevel.
Det hjelper sikkert ikke at jeg har intenst vondt i hodet. Har hatt det hele dagen, og hodepinen har bare blitt verre og verre. Nakken og skuldrene er steinharde, og har skikkelig behov for å bli knadd av et par sterke hender.
I tillegg har halsen også begynt å skape seg. Lurer på om det er en halsbetennelse på vei? Eller er det kanskje bare det at når en ting er galt, kommer det også 5 andre ting for å holde den ene tingen med selskap?
Jeg vet ikke jeg altså. Men jeg føler meg langt fra frisk i alle fall. Håper det går over, fort. For dette vil jeg ikke ha noe av. Dette har jeg ikke tid til. Jeg har heller ikke energi til det.
Jeg dro til Syden, for å komme til hektene. Og det hjalp. I ett helt døgn. Så kom hverdagen og innhentet meg igjen. Og det var det!
Men minnene har jeg fortsatt. Og flere blogginnlegg om turen blir det også. For minnene skal hjelpe meg gjennom de tunge tidene 🙂
Jeg skal forsøke å legge meg igjen jeg. Sov godt ♥
Dette var en av de skumle tingene. Jeg hadde veldig lyst å gå litt oppover, i urskogen. Men jeg turte ikke. For da jeg kom opp bakken, og svingte til venstre, lå det et hus der. Og jeg hørte stemmer innenfra. Og med ett følte jeg meg på privat grunn. Så jeg snudde, og gikk ned igjen til den gaten jeg akkurat hadde svingt av fra.
Den gaten så litt sliten ut, for å si det mildt. Og jeg var heller ikke så høy i hatten da jeg vandret der. Av en eller annen grunn synes jeg jo at det så en smule falleferdig ut her og der 😉 Muren på venstre side i bildet her, avslørte for meg hvor hanen bodde. For hver morgen, i 5-6 tiden, kunne vi høre en hane som våknet til liv. Og jeg fant ut at den bodde på andre siden av denne muren. Et lite stykke ifra hotellet vårt.
Det forstyrret aldri meg, men jeg kan godt tenke meg at dem som bor nærmere, kanskje var en smule småirriterte 😉
Men selv om enkelte av områdene jeg gikk i, virket ganske slitne og grå….. ….så dukket det opp en fargeprakt uten like innimellom 🙂
Og da måtte jeg gå inn under, for å betrakte på nærmere hold 🙂
Innimellom alt det slitne, fant jeg også små vakre perler. Dette ser ut til å være en café. Men den var ikke åpen (kanskje det var siesta?). Likevel var den velholdt, og jeg drømte meg bort i hvor fint det sikkert var å sitte der med en forfriskning i glasset 🙂 Men så oppdaget jeg bjellen. Og da ble bildet i hodet mitt litt forstyrret. Og jeg ble usikker på hvilken funksjon stedet var ment å ha?
Så kom jeg til områder som var mer øde.
Blant annet en olivenlund 🙂
Men i bakgrunnen hørte jeg barnestemmer og barnelek. Og da jeg gikk litt videre… ….kom jeg til en skole. Og ungene var på vei hjem.
Litt bakenfor skolen, kom jeg til en villa. Porten var stengt. Og helt tydelig var det en med penger som bodde her 🙂
Like etter jeg hadde tatt dette bildet, oppdaget jeg en hund som lå på veien, til venstre for meg. Den oppdaget meg samtidig, og jeg besluttet å snu, og gå tilbake til den slitne gaten jeg kom fra. Hunden fulgte etter meg, et stykke. Jeg stoppet ikke for å ta bilde. Jeg er redd for hunder. Og i alle fall greske hunder, som går løst. Hjertet mitt banket øredøvende høyt. Og jeg forsøkte å virke rolig, og ha full kontroll 😉 Og da hunden stoppet, oppdaget jeg at jeg hadde holdt pusten. Ganske skummel opplevelse!
På vei ned til den slitne gaten, kom jeg forbi enda et hus med en port. Porten var litt mindre enn den forrige porten.
Men helt tydelig fra samme fabrikant 😉
Jeg kan bare gjette hva dette skiltet sier. Men fy søren så synd de ikke har hundene sine bak porten, for jeg hadde ikke akkurat gått inn, for å si det sånn 😉 Men alle hus som hadde et sånt skilt, der så eller hørte jeg aldri en eneste hund. Men utenfor, var det både hunder og katter i fri dressur.
Tilbake i det slitne strøket, fant jeg en skiltjungel. Helt gresk for meg, men håper dem som bor der, skjønner hva som står, og oppfatter det tidsnok 😉
Et trafikkspeil kan gjøre nytten på mange måter. Blant annet til en annerledes-selfie 😉 😀
Enda et skilt, som ikke var helt gresk 🙂 Skiltet viste navnet på denne kirken her. Ganske liten og søt. Porten var stengt, så jeg kunne ikke gå inn. Men skulle gjerne likt å se den inni også 🙂
Så kom jeg forbi en tverrgate som så ganske velstelt ut. Her var det kjekt å gå 🙂
En sånn portal kunne jeg tenkt meg å hatt på min egen eiendom. Veldig eksotisk og behagelig i mine øyne ♥ Men det spørs om ikke klimaet i Rogaland er litt for kaldt og fuktig for noe sånt 😉
Nå hadde jeg startet på hjemveien. Og kom til et stort supermarked, hvor jeg bestemte meg for å gå inn. Litt for å avkjøle meg litt, og litt for å kjøpe mer å drikke. Mobiltelefonen min viste 31 grader i skyggen. Da var det godt med en liten pause 🙂
Etter dette kom jeg til en klesbutikk også, hvor jeg kjøpte meg en kjole. Den har jeg på meg i det forrige innlegget, som du kan lese HER 🙂
Men nå var jeg begynt å bli veldig, veldig sliten. Og jeg håpet jeg ikke hadde rotet meg alt for langt bort fra hotellet.
Jeg tok flere pauser, og mens jeg hvilte litt, ble det enda flere selfier 😉
Til slutt så jeg et kjent bygg i sikte…. …nemlig hotellet. Hotel Sunprime Miramare Beach. Det ser ut som en kirke fra utsiden synes jeg. Men skinnet kan bedra 😉 Mer om det, kommer litt senere 🙂
Jeg er nok enig i det utsagnet, for vi har det jo aller best hjemme. Men noen ganger verdsetter man ikke det helt, før man opplever litt av verden utenfor vår lille stue.
I dag kom jeg hjem fra en uke på Rhodos. En fantastisk flott uke, på et flott hotell. Balsam for sjelen. I alle fall for min sjel.
Sakte men sikkert har jeg fått mer og mer energi. Og nå er energien tilbake til det lave nivået det har vært hele sommeren, som altså er mye bedre enn det var de siste dagene før jeg reiste, for en uke siden. Jeg lengter fortsatt etter det nivået jeg var på i vår. Men tror det er urealistisk å vente det tilbake på en stund.
Denne sydenturen var veldig anderledes i forhold til andre sydenturer jeg har vært på. Normalt kan jeg ikke fordra å ligge å grille meg i solen. Jeg liker varmen, men jeg må være i bevegelse, eller oppleve noe. Denne gangen var ikke det mulig for meg. Jeg hadde ikke energi til det. Jeg hadde kun energi til å være i ro.
Bassengområdet var fredelig og stilfullt 🙂
Jeg trengte solen og varmen. Men var veldig usikker på om jeg fort ville kunne begynne å kjede meg. Jeg kan si med en gang, at så lenge energien var på et sånt lavmål, så hadde jeg ikke ork til å kjede meg. Da var det helt ok å ligge å grille meg, og ta pauser for å søke litt skygge. Lese litt, studere folk, se på havet…alt dette gjorde godt, og var hva jeg hadde energi til.
Utsikten fra solsengen min 🙂
Jeg badet en eneste gang på turen. Og det var for å kunne si at jeg har badet 🙂 Men sånn generelt, så var turen over den steinete stranden litt for tung for meg. Det holdt med den ene gangen. Og bassenget ble det ikke til at jeg dyppet meg i. Jeg trivdes best med å være i ro for det meste.
Om kveldene tok vi turen inn til Gamlebyen i Rhodos by. Det var fantastisk kjekt ♥ Vi dresset oss opp, og følte oss vel. Litt hektisk restaurantliv, men mat måtte vi jo ha. Og det var koselig å rusle rundt i rustikke omgivelser, og spise deilig gresk mat.
Her har vi dresset oss opp en av kveldene, klar for en god middag i Gamlebyen 🙂
En utflukt hadde vi en av de siste dagene, da vi besøkte The butterfly valley. Og i tillegg gikk jeg en lang tur en av dagene.
Jeg kommer med flere innlegg fra Rhodos etterhvert, litt mer detaljert, og med flere bilder.
Vi var 3 damer som møttes, for en dame kom nemlig fra en annen kant av landet enn oss to venninnene. Og vi hadde det veldig kjekt. Men mer om dette får du lese i de neste innleggene 🙂
Nå er vi alle kommet hjem, til striskjorte og havrelefse. Og selv om jeg gjerne skulle vært på Rhodos i noen dager til, så var det jammen godt å komme hjem også.
Borte er bra, men hjemme er jo aller best ♥
PS: fra i morgen av, begynner jeg å lese blogger igjen. Gleder meg 😀
Det er utrolig hvor godt det gjør med hvile, sol, varme, god mat, gode venner, og kjekke aktiviteter. Sakte men sikkert, kjenner jeg at den vanlige skrale energien er på vei tilbake.
Å være helt tom er en uggen følelse. Og gjorde at jeg følte meg direkte uvel. Jeg vurderte faktisk å ringe legevakten, for jeg orket bare ikke mer. Hele kroppen verket, helt innderst i margen. Som om man har stått på og jobbet 24 timer i døgnet i flere måneder.
Som dere vet glemte jeg å pakke noe. Og da jeg pakket, brukte jeg faktisk hele dagen på det. Det var et kjempestort ork. Og jeg vurderte å droppe hele pakkingen, og bare reise, kun med pass og billett i veska.
Nå er jeg jo glad for at jeg holdt ut, og klarte å hive noe oppi kofferten til slutt. Alt bortsett fra bikinien. Min nye, flotte og dyre bikini, ble elegant liggende hjemme. Noe så utgjort. Jeg som sliter med å finne sånne type plagg som passer.
Da vi kom frem til hotellet, fortalte Siv at jeg kunne låne bikini av henne til jeg fikk kjøpt min egen. Hun hadde med seg flere. Hun var og er en livredder. For hvordan man skal klare å overleve uten bikini i 31 varmegrader, er ikke noe jeg kjenner til. Helt klart en fordel med aircondition. Men utendørs var bikini det meste man trengte. Alt annet ble jo for varmt.
Men for all del, jeg klager ikke over varmen. Jeg forguder den. Jeg elsker når svetten renner av kroppen, og sender livgivende D-Vitaminer inn i huden min. Jeg puster og peser, men det er fantastisk godt.
Jeg har klart å få litt for rød hud. Men det er ikke plagsomt. Og jeg vet at det blir brunt om ikke lenge. Det er herlig 🙂
Og jeg kan love, at huden på bena er like hvit. Den er litt mer kresen til rødfargen 😉 Her er vi forresten klare til å gå ut på shopping, og å gå ut og spise 🙂
Jeg endte opp med ny og lekker kjole, lekkert undertøy, bikinitopp, og en kul rød genser som jeg gleder meg til å bruke 🙂
Oppi her ligger den kule røde genseren 🙂
Jeg var visst i mitt shoppingess 😉 Det er ikke så enormt ofte jeg finner noe som ikke alle andre har, men det gjorde jeg denne kvelden 🙂
I kveld ble det en tur til Gamlebyen. Nydelig og stemningsfull del av Rhodos by 🙂
Vi besluttet å spise på restaurant Archipelagos. Her, ble det både god drikke…… ….og god mat (Lam Kleftiko)
Det smakte nydelig 🙂
Og helt til slutt, fikk jeg også flørtet litt 🙂
Og så shoppet litt igjen. En hel bikini denne gangen.
Men…den har jeg ikke tatt bilde av 😉
Det blir litt lite blogglesing nå om dagen. Men jeg skal ta det igjen når jeg kommer hjem. Men enn så lenge, så koser jeg meg her. Og kikker innom et par blogger før leggetid 🙂
Etter en svært opprørende uke, og med en energi som i utgangspunktet er helt punktert, kan jeg love at energilageret var langt over på minussiden når søndagen kom.
Jeg hadde nemlig to valg for hvordan jeg skulle klare å komme meg opp på et litt mer normalt nivå. Enten ved en sykehusinnleggelse, eller ved en ferie til varmere strøk.
Og min beslutning om å hvile og koble helt ut denne uken, var fattet for en stund siden.
Nå gjensto en ting: nemlig å pakke kofferten. For valget falt på tur til varmere strøk.
Og en sånn ting er lettere sagt enn gjort, når man er kronisk utmattet. For det gjelder jo hukommelsen også.
For det er jo en gang sånn, at når kroppen går på sparebluss, så er det jo i sammenheng med andre ting også. Andre ting reagerer jo likt. Når jeg er helt tom for energi, så er også hukommelsen på sparebluss. Og til og med synet sliter da. Alt blir en uklar dis.
Men tilbake til pakkingen. For det er en lur ting med pakkeliste. Det er noe alle vet. Og spesielt når hukommelsen ikke kan måle seg med en elefant’s.
Her er kofferten ferdig pakket, og klar for en uke i varmere strøk 🙂
Vel fremme på flyplassen er det kaos rundt bagasjebåndet. Min venninne, Siv (i svart og hvit blomstrete topp), står og venter på kofferten sin, som så ut til å ha god tid før den kom til syne.
Og ikke skjønner jeg hvorfor de plent skulle plassere alle fly sine kofferter på kun ett bagasjebånd. Det sier seg selv at det blir kaos.
En liten selfie må til mens jeg venter på Siv og kofferten hennes. Selv har jeg fått min.
Og mens jeg står der, og venter, så tenker jeg på erkjennelsen av noe det har gått opp for meg at jeg har glemt å pakke. Noe Siv gjorde meg oppmerksom på da vi kom ut av flyet og fikk kjenne følelsen av hvordan 30 grader celsius kjennes ut i friluft 😀 ♥
Jeg klarer ikke å slippe den tanken sånn helt med det samme.
Da begges kofferter var i sikkerhet, fikk vi til slutt ankommet hotellet, som viste seg å ha 2 veldig fine leiligheter klar til oss ♥ Og jeg klager ikke på forholdene nei. Lekker stue i nøytrale og rolige farger.
Og til og med må både hotellet og Ving ha visst at vi er to damer som setter pris på et glass vin en gang i blant 🙂
En romslig terrasse hører også med til hver av leilighetene. Og der gjorde det godt å sitte i fred og ro 🙂
Dette synet er noe som gir ro i sjelen 🙂
Hotellområdet kan absolutt skilte med lekre uteområder og laguner, som er en perle for øyet.
Utsikten fra terrassen.
Hvite ben som trenger litt glød.
To slitne damer som trenger å lade batteriene 🙂
I hovedsak, en tiltrengt ferie for oss begge.
Jeg hadde ikke så mange muligheter til hva som ville være godt for meg for å imøtekomme vinteren. Så sliten som jeg nå er, så holdt jeg nesten ikke ut tanken på den grå årstiden vi går imot, og hadde jeg ikke hatt denne turen å se frem mot, vet jeg ikke om jeg hadde holdt ut så langt en gang. Sykehusinnleggelse ville antakelig vært faretruende nær, hvor alt av energi og overskudd i meg, er totalt oppbrukt, og jeg har gått på et sparebluss som var svært vanskelig å finne, og som såvidt hang sammen.
Med det samme jeg satte bena mine på varm bakke, følte jeg at dette var den medisinen jeg trengte. Varmen, solen, maten, godt selskap, og det gode liv.
Men kan du gjette hva jeg har glemt å pakke med meg?
Denne uken som har gått, har vært en av mitt livs tyngste og vanskeligste.
Det er noe jeg gjerne skulle sluppet, men hvor man absolutt ikke har noe valg.
Det er når man må ta ansvar for en av sine foreldre, som ikke selv kan ta ansvar lenger.
Jeg er uendelig glad i min mamma ♥
Men mamma er syk, og begynner å bli gammel.
Hun vet det selv. Innimellom.
Og til slutt, i hui og hast, måtte hun flytte på hjem.
Det var en hjerteskjærende opplevelse for meg og min bror. Og ikke minst for henne selv.
Vi var mye sammen med henne på hjemmet til å begynne med, som en trygghet for henne i en slags innkjøringsfase. Og vi ser jo nå at det går greit. Nå ER hun faktisk trygg. For nå er hun ikke alene lenger.
Jeg har ikke kunnet tenke på meg selv noe særlig denne uken som har gått. Det har vært noe hele tiden. Og på toppen av det hele, har jeg hatt selskap også, med god middag og fine kaker 🙂 Det var på fredag. Da fikk vi endelig feiret bursdagene til meg og sønnen min, som var i juni. Bedre sent enn aldri 😉
Det var koselig, for mamma kom også, og det så ut til at hun koste seg hun også .)
Nå er jeg så sliten, at jeg knapt henger sammen. Og hadde det ikke vært for at jeg har besluttet at denne uken som kommer, skal jeg koble helt ut, så hadde jeg gitt opp tror jeg. Jeg kjenner det i hvert eneste fiber i kroppen nå. Kjenner at jeg ikke orker mer.
Det har gått med noen tårer denne uken. Og nå, mens jeg sitter her og skriver, presser gråten på igjen. Men jeg tror det er tomt for tårer nå.
Det har vært en tøff opplevelse og se sin egen mamma forvirret og hjelpeløs. Men basisting klarer hun selv enda. Når hun blir minnet på det. Og selv da kan det ta lang tid før det blir utført.
Personalet på hjemmet gjør en fantastisk jobb med de gamle. Jeg er full av beundring. Og nå kan jeg senke skuldrene.
Bildet viser mamma og meg på den første restauranten vi spiste på da vi var i Praha i juni. Etter dette har det gått raskt i nedoverbakke.
Ja, nå trodde du vel at du skulle få vite vinneren direkte. Men neida. Jeg er en liten luring, for jeg skal veilede deg gjennom en lang remse tekst og en haug med bilder, før du får vite hvem som vant 😉
Her er alle bildene som ble med i konkurransen: Det var en god gjeng. Mange flotte og kreative løsninger. Masse fine farger 🙂 Det hadde fortjent en premie, hver eneste en av dem. Men det er nå en gang sånn, at kun en kan vinne denne konkurransen.
Og vinneren får denne premien:
Lysten på en treretter? Hva med kyllingsuppe til forrett, svinebiff med råstekte poteter til hovedrett og brownies til dessert? Hjelpen er nær! I kokeboken EI SALIG RØRE presenterer et knippe ungdommer sine favorittoppskrifter.
Tittel: Ei salig røre Forfatter: Tom Gaudland (red.) ISBN: 9788282332903 Format: 15×21 cm Antall sider: 64 Innbundet
Denne boken har jeg selv. Og den er skrevet av en ungdomsskoleklasse, hvor en av ungdommene er min nevø. Den er laget for å tjene penger til klassetur når de går i 10. klasse til neste år. Og nå selges den også i enkelte bokhandlere, og av andre skoleklasser, hvor de deler på inntekten 🙂
Det er mange gode oppskrifter. Jeg kan selv anbefale Lasagnen og Snopekake 🙂 Knallgode begge to 🙂
Ok…det var reklamen. Og den er ikke sponset 😉
Vel…da kan vi kanskje komme til saken? Det tror jeg i alle fall at du tenker nå 😉
Og ja, nå skal du få vite hvem av alle disse supre deltakerne som stikker av med kokeboken 🙂
Det var 3 deltakere som lå helt i tet. Men en av dem fikk noen stemmer flere enn de andre to.
Og vinnerbildet er dette: Bildet er tatt av natheless.blogg.no. Og viser en liten hund laget av potetmos og pølser. Et herlig bidrag, nesten for fin til å spises, den søte lille der 😉
Gratulerer så mye med seieren ♥ Det er vel fortjent 🙂 Du vil få en fin kokebok i posten 🙂
Og så synes jeg jo til slutt, at det er på høy tid å vise hvem som har sendt inn de flotte bidragene 😀
På 2. plass, kom bilde nummer 4 På 3. plass, kom bilde nummer 9
Men dessverre, ingen premie til disse, annet enn heder og ære ♥
Gratulerer alle sammen…alle 11. Dere er alle vinnere, som har deltatt. Og også alle dere som stemte er vinnere, fordi dere engasjerte dere. Tusen takk for alt engasjement. Jeg tror nok jeg må planlegge ny konkurranse etterhvert 🙂 For dette var gøy 😀
Jeg er litt stille nå om dagen, til tross for konkurranseavvikling og det hele. Men ting skjer på privaten, som er vonde og vanskelige å håndtere akkurat nå.
Men likevel er jeg innom her, for å kikke i alle fall på resultatene på avstemningen på fotokonkurransen.
Og har du ikke stemt enda, så kan du se alle bildene, og stemme HER:
Avstemning må gjøres innen klokken 18.00, tirsdag 8. september.
Jeg håper å få presentert vinneren dagen etter 🙂
Og så har jeg veldig lyst å takke elinslåen.blogg.no for et av hennes innlegg i dag, som virkelig gledet meg, og gjorde meg varm om hjertet ♥ Og det trengte jeg akkurat i dag. Innlegget kan du lese HER.
Tusen hjertelig takk Elin ♥
Nå skal jeg forsøke å få sove litt. Jeg skal tidlig opp i morgen, og fortsette med det som er litt vanskelig. Men det vil komme flere dager som er gode etterhvert.
Blogger får jeg lese når jeg endelig kan roe meg litt 🙂
Jeg avslutter med dette bildet som jeg tok på en av de mange vakre strendene her forleden kveld 🙂 God natt ♥
