Lørdag, alene hjemme. Hva skal man finne på da?
Ikke egentlig så vanskelig 😉 Jeg har funnet roen. I kveld blir det:
Vin, sjokolade og en god bok.
Kanskje litt serie på Netflix.
Muligens litt blogging.
Og i ovnen står to gode bakepoteter og godgjør seg 🙂
Det er oppskriften på en god lørdagskveld alene hjemme ♥
#lørdag #lørdagskveld #netflix #vin #bok #sjokolade #blogg #bakepotet #oppskrift
Jeg skriver støtt og stadig at jeg ikke har energi og overskudd. Hver gang jeg skal gjøre noe, må jeg ha mange pauser. Jeg klarer ikke å stå på. Og beundrer alle andre som klarer det.
Bildet er funnet via Google.
Min mangel på energi bunner ut i to viktige ting. Den ene er at jeg i mange år har slitt med feber og sykdom. Den andre er at jeg har lavt stoffskifte, Hypotyreose.
Det med feber og sykdom har jeg endelig klart å komme meg over nå. Etter mange år med uforklarlig feber, forsvant den i oktober da jeg hadde en infeksjon som ble behandlet med antibiotika. Det viser seg da at jeg antakelig har hatt en skjult infeksjon i disse årene. Og det ga jo utslag i feber, og at jeg aldri var frisk. At jeg er trøtt og mangler energi mener legen vil ta litt tid, siden kroppen min har vært gjennom mye.
Bildet er funnet via Google
Hypotyreose er noe jeg aldri blir kvitt. Jeg er medisinert, antakelig livet ut. Hypotyreose er lavt stoffskifte. Jeg fikk påvist dette for over 20 år siden. Det er ikke alltid så opplagt å komme på å påvise det, for det kommer snikende. For meg ble det så ille at jeg kunne sove hele dagen, og hele natten, og likevel var jeg aldri utsovet. Jeg følte alltid behov for mer søvn. Jeg la kraftig på meg, og jeg var veldig ofte syk.
Hypotyreose, eller lavt stoffskifte, kommer nesten alltid av en svikt i skjoldbruskkjertelen, og ofte er det en betennelse som forårsaker svikten. Skjoldbruskkjertelen produserer hormonet tyroksin, som virker på alle celler i hele kroppen. Mangel på tyroksin gir mangeartede symptomer.
Det antas at mange har en arvelig disposisjon for å utvikle sykdommen, og at større belastninger og livskriser kan medvirke til at sykdommen utvikles. Omtrent 80 prosent av de som får hypotyreose, får den autoimmune varianten som kalles Hashimoto. Noen utvikler også andre autoimmune sykdommer som diabetes, revmatisme, leddgikt, Sjøgrens syndrom, pernisiøs anemi m.m. Sykdommen finnes i alle aldersgrupper, og den forekommer hyppigere med økende alder. Det er flest kvinner som får sykdommen.
Hypotyreose er kjent som en snikende sykdom, og hos de fleste kommer den gradvis. Derfor kan det være vanskelig å legge merke til forandringer.
Kilde: http://www.stoffskifte.org/Lavt-stoffskifte-hypotyreose/
Symptomer:
Aldri uthvilt
Ukonsentrert
Glemsk
Fryser
Hovne fingre og ben
Håravfall, tørt og livløst hår
Tørr hud
Hes og uklar stemme
Vektøkning til tross for dårlig apetitt
Forstoppelse eller treg mage
Søvnforstyrrelser
Hyppige humørsvingninger
Depresjon, nedstemthet
Nedsatt eller ingen sexlyst
Mange av disse symptomene har stemt, og stemmer fortsatt på meg. Jeg er jo nå medisinert, og tar tilskudd av thyroxin, og da har mye ordnet seg. Men likevel mangler en del ting. Da jeg leste meg litt frem her om dagen, så fant jeg ut noe jeg har prøvd å få frem hos legen min. Nemlig det at det som er normal thyroxindose hos naboen, trenger nødvendigvis ikke å være normalt for meg. Det vil si at det kan være store forskjeller fra person til person, for hva som er normalen.
F.eks. min normale kroppstemperatur er rundt 36.5 grader. Mens for en annen person er normalen 37 grader. Det er så individuelt. Og det samme gjelder jo for hva som er normalt stoffskifte nivå. Da jeg tok dette opp med legen min, fortalte han meg at det er veldig vanskelig å dosere når man i blodprøveresultatene ligger innenfor normalen. For man kan ikke vite hva som er min normal. Ergo: Han ville ikke være med på å justere dosen.
Jeg tar thyroxin i form av Levaxin.
Bildet er googlet.
Når jeg leste meg frempå nå, fant jeg ut at det finnes et annet preparat man kan kombinere med thyroxin. Et stoff som heter Trijodtyronin. Dette sier selvsagt ikke meg noen ting. Men om jeg tar det opp med legen min, er jeg vel nokså sikker på at han er like steil. For å bli så nøye medisinert, krever veldig nøye oppfølging. Og det er det visst ikke så mange som driver med.
Legen min har sagt at etter all sykdom som jeg tross alt har hatt i flere år, så må vi gi det litt tid. Kanskje vil energinivået mitt komme seg etterhvert. Jeg måtte huske på at kroppen min er veldig nedkjørt etter så mange påkjenninger. Så da har jeg roet meg med det, inntil videre. Men, jeg følger godt med. For av alle symptomene listet ovenfor, sliter jeg fortsatt med: aldri uthvilt, glemsk, frysen, hovne ben, tørr hud, treg mage, søvnforstyrrelser, og nedstemthet.
De andre symptomene har jeg tidligere hatt, bortsett fra hes og uklar stemme. Så med andre ord, det gjenstår enda mye, selv om jeg ligger innenfor normalen på blodprøvene.
Oppsummering:
Jeg avventer situasjonen, vel vitende om at jeg har rett. Men klokken tikker, og snart er jeg ute i en skikkelig ille krise, hvor sosialen er neste instans som får meg bankende på døren…igjen. Men jeg satser på at jeg klarer å få meg en liten stilling, som jeg kanskje vil klare å ha akkurat nok energi til. Sånn at jeg vil føle at jeg gjør noe nyttig, og tjener pengene mine stolt selv 🙂
Lykke til, til meg selv 🙂
#thyroxinmangel #stoffskifte #energimangel #levaxin #feber
Jeg har bodd her i huset i noen år nå. Og faktisk har jeg aldri gjort annet enn å feie og vaske yttertrappen som går opp til inngangsdøren min. Og i årene som har gått, har trappen etterhvert blitt ganske matt og stygg. Og så kom jo spørsmålet da. Hva kan jeg gjøre for å gi den en oppfriskning? Hvordan behandler man skifer?
Jeg søkte i fjord på nettet, men fant ingenting. Og har prøvd å søke flere ganger, uten å finne noe. Men så var det en dag at noen hadde postet en link på facebook: Matolje kan brukes til mer enn mat.
Så da begynte jeg å lese. Og der fant jeg jammen rådet om oppfriskning av skifer. Så jeg satte i gang.
Resultatet ble ganske bra synes jeg, men synes jo det er litt rart at trappa nå er blank av matolje 😉
Før jeg setter i gang, må trappen ryddes, feies og vaskes.
Trappen ferdig vasket. Så måtte den tørke, og heldigvis var det fint vær og en liten bris denne dagen. Etter tørking smurte jeg på matolje, og tørket bort det overflødige med en vaskeklut.
Ikke det beste bildet, men nå er i alle fall trappa blank og fin 🙂
#vedlikehold #trapp #skifer #matolje
Åhh. Endelig kan jeg si at jeg har klart å luke ferdig bedet. Det tok noen dager, men sånn er det når energinivået er rimelig på bunn. Og i tillegg har det jo vært andre ting å holde på med også. Er ikke noe supermenneske nei. Kan ikke skryte på meg det 😉
Men i alle fall, nå er det bedet jeg liker best på hele eiendommen ferdig. Og epletreet står fortsatt i blomst. Og det er bare et fantastisk syn. Gleder meg veldig til eplene kommer til høsten 🙂
Fortsatt er det 2 bed igjen som gjenstår. Det ene er hekken. Og det andre er bedet i innkjørselen. Og bedet i innkjørselen er jo ikke engang mitt. Men likevel så er det jo det alle tror. Så derfor luker jeg det også. For naboen gidder i alle fall ikke det.
I tillegg har jeg jo igjen den delen av hagen som nå er overgrodd av løvetann. På tide å se om jeg kan få noen til å hjelpe meg med det også. Den jobben er litt for tung for meg. Må rett og slett kapitulere. Men, en eller annen gang, så kanskje det vil skje et mirakel. Det gjelder å ha troen 😛
Gleder meg over alt som er gjort ♥
#hjem #hage #luking #epleblomst #epletre
Det aller beste med denne årstiden, er fargene. Det blomstrer, og man er ivrige på å rydde og ordne. Det er nå om våren jeg er ivrigst med hagestell. Akkurat passe temperatur, og akkurat passe fuktighet i jorden.
Det går dessverre ikke så fort med meg. Sånt type fysisk arbeid har jeg ikke så mye energi til, og jeg må ha mange pauser. Men gleden er stor når resultatene vises 😀
Målet mitt er å ha det meste fint og ryddig innen 17. mai 🙂
Terrassegulvet skal vaskes og smøres, men inntil videre er det pyntet med avskårne tulipaner på bordet 🙂
Påbegynt økt i bedet nedenfor terrassen. Her skal også plantes litt nytt.
Snart ferdig med bedet. Og farger har kommet til 🙂
Stoltheten min, epletreet, står nå i blomst. Fantastisk nydelig, og jeg ser at eplehøsten blir rikholdig denne høsten også 🙂
#vår #luking #rydding #blomster #farger #sommer #epleblomster #epler
Nå er tiden inne for meg å gjøre vår og sommerforberedelser. Vel…i alle fall sommerforberedelser, siden våren jo er godt i gang allerede. Amalie er i full gang med å vaske vinduer nå. Inspirert av fornyelse og det å ha det rent og ryddig. Og selv har jeg vært hos dansken og kjøpt planter og sommerblomster. Og jeg har vært og kjøpt remedier til å vaske terrassen med, for senere å smøre på en gyllen fin farge på gulvet. Alle bedene skal lukes og ryddes. Noe som jeg synes er et helt mareritt, og det tar jo aldri slutt. Med en gang man har kommet rundt, og er ferdig, så må man begynne på nytt.
Mange ser på luking og hagearbeid som terapi, og finner roen når de holder på. Men jeg gjør ikke det, dessverre. Jeg har ikke spesielt grønne fingre heller, kan ikke skryte av det. Men jeg liker jo å ha det fint og velstelt rundt meg fordet. Så jeg gjør mitt beste 🙂
Jeg har også en halv plen som er gravd opp, og ser skikkelig uryddig ut. Den er en etterlatenskap fra min forrige kjæreste, som satte i gang med et prosjekt, siden vi likevel måtte grave opp litt av det. Og så gravde han opp resten, fordi vi skulle lage en fin platting til å ha trampolinen på.
Han bygget også litt på terrassen min, vegger og tak på deler av terrassen. Som måtte rives før vinteren satte inn, pga dårlig arbeid. Så nå har jeg en venn som har lovet å hjelpe meg å bygge det forskriftsmessig opp igjen. Gleder meg enormt til det 🙂
Har fått sommergleden nå. Skal bli godt med sol og sommer. Og det er kjekt å gjøre klart for det hele 🙂
Amalie vasker vinduene rundt hele huset. Flinke jenta mi ♥
Det styggeste og mest rotete området på hele eiendommen min, ligger dessverre der hvor alle går forbi og kan se det. Men planen er å legge belegningsstein til en fin platting, som trampolinen kan stå på. Håper jeg finner noen som kan hjelpe meg 🙂
Den fine delen av hagen, med stoltheten, epletreet 🙂 Bedet nedenfor terrassen er det første som skal få en liten ansiktsløftning og litt farge 🙂
Blomstene som skal lyse opp bed, krukker og kar. Gleder meg sånn til å få dem på plass ♥
Nå kan sommeren bare komme 😀
#vår #sommer #forberedelser #blomster #hage #terrasse #hagearbeid #vinduer
Opp gjennom årene har jeg hatt til sammen 4 forhold. Det lengste var med han jeg var gift med…det forholdet varte i 21 år. Det er lenge det. Vi vokste helst fra hverandre, hadde veldig forskjellige interesser osv. Men forholdet ga oss jo 2 nydelige barn ♥ Og det er jeg virkelig veldig takknemlig for 🙂 Vi er gode venner den dag i dag.
Mitt neste forhold varte i ca 8 måneder. Det var et langdistanseforhold. Ikke veldig tilfredsstillende for min del. Tungvint og skal måtte reise hele tiden, og planlegge, osv. Man kunne aldri være impulsive. Dyrt ble det jo også. Og etterhvert kjente jeg at jeg ble misfornøyd. Følte hele tiden at det var jeg som føyde meg. Jeg som jobbet. Jeg som følte meg litt liten.
Neste mann ut var jeg sammen med i 2 år. Vi var samboere i 1,5 år. Han var flyktning, og hadde en annen opprinnelig kultur enn meg, En annen religion, og andre matvaner. Og han var 11 år yngre enn meg. Forholdet gikk forsåvidt ganske greit. Vi måtte jo begge tilpasse oss litt mer enn i et forhold med to personer fra samme land. Og i lengden ble det utrolig slitsomt for meg. Jeg gikk lei. Ikke bare var det tungt med alle forskjellene, men han hadde jo ikke noen fast jobb, og penger var det lite av. Jeg ble syk, og veldig sliten. Da han fant ut han skulle reise til Oslo for å jobbe, kjente jeg at det var godt med en pause. Og noen måneder senere besluttet jeg at det var så godt å være alene, at jeg fant det best å avslutte. For nå var jo plutselig det også blitt et langdistanse forhold. Og det takler jeg jo ikke spesielt bra. Det var en trist affære. Og jeg var oppriktig lei meg, samtidig som jeg var lettet. Nå kunne jeg slappe av, og konsentrere meg om meg selv og min egen helse, og mine egne bekymringer.
Jeg fant at jeg trivdes godt med denne tilværelsen, men likevel følte jeg på at jeg manglet noe. Jeg manglet den store kjærligheten. Men jeg var blitt veldig usikker på om den egentlig fantes for meg. Jeg begynte å spekulere i om jeg skulle gjøre ett forsøk til. Og til slutt bestemte jeg meg for å lage meg en online date profil. Jeg datet flere, men ble veldig opptatt av en spesiell mann jeg fant på det nettstedet. Han var ikke som de andre. Han virket mer tilbakelent og søkte ikke så intenst. Jeg nærmest bestemte meg for han. Så jeg jobbet iherdig. Og til slutt kom jeg i mål. Vi ble kjærester.
I ettertid angrer jeg litt. Eller nei…angrer ikke, for det var absolutt en nyttig erfaring. Men, han klarte å såre meg….skikkelig! Som jeg aldri før har blitt såret. Jeg likte han jo såååå godt. Men det var en del skjær i sjøen. Mye som ble rart, og faktisk overnaturlig! Han var hjelpsomheten i egen person. Kjempeflott det. Og jeg ble revet med i iveren. Men det tempoet han holdt, klarte jo ikke jeg å holde tritt med. Jeg var konstant syk, jeg hadde konstant feber. Og null overskudd. Jeg hadde nok med å holde hodet over vannet. Men han satte i gang med forskjellige prosjekter. Og da mener jeg forskjellige….ikke bare ett, eller to, nei…mange. Uten å ferdigstille. Det nådde han nemlig aldri.
For…han skulle til Syden med barna sine. Noe som selvsagt var helt greit. Han lovet meg at det var internett på hotellet, og vi skulle ha daglig kontakt. Men hva skjedde?
Det gikk ganske lenge…sent på kvelden eller noe sånt, så fikk jeg en chat på facebook, at der var så dårlig dekning på hotellet, nettet gkk så tregt, så det gikk ikke å chatte, det gikk ikke å holde kontakten. Den siste tiden hadde jeg følt at noe hadde forandret seg. Men klarte ikke helt å sette fingen på det.
Han hadde to facebook kontoer. Den ene fikk jeg lov til å være venn på. Den med et idiotisk tullenavn. Den andre, den med hans virkelige navn, fikk jeg ikke lov å være venn på. Under påskudd av at han aldri brukte den. Noe jeg etterhvert fikk se at forandret seg. Mens han var i Syden.
For det har seg nemlig sånn, at han som hadde så dårlig nett, at han ikke kunne chatte, han hadde godt nett til å laste inn bilder. Og det gjorde han på den facebooken jeg ikke fikk være venn på. Og jeg har lang erfaring med både bilder og chat, og jeg VET at det er lettere å chatte med dårlig nett, enn å laste bilder. Så jeg fikk det rett i fleisen, at han var rimelig feig. Istedet for å ta opp hva som evt var problemet, eller å rett og slett gjøre det slutt, så frøs han meg ut. Så til de grader iskaldt! Jeg har sjelden vært så rasende, som jeg da følte meg. Og ved første anledning konfronterte jeg han med akkurat det. Og da svarte han at han ikke trengte å gjøre det slutt, for nå gjorde jo jeg det!
Bildet er hentet fra Google.
Jeg var helt knust. Lenge. Jeg fikk han til å hente de siste tingene sine hos meg. Og merkelig nok skjedde noe rart da han hadde gjort det. For å forklare litt, må jeg gå litt tilbake. Han var nemlig en litt alternativ type han her. Han hadde tarot kort, som jeg for all del aldri måtte røre. Det gjorde ikke meg noe da. Han hadde litt overnaturlige evner, som innbefattet gjengangere, spøkelser. Noe som forsåvidt heller ikke gjorde meg noe. For jeg har tidligere gjort egne erfaringer når det gjelder sånne ting. Så det var ikke noe jeg syntes var så veldig uvant på en måte. Men det rare, var at de månedene jeg var sammen med han…ca 8 måneder det også….da var det unaturlig urolig i leiligheten min. Urolig på den måten at både jeg og ungene mine opplevde merkelige ting som ikke kunne forklares. Til og med lukter som ikke kunne forklares opplevde vi. Og etterhvert som jeg følte noe var mer og mer galt i forholdet vårt, jo mer urolig ble det i leiligheten. Og jeg kjente at jeg ble trøttere enn noen gang før. Utslitt for å være helt nøyaktig.
Jeg følte aldri jeg var alene, når jeg øyensynlig var alene. Det var både lyder og bevegelser som ikke stemte overens med normalen. Rett og slett så visste jeg at jeg aldri var alene lenger. Jeg kunne bare ikke se hvem andre som var der. Til og med katten min hadde en reaksjon jeg fortsatt får frysninger av når jeg tenker på det. Faktisk så føltes det som at Pus passet på meg, og jaget ut han eller hun som var der akkurat da. Helt fra kjelleren, opp i stua, og ut gjennom terassedøra, som var lukket. Pus så helt tydelig noe jeg ikke så…og fulgte etter vedkommende, med blikket fast festet på det jeg ikke kunne se, gjennom hele ferden. Jeg gikk bakerst, med struttepels over hele opplevelsen. Jeg kjente at da var grensen min nådd. Om jeg opplevde flere merkelige ting nå, så ville jeg måtte ta kontakt med noen som faktisk kan gi fred i huset.
Bilde hentet fra Google
Ikke lenge etter, kom han og hentet tingene sine, min siste eks. Og det var siste gangen jeg så han. Da jeg gikk inn i leiligheten min etterpå, og lukket døra, føltes det så lunt og trivelig med ett. Den litt guffne kalde følelsen jeg hadde hatt en tid, var som blåst bort. Vi opplevde ikke noen store unormale ting flere ganger, og sakte men sikkert slapp følelsen av at jeg hadde en usynlig samboer. Etter det har det ikke skjedd en eneste unormal ting her i huset. Freden er gjenopprettet. De fulgte rett og slett med han. Eller kanskje det bare var her for å veilede meg. Jeg aner ikke.
Men i ettertid, har jeg funnet ut, at jeg skal ALDRI mer ha en ny mann i mitt liv. Det holder med meg og ungene mine. Jeg har nok med dem. Og vil heller leve og ånde for dem og familie og venner. Jeg tror rett og slett han kurerte meg. I oktober ble jeg veldig syk, og fikk endelig pencillin. Vi hadde gjort det slutt i juli/august. Etter den kuren i oktober har jeg ikke vært syk. Jeg som har vært konstant syk i flere år, er nå endelig frisk. Og jeg er nesten overbevist, av at gleden og roen jeg har funnet ved å være alene, har gitt meg den energien jeg trengte for å bli frisk. Jeg har ingen planer om å ødelegge det med å ta en ny mann inn i livet mitt igjen. Jeg har innsett at jeg tror på kjærligheten, men ikke for meg selv. Men for alle andre 🙂
Jeg holder meg nå med en ekstra god mannlig venn, som jeg ikke skal gi slipp på så sant jeg kan unngå det 🙂 Det er nok for meg 🙂 Da får jeg det jeg trenger.
Det er herlig å slippe jakten på drømmeprinsen. For han finnes ikke. Det innser jeg nå. Jeg er for gammel til sånt. Det passer bedre til de unge. De har enda en sjangs til å møte sin soulmate.
Nå sitter jeg her, med flere halvferdige byggeprosjekter og andre prosjekter. Og må på en eller annen måte få hjelp til å ferdigstille tingene.
Tusen takk til du, min siste eks, fordi du kurerte meg mot menn. Du fikk meg til å innse at toget har gått 🙂 Lykke til videre i ditt eget liv, med din nye kjæreste. Håper hun slipper å oppleve det jeg måtte gjennom!
Bildet er hentet fra Google.
#forhold #kjærester #spøkelser #samliv #kur #alternativ
Skjærtorsdag gikk bort i dårlig vær. Så den dagen var viet påskekrimbøker og kryssord. Men dagen etter, Langfredag, opprant med strålende sol og glede. Og planen var å ta turen ut på sjøen. Vi kledde oss godt, og gikk den bratte bakken ned mot sjøen, hvor båten lå fortøyd.
Vel ute på sjøen var det utrolig nok ikke kaldt. Vi hadde jo kledd oss godt, men det var nesten fravær av vind, og dermed ble opplevelsen utrolig mye bedre 🙂
Vi hadde et mål, en stor holme med et gammelt fyrtårn på, i Farsunds skjærgård. Og da vi kom dit, så vi en annen holme/øy, med en stor skog, og midt inni skogen skimtet vi et hus. Vi bestemte oss for å gjøre strandhogg der også, etter at vi hadde besiktiget fyret. Og som sagt så gjort, vi fikk med oss to holmer og hadde oppdagelsesferd på begge.
Båttur er lykke i så godt vær 🙂
Nede ved sjøen ligger båten fortøyd ved brygga. Området her er så idyllisk og fredelig, og her finner man ro hvis man ønsker det.
Lykkelig dame med salt vind i håret.
Til venstre ligger begge holmene. Den første holmen er uten vekster, men med et stort fyr, og bak ligger en større holme/øy, med skog, og nesten på toppen ligger et hus vi bare måtte utforske.
Bygget har sett bedre dager. Ubebodd nå, og herjet med av sjø, vind, og vær.
En gang i tiden var nok dette et ganske flott bygg 🙂
Hva dette er for et bygg vites ikke, men tipper at det kanskje har vært brukt som lager eller arbeidsrom.
Niesen min fant en hjerteformet stein.
Båten ligger trygt fortøyd.
Den skog kledde holmen.
Amalie ved det rare huset på toppen, midt i skogen. Vi fant ikke ut hva slags hus det var, men inni var det lagret stoler og bord.
Amalie har knipset gjengen 🙂
#Farsund #båt #båttur #sjø #holmer #holme #øy #fyrtårn #skog
Den overskyede Askeonsdag viet vi til tur. Ikke bare gikk jeg en ensom morgentur, men ettermiddagen opprant med tur sammen med hele hyttegjengen. Hyttegjengen besto seg av meg selv med datteren min, Amalie, min bror Tom, og hans kone, Tone, og deres 3 barn, Hanne, Joakim og Thomas, og til slutt også min mamma, Henny. Turen var pekt ut av Tom og Tone. Og vi skulle til et sted som het Bøensbakken. Det viste seg at her var et helt lite nettverk av turløyper. Dvs, det var en gammel “hovedvei”, som nå var stengt for biltrafikk for lenge siden, og som nå kun blir benyttet som turområde for gående og syklende.
Amalie, Joakim og Thomas ved skiltet som viser turløypene.
Vi satte avgårde med friskt mot, alle 8. Veien var flat, og grus, enn så lenge. Vi gikk i forskjellig fart, noe som førte til at enkelte ble gående litt alene. Men etter å ha diskutert litt, delte vi litt på holde hverandre med selskap. Ungene gikk i sitt tempo. Dvs, løp, gikk, ruslet…i alle retninger 😉 Men det gjorde jo ikke noe. Her var ikke biltrafikk, og det var mye spennende underveis. For min del, så syntes jeg det var utrolig idyllisk. Veien gikk langs sjøen. Og etterhvert begynte stigningen. Og det ble lenger og lenger ned til vannoverflaten. Da vi hadde gått langt nok opp, altså tilpasset mamma, så fant vi et bord med benker, og gjorde rast der, med sjokolade, potetchips, kakao, te, kaffe og brus. Her skulle ingen lide noen nød. Vi satt en god stund her, før vi etterhvert fant ut vi skulle gå tilbake igjen.
Det ble en veldig vellykket tur, som passet godt til været denne dagen 🙂
Meg selv med sjøen i bakgrunnen. Amalie tok dette bildet da hun fikk lov til å gå litt amok med kameraet mitt 🙂
Amalie venter mens vi har oss en hvil.
Veldig idyllisk å gå langs denne veien. Sånn så bilveiene ut før i tiden.
Mange fine motiver underveis. Her er et svanepar, de kom i håp om noe godt å spise på.
Amalie løfter en diger stein 😉
Vindmøller på andre siden av fjorden.
Thomas og Amalie kaster stein ned i sjøen. Det viste seg at når de kastet stein, jo større jo bedre, så var det ikke bare et lite plask som kom, men heller et drønn. Og jo flere og større steiner på en gang, jo mer drønnet det. Fascinerende opplevelse.
Oppover og oppover, men idyllisk var det fordet.
Hele gjengen samlet, proppfulle av sjokolade og annet godt 😉
Bratt fjellvegg på den ene siden.
Steinene former en grotte 🙂
Idyll med et lite vannfall.
En flott tur for liten og stor, og kan absolutt anbefales videre 🙂
#Bøensbakken #Farsund #tur #påske #vei #hovedvei
Askeonsdag på hytta, gikk jeg tur om morgenen. Alene. Mens ungene så på Påskemorgen på TV, og de andre voksne syslet med sine morgenritualer. Nå er ikke turgåing et vanlig morgenrituale for meg, selv om det hender jeg gjør det hvis været er godt. Men akkurat denne morgenen gjorde det ekstra godt. Hytta er plassert på et hyttefelt midt uti skogen, så det var bare å ta for seg av naturopplevelser.
Jeg valgte å gå opp til parkeringsplassen, ut på veien, som altså ikke er noen særlig bred og trafikkert vei. Jeg tok til høyre. Visste at det lå en kai i enden av veien. Men har ikke vært der så mange ganger selv. Selve turen langs veien, føles som å gå inni skogen. Med høye trær på hver side, og mosekledd innover og oppover. Etterhvert når jeg igjen enda en parkeringsplass, til et hyttefelt til. Kan kun se et par hytter. Men på parkeringen står 10 biler parkert, 6 av dem med tyske bilskilt. Jeg vet at området er veldig populært blant tyskere. De kommer gjerne fra store byer, og bor i høyhus. Mens her i Norge kan de bo i skogen, i små koselige hus og hytter, og være langt fra kjas og mas. Jeg må innrømme at jeg i grunnen forstår dem godt 🙂
Jeg passerer et par hus, som sikkert kun er brukt som ferieboliger. Idyllisk og koselig ser det ut til å være. Helt i enden av veien ligger Ertsaker kai. Det er målet for turen min. Der står det et par sjøhus, og de er ikke av nyeste årgang. Litt sjarme i sånne gamle og skjeve bygg synes jeg. Kameraet mitt går varmt i forskjellige motiver, både på turen ned, mens jeg er der, og på turen hjem igjen. En skikkelig fototur ble det til slutt 🙂
Utsikten fra terrassen min på annekset, før turen.
Et gammelt og vindskjevt sjøhus.
Ertsaker kai
En båt og litt søppel…på tide å rydde litt snart?
Uten ha å greie på det, så antar jeg at denne her en gang i tiden ble brukt til å dra båter på land.
Naturens egen kunst.
Gule og hvite blomster laget et fint teppe innimellom trær og mose.
Gikk forbi et lite hus som ga meg inspirasjon til header.
Mosekledde tømmerstokker.
#tur #Farsund #Ertsaker #mose #kai #båt #blomster #hus #hytte #båthus
