Stort sett hver påske pleier jeg og minst en av ungene mine å ta en tur til hytta i Farsund. Hytta var det foreldrene mine som bygde, men broren min har overtatt den, og nå også pusset opp.
I området rundt hytta er det skog og fjell. Om man går oppover fra hytta, kommer man til parkeringen, der hvor bilen står parkert. Det er bratt oppigjennom der. Går man nedover fra hytta, like bratt, og mye lenger strekk, kommer man ned til sjøen og en lun vik.
Min bror og kona hans, har laget en sti ved siden av hytta, i et først nokså utilgjengelig terreng, men etter at de var der med øks, og heller og stein, så har de klart å gjøre det fremkommelig for de fleste. Og nå på tirsdag, etter vi kom ned hit, besluttet jeg å ta en liten tur bortover der, for å se hvordan det var. Turen gikk litt bortover, deretter litt nedover, og så oppover. Og det var med hjertet i halsen at jeg hadde min mamma med, som slett ikke er så stø på bena lenger, med dårlig pust, vonde ben og hofter, osv. Jeg så vel for meg at hun kom til å falle og brekke noe, og at jeg deretter måtte bære henne i det nokså ulendte terrenget. Men hun overrasket stort. Med møysommelig besvær, klatret hun ned, og opp, litt ved hjelp av meg, men mest ved hjelp av kvist og kvast underveis til å holde seg fast i. Jeg må virkelig si at jeg ble imponert ♥
Vel oppe kom vi til en gammel nedlagt gård, ved parkeringsplassen. Den brukes som feriested for en tysk familie. De var ikke der, så vi trippet lett over plenen, og bort til parkeringsplassen. Når vi da kom dit, tok vi en liten tur oppover en liten bakke, hvor det angivelig skulle være hyttetomter. Men det så ikke ut til å være så mye som skjedde der.
Underveis, knipset jeg litt. Og har begynt å bli vant til å se etter naturens former og farger når jeg går tur.
Det er så herlig å se at våren er i full gang
♥ Fantastisk tid ♥
Min mamma driver med “fjellklatring” i ulendt terreng. Ikke verst til å være 70 år med skrantende helse 🙂
Naturen ordner opp…frø er sådd og blir til nye spirer.
Eføyen fornekter seg ikke…den gror villig over alt.
Mange fine farger strekker seg etter solen som varmer mer og mer.
1 pakke gjær (jeg bruker tørrgjær) 5 dl lunkent vann 1 1/2 ts salt 1 beger Kesam Mager 3 dl sammalt hvete, fint eller grovt ( i disse brukte jeg fint ) 12 dl hvetemel
Jeg pleier også av og til å bruke de nye pulverpakkene for ferskere bakst og luftigere bakst. Denne gangen brukte jeg den for ferskere bakst, siden jeg hadde akkurat nok igjen til denne porsjonen med deig. En spiseskje pr pakke gjær er anbefalingen. Men selvsagt valgfritt om man ønsker å bruke dette i det hele tatt 🙂
Vann eller egg til pensling
Bland det tørre, og ha oppi vann og kesam. Bruker du fersk gjær må du først blande gjæren med det lunkne vannet. Elt godt sammen til en smidig deig, gjerne i maskin.
Sett deigen til heving i ca 30 minutter.
Ha deigen på bakebordet, elt den og del den i to. Trill pølser som deles i 10 deler hver. Trill rundstykker og sett dem på bakepapirkledd stekeplate. Sett stekeovnen på 220 grader, mens rundstykkene etterhever i ca 20 minutter under plast. Pensle rundstykkene med egg eller vann (jeg sprayet lunkent vann på med spray flaske).
Stekes midt i ovnen i ca 15 minutter. Avkjøles på rist.
Etter et av mine besøk i Bergen i høst, fikk jeg definitivt smaken på et spesielt hyggelig utested, som min venninne, Monica, tok meg med til. BarBarista!
Mitt Bergensbesøk var grunnet en avtale på Haukeland, og derfor hadde jeg ikke så lang tid til rådighet nede i byen. Så altså, når jeg da først var innom, så hadde jeg gjort avtale om å møte Monica, for første gang 🙂 Vi hadde i lengre tid chattet, etter å ha møtt hverandre på et sosialt nettsted. Vi fant at til tross for en del forskjeller, så hadde vi god kjemi i skrivingen, og håpte at vi skulle kunne få til et godt vennskap. Og som sagt, så gjort. Vi avtalte å møtes på BarBarista, som da altså er hennes stamsted!
Jeg fikk beskrivelse av hvor gaten lå, Øvregaten, og så var det å finne rette lokalet.
Monica sto på utsiden og ventet på meg, sånn at jeg ikke skulle ta feil. Men faktisk, tror ikke det er så lett å ta feil. Knallgrønn farge på veggen utenfor, og store vinduer hvor man ikke akkurat tar feil av hva som er innenfor.
Da jeg kom innenfor, ble jeg sånn halvveis forvirret, for en salig blanding av alt mulig fanget blikket mitt øyeblikkelig. Og med alt mulig, mener jeg virkelig alt mulig. Her var alt fra stoler, bord og salonger i alle slags varianter, bilder på vegger og til og med i taket, og pynt og lamper som jeg faktisk aldri ville kommet på selv, ville gjøre noen spesielt innbydende dekorativ virkning. Men her, smeltet alt sammen til en trivelig og velkommen symfoni ♥
Mitt første besøk på BarBarista sammen med Monica, var kort…et par timer, så var det over. Da måtte jeg finne bussen som skulle ta meg med til flyplassen. Men en ting besluttet jeg ganske tidlig. Og det var at hit skulle jeg tilbake. Enten med Monica, med andre, eller alene.
Neste gang i Bergen, hadde jeg med broren min, Tom. Jeg hadde gledet meg, for at han også skulle få se plassen. Men, dessverre var vi der så tidlig, at de hadde ikke rukket å åpne enda. Skuffelse! Men istedet fant vi at vi fikk gjøre andre ting. Denne gangen var også viet en avtale på Haukeland, og derfor hadde vi ikke ubegrenset tid nede i byen. Men dessverre måtte vi reise hjem uten BarBarista opplevelsen.
Etter dette siste besøket i Bergen, som faktisk var det siste i helseforbindelsen, besluttet jeg at jeg måtte skifte stue. Og inviterte meg selv på helgebesøk hos Monica 🙂 Denne gangen ville jeg gjøre Bergen skikkelig. Ikke bare små glimt, men faktisk oppleve noe. Og Monica tok vel imot meg, i flere dager. Delvis sammen, fikk jeg utforsket den nydelige byen, og selvsagt ble jeg behørig presentert på BarBarista. Jeg fikk møte Monica’s venninne, som også er innehaver av BarBarista, May Vik Medås. Og hennes samboer, Arild Wærness. Flotte, fargerike og utadvendte mennesker med stor glede og kjærlighet for stedet.
Meg sammen med innehaver May Vik Medås.
Arild Wærness, med luen hans kjære nettopp har strikket til han.
BarBarista er som navnet tilsier, en kaffebar 😉 I alle fall tolker jeg det sånn. Og kaffe har de, i forskjellige varianter og for de fleste smaksløker. De har også andre fristende drikker. Noe å bite i har de også. Et lite utvalg småretter, og kanskje en vaffel eller to. På kvelden er stedet forvandlet til pub, hvor man enten nyter øl og vin, eller en drink, eller fortsatt drikker kaffe, for eksempel 😀 Men det jeg oppdaget er at det er like trivelig, lunt og koselig der samme hvilken tid det er på døgnet. DJ’en er som regel Arild, som med hatt på, spiller LP’er av den gode gamle sorten, variert og veldig hørbart. Sånn at man faktisk kan sitte der og ha en samtale, og høre hverandres stemme.
Interiøret er på en sånn måte, at hver gang man kommer inn dit, så ser man noe nytt, noe man ikke har sett før. Man gjør stadig nye oppdagelser. Jeg har jo ikke vært der så enormt mange ganger. Men likevel, så tror jeg dette gjelder flere enn meg 🙂
Både tak og vegger er galleri for en god del ting man ikke hadde kommet på som dekor. Men likevel fungerer det strålende, som blikkfang for liten og stor 🙂
Når det er fullt på veggene, tar man i bruk taket 🙂
Kreative barkrakker.
Et av bordene er dekorert av flere tegneseriekunstnere som har vært innom.
Hyggelig stemning på kveldstid.
Toalettene som ligger i kjelleren er like fargerike som resten av lokalet. Her vises da dametoalettet 🙂
Neste gang jeg kommer dit, så er jeg sikker på at jeg oppdager noe nytt jeg ikke har sett før. Jeg vet at det henger et aktfotografi av innehaveren der, og jeg vet også at de har “festlokale” i kjelleren, som kan leies for lukkede arrangement. Og jeg kommer til å besøke BarBarista igjen. Noe annet ville vært utenkelig. For meg, som trives godt på steder hvor ikke alt er symmetrisk, stramt og sterilt, så er dette plassen. Her kan jeg føle meg hjemme, i lag med alle slags mennesker som finner veien innom. Og jeg vet også at her er arrengementer med jevne mellomrom. Selv om jeg ikke fikk med meg noe av det. Quizkveld er ett av dem. Og jeg vet at nylig skulle en forfatter innom, for å ha boksignering. Forfatteren har utgitt boken i min brors forlag, Commentum. Og selv om det ikke foregår noe spesielt der, så er man selv med på å gjøre plassen trivelig, med en god prat og glad latter. Så for deg som ikke har vært der, men planlegger å ta turen; Vær forberedt på hyggelig og fargerik atmosfære 🙂
Jeg har funnet noen linker som omhandler fargerike BarBarista:
Jeg liker å lese matblogger, for det er så mange flotte oppskrifter å finne. Men jeg har aldri prøvd meg på å lage egen matblogg, for så dyktig er jeg jo bare ikke. Men jo, til tider trives jeg på kjøkkenet. Og når jeg først skal lage noe, så vil jeg jo svært gjerne at det skal smake godt 🙂
I går hadde jeg venninneforening. Og da er jo alltid spørsmålet: Hva skal jeg servere? Svaret denne gangen ble Kjøttdeigpai og Kirsebærkake.
Den kaken er jeg veldig tilhenger av. Den er lett å lage, smaker utrolig godt, og passer til både selskap og enda finere anledninger.
Jeg fikk den servert en annen venninnekveld for mange år siden, og fikk da oppskriften tilsendt, for jeg hadde lyst å lage den selv. Nå kom jeg på at jeg har lyst å dele den videre.
Håper den smaker 🙂
MANDELKAKE MED KIRSEBÆRFYLL
2 egg
200 gr sukker
piskes og blandes godt sammen med
200 gr malte mandler og
1 teskje bakepulver
Stekes på 180 grader i ca 40 min. (evt. litt mindre hvis den begynner å bli brent!)
Fyll oppå kaka:
1/3 l fløte
1,5 dl melis
1 eske philadelphia ost (200 gr)
Pisk kremen stiv, og bland oppi Philadelphia osten.
1 boks kisebærfyll
(amerikansk paifyll Hartleys fruitfilling hos Helgø)
Dette skal oppå kremen.
Ingrediensene til kaken og fyllet.
Egg og sukker piskes sammen.
Malte mandler (Jeg kjører mine i mikser, ikke for lenge), og bakepulver blandes i eggedosisen.
Røren has i bakepapirkledd, smurt form. Jeg brukte hjerteform denne gangen, men vanligvis bruker jeg 24 cm form. Stekes ved 180 grader i ca 40 minutter.
Kremfløten piskes stiv sammen med melisen. Og Philadelphia osten blandes i til en glatt krem.
Ostekremen bres over kaken. Noen ville kanskje hatt kremen langs kanten også, men det er en smakssak.
Til slutt har man over kirsebær fyllet. I oppskriften står et eksempel på godt kirsebær fyll. Selv kjøpte jeg et annet merke, på Spar. En gang i fortvilelse fikk jeg ikke tak i, og da brukte jeg kirsebærkompott. Det smakte også godt. Kaken ble spist opp på en-to-tre 🙂 Men fyllet må ha en litt fast konsistens, sånn at det ikke drypper av kaken.
Da jeg kjøpte bilen min brukt for mange år siden, hadde den allerede en skade. Den hadde en steinsprut skade i frontruta. Ganske stor også i grunnen. Men ikke mitt i synet til meg som bilfører.
I årenes løp har jeg ikke reflektert så mye over det egentlig. Bilen var jo brukt, den hadde skraper, og flere har den fått etterhvert 🙂 Og tydelig så har ikke den steinsprut skaden hatt noen betydning. Den har ikke utviklet seg.
Så for ca en måned siden, kom en ny steinsprut skade. Irriterende var det. Men heller ikke den midt i utsikten til meg som sjåfør. Men rett foran meg, helt nederst i ruta. Jeg håpet jo på at det ikke skulle få noen betydning, denne skaden heller. Så jeg besluttet å vente å se.
For to uker siden skjedde en utvikling. Bilen hadde stått parkert ved et kjøpesenter i byen, og solen hadde skint på den. Nydelig varm vårsol. For et sjokk å komme tilbake til bilen etter handleturen, og se at den lille steinsprutskaden hadde utviklet seg til en sprekk på 15 cm mens jeg var borte en halvtimes tid!!!!
SUKK OG GRRRR!!!!
Etter å ha pratet med venner om saken, roet jeg meg, og bestemte meg for å vente litt med å gjøre noe med det, og det så ut til at det ikke skulle skje så mye mer. Alt roet seg. Helt til i dag. Jeg og datteren min skulle ut å handle litt ting til påskepynt og klubbkveld. Og mens vi kjørte på motorveien, måtte jeg kikke litt ekstra på sprekken. Den var blitt større siden sist jeg studerte den. Og jeg kommenterte det til datteren min. Hun var enig.
Et par minutter senere kikket jeg igjen på sprekken, og til min store forskrekkelse så det ut som den vokste mens vi satt og så på. Og ja, det gjorde den faktisk. Det så ut som en slange som buktet seg bortover ruta. Creepy følelse for å si det rett ut, og panikken begynte å vokse i meg. Vi fikk parkert så raskt som mulig, og jeg fikk ringt til Hurtigruta Carglass. Den første og beste jeg kom på. Der fikk jeg en hyggelig østlending på tråden, som beroliget meg med at det ikke var noen fare for å kjøre videre osv. Og han beskrev hvordan vindusruten var bygget opp. Jeg pustet lettet ut, og besluttet å kjøre innom for å vise frem skaden, og få noen til å bekrefte dette. Og som sagt så gjort.
Vel fremme fikk jeg i tale en hyggelig og service innstilt mann, som kikket på skaden, og fortalte like nøye som han i telefonen, hvordan ruten var oppbygd, og hva som evt kunne skje. Han fikk jo forklart litt bedre da, hvor han fortalte at sprekken ville fortsette, og kanskje skifte retning. Så i dag sitter jeg igjen med en god del ny viten om frontruter på en bil 🙂 Konklusjon, ruten MÅ skiftes…men det behøver ikke å skje med en gang. Fordi skaden er ikke sånn at den hindrer sikten. Så da er påsketuren til Sørlandet reddet 🙂 For ikke å snakke om at jeg bør finne penger til egenandelen på 2000 kroner, en eller annen plass. Får vel kanskje satse på Gull lotto eller noe sånt… Men tviler vel på at vinnerlykken står ved min side. Inntektene står ikke i forhold til utgiftene i alle fall. Såpass kan jeg bekrefte. Sukk. Men i alle fall…den gode nyheten er at det ikke står om livet sånn på stående fot. En mangellapp er verste konsekvens. Eller at sprekken skifter retning. Mannen på verkstedet forsikret meg om at jeg ikke ville ende opp med ruta i fanget sånn plutselig. Så da er panikken avverget, for denne gang! 🙂
Jeg elsker å reise. Å oppleve noe, se ting som ikke er hjemme. Gjerne til andre land. Og jeg er så heldig, at jeg har fått sett mye flott, fantastisk, uforglemmelig.
Mine reiseopplevelser begynte da jeg var liten. Begge mine foreldre likte å reise bort om sommeren. Til å begynne med, da jeg var veldig liten, så var det telt camping som var tingen. Da fartet vi rundt i Norge. Jeg har bilder av meg selv, som liten telt turist. Etter min bror var født, fant foreldrene mine ut at det kunne være litt mer bekvemmelig med campingvogn. Så da var det jo det som sto på programmet. Og da ble det utenlands også…Skandinavia og Tyskland ble flittig brukt som reisemål. Kjekke turer, som jeg husker, ved hjelp av bilder. Minnene kommer strømmende på. Ofte hadde vi med oss onkelen min, eller bestemoren min. God minner. Lenge siden nå.
Som tenåring tok pappaen min meg med på sykkelferie til Danmark. Det var en utrolig kjekk uke, selv om det regnet nesten hele tiden. Jeg kommer aldri til å glemme det. Danmark er flatt, men må jo innrømme at litt tungt var det likevel…for det er jo ikke helt pannekakeflatt akkurat 😉 Men veldig kjekt i alle fall 🙂
Som sjenert ungdomsjente, ble jeg sendt på leir en sommer. Til Nederland av alle plasser. Der skulle jeg møte ungdom fra hele verden. Dette var i militær regi, siden jeg er militærbarn. Jeg var ca. 15 år gammel. Og jeg kan enda huske den dagen jeg reiste avgårde, livredd, og jeg måtte være tøff. I Oslo skulle jeg møte resten av den norske gjengen, som jeg jo ikke kjente. Og vi skulle reise videre til Nederland med tog. Selvsagt ble jeg jo kjent med folk, både fra Norge og andre land. Men jeg husker det var en påkjenning for en som var såpass uten selvtillit og såpass sjenert som meg. Jeg blir dårlig i magen den dag i dag når jeg tenker på det. Men jeg hadde veldig godt av turen. Det var veldig kjekt, og jeg lærte mye.
Året etter ble jeg forespurt om å være med på språkreise til England. Og jeg spurte mine foreldre, som sa ja. Så da dro jeg og to andre på tur til Hastings i England, i 3 uker. Der fikk vi oppleve å bo engelsk, og sitte på skolebenken i tillegg. Men språk har alltid vært min favoritt, så det mestret jeg uten problemer. Og vi hadde noen virkelig kjekke tre uker, hvor vi hadde utflukt til både London og Paris. Blant annet. Familien vi bodde hos var også helt fantastisk. Varme gode mennesker, proppfulle med humor. Vil aldri glemme dem. Synd vi ikke har noe kontakt med dem nå. For det ville ha vært hyggelig å vite hvordan det gikk med dem.
Da jeg ble voksen, så husker jeg spesielt en tur jeg hadde med de samme to venninnene. Vi dro på telt camping til Kristiansand. Vi var sånn ca 19-20 år gamle. Det også er en tur jeg husker veldig godt 🙂 Selvsagt var det festligheter, for vi hadde teltet i et festlig område. Så vi kunne ikke unngå det. Men også dette var en fin erfaring. Jeg hadde på den tiden funnet meg kjæreste, så jeg var ikke på flørt, jeg var bare med på hyggelig lag, og hadde det kjekt sammen med de andre.
Etterhvert som forholdet jeg var i ble mer etablert, reiste jeg jo med han på tur. Vi dro på turer til Danmark, London, og flere sydenturer. Etterhvert hadde vi en stor tur til Florida, USA også. En opplevelse for meg som virkelig er glad i USA. Har lyst å se mer enn Florida.
Så kom dagen da vi begynte å snakke om giftemål. Og til og med da ble reise satt på programmet. Spesielt siden vi hadde familie i hver vår ende av Norge. Vi ble enige om å gifte oss i Paris. Og ferden gikk til Paris, sammen med 2 venninner. Hvor den ene var min forlover. Jeg husker godt bryllupet i ambassaden. Og etterpå, i Limousine rundt i Paris, med champagne og det hele. Og etterpå en fin middag en av båtene på Seinen. Romantisk var det jo. Og ikke helt som barndomsdrømmen. Men absolutt et minne for livet 🙂
Bryllupsreisen fortsatte i samme by, med utflukter litt rundtomkring. Været var kvelende varmt til tider….35 grader er ikke ideelt i bymiljø for å si det rett ut. Men godt likevel 🙂
Etter giftermålet har vi vært flere ganger i Paris, og jeg har selv også vært der noen ganger, utenom.
Året etter bryllupet var det duket for nok et bryllup utenlands. Denne gangen i Polen. En studievenn av min ektemann giftet seg med en nydelig polsk dame. Og vi var invitert i både det norske og det polske bryllupet. Vi bodde hjemme hos brudens foreldre, og hadde mange hyggelige opplevelser mens vi var der 🙂 Etter at alt var over, loffet vi videre mot Tsjekkia, Østerrike osv….En liten rundreise med bil. Og tok inn på hoteller der hvor det passet seg sånn. Faktisk en enormt kjekk tur. På vår vei i Polen møtte vi også en dame som jeg hadde vært brevvenn med i mange år.
Da ungene begynte å melde sin ankomst, ble sydenturer igjen satt på programmet. Og eldstemann fikk sin første sydentur, sammen med både oss som foreldre, og sin mormor og morfar. Turen gikk da til Tyrkia. Ingen av oss hadde vært i Tyrkia, og foreldrene mine hadde ikke vært i Syden noen gang heller. Det var også en fin tur, hvor lillegutten vår tok sine første skritt ved bassengkanten. Plagen var da vi gikk rundt i byen, Side. Hvor alle ville prate med lillegutten med sitt hvite hår. De skulle løfte han, leke med han…og han fant det ytterst forstyrrende. Og til slutt måtte vi blankt avvise alle sammen. Han ble skikkelig lei.
Noen år senere reiste vi til Thailand. Vi hadde med oss vår lille 3 år gamle lyslugg. Og sjarmerte smilets land. På den tiden var det ikke så vanlig å reise til Thailand. Og dem som dro dit, hadde sjelden barn med seg. Så derfor ble vi litt sånn småberømte der. Eller for å si det sånn….Daniel, vår sønn, ble kjendis der. Over alt visste alle hva han het. En ganske merkelig opplevelse. Vi kunne vandre langt av gårde, og plutselig kunne vi høre noen kalle på Daniel. Ved navn. Mennesker vi aldri selv hadde pratet med, eller sett i det hele tatt. Og alle ville prate med han…han var nok riktig eksotisk der han stabbet rundt, med sitt hvite hår 🙂 Utelukkende positivt. For de menneskene vi møtte i Thailand var milde og gode, og ikke innpåslitne. Bare hyggelige og fredelige.
Vi fikk en datter også etter noen år. Amalie. Også hun fikk fort smake ferielivets gleder. Vi kjøpte campingvogn, og fartet rundt både i inn og utland med vogna. Jeg husker godt vi var på en tur til Paris. Og det var drepende varmt. 42 grader i skyggen. Da kan man tenke seg hvordan det var inni campingvognen! Vi dro også på camingtur til Paris en sommer sammen med en vennefamilie. De hadde også vogn. Og også da var det varmt. Men de hadde med et plaskebasseng, som vi rigget til bak vogna, og som ungene koste seg med i varmen.
Sydenturer og campingturer. Litt variert. Og med unger må man være mer på vakt også…så selv om det var kjekt, så var det litt skummelt også. Det ble også noen turer med venner. Weekendturer. Jeg har vært innom både Riga, Lisboa, Danmark, Berlin og Brussel, bare for å nevne noe, sammen med venninner. Uforglemmelige opplevelser alt sammen 🙂
Og helt på tampen av ekteskapet, dro jeg og min mann til Dublin. Det var vel et forsøk på å reparere litt. Jeg tror nok vi begge ville kost oss litt mer om vi hadde vært på bølgelengde. Men det meste var ødelagt, og gleden over turen var ikke så sterk som ellers. Kunne godt tenkt meg å reist tilbake dit en gang 🙂
Og helt til slutt, etter separasjonen var trådt i kraft, reiste vi på en planlagt og kjøpt tur til Florida igjen. Denne gangen sammen med barna våre. Den turen var kjempeflott, selv om den var litt tung også. Men vi opplevde mye kjekt, og så mye flott og imponerende. Og opplevelsene var ekstra kjekke fordi vi fikk dele dem sammen med barna våre.
Etter at ekteskapet ble avsluttet kom plutselig et nytt kapittel i ferielivet mitt. Og jeg begynte å dra på tur med moren min istedet. Vi dro bl.a. til Paris, og to ganger til Italia, med Nytt & Nyttig. Fantastiske turer faktisk. Hvor alt var lagt opp med proffe og omsorgsfulle guider og hele pakken. Og etterhvert dro vi på Sydenturer, hvor vi også hadde barna med. Turene har gått bl.a. til Kreta og Bulgaria. Og med det samme vi var i Bulgaria, så tok vi en 2 dagers utflukt til Istanbul. Og Istanbul er også en by jeg har veldig lyst å besøke igjen. Totalt forskjellig fra Syden Tyrkia.
For et par år siden tok jeg barna med til London. Da ga jeg dem en liste med alle attraksjonene som kunne være aktuelle for oss, og de fikk velge noen ting hver som vi alle skulle gå å se på. Og jeg gjorde mine valg også. Og det var et par litt trøtte og sure miner da vi skulle på disse tingene, men ikke noe høylytt. For de visste jo de hadde fått like mange ønsker oppfylt hver. Etter at uken i London var over, og vi gjorde opp regning for hva som var kjekt og hva som var kjedelig…så forventet jeg vel at de ville si at hverandres ting var kjedelige…men jeg ble overrasket. Begge hadde likt hverandres ting. Alt var spennende, for det var opplevelser, det skjedde noe, og alt var positivt. Så den suksessen skal gjentas i år, når ferden går til Roma.
Men i fjord dro vi på telt camping. Det var deres første telt tur. Ferden gikk til Sørlandet, hvor vi bodde i et lite 4 mannstelt, på Skottevik Camping. Derfra hadde vi utflukter til forskjellige Sørlandsidyller som Kristiansand og Grimstad.
Men altså, denne sommeren går turen til Roma. Turen er betalt, og vi lever nå mildt sagt på lavbudsjett pga det 😉 Sånn er det å være betalt av NAV, enn så lenge 😉 Håper på en mulighet til å jobbe og tjene litt penger innen den tid, sånn at vi har litt lommepenger også før vi legger avgårde sørover 😉
Etter mye sykdom og utbrenthet, ser jeg nå frem til å komme meg ut på noe, sånn at jeg kan oppleve noe og få inspirasjon til å gå en ny og forhåpentlig friskere vinter i møte 🙂
I dagens samfunn, legges det enorm vekt på kropp og helse. Og derfor også på mote og utseende generelt sett. Idealet er jo magert, for å si det mildt. Og i mine øyne, magert er usunt. Men så kan man jo begynne å diskutere da. For overvekt er jo heller ikke sunt. Det er faktisk fordeler og bakdeler med begge.
At idealet skal være syltynt og magert er helt fryktelig, og for de aller fleste, helt umulig. Det er nå en gang sånn, at man har forskjellig kroppsfigur, med forskjellige fasonger. Og det finnes ikke noe A4 i så måte. Noen er korte og lubne, andre er korte og tynne. Noen er lange og lubne, andre er lange og tynne. Mange er midt i mellom. Selv er jeg kort og lubben. Overvektig, for å være helt nøyaktig. Og dette har plaget meg i ALLE år. Helt til nå i det siste.
Nå i det siste har jeg nemlig kommet frem til, at det jo slett ikke er noe å la seg plage av. Jeg vet jo at det er det indre som teller, og alt det der. Men viktigst av alt, jeg vet at smaken er forskjellig. Man har sine “likes”. Man har sine interesser. Når jeg ser på andre mennesker, så legger jeg jo ofte merke til kroppsfasongen og størrelsen. Ikke sånn at jeg har øye for detaljer, men sånn generelt. Selv tiltrekkes jeg slanke mennesker, sånn i første øyekast. Gjerne lange, slanke mennesker. Og jeg har lurt litt på det. Hvorfor gjør jeg det, når de ser så totalt annerledes ut enn meg selv. Men svaret er nok det at jeg tiltrekkes det jeg ikke har selv, men som jeg gjerne skulle ønsket meg. Og jeg tror jo det at det er litt motsatt også. At de som er motsatt av meg, tiltrekkes meg. Ikke nødvendigvis fordi de vil se sånn ut. Men fordi motsetninger tiltrekkes hverandre 🙂
Jeg er kjempemisunnelig på dem med langt mørkt hår og gjerne krøller. Og hvorfor er jeg det? Jo, fordi jeg skulle ønske jeg hadde det selv. Men så vet jeg flere, som faktisk har sånn hår, som ønsker lyst og glatt hår. Jeg er misunnelig på dem med lang og slank kropp, fordi jeg ikke har det selv, men gjerne skulle hatt det. Jeg synes det er nydelig med brune øyne, men har selv en vanlig blåfarge på øynene mine. Osv, osv….listen er lang.
Men mine venner er i alle kroppsfasonger, lengder, tykkelser og farger. Og jeg beundrer hver og en av dem, samme hvordan de er bygget, fordi de har et nydelig indre ♥ Og det er faktisk det som betyr noe.
Jeg har aldri vært på evige dietter. Men jeg forsøker innimellom å slanke meg litt. Best var det når jeg slanket meg over 20 kilo for en del år siden. Ved hjelp av trening og medisiner som satte i gang forbrenningen. Jeg har nemlig anlegg for å legge på meg. Sånn er jeg bygget. Jeg holdt meg rimelig slank en stund, men så la jeg på meg igjen, litt over halvparten for å være mer nøyaktig. Dette er noen år siden.
Sist høst skjedde det noe. Jeg vet ikke hva. Men i alle fall en endring i mine matvaner. Samtidig som at jeg begynte å trene litt mer, siden jeg ble frisk, og hadde ork til å trene. Matvanene endret seg på den måten at jeg mistet matlysten. Jeg har klart å spise fordet, men små mengder. Og på 5 måneder gikk jeg ned 11 kilo. Så da er jeg faktisk omtrent nede i det jeg var etter forrige slankekur. Men denne gangen helt ubevisst. Jeg merker jo at dette er min trivselsvekt. Jeg får på meg klær fra alle butikker. Ikke bare fra dyre Plus Size butikker, men faktisk helt normale klær fra alle slags butikker. Og det igjen, gjør at jeg kan handle på salg, de gangene det er aktuelt. Så lommeboken min trives jo veldig godt med min nye vekt.
Dessverre, så har jeg begynt å få matlysten tilbake igjen 😛 Så nå får jeg se hvordan det ender 😉 Men uansett, jeg har det godt nå, for jeg er ikke syk lenger. Jeg har fått alle infeksjoner ut av kroppen. Og da kan jeg takle både vekt og andre ting. Da kan jeg takle at jeg er som jeg er 🙂 Jeg er jo som alle andre, tykke, tynne, lange, korte….Helt normal, sunn og frisk…og like verdifull!
Bildet er hentet fra Google (Jeg er en kort versjon av sånn ca. 5 eller 6)
Puhh….da er endelig den store luredagen over 😀 Og jeg har klart meg gjennom hele dagen, uten å bli lurt. Tror jeg! I alle fall er det ikke noen som har sagt de har lurt meg.
Jeg er jo egentlig ganske lettlurt, i alle fall 1. april. Men det å ikke ha kontakt med noen, ei heller lese aviser eller andre ting, har muligens reddet meg denne gangen. Jeg har vært opptatt med andre ting enn å prøve å unngå å bli lurt 😉 Hmm…kanskje det er det som har reddet meg? Jeg har ikke panisk prøvd å oppdage lurerier 😛
Neida, fra aprilspøk til alvor. Jeg har et veldig avslappet forhold til 1. april. Men er likevel litt forundret over at ikke noen har prøvd å lure meg. Jo, nyhetene og internett har sikkert prøvd…men jeg har bare ikke hatt tid….enda 😉 Men, nå er det for sent. Jeg får heller dvele ved hverdagslurerier, og komme meg gjennom dagene som ellers i året.
Årene går. De går veldig fort. Det sies at jo eldre man blir, jo fortere går årene. Så med andre ord, så er jeg virkelig eldgammel nå. For jeg synes ikke det er så lenge siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Men det viser seg at det er hele 30 år siden vi satt med oransje “russeluer” på oss, og følte oss så stolte og voksne. Jeg husker at jeg hadde klassefest hjemme hos meg. Den klassen jeg gikk i (det var ikke plass til flere hjemme hos meg). Jeg kan enda se for meg luene, som ikke var spesielt kledelige, men artige å tenke tilbake på nå 🙂
Klassefesten er et godt minne for meg fra den tiden. Mine foreldre gjorde veldig mye for at jeg skulle ha det godt og trives. Men det var jo begrenset hva de kunne klare i min skolehverdag. De aller fleste årene på skolen mistrivdes jeg. Jeg er et sårbart vesen. Ikke sikkert det viste så godt, men likevel, jeg tok meg fryktelig lett nært av ting. Og barn kan være nådeløse. Og det preget min skolehverdag. Men likevel så har jeg utrolig mange gode minner også ♥
9. klasse var det beste skoleåret for meg. Det året, spesielt slutten av det, var året jeg virkelig vokste på. Det året fant jeg min identitet. Min ungdoms identitet. Jeg har aldri hatt spesielt høy selvtillit. Men det kom seg litt det året der. (For dere lesere som er unge, så var altså 9. klasse, siste året på grunnskolen i min tid).
Nå er det 30 år siden. I mellomtiden har det vært 10 års jubileum, og 20 års jubileum. Og nå i helgen, så var det 30 års jubileum. Jeg lurte veldig lenge på om jeg skulle gå eller ikke? For på en måte falt jeg nesten litt tilbake til gamledager, og den tiden da jeg overhodet ikke hadde hverken selvtillit eller selvfølelse. Jeg begynte å tenke tilbake. 10 års jubileet, jo det var greit nok. Men jeg følte ikke at jeg hørte hjemme der. 20 års jubileet hoppet jeg veldig glatt over, med 10 års jubileet friskt i minne. Og nå…nå tenkte jeg selvsagt tilbake, og lurte på om noe kunne ha forandret seg siden 10 års jubileet? Og ved nærmere ettertanke fant jeg ut at jo, jeg har jo forandret meg. Og siden jeg har det, så har sikkert de andre det også. Og kanskje vil jeg føle meg litt mer hjemme denne gangen. Vi er jo voksne nå, vi er ikke barn lenger. Så avgjørelsen ble tatt, selv om jeg fikk bakoversveis av prisen det kostet målt i penger 😛
For, prisen, var for høy for meg som for tiden lever på nåde med NAV i ryggen. Men likevel…dette var jo viktig, og jeg besluttet å være kreativ, og å prioritere litt annerledes enn normalt. Jeg ventet til siste dag av fristen, for liksom å være helt sikker. Og så meldte jeg meg på. Men det viste seg jo at man hadde sjangsen til å melde seg på også lenge etter denne fristen 😉
Men faktisk, selv etter at jeg var påmeldt, kom av og til tankene på om jeg egentlig bare burde holde meg hjemme. Men etterhvert begynte jeg å glede meg litt. I disse facebook tider, så er det jo kjekt å følge med. Og man har jo absolutt muligheten til det også. Og siden som var opprettet på facebook, var jo kjekk å følge med på. Det hendte det kom innlegg, som noen kommenterte på. Noen la ut bilder fra gamle dager, og det ble også kommentert på. Så alt i alt, så var dette med på å bygge opp forventningene.
Dagen for festen kom, med godt vær og godt humør. Vi møttes først en gjeng hos meg, for å mimre litt, før vi tok turen til festlokalet som var på Gamlaværket i Sandnes. Det var rart å komme inn dit, og se alle de fremmede menneskene, som jeg liksom skal ha kjent en gang i fortiden. De fleste dro jeg kjensel på litt etter litt, noen kjente jeg igjen fra facebook, mens andre måtte jeg spørre om. Jeg er sikker på at de fleste hadde det likt. Det var sikkert ikke en eneste som kjente igjen alle sammen.
Jeg er jo bare fryktelig dårlig til å mingle. Og i dag sitter jeg og tenker på at det var et par stykk jeg burde ha gått og pratet med. Men når jeg tenker meg om, de var like dårlige til å mingle som meg selv. Så hva er oddsen da, for å liksom starte en samtale? Ganske lav vil jeg si. Joda, jeg har forandret meg, men ikke såååå mye. Jeg er fortsatt veldig sjenert. Selv om jeg dristet meg til å ha på en knallrød kjole. Selvtilliten og selvfølelsen har jeg bygget opp de siste 5-6 årene faktisk. Så ting tar tid, rett og slett. Hadde festen vart litt lenger, så kan det hende jeg hadde tatt mot til meg til å ta kontakt med dem jeg ikke fikk pratet med. Men hele festen sett i sin helhet, var virkelig kjekk, fint arrangert, og uten stress for oss som deltakere. Jeg koste meg virkelig. Og det var herlig å være tilbake igjen på en måte, tilbake, men med et annet og voksnere utgangspunkt. Man har mer forståelse nå, enn den gangen da vi var små og uerfarne. Og det merket jeg veldig godt. Og satte veldig pris på 🙂 Og, fordi om jeg er dårlig til å mingle, så var det mange som var gode til det, og jeg fikk jo faktisk pratet med mange….flere enn ventet. Kjempekoselig synes jeg 😀 Jeg angrer overhodet ikke på at jeg meldte meg på. Jeg følte meg hjemme denne gangen 🙂
Veldig kjekt at noen faktisk tok jobben med å arrangere festen ♥ Det var godt gjort. Og vel utført. Jeg koste meg masse, og det tror jeg de fleste andre også gjorde 🙂 Kjekt å mimre, og nå er det 10 år til neste gang. Vi prates kanskje på facebook før det, men i alle fall prates vi nok på 40 års jubileet, hvis helsa holder 😀
Selv om jeg er allergiker, så elsker jeg våren. Hele høsten og vinteren har jeg en lengt etter våren. Hver årstid har sin sjarm. Og det er jo faktisk sant, men likevel er våren for meg den mest sjarmerende årstiden. Da våkner jeg. Da har jeg lyst til å gjøre ting. Da våkner interessene mine. Og da begynner det å bli farger utendørs.
Og denne våren er litt annerledes enn de 4-5 forrige vårene jeg har hatt. For denne våren er jeg nesten helt frisk, og jeg kan faktisk virkelig nyte. Allergiene vil nok seile på, en etter en, ettersom været blir varmere. Men akkurat det betyr ikke så mye. For jeg er jo tross alt feberfri. Jeg har ikke hatt feber på et halvt år. Bortsett fra en dag. Men det gikk jo over. Så nå kan jeg faktisk være ute, og føle meg frisk og fri.
Det er herlig å gå tur. Og jeg har lyst å få til det en eller to ganger om dagen nå når våren endelig har vist seg. Og i alle fall så lenge jeg likevel er hjemme og ikke har noe jeg MÅ gjøre. Joda, jeg skal forhåpentlig få meg en liten jobb når det lir på. Men nå skal jeg bruke disse nydelige dagene til å jobbe meg opp litt overskudd. Det eneste jeg mangler nå…energi og overskudd. Så det er målet mitt nå. Det jeg skal prøve å jobbe mot disse dagene mens jeg likevel er hjemme. Og nå, når været virkelig viser seg fra sin solfylte side, da må det benyttes 🙂
Turen i dag gikk sin vante gang. Rundt Stokkelandsvannet i Sandnes. En nydelig tur som passer meg helt utmerket. Nå for tiden er jeg så frisk, at jeg kan gjøre turen flere ganger, ikke bare en. Og det er helt nytt for meg. Nesten litt uvirkelig. Og jeg ser så godt gleden min, gleden over mestring, gleden over naturen, gleden over årstiden. Det alene gir en slags energi.
Åhhh…jeg elsker våren ♥
Nydelig disig om formiddagen rundt Stokkelandsvannet.
