Like før nyttår åpnet verdens lengste og dypeste undersjøiske biltunnel her i distriktet. Prosjektet heter Ryfast, og skal bestå av et nettverk av undersjøiske tunneler når alt er ferdig. Den første og lengste av tunnelene ble åpnet dagen før nyttårsaften. Ryfast skal binde Ryfylke og Stavanger sammen.
Tunnelen er 14,4 km lang, og 292 m under havoverflaten. Med andre ord, omfattende, og svindyrt. Det er ganske omdiskutert også, for i samme sekund som det åpnet, ble ferga lagt ned. Og mange er lei seg for det. Men nå kan jo folk reise når tid på døgnet de ønsker, uten å forholde seg til rutetider i det minste. Men det blir ikke billig å kjøre gjennom. Enn så lenge er det gratis ut januar, men etter det skal visstnok enda en tunnel åpne, som da gjør turen kortere for dem som kommer fra min kant såvidt jeg vet. Og så vil det jo koste en del hver vei. Jeg husker ikke hvor mye det vil koste. Men for dem som pendler, vil de så absolutt merke det på bankkontoen.
Vi måtte jo selvsagt prøvekjøre tunnelen for et par uker siden. Jeg har heldigvis ikke tunnel-skrekk, heller ikke når jeg vet vi er dypt nede i havet. For ja….tunnelen er ikke helt under sjøen. Den danner en hengebro, eller hengetunnel, på et langt strekk, så da når man kjører der, så er det som å kjøre i et rør som er lagt ned dypt i sjøen. Og akkurat den tanken var litt ekkel kjente jeg på da vi kjørte der. Svikter den, så er det ute med oss 😉 Men dette her skal visst være veldig, veldig trygt og sikkert.
Med jevne mellomrom i tunnelen er det dekorert med lys i sirkler, for at ikke den lange kjøreturen skal bli så monoton. Jeg hadde egentlig trodd det skulle være litt mer spektakulært enn dette, men det var absolutt bedre enn ingenting 🙂
Etterhvert kom vi inn i en del av tunnelen hvor lyset var helt blått. Jeg fikk da vite at denne delen var hengedelen av tunnelen. Og bare det å vite det, at det var vann både over og under, det var litt småekkelt å tenke på.
Vel ute av tunnelen på andre siden, var det et stoppested med god parkering. Og der stopper også bussen, for dem som tar buss. Jeg husker ikke helt hva disse runene skal symbolisere, men det var ett eller annet fra vikingtiden i alle fall, om jeg ikke husker feil. Dette her har visst vært en stamvei for dem også.
Vi hadde en god stund på denne siden av sjøen, og så både solnedgang og gikk på kafé og greier. Men det kan være at jeg forteller om det litt senere en gang.
På hjemveien igjen, var den blå delen i dette løpet, gul. For altså, tunnelen har 2 løp, med 2 filer i hvert løp. Så på vår tur var løpet med blått lys bort, og gult lys i det andre løpet som er hjemturen.
Og ellers var altså alt likt. De samme lyslistene med sirkler og sånt.
Vel ute av tunnelen igjen, på vår hjemside, ser det sånn ut. Og da var det blitt mørkt 🙂
Det var en veldig kjekk tur, hvor vi unnet oss noen opplevelser på andre siden, og ellers bare koste oss, jeg og Pål ♥
Dagens foto er utbredt, dvs. mange flere enn da jeg var ung, har tilgang til å ta masse bilder omtrent uten ekstrakostnader. Og den digitale tidsalder har kommet langt. Man kan nesten gjøre hva som helst med et bilde om man har det rette utstyret. Og utstyret, i form av redigeringsprogrammer og apper, trenger ikke å koste skjorta. Mye er også gratis, gjerne da iflettet litt reklame.
Da jeg var liten, var det mest utbredt med svart/hvitt foto. Det ser jeg jo på bildene i min barnealbum. Nå til dags brukes svart/hvitt ofte for å gi bildene et mer kunstnerisk, ryddig og rent preg.
Jeg er svak for det selv, men det er ikke ofte jeg bruker svart/hvitt selv egentlig. Men en av de siste forstørrelsene jeg fikk laget av et av mine bilder, gjorde jeg om til svart/hvitt.
Bildet under, av Sverd i fjell, tok jeg i april i fjor. Jeg laget det om kvadratisk og i sort/hvitt og fikk det forstørret. Det finnes jo både filter og muligheter til å redigere selv. På det jeg forstørret brukte jeg et B/W filter, altså et svart/hvitt filter. Her i sammenligningen har jeg brukt et lignende filter.
Jeg synes et bilde forandrer seg ganske mye når man tar bort fargene. Noen ganger passer det, andre ganger passer det ikke. Og så er det jo en smakssak 🙂 Her kommer noen eksempler 🙂
Hvis man ikke vil ha bildet alt for grønt her, så passer det å velge en svart/hvitt tone. Det finnes jo flere å velge blant om man bruker filter, og om man redigerer selv, så velger man jo selv kontrast, skygge, og andre effekter. Dette bildet er jo allerede en del svart i, så det grønne ble veldig grønt. Store kontraster. Da hjelper det å dempe det litt med gråtoner istedet. Det er i alle fall to helt forskjellige uttrykk i ett og samme motiv.
Gamle melkespann får et ekstra nostalgisk preg når det gjøres om til svart/hvitt. På den tiden når de var siste skrik, fantes ikke så mye annet enn håndcolorerte bilder. Altså at noen med en stødig hånd la litt farge oppå bildet etter det var ferdig fremkalt.
Detaljene kommer frem på en litt annen måte.
Med svart/hvitt dempes uttrykket, og likevel kan det bli mer kraftfullt. Her er det vel dama foran melkespannene som plutselig trer frem når den røde telefonkiosken mistet sin farge.
For noen år siden drev min datter med drill, og jeg var tilstede ved mange konkurranser og oppvisninger. Her er det en oppvisning jeg har foreviget av drilltroppen hennes i 2015. Jeg synes selv at svart/hvitt bildet er renere og mye mer elegant enn fargebildet. Det hjelper jo selvsagt at jentene har på seg svarte klær.
På en tur jeg gikk en gang, kom jeg over en sykkel som lå slengt og forlatt i et kratt. Fargebildet viser bilde av “søppel”. Svart/hvitt bildet gir det et mer kunstnerisk preg.
Og det er dette bildet av sykkelen som preger konkurranseplakaten “Black and White”.
Har du lyst å være med i konkurransen, så klikk på konkurranseplakaten. Der finner du reglene 🙂 Fristen er søndag 26. januar, kl. 17.00.
Vi har vel alle våre bekymringer om stort og smått. Noen har flere bekymringer enn andre. Og så er det kanskje også forskjellig hvilke bekymringer som påvirker oss mest.
Jeg har oppigjennom hatt en lei tendens til å bekymre meg. Men jeg har lagt merke til at det som bekymret meg mest var økonomien, eller mangel på sådann rettere sagt. Og den dagen den bekymringen minket, så var det mye i livet mitt som endret seg til en mye mer positiv hverdag.
Penger er ikke alt sies det. Men det er dessverre livsnødvendig å ha nok. I mange år hadde jeg ikke nok. Jeg sultet i en periode. Ikke bevisst faktisk, men pengeproblemene, det at jeg hadde alt for lite, tok helt over i hodet mitt, og jeg mistet matlysten. Matlysten sliter jeg med fortsatt, men mulig det er av gammel vane? Men for å si det sånn, det ser ikke ut som at jeg har dårlig matlyst akkurat….for jeg sliter med vekta. Det er en nåværende bekymring 😉
Økonomien har det blitt litt bedre orden på etterhvert. Såpass at jeg nå ikke trenger å bekymre meg så enormt. Men jeg gjør det faktisk av og til fortsatt.
Jeg kom over et sitat som jeg syntes var så artig, og det passet til noen sko jeg kom over på en butikkrunde i desember.
Disse skoene var så søte…og de passet til sitatet, som er av ukjent opprinnelse, i alle fall for meg.
Og skotøy er viktige saker. De skal helst ikke være for trange, for da får man kanskje skader som ikke er så morsomme. Det har jeg fått. Så jeg anbefaler å ikke gå i for trange eller for høyhælte sko. Og her i denne butikken så jeg etter sko som kunne passe, og falt da for disse søte små skoene som sikkert passet en gang da jeg var sånn ca et par år gammel 😉
Men helt klart, går man i for trange sko, som klemmer både her og der, da glemmer man andre bekymringer 😉
Utvalget i sko til småfolket er jammen stort nå for tiden. Jeg får nok investere i noe sånt når jeg får barnebarn en vakker dag kanskje 🙂
Har du mange bekymringer? Bruker du riktige sko til dine føtter?
3-4 måneder før jul startet jeg et ambisiøst prosjekt med å skulle strikke 3 jumpere i julegaver. Jumperene skulle være 1 dame og 2 herre. Og jammen gikk pinnene fort 🙂 Jeg fikk det til, og i tillegg strikket jeg en jumper til imellomtiden pluss et par ullstrømper. Men må innrømme at det var en smule hektisk. Det ble ikke tid til så mye annet.
Her er de 3 som var så heldige å få hjemmestrikkede jumpere til jul 🙂 Det er Pål sine søte små som her poserer stolt rett etter å ha pakket opp gavene, Eike, Pia og Vetle. Det ser ut til at jeg har vært heldig med størrelsene i alle fall 😀
Den fjerde jumperen jeg strikket var Line Langmo. Det var etter ønske fra min datter. Og nå har hun fått to jumpre ganske tett, så derfor holder jeg nå på med å strikke noe til min sønn.
Her er prosjektene jeg holder på med i skrivende stund.
Til venstre er en lang jakke til meg selv, og til høyre er stripete jumper til min sønn, lik den på øverste bilde, bare andre farger, og nederst til høyre er en kjole jeg har begynt på til meg selv. Akkurat nå prioriterer jeg jumperen, for den kan komme godt til nytte for min sønn etterhvert 🙂
Jeg må innrømme da at nå strikker jeg ikke så heftig som før jul. Jeg hadde ikke tid til noe annet da omtrent. Ikke lese blogg eller bøker, ikke gå så mye tur….veldig mye måtte vike. Men nå er det fredeligere, så nå får jeg både lese blogg, bøker og gå tur 🙂 Når jeg orker 🙂
Og siden jeg har såpass mye mer tid til ting nå, så har jeg også en konkurranse på gang her i bloggen. Bli med du også vel. Klikk på bildet under for å finne detaljene om konkurransen 🙂
Siden det er fredagskvelden nå, og jeg har feber og hodepine, så roer jeg litt ned, og ønsker alle sammen en riktig god helg ♥
Jeg fortalte i et innlegg i går at jeg ble inspirert til tema da jeg var på strikkekafé.
Det har seg nemlig sånn at designeren som holdt foredrag på strikkekaféen lot seg inspirere av fargene og motivene på sine fototurer. Og jeg tenkte da: “Hva hvis vi tar bort fargene, og bare har motivet igjen?” Så da ble temaet Black and White, eller Svart og Hvitt, bare for å si det på godt norsk.
Så da kan jeg forsikre alle sammen at motivet velger du helt selv…enten det er natur, byggverk, ting og tang, mat, ja alt du kan komme på å ta bilder av. Men regelen er at de skal være i svart/hvitt.
Nå til dags er alle bilder vi tar farger. Men med enkle grep i fotoprogrammer kan du forvandle bildene til svart/hvitt. F.eks. har Instagram flere svart/hvitt filter. Der kan man også redigere selv og ta bort farger, legge til kontraster osv. Mange har fine fotoprogrammer på pc og mobil. Det er bare å leke seg, legge til effekter osv. Men husk at det kun skal være Black and White 🙂 Fotoprogrammer kan man finne ved å google. Det finnes mange gratis online programmer. På engelsk kan du søke på Free photo editors f.eks. Og hvis du ikke finner ut av det fordi du aldri har gjort det før, spør noen!
Jeg håper mange har lyst å være med, og jeg gleder meg til å se hva som kommer inn. Vinneren vil få en liten oppmerksomhet i posten.
Vi må ha noen regler for at konkurransen skal gjennomføres rett og rettferdig:
KONKURRANSEREGLER:
Temaet er Black and White
Kun ett bilde pr. deltaker
Det er lov å være kreativ med redigering og evt. filter, men ingen farger.
Bildet må være ditt eget
Bildet må være uten signatur, vannmerke eller logo
Bildet kan være nytt eller fra ditt eget arkiv
Er det mennesker med på bildet må du ha tillatelse fra dem for å kunne delta
Innsendingsfrist: søndag 26. januar 2020, kl. 17,00
Jeg kommer til å bekrefte hvert bilde som kommer inn, sånn at hvis du ikke hører noe fra meg, så har det kanskje ikke kommet frem. Da tar du bare kontakt med meg, så er det enda mulighet for nytt innsendingsforsøk.
Etter fristen er ute vil jeg presentere alle bildene, og så kan så mange som mulig legge igjen en stemme på sin favoritt 🙂
Jeg gleder meg til å se hva dere finner på 🙂 Masse lykke til ♥
PS: Del gjerne innlegget her, så får flere mulighet til å være med 🙂
I dag var jeg på strikkekafé for første gang i mitt liv. Jeg har vært på private strikkekaféer noen ganger, men aldri på en sånn som holdes i butikk og med masse fremmede mennesker tilstede. Fordelen med akkurat denne strikkekaféen var at den arrangeres på dagtid, på en tid av døgnet hvor jeg har en sjanse til å få det med meg. Og for første gang bestemte jeg meg for å våge meg med. Uten å kjenne noen.
Jeg ankom noen minutter før det skulle begynne, og jeg fikk en billett, eller et lodd var det, i hånden. For litt senere skulle det være loddtrekning. Det var stappfullt der, og de måtte hente flere stoler. Jeg kan innbille meg at det aldri før har vært så mye folk på dette arrangementet. Men etter loddutdeling var det visst 55 mennesker som hadde fått lodd. Så ja, når jeg først skulle gå, så valgte jeg den mest folksomme dagen.
Heldigvis i folkemengden oppdaget jeg et kjent ansikt, ei som bor ikke så langt fra meg. Så da ventet jeg på stol, og plasserte meg ved siden av henne.
Det skulle være foredragsholder også på dette treffet. Designer, kunstner og fotograf Kari Hestnes skulle fortelle litt om sitt virke, om en bok som nylig er utgitt og om en bok som snart kommer på markedet. For ja, som strikkedesigner gir hun ut bøker i hopetall. Og hun medvirker også i mange bøker med flere designere. Den boken som nylig er utgitt er en bok med strikkedesign fra SandnesGarn, hvor gamle modeller er fornyet og redesignet. Den kunne jeg kjøpe og få hennes signatur i, men jeg velger heller å vente litt med å kjøpe flere strikkebøker.
Hun fortalte om sitt hjertebarn Du Store Alpakka som hun selv startet, og som hun har solgt ut. Hun fortalte hvordan hun ved dette kom i kontakt med fattige i Peru, og da startet en skole der, som fortsatt drives av Du Store Alpakka.
Kari Hestnes er selv en fargerik dame, og fortalte om hvordan hennes design blir til. Hun viste frem egne foto, for hun er jo fotograf også, og der viste hun hva hun tar bilder av, som senere inspirerer til flotte strikkedesign. Og det var mens hun fortalte om sitt fotovirke at jeg bestemte meg for hvilket tema jeg skal ha i fotokonkurransen jeg tenker å holde. Så jeg ble jammen inspirert jeg også 😀
Jeg har selv 3 strikkeprosjekter på gang i skrivende stund. Og på strikkekaféen valgte jeg å ta med denne jumperen som jeg strikker til min sønn. I hånden holder jeg loddet, som ikke ga meg gevinst denne gangen. På det øverste bildet er det en utstillingsdukke med en jumper på seg, den jumperen var premien. Og en heldig dame som satt like i nærheten av meg vant denne jumperen som jeg veldig gjerne kunne tenkt meg selv 😉
Vi fikk også kaffe og kake. Jeg sto over kaffen, men kaka var ikke til å motstå, og den smakte veldig godt. Har ikke bilde av den, dessverre.
Konsekvensen av denne kjekke utflukten, som foregikk på en bokhandel i en av nabokommunene, var at jeg nå har høy feber (38,7) og fryser som fy. Så nå skal jeg pakke meg godt inn i et teppe mens jeg strikker litt, og slapper helt av.
Og det er ikke uvanlig. Jeg får feber nesten hver eneste dag, det skal lite til. Bare en tur i butikken, eller en fin tur, kan gi meg feber. Mye folk og det å sitte på “skolebenken” er en påkjenning. Enkelt og greit. Jeg er jo klar over det, så jeg forsøker å ta forholdsregler. Derfor har hele resten av dagen vært viet hvile 🙂
Og i morgen (håper jeg) presenterer jeg fotokonkurransen. Det gleder jeg meg til 🙂 Ha en herlig fin kveld ♥
Følg gjerne Facebooksiden min Evas Window og min instagram eva_gaud
Jeg har planer om en ny fotokonkurranse. Det er lenge siden sist. Og så har jeg et par tema jeg går og grubler på. Skal se om jeg kommer på flere tema også, sånn at jeg har litt mer å velge i 🙂
Hvilke tema kunne du tenke deg? Vil du delta hvis jeg lager til en ny fotokonkurranse?
Så er vi jammen kommet to uker inn i det nye året allerede. Og det betyr at det er rett over to uker siden sist jeg skrev noen ord.
Jeg har vært innom og lest litt blogger da, selv om jeg ikke skriver så mye selv for tiden.
Blant annet leste jeg noen blogginnlegg hvor temaene handlet om bloggere. Om bloggere var selvopptatte og egoistiske? Skriver man bloggen for seg selv eller for andre?
Jeg tror at svaret på det er ganske forskjellig. Spørsmålet er jo også hva folk vil lese? Vil de lese om personen som blogger, eller om samfunnet vi bor i? Jeg tror at svarene er like forskjellige der. Det er nå engang sånn at vi har forskjellige interesser, forskjellige ting som driver oss, forskjellige ting som engasjerer oss.
Jeg for min del leser helst om menneskene som skriver. Livet deres, rett og slett. Hva de driver med i sine hverdager. Hvordan de har det hjemme hos seg. Hva de gjør i fritiden. Hva de liker å spise, og å lage. Rett og slett hverdagsblogger.
Men mange mennesker liker å lese om klær og mote, sminke og hår…osv. Det kan være artig å kikke innom, men det ville blitt ensformig å kun lese om sånne ting for meg, som er over 50. Da leser jeg heller blogger som er varierte, som har både det og mye annet i tillegg.
Mange mennesker liker å lese om samfunnsengasjement. Det er faktisk nokså sjelden jeg selv leser det. Men om de bloggene jeg følger skriver litt samfunnsengasjerte ting, så leser jeg det, og kan nikke meg enig eller uenig, alt ettersom.
Jeg ble selv engasjert i en samfunnsdebatt for halvannet år siden. For da skulle bompenger innføres i stor skala. Og er det noe jeg har hatt veldig lite av de 10 årene i forkant, så er det penger. Og de pengene jeg har, har jeg jo lyst å bruke på helt andre ting enn bompenger. Ja, det har jo til og med vært så galt at jeg har sultet.
Men heldigvis så har økonomien forbedret seg, så nå behøver jeg ikke sulte, til tross for at bompengene forsøker å gjøre livet mest mulig utrivelig. Jeg har nå blitt ganske flink til å unngå bommene også etterhvert.
I den forbindelse, at jeg engasjerte meg i akkurat det samfunnsproblemet, så begynte jeg også å lese nyheter. Jeg hadde nemlig ikke lest nyheter på mange, mange år. Og årsaken er at det preger meg så vanvittig. Jeg blir faktisk syk av det, deprimert og nedfor, og lei meg for den skumle verdenen vi faktisk lever i. Men siden jeg nå engasjerte meg i bompengesaken, så måtte jeg jo gjøre et lite forsøk på å holde meg oppdatert. Jeg klarer det ikke 100%, det innrømmer jeg, men jeg får med meg mye likevel. Gjerne via mennesker jeg snakker med.
Så i halvannet år har jeg lest nyheter. Holdt meg oppdatert, både på innenriks og utenriks saker. Og det holder hardt. I sommer som var, det er jo den årstiden som er min beste, da klarer sol og glede å holde tungsinnet borte vanligvis, men denne sommeren, den var så tung, at jeg holdt på gå i frø. Og når jeg nå tenker tilbake, så kan det å lese nyheter ha preget meg så mye at jeg ikke fant så mye å glede meg over. Det er ganske horribelt, men er en medvirkende årsak likevel.
Da jeg nylig leste at den amerikanske presidenten hadde beordret en iransk general drept, og faktisk fikk det utført, da ble det litt mye for meg. For jeg har tross alt fått en bedre psyke etter jeg fikk endret stoffskiftemedisinene mine. Ting er mye lysere enn noen gang. Men på den tiden der, med den nyheten, så ble jeg ganske nedfor. Jeg koblet det ikke med det samme. Jeg tenkte at jeg bare er litt sliten. Men ting skjedde jo….Iran gjorde gjengjeld. Og i tillegg fikk de skutt ned et passasjerfly. Elendigheten vil ingen ende ta. Og jeg kjente at jeg ble så utrolig lei meg når det skjedde. Når det kom frem at det var Iran som hadde skutt ned flyet. De hevder at det var et uhell, en menneskelig svikt. Men jeg tviler litt på det jeg.
Samme hva, ille var det uansett, og det preger meg veldig. Så nå sitter jeg her og vurderer om jeg rett og slett skal slutte å lese nyheter igjen? Kanskje er det best, kanskje vil det gjøre hverdagen min lysere? Jeg skal i alle fall ikke lese så grundig. Det holder med overskriftene. Og så kan jeg heller fordype meg en gang i blant, om noe er så aktuelt at det skal diskuteres her og der. Jeg må faktisk tenke på meg selv. Det er nyttig å være oppdatert, men det kan også skade. Kanskje er det bedre å være uvitende? 😉
Lokale nyheter kommer jeg til å fortsette å følge. De er av og til av det hyggelige slaget. Og uansett handler det jo om ting og tang jeg selv er borti titt og ofte.
Her om dagen skjedde en liten ulykke rett nedenfor her jeg bor. Jeg kunne følge hendelsen fra stuevinduet så og si. Eller fra terrassevinduet da, for å være mer nøyaktig.
En bil hadde rygget i full fart rett opp på to svære steiner som dekorerte en eiendomsgrense. Hvordan dette hadde gått til aner jeg ikke, for jeg så ikke når det skjedde, men jeg hørte braket. Min antakelse er at det kan ha vært en stressete situasjon, hvor føreren har satt bilen i revers istedet for drive. Vi snakker om en el-bil her 😉 En liten en. Jeg tror det var hjemmesykepleien. De har sånne biler, og en annen tilsvarende bil kom og hentet føreren. Veldig leit for de innvolverte. Og da er det greit å ha medlemskap en plass som kan hente bilen og ordne opp.
Denne nyheten kom ikke i avisen. Men den kom opp som nyhet på min Snapchat osv. Lagt inn av meg selvsagt 😉
Sånne nyheter tåler jeg. Ingen mennesker ble skadet.
Og noen dager før dette skjedde, var det en annen nyhet som fikk en liten notis i avisen.
Noen ungdommer hadde satt fyr i en kleskontainer, og brannvesen og politi ble tilkalt. Sånt er jo skummelt da. Pyromaner har jeg lite til overs for. Heldigvis ble brannen fort slukket. Og ingen bodde i huset kontaineren sto inntil. Nysgjerrige som vi er, dro vi for å kikke på elendigheten, og så fikk jeg noe mer nyhetsstoff til min Snapchat 😉
Litt action i hverdagen går greit en gang i blant, men det må ikke bli for mye.
Nå skal jeg snart ta meg en tur ned til Sandnes sentrum og ta en kikk på stormfloen. Og dette er visstnok et klimaspørsmål. Og da må jeg legge til at klimahysteriet er i mine øyne fullstendig gått av hengslene.
Det virker ikke som at noen kommer på at klimaet har en syklus. Det har vært en istid en gang. Kanskje har det vært mange istider, lenge før mennesket kom til jorda. Hvem smeltet isen den gangen? Det var ikke oss menneskene. Vi var jo ikke her engang. Hvem drepte dinosaurene? Det var ikke oss menneskene, vi var jo ikke her engang. Det er jordens klimasyklus. Jada, dinosaurene ble drept av noe som traff jorden visstnok, eller noe lignende. Men kanskje var klimaendringer også en del av katastrofen? Men vi menneskene hadde ikke noe med det å gjøre. Og hva med Noah og arken? Det er jo sånt som skjer nå,men i mindre skala. Noah og arken er eventyr, eller kanskje har noe lignende skjedd. Men det er fortalt som en illustrasjon, som en forutanelse. Kanskje er det dette som kommer til å skje en vakker dag? Jorden blir oversvømt. Ikke vet jeg.
Det er vel nokså logisk at vi mennesker er med og fremskynder prosessen. Men vi er ikke alene ansvarlige for det som skjer med klimaet tror jeg. Det er en del av jordens syklus. Det er uansett viktig å være våken og engasjert, og spare klimaet der vi kan. Og det tror jeg de fleste her i landet etterhvert er blitt ganske bevisste på. Vi går jo som et foregangseksempel med panteflasker. Det har vi jo gjort så lenge jeg kan huske. Mens resten av verden ikke hadde hørt om det engang. Så vi begynte her i landet tidlig å være miljøbevisste, og så har det blitt mer og mer. Men vi må ikke bli hysteriske. For jorden hjelper selv til, med sin egen syklus, det må vi ikke glemme. Vi må være bevisste, men ikke bli hysteriske.
Da håper jeg du orket å lese til endes, det ble litt langt dette her. Beklager det. Men når jeg skriver så sjelden, så har jeg likevel mye på hjertet 🙂
Så ønsker jeg alle en bekymringsfri dag så godt det lar seg gjøre ♥
Så har dagen kommet, og vi er ved veis ende dette året, 2019. Dagen for refleksjon over året som har gått er kommet. Dagen vi forbereder oss til å entre et nytt år er her.
Jeg har brukt de siste dagene nå i romjulen til refleksjon. Jeg har tatt noen tilbakeblikk. Romjulen har vært rolig og hyggelig, akkurat som jeg har trengt det, og det har gitt meg tid til å se meg litt tilbake.
For meg har året vært mye preget av helse. Ganske tidlig fikk jeg frikort, allerede i begynnelsen av april. Så tidlig har jeg aldri fått frikort før. Og det i seg selv er en smule småskremmende. Men jeg satser på at det nye året blir litt bedre balansert 🙂
Helsen ja, den er ikke i min favør, men nå disse siste månedene føler jeg at jeg begynner å få litt kontroll. Jeg har satt i gang tiltak for å ikke slite meg ut så fort, og det gjør at jeg på jevna føler meg “friskere”. Dvs. jeg varer litt lenger, jeg er ikke totalt utslått når ettermiddagen lir på. Men jeg må vokte meg vel, for det skal lite til for å bikke meg over og putte meg til sengs hvis jeg ikke følger “planen”.
Det er faktisk mestring i det. Selv om jeg går glipp av MYE som jeg liker å være med på. Jeg har rett og slett måttet bli mye mer egoistisk, tenke mye mer på meg selv, og faktisk lytte til kroppen, sånn på ordentlig. Jeg kan ikke være egoistisk å være med på alt jeg har lyst til, men jeg må være egoistisk på kroppens og helsas vegne.
Noen ganger blir jeg overmannet av tristhet. Mye av det sosiale går jeg glipp av, og det gjør at jeg føler meg litt utenfor av og til. Men likevel er det jo dem som har det mye verre enn meg. Tross alt. Og det unner jeg dem virkelig ikke. Jeg har ikke lyst at noen skal ha det verre enn meg. Jeg synes jeg har det ille nok. Ja, du synes kanskje jeg høres egoistisk ut nå, og ikke minst sutrende. Men det er jo sånn det er. Jeg må unne meg selv å tenke på meg selv og hvordan ting er hos akkurat meg. Og når jeg selv føler at ting er leie, så ønsker jeg jo ikke det for andre. Det største ønsket er at alle kunne få det akkurat som de ønsker det selv, uten sykdom og sorg. Men vi får vel bare være realistiske og ta det vi får.
Men, nok om disse triste tingene.
Året som har gått har vært et fint år tross alt. Jeg har jo familie, jeg har kjæreste og jeg har venner. Og alle disse har gitt meg mange verdifulle øyeblikk. I tillegg har jeg fått utført forbedringer på hjem og eiendom som gir høyere trivsel. Og dette fortsetter nå dette kommende året. Når det tross alt er sånn at jeg er veldig mye hjemme, så må ting gjøres for at hjemme ikke skal føles som et fengsel. Så for dem som synes jeg er aktiv med alt jeg forbedrer og pusser opp i mitt eget hjem, så kan jeg fortelle at det er en investering i å gjøre hjemmet mitt til den oasen jeg trenger når jeg tross alt tilbringer så enormt mye tid her. Og jeg kan love deg at det ikke er mye av dette arbeidet jeg gjør selv. Jeg har fått masse god hjelp. Jeg hadde nok aldri blitt ferdig om jeg skulle gjøre noe selv.
Og jeg vil trenge mye mer hjelp dette året som kommer, til å gjøre hjemmet mitt akkurat sånn som jeg behøver det. Så det blir spennende fremover.
Det som har blitt gjort dette året, er at det har blitt bygget en ny parkering på eiendommen, sånn at det er plass til alle bilene som ofte er her samtidig. Og så har jeg fått utbedret terrassestuen min, sånn at den nå ser ganske eksklusiv ut, og ikke minst, at jeg kan bruke den året rundt uten å blåse og regne bort totalt. Det jeg har fått gjort nå aller sist var å bygge dører med store vinduer i, sånn at jeg kan sitte der ute selv om vinden uler og regnet kommer vannrett. Noen stor varme er det ikke om vinteren, men jeg kan tross alt gå ut der og oppholde meg ute inne de dagene jeg ikke er i form til å gå tur. Og dette har virkelig stor verdi for meg.
Akkurat nå er jeg inne i stua mi, men det ville vært perfekt å sitte der ute på terrassen nå, og nyte den flotte soloppgangen. Men istedet sitter jeg her og skriver blogg 😉 Dagen i dag blir en fin dag. Tenk at vi skal få så pent vær på nyttårsaften for en gangs skyld ♥
Kommende år skal det innredes kjellerstue hos meg. Den skal være en frisone for blant annet ungdommene i huset sånn at de kan invitere venner hjem på filmkveld og hva det nå skal være 🙂 Etterpå må soverommet mitt pusses opp. Og der må lages lydhimling og greier. For hvis jeg har lyst å vite hva ovenpånaboen holder på med, så er det bare å ta turen inn på soverommet mitt. Der hører jeg det meste. Jeg hører mye fra naboen på badet også, og det er rommet som står for tur etter soverommet. Og jeg har behov for mye stillhet og ro til tider, så da må tiltak gjøres i den forbindelse.
Kjærligheten blomstrer også hos meg. Pål er mitt lys og min glede ♥ Jeg føler meg så heldig som har møtt ham, og får være hans kjæreste ♥ Vi er vel litt sånn at vi utfyller hverandre. Der hvor jeg er rolig, er han vilter, der hvor jeg har lite energi, er han proppfull av energi. Og følelsene er så gode og varme. Bekymringer er der også. Jeg bekymrer meg for ham, og for hans helse. For han er ikke like flink til å passe på seg selv som han er til å passe på meg. Men forhåpentlig ordner ting seg etterhvert inn i det nye året.
Barna mine er travle med sine studier. Og det er stunder for bekymring der også. Jeg ønsker jo ikke at de skal slite seg ut. Men forhåpentlig klarer de å balansere dette etter egen evne. Det er jo viktig det de holder på med, det er jo tross alt fremtiden det er snakk om.
Jeg ser lyst på året som kommer. Vi starter med blanke ark, og alt kan skje, på godt og vondt. Det er bare å brette opp ermene, og ønske året velkomment.
Jeg har blogget lite nå på tampen av 2019. Det har vært nødvendig å trappe ned en stund. Men etterhvert håper jeg å være tilbake her, i alle fall periodevis.
Tusen takk for dette året som har gått, det har absolutt vært innholdsrikt. Det har vært en glede å følge alle som blogger. Det har vært en glede å følge alle venner på Facebook, selv om jeg den siste tiden har vært en smule fraværende der også. Men jeg er innom og titter, med jevne mellomrom.
Ha en superkjekk feiring i kveld, og ta godt vare på dere selv i året som kommer. God klem til absolutt alle ♥♥♥
Da har fristen gått ut på denne helgens bildequiz, og løsningen må røpes, og samtidig må en vinner utpekes 🙂
Bildegåten denne gangen var heldigvis litt lettere enn forrige gang. Og denne gangen kan en vinner utnevnes, for denne gangen er det avgitt mange riktige svar.
Og det er den som først gjettet riktig som går av med seieren ♥
Bildet er jo tett innpå, men heldigvis var det ikke så vanskelig å se hva det var.
For selvsagt er svaret: Kongle.
Akkurat fra hvilket tre denne konglen er, kan jeg ikke svare på. For konglen fant jeg sammen med julepynten 🙂 Den var litt ødelagt, så dessverre går den i søpla. Men fin har den en gang vært 🙂
Og vinneren, som først ga riktig svar er Lene Elisabeth 🙂 Veldig kjekt synes jeg. Gratulerer så mye ♥ Jeg har lyst å sende deg en liten oppmerksomhet, men da trenger jeg adressen din. Så hvis du kan sende meg en messenger-melding, f.eks. via Facebooksiden min, Evas Window, så kan jeg få sendt deg en liten ting 🙂
Tusen hjertelig takk til alle dere andre som også har vært med og gjettet. Det virket som de fleste var enige om svaret 🙂 Og jeg er veldig glad for at dere engasjerer dere ♥
Og har noen lyst å lese den fine bloggen til Lene Elisabeth, så finnes den HER ♥
