Så ble det jammen helg igjen. Jeg skulle legge ut denne lille bildequizen i går, fredag. Men da ble det ikke mulighet. Så håper dere er klar for å løse oppgaven i dag istedet 🙂
Reglene er som følger:
Motivet er tett innpå, hva har jeg tatt bilde av?
Skriv svaret ditt i kommentarfeltet her i blogginnlegget. (Svar andre steder godtas ikke!)
Svaret må være avgitt innen søndag 15. desember, kl. 18.00.
Den første som avgir riktig svar i kommentarfeltet er vinneren.
Løsningen og vinneren kommer i påfølgende innlegg etter at fristen har gått ut.
Hva er dette? ⇓
Kanskje synes du det er innlysende hva dette er, eller kanskje synes du det er vanskelig. Kanskje tipper du bare, eller kanskje er du skråsikker. Svaret kommer forhåpentlig en eller annen gang i løpet av kvelden på søndag. Men ta sjansen da vel, og foreslå hva dette kan være?
Da er jeg her igjen. For tiden er jeg nokså uforutsigbar med tanke på når jeg orker å skrive. Planen var å skrive svar og utnevne vinner på søndag. Men sånn gikk det ikke. Så da blir det i dag istedet 🙂 Jeg beklager forsinkelsen.
Jeg har en ting til å beklage for. Fordi da jeg skulle vise bildet til min kjæreste, og det gjorde jeg gjennom bloggen, så syntes jeg bildet var litt stort, og det var vanskelig å se helheten. Så jeg burde ha valgt en annen størrelse. Men da var det litt sent å endre på det, så jeg lot det stå.
Det er jo slett ikke sikkert det ville blitt noe lettere likevel. Men jeg skal huske det til neste gang jeg legger ut en sånn konkurranse 🙂
Det kom inn mange kreative svar etterhvert. Og jeg må nok innrømme at flere av de svarene ville jeg også gjettet på. For det viste seg å ikke være så lett akkurat.
Riktig svar er:
En Colaboks 🙂
Eller jeg ville også godtatt Coca Cola logo. Men jammen var det vanskelig ja. Jeg har i ettertid studert forskjellen mellom boks og flaske-etikettene, og det er stor forskjell. For på boksene er det jo en annen glans og oppløsning på bildet, og dermed ser det ut som tøy/fløyel. Så dette kunne jo lure hvem som helst.
Og dessverre, det var ingen som gjettet riktig denne gangen 🙁 Det var jo leit, sånn like oppunder jul og greier. Men det var likevel godt jobba av dere som forsøkte å gjette ♥ Jeg hadde ikke klart å gjette det selv heller. Det er jeg nokså sikker på.
Så sitter jeg her og funderer på om jeg skal pønske ut en ny bilde-quiz til litt senere i dag. Men jeg får se hvor lenge formen holder. Jeg har nemlig tenkt å bake en kakesort i dag. Den første her i huset denne julen. Krumkaker, er planen. Men først en liten hvil, og så får jeg se hva det blir til.
Lussekatter blir ikke bakt. Jeg er jo alene her, og gjett hvordan jeg ville sett ut etter å ha satt til livs en haug med lussekatter mutters alene?
Så da gjenstår å ønske alle sammen en fin Lucia ♥ God klem fra meg 🙂
Jeg forsøkte meg i går med å legge ut en ny helge – quiz, men det kan se ut som at de fleste syntes den ble for vanskelig. Kun 2 stykk har våget seg på å svare til nå 🙂 Man taper ingenting ved å prøve seg, bortsett fra litt tanketid etter eget valg 🙂
Vil du gjøre et forsøk, klikk deg inn til quizen på bildet under 🙂
Skriv svaret ditt i kommentarfeltet her i blogginnlegget. (Svar andre steder godtas ikke!)
Svaret må være avgitt innen søndag 8. desember, kl. 18.00.
Den første som avgir riktig svar i kommentarfeltet er vinneren.
Løsningen og vinneren kommer i påfølgende innlegg etter at fristen har gått ut.
Kanskje synes du det er innlysende hva dette er, eller kanskje synes du det er vanskelig. Kanskje tipper du bare, eller kanskje er du skråsikker. Svaret kommer en eller annen gang i løpet av kvelden på søndag. Men ta sjansen da vel, og foreslå hva dette kan være?
For tiden har jeg fått den beste julegaven en kronisk syk kan ønske seg. Neida, jeg har ikke blitt frisk. Men mye har blitt lettere.
Det begynte med stoffskiftet for ca 26 år siden. Lavt stoffskifte var diagnosen. Og medisinen het den gangen Thyroxin. Senere endret navnet til Levaxin, som det altså fortsatt heter.
Etter jeg begynte på Thyroxin la jeg på meg…..mye. Det var snakk om mellom 25 og 30 kg. Da vekta gikk opp, forsøkte jeg jo dietter. Det har jo alltid vært så populært. Men samme hvilke dietter jeg forsøkte, la jeg bare på meg mer. Det var en fortvilende ond sirkel.
En periode da jeg hadde det ugreit i livet mitt, begynte jeg å trene, som en gal. Det hjalp litt på vekta. Men så gal kan man ikke være over lang tid. I alle fall ikke når helsa begynner å svikte for alvor.
Jeg hadde jo i lang tid kjent at jeg var unormalt sliten. Igjen. Det var jo dette jeg slet med før jeg fikk stoffskftediagnosen. Og selv om jeg spiste Levaxin som anbefalt, ble jeg mer og mer sliten. Og til slutt gikk det på den mentale helsen løs. Jeg ble veldig deprimert.
Livet føltes uholdbart. Jeg slet i motbakke hele tiden, var sykt sliten, og klarte aldri å arbeide opp nok energi til noe.
Så fikk jeg proff hjelp med depresjonen. En psykolog lærte meg hvordan jeg skulle jobbe meg tilbake, og det var utrolig virkningsfullt. Men siden da har jeg slitt med tilbakevendende tungsinn og små depresjoner. Og hver gang jeg får følelsen av at jeg er på full fart inn i en depresjon, så vet jeg hva jeg må gjøre.
Sliten har jeg jo bare fortsatt å være. Så jeg begynte å klage til min daværende lege om at jeg måtte være feilmedisinert, siden jeg var så fryktelig sliten hele tiden. Prøver ble tatt, både av stoffskifte, og andre sykdommer med lignende symptomer. Ja, for jeg hadde jo mange symptomer. Det var mye som ikke stemte i kroppen. Betennelser slet jeg med både titt og ofte. Og på jobben ble det tilrettelagt for meg, uten at jeg ble noe friskere av den grunn. Men heldigvis ble det lettere for alle mine kolleger da, så helt forgjeves var det jo ikke. Legen mente jeg ikke var feilmedisinert, for jeg lå innenfor alle verdiene.
Så ble jeg jo sykemeldt, og deretter over på avklaringspenger. Og der har jeg vært siden. Syk, sliten, med tungsinn, overvekt og på avklaringspenger. I mange år nå. Det har ikke vært lett.
Jeg byttet fastlege, og fortsatte min klagegang til ham. Han konkluderte med at jeg hadde for mange symptomer til at det bare kunne være stoffskiftet som laget krøll for meg. Og dermed begynte utredningen av et 15 talls sykdommer, hvor ME ble konklusjonen. Og ME er en utelukkelsessykdom.
Tungsinn og vekta har jeg vært plaget med i alle år. Til sammen ble tungsinnet så tungt, at jeg mistet matlysten i et års tid. Og da gikk jeg ned 24 kg. Men så kom matlysten sånn noenlunde tilbake, og sakte men sikkert har jeg lagt på meg igjen 13 kg.
Så begynte jeg å fundere på stoffskiftemedisineringen igjen. Jeg ble overbevist om at det er denne som gjør at jeg legger på meg bare jeg tenker ordet mat. Og så tok jeg dette opp med min fastlege. Etter noen blodprøver, ble vi enige om at jeg skulle stille et spørsmål i en stoffskiftegruppe på Facebook. Og der fikk jeg en del ymse svar. Jeg printet ut alle svarene, over 100 faktisk, og ga disse til legen. Han leste gjennom, og konfererte deretter med spesialister. Så ble vi enige om at jeg skulle forsøke med en kombinasjon av Levaxin og Liothyronin.
6 uker etter jeg begynte med denne medisinkombinasjonen (dosen er individuell for hver enkelt person, så ikke nødvendig å dele her), var jeg tilbake hos legen igjen for et par dager siden. Da hadde jeg veldig gode nyheter til ham, og han hadde en litt dårlig nyhet til meg.
Den dårlige nyheten tar jeg først. Den var nemlig at blodprøven viser at jeg er overmedisinert. Det var jo ikke så gøy å høre, all den tid mine personlige resultater er så gode. Først snakket vi om tungsinnet. Det har nemlig lysnet såpass at jeg føler meg som en annen person nesten. Jeg er ikke tungsindig for øyeblikket. Og jeg får kommentarer fra andre om at jeg virkelig stråler nå.
Legen fortalte da om en annen pasient som også har denne medisinkombinasjonen. Hvor det da er stor forskjell på å være overmedisinert og riktig medisinert. Når vedkommende er overmedisinert, så føles livet godt, og alt er topp. Med en gang det reduseres på medisinene, og verdiene kommer innenfor den anbefalte normalen, blir livet tungt og meningsløst. En vanskelig balansegang med andre ord.
Så erfarer jeg også dette nå. Spørsmålet var jo da om jeg skulle fortsette overmedisineringen, eller om målet skulle være å komme innenfor normalverdien? Jeg våget ikke å si så mye, for jeg hadde jo lyst å være overmedisinert all den tid livet føles så godt akkurat nå. Men jeg fikk spurt om hvilke konsekvenser jeg kunne oppleve ved å være overmedisinert? Svaret var at jeg kunne utvikle osteoporose på sikt.
Jeg ble ganske paff. Nå er det jo noe som er en genetisk svakhet hos meg i alle fall, da i alle fall kvinnene på morssiden av slekta mi har aldersbenskjørhet.
Jeg nevnte dette for legen.
Så lurte jeg på om han ville høre hvordan det hadde gått med vekta mi etter jeg begynte på Lio? Og det ville han 😀
“Jeg har gått ned 5 kg etter jeg begynte med Lio!”
Først måpte han, og så begynte han å le 😀 “Dette slår jo alle dietter” utbryter han smilende. Minus 5 kg på 6 uker. Ikke så lett å få til normalt sett. Ingen tvil om at dette her har vært godt for meg. Så han skjønte hvorfor jeg ikke så særlig giret ut over å kutte ut overmedisineringen.
Vi ble enige om at jeg fortsetter dosen i 6 uker til, og så tar vi en avgjørelse da om hvordan dette skal fortsette.
Jeg får jo også kommentarer nå rundt om, at jeg har slanket meg og det synes. Og for meg nå, så er jeg ikke i shoppingmood, for det er mye kjekkere å gå på “skattejakt” i klesskapet mitt og finne fine klær jeg ikke har kunnet bruke på lang tid 😀 Billigere er det også 😀 Men jeg har kjøpt meg et par nye kjoler. Jeg har mange kjoler jeg endelig kan begynne å bruke igjen, så nå er jeg ofte å se i kjole eller skjørt. Det er yndlingsplagg i vintersesongen 😀 Tro det eller ei 😀
Kan du se at jeg stråler?
Nå er nok min stråling en kombinasjon av vekttap og at verden har blitt så mye lysere generelt. De tunge skyene som regjerte oppe i hodet mitt har lettnet, og gir meg en fornyet glede over livet.
I tillegg har vekttapet gjort at enkelte ting er lettere å gjøre. F.eks. å bøye meg ned å ta på strømper, knytte sko osv. Dette er jo en lek nå for tiden. Utrolig herlig. Og da bruker jeg ikke så mye energi på akkurat denne trivielle tingen, og kan heller bruke den energien på noe annet. Ingen tvil om at for høy vekt er en belastning på mer enn en måte. Så nå nyter jeg, og håper at dette varer. Og jeg har ikke noe i mot å miste 5 kg til om jeg skulle være så heldig. Men jeg er ganske så fornøyd nå, for dette har gjort underverker ♥
Jeg er så takknemlig for at jeg har en fastlege som er samarbeidsvillig og engasjert. Det har så stor verdi. Så jeg gjorde det rette når jeg byttet fastlege for noen år siden ♥
Heisann, så er jeg jammen her igjen. Det er i dag en måned siden sist jeg skrev et innlegg. Tiden flyr.
Jeg har lest litt blogg da, men har kommentert svært, svært lite. Dessverre har jeg lest mindre blogg enn normalt. Jeg tok meg rett og slett litt pause. Det var veldig nødvendig.
Så svaret på mitt spørsmål i overskriften er: Ja, jeg har mistet bloggegnisten!
Det er flere årsaker til det.
Den mest fremtredende årsaken er at det nesten slet meg helt ut hver gang jeg laget blogginnlegg. For dem som blogger vet at det ligger mye arbeid bak et fint blogginnlegg. Nå er det kanskje ikke sikkert at mine innlegg er så spesielt fine, men jeg ønsker i alle fall at de skal se fine ut, så da legger jeg jo sjelen i det. Og hver gang jeg hadde blogget litt, var jeg totalt pumpet. Og når det var sånn, så fikk jeg gjort lite annet. Og når energinivået mitt er status: lav fra jeg står opp, så skal det lite til før jeg bruker meg helt opp.
Jeg har jo tross alt hus og hjem og alt skal stelles og holdes i orden så godt det lar seg gjøre. Og jeg er jo alene om dette her i huset. Jeg vil jo gjerne ha det fint og ordentlig rundt meg. Heldigvis får jeg god hjelp av min datter iblant.
Strikke og lese bøker liker jeg også å gjøre. Men jeg orket etterhvert mindre og mindre. Og hadde i lengre tid slitt med dette.
Turene var jo blitt til et minimum. Og når jeg ikke orker å gå tur, så har jeg kanskje ikke så mye å skrive om heller.
Og så er det viktig å ha energi til dem jeg er glad i ♥
I tillegg så sliter jeg med å konsentrere meg, og jeg har dårlig hukommelse, og må lete etter mange ord av og til. Og det er utrolig utmattende, og ødelegger skrivegleden. Og når da ofte ikke blogginnleggene kommer inn på forsiden engang, ja da mister man motet.
En annen årsak, som henger bittelitt sammen med den første årsaken, var det fokuset som flere med jevne mellomrom skriver om, nemlig topplista. Jeg fikk en følelse av at det å ligge på topplista er alfa og omega. Og for å klare det måtte jeg ha minimum 3 innlegg pr dag for det meste. Og hvem i alle dager har så enormt mye på hjertet at det kan være særlig interessant? Jo, sikkert mange. Men jeg klarer det ikke. Min hjemmetilværelse byr ikke på de store begivenhetene, og dermed blir det vanskelig å vri hodet for å finne noe matnyttig å skrive om. Og når all energi går med på å skrive ett eneste lite innlegg, begynte jeg å føle meg en smule verdiløs. Jeg leste flere blogger som skrev om dette med topplista, og så lenge jeg kun skrev et innlegg til dagen, så lå jeg under. Og da følte jeg det var liten vits, siden det er så viktig å ligge på topplista.
Jeg nådde å bryte meg litt ned de siste månedene før min bloggpause begynte. Det kom til et punkt der jeg bare måtte bryte tvert av. Men jeg sletter ikke bloggen fordet. For en gang i blant skriver jeg noen ord, og plutselig en vakker dag kommer kanskje bloggegnisten tilbake? Det har skjedd før, og kan sikkert skje igjen 🙂
Det å være kronisk syk har sin pris. Man forsøker å henge med, og plutselig innser man at det rett og slett ikke går. Og man må prioritere. Så jeg prioriterer bort bloggen for en periode. Jeg kommer nok heller ikke til å lese så enormt mye blogg nå fremover. Men overskriftene leser jeg ofte. Lureoverskrifter biter jeg ikke på. De hopper jeg over 🙂 Og litt blogg vil bli lest, hovedsaklig på mobilen. Men der er det vanskelig å kommentere, så derfor vil kommentarer fra meg oftest være mangelvare. Det beklager jeg, men det er kjekt å titte innom likevel 🙂
Nå er det den store julemåneden, og mye skal gjøres innen julekvelden. Her blir det stort sett å ta det med ro. Men noen aktiviteter vil jeg nok få gjort likevel. Et par kakesorter skal bakes. Og litt rengjøring og pynting også. Litt hver dag, så går det bra. På bildet over er jeg på et plantesalg på Jæren. Der hadde de en del julefigurer og masse kunstige juletrær. Og en karet i rene Askepottstilen. Den måtte jeg jo prøve. Pål tok fine bilder 🙂
Julebord har jeg også fått med meg, sammen med Pål ♥ Og heldigvis blir det ikke noen flere før jul. Dette vi var på var egentlig et julebordshow, hvor prinsippet var mye av det samme som Wallmans salonger. Det var et flott show, og deilig julemat, og vi var der sammen med en turgjeng og gode venner. Jeg hadde hvilt godt på forhånd, og ble sengeliggende et par dager etterpå. Det er konsekvensen. Så det er viktig å planlegge nøye når jeg takker ja til aktiviteter, og da spesielt kveldsaktiviteter. Dette var en fantastisk kjekk kveld, og en svært sjelden anledning 🙂
Siden sist jeg blogget har jeg vært en tur i Oslo. Der møtte jeg blogger Karidansen, jeg møtte en god venninne fra ungdomsskolens dager, og jeg møtte en av mine “nye” svigerinner 🙂 Kanskje om jeg får anledning, så kommer det et blogginnlegg eller to fra mine Oslo-opplevelser. Men ikke i dag 🙂
Jeg hadde et par innlegg for noen måneder siden om min kamp mot vekta, og at jeg får god hjelp av min fastlege til å endre på mine stoffskiftemedisiner. Jeg startet denne medisinendringen for 6 uker siden i dag, og det har gitt store resultater i positiv retning. Og det sier jeg mens jeg faktisk sitter her og koser meg med sjokolade 😉 Jeg har gått ned i vekt, og smetter nå inn i en til to klesstørrelser mindre enn for 6 uker siden 🙂 Jeg føler meg heldig som har en fastlege som bryr seg, er interessert og engasjert ♥
Det har skjedd en positiv ting til etter jeg endret medisininntaket. Jeg har fått en mye bedre mentalenergi. Så i stedet for å være tungsindig, så er jeg nå lys og lett. Det er magisk ♥
Dette har jeg også planer om å skrive et innlegg om. Men jeg må bare klare å samle tankene nok. Jeg er jo fortsatt like sliten og utmattet som før, men nå er kampen mot tungsinn og depresjon mye lettere i det minste. Så en ting mindre å bruke så enormt med energi på.
Og så gleder jeg meg til jul. Det gjorde jeg i fjor også, men i mange av årene før det, gruet jeg meg til jul og alt stresset. Nå er tiden en annen og jeg nyter både kjærligheten og roen kroppen min har fått fordi jeg har blitt nokså flink til å balansere energien og ta mange pauser.
Jeg håper alle sammen får en herlig fin desember fremover. Så prates vi nok igjen om litt 🙂
Ja, da har jammen tiden kommet for å røpe løsningen på denne helgens quiz.
Det kom inn flere kreative løsninger 🙂 Men bare en kan vinne. Og vinneren var den som først la inn riktig svar i kommentarfeltet. Har du lyst å se alle svarene, så kan du se dem HER!
Flere gjettet at det var et PC tastatur, og det er aldeles riktig 😀
Det er litt støvete tastaturet mitt, det fant jeg ut da jeg tok close up bilde, men det er ikke ripete, for PC’en er ny av året, og den har enda ikke fått røff behandling. Selve “innpakningen” er “ripete” som du kan se nederst i bilde, men det skal være sånn.
Så hvem vant, hvem svarte riktig aller først?
Jo, det var Jeannette Stein som ga riktig svar først. Gratulerer så mye Jeannette ♥ Du vil få en liten oppmerksomhet fra meg 🙂
Jeannette er bloggløs, altså, hun blogger ikke. Så jeg kan ikke linke til henne. Men en liten premie skal hun selvsagt få likevel ♥
Det er kjekt når såpass mange hiver seg med og svarer på disse små quizene mine. Jeg håper det fortsetter. For det vil nok en gang i blant komme flere ting å bryne seg på i løpet av helgene. Men ikke neste helg. For neste helg, på søndagen, da reiser jeg til Oslo, og da kommer jeg ikke til å sitte og taste på PC tastaturet 🙂
Jeg ville bare minne om bildequizen jeg la ut på fredag. Den har svarfrist litt senere i dag. Klikk på bildet for å komme til quizen med reglene og alt 🙂
Skriv svaret ditt i kommentarfeltet her i blogginnlegget. (Svar andre steder godtas ikke!)
Svaret må være avgitt innen søndag 3. nov., kl. 18.00.
Den første som avgir riktig svar i kommentarfeltet er vinneren.
Løsningen og vinneren kommer i påfølgende innlegg etter at fristen har gått ut.
Kanskje synes du det er innlysende hva dette er, eller kanskje synes du det er vanskelig. Kanskje tipper du bare, eller kanskje er du skråsikker. Svaret kommer en eller annen gang i løpet av kvelden på søndag. Men ta sjansen da vel, og foreslå hva dette kan være?
Jeg fortalte her om dagen om mitt lille skumle eventyr sist jeg var ute og gikk tur. Det var den gangen jeg var sikker på at en elg lusket i buskene og kom til å angripe meg, i reneste Halloween stil 😉 Du kan lese om det HER 🙂
Konsekvensene av den frykten jeg hadde den dagen, kom umiddelbart etterpå. Som ME syk tåler jeg lite. Og det er viktig å avpasse aktivitetene mine. Jeg skulle jo denne dagen gå en liten tur. Jeg visste jo at det ville gå greit. Jeg skulle nyte kald og vakker natur, og etterpå skulle jeg dra hjem og hvile en stund før jeg tok til på resten av dagens gjøremål. Det er jo ikke alltid at det går som jeg planlegger. Jeg skulle ha forening om formiddagen dagen etter, altså i går, og skulle forberede til det.
Men sånn gikk det ikke.
Da jeg kom hjem etter denne nervepirrende skumle opplevelsen, var jeg totalt oppbrukt. Jeg spiste lunsj, og skrev det innlegget jeg linker til lenger oppe, og så gikk jeg å la meg. Kroppen talte sitt tydelige språk. Skjelven og uvel. Kvalm rett og slett. Jeg så ikke klart lenger. Jeg følte meg hinsides utslitt. Veien til senga føltes lang. Jeg slepte føttene etter meg, skritt for skritt. La meg i senga, og sovnet momentant. Og jeg sov i over 4 timer. Våknet i halv sju tida om kvelden, og lurte på hvor jeg var? Jeg følte meg mørbanket. Akkurat som om jeg skulle ha fått juling.
Konsekvensene etter aktiviteter får jeg vanligvis dagen etter, av og til et par dager etter. Og de kan vare i flere dager. Men her fikk jeg det med det samme.
Jeg sto opp, og fikk i meg litt mat. Og så hadde jeg tenkt å se Farmen, som selvsagt går sent om kvelden. Jeg slet for å holde meg oppe og våken. Så fant jeg ut at Åndenes Makt går for tiden. Og jeg fant hele sesongen på On Demand. Jeg har ikke sett Åndenes Makt på mange, mange år. Nå fant jeg ut at jeg måtte se noe som engasjerte meg, for å klare å holde ut. Og den første episoden denne sesongen klarte å engasjere meg såpass at jeg faktisk følte meg litt mer våken. Og da jeg etterpå så Farmen, gikk lufta ut av ballongen igjen. Og veien til senga var eneste løsning. Man skulle jo tro at det skulle bli vanskelig å sovne etter å ha sovet hele dagen. Men neida. Jeg sovnet momentant igjen. Det var herlig. Og jeg sov helt til morges. Og våknet 20 minutter før klokka skulle ringe 🙂
Nå denne morgenen valgte jeg å lage meg en kaffe mocca istedet for te. For fortsatt føler jeg meg litt mørbanket.
I går morges, skulle jeg jo gjøre meg klar til å ha forening. Uten å ha forberedt en eneste ting. Da var gode råd dyre. Jeg måtte lage til noe som var enkelt og raskt å lage. Og så måtte jeg rydde bittelitt, for syns skyld 🙂 Kroppen var fortsatt i ulage etter opplevelsene morgenen før, men jeg visste at det var gode, nære og forståelsesfulle venninner som skulle komme i forening, og vi er bare 3 stykker, så det ville gå bra. De har sett meg ute av form flere ganger før.
Det gikk bra. Jeg hadde heldigvis handlet på forhånd, så da laget jeg til en omelett, og noen ostesnurrer, og litt salat.
Jeg tror maten falt i smak 🙂
Jeg hadde også bakt brownies. Jeg har funnet en oppskrift som har blitt en favoritt, og som er superrask å bake 🙂 Det ble en vellykket forening ♥
I dag er det Halloween, så da har jeg pyntet meg litt 😉 Ved hjelp av snapchat 🙂
Jeg har også fått gå tur i dag med en venninne. Og den turen ble ganske så opplevelsesrik den også. Det skal jeg skrive om litt senere 🙂
