PAKKELEKEN

Jeg går i 2 venninneforeninger, og hver desember pleier vi å ha juleforening. Det innebærer god mat (som det alltid er), god prat (som det også alltid er), og pakkelek.

Den ene pakkeleken fikk jeg knipst litt i nå sist desember. Jeg knipset før klokka begynte å tikke. Og egentlig burde vi ha filmet når klokka begynte å nærme seg slutten, fordi det er da det er action 😉

Foreningen med 3-kløveret var dette, meg, Monica og Kristine. Og selv om vi bare er 3, så er det utrolig kjekt med pakkelek, og kampen kan bli intens 🙂


Vi er ferdige å spise, har ryddet bordet, og dekket med gaver. Kampen kan snart begynne.
Men først blir vi enige om reglene og hvordan vi skal gjøre det.
Det ble sånn at vi først triller terning for å hanke til oss flest gaver.

Så pakker vi opp, viser frem hva vi har fått.

 Monica i full gang med å pakke opp.


Kristine er også nysgjerrig på hva som er inni denne lille gaven.

Jeg pakker opp en avlang gave, som viste seg å være en oppvaskkost 😀

Og så begynner stjelingen mens klokka tikker. Og vi har så klart ikke lov til å se på klokka underveis, så vi satte ektemannen til Kristine i gang med å sette på klokka, hvor han valgte tiden denne kampen skulle foregå (mener å huske han valgte ca 17 minutter, men det fikk vi vite etterpå). Og så satte vi i gang ♥

Det var som alltid en kjekk kamp, og fordelingen på gavene når klokka ringte, var høyst ulik. Vi hadde satt som en regel at alle skulle ha minst to gaver hver når det var slutt, dette fordi det var så mange gaver på bordet.


Denne gang var det jeg som fikk minst gaver når leken var slutt, men jeg fikk 4 ting da 🙂 Og det gjør meg overhodet ikke noe. Det er jo leken som er kjekk, og som gir underholdning. Andre ganger har jeg gått av med seieren, så det er godt at det kan gå litt på rundgang 🙂

Disse to damene her er det alltid kjekt å være i lag med, og i morgen skal vi ha årets 1. forening. Siden vi alle er mye hjemme for tiden, har vi valgt å ta det på dagtid av hensyn til meg som er i mye bedre form om dagen enn om kvelden. Da skal vi også gå en liten tur sammen. Så det blir en ny måte å gjøre det på 🙂

Jeg gleder meg 🙂

Går du i klubb eller forening med gode venner?

 

#pakker #pakkelek #spill #kamp #venninner

GOD MORGEN

God morgen ♥

Jeg håper dagen blir god, og fyller deg med glede. Det har du fortjent ♥

♥♥♥

 

#carpediem #gripdagen #godmorgen #glede

DRØM SØTT ♥


God natt, sov godt og drøm søtt ♥

 

 

#godnatt #drømsøtt #olepaus

MINE TO BESTE HELSEVENNER

Alle vet at Red Bull er en oppkvikker. Noen er sågar avhengig av drikken for fungere om dagene. Selv synes jeg ikke at drikken smaker så veldig godt, så den er aldri et førstevalg for meg. Jeg drikker den kun når jeg MÅ!

Som medisin for en viss hodepine, er den nemlig helt magisk ♥

For noen år siden, slet jeg utrolig mye med hodepine. Stadig vekk. Den kunne pine meg i opptil 5 dager i strekk, 24 timer i døgnet. Det skyldtes stress, og stive og vonde nakkemuskler. Jeg ble jo stresset av det også, å stadig ha så intenst vondt i hodet. Det ble en ond sirkel.

En dag på en ferie, og vi skulle ut på en utflukt, og måtte avgårde før hanen gal, gjorde jeg som sønnen min, jeg tok en Red Bull, for å klare å våkne opp. Det var min første Red Bull noen sinne. Hodepinen plaget livet av meg, og hadde gjort det i et døgn.
En halvtime etter at jeg hadde drukket opp boksen med Red Bull, var hodepinen som blåst bort. Det var ikke spor etter den. Jeg var sjokkert. Gledelig sjokkert 😀

Etter det har Red Bull alltid vært på lager i mitt hjem 🙂 Men som oppkvikker fungerer den faktisk dårlig. Så det er ingen grunn til å ha daglige doser av denne drikken. Jeg drikker den kun når jeg MÅ!

En dag for noen uker siden, var jeg og datteren min innom et velværesenter. Datteren min hadde fått noe behandling, og hun sliter også med stiv nakke og av og til hodepine. Så damen i disken foreslo en stick som hun visste ville fungere veldig godt til musklene i nakken. Sticken hadde jeg aldri hørt om, men siden jeg også sliter med dette, så fant jeg ut at vi skulle nå prøve, så jeg kjøpte en sånn.

Datteren min likte den ikke. Den er klissete, og trekker ikke inn i huden, og så har den en lukt hun ikke liker. En lukt jeg selv liker veldig godt, mentol.

Etterhvert har jeg jo selv fått denne hodepinen noen ganger i det siste, og jeg valgte å forsøke denne sticken. Og droppet da Red Bull’en.
Datteren min hadde rett, den var klissete, så det beste var å ha håret opp i en hale eller noe sånt. Men for en følelse den ga ♥ Jeg kunne formelig kjenne at den knadde musklene i nakken, og den glohete følelsen som spredde seg, var både behagelig og ubehagelig på samme tid.
Etter kort tid, halvtime til en time, så var hodepinen borte, på magisk vis ♥


Jeg har forsøkt den flere ganger nå, for ofte våkner jeg om natten eller grytidlig om morgenen med denne intense hodepinen, og da har det vanligvis ingen vits i å forsøke å sove noe mer. Og om natten begynner jeg ikke å drikke Red Bull.
Men å stryke denne sticken over nakken, og så legge seg ned og vente på virkningen, det gjør susen, og etterpå klarer jeg faktisk å sovne igjen ♥

Disse to er nå uunnværlige i mitt hjem. Rett og slett en livredder. Og jeg skal også ha sticken med på ferie om jeg skulle komme på det. For den er blitt en av mine beste venner.

De siste dagene har jeg slitt litt med knærne. Det er noe jeg har slitt med siden jeg gikk på barneskolen, og jeg hadde sågar fritak fra gymtimene pga. dette. Men ettersom skotøyet har blitt bedre og med mye demping og sånt, så har det ikke vært så stort problem, til tross for at jeg går mye tur.
Men altså, de siste dagene har det ene kneet begynt å plage meg ordentlig.
Jeg fant ut at jeg skulle forsøke sticken.

Wow!

Skal gi kneet noen flere behandlinger med den ja. For det er forskjell nå en god stund senere.
Fortsatt på eksperimentnivået, men her skal det forskes 🙂

Jeg tenker de fleste av oss har noe som fungerer veldig godt på enkelte ting.
Hva sliter du med, som du har gode råd mot?

 

PS: dette er IKKE reklame, bare gode erfaringer 🙂

 

#helse #hodepine #medisin #kjerringråd

KRIM OG SPENNING

Krim er en av mine favoritter både i bokform og på film og TV.

Jeg leser gjerne krimbøker, men er egentlig ganske variert, og leser det litt periodisk.

Nå har jeg vært en stund i krim-perioden, og har lest flere bøker.

De to siste jeg leste var av en av mine favorittforfattere, Lee Child.
Jeg har to fra før av i min rikholdige boksamling, og disse er forlengst lest.


For flere år siden leste jeg disse to bøkene som jeg har i samlingen min.

Nå like før Jul fikk jeg låne to bøker som jeg ikke hadde lest.


Og nå har jeg lest dem også.

Lee Child er en 64 år gammel engelsk forfatter som har blitt kjent og kjær for sine bøker om den tidligere militærpolitimannen Jack Reacher. Det finnes nærmere 30 bøker om Jack Reacher, men jeg klarte ikke å finne det riktige antallet. I 2014 var det 22 bøker, og han debuterte i 1997. Derfor anslår jeg at det sikkert må være nærmere 30 bøker nå.

Bøkene kan leses uavhengig av hverandre, men en viss seriefølelse er det jo, selv om det ikke er viktig for handlingen i selve boken.

Jack Reacher er en helt. Han er også en ensom ulv. En omstreifer. Han er på de godes side, og går ikke av veien for å bruke utradisjonelle metoder for å bekjempe fienden. En dyktig etterforsker, som bruker hodet og sansene, og stoler på magefølelsen.

Jeg lurer på om det finnes et sånt fantastisk menneske noe sted? Om ikke, så er det i alle fall utrolig kjekt og spennende å lese om romanfiguren Jack Reacher.

Det finnes et par filmer også. Jeg så dem nylig på Netflix. Jack Reacher er der figurert av Tom Cruise. Jeg må innrømme at jeg ikke ser for meg Jack Reacher som Tom Cruise. Jeg har et helt annet utseende for øynene mine når jeg tenker på Jack Reacher. Og Tom Cruise er ikke i nærheten en gang. Men filmene var kjekke å se de også, selv om jeg liker aller best bøkene.

Lee Child har mottatt mange priser og utmerkelser for sine bøker, blant annet The Diamond Dagger for et kriminallitterært forfatterskap av særlig høy kvalitet. Og det er jo slett ikke småtteri vil jeg tro 🙂

Den som lånte meg de to bøkene jeg nettopp leste, fikk den siste bokene i julegave fra meg, og jeg gleder meg til jeg skal få låne den 😉
I mellomtiden skal jeg finne en annen bok i biblioteket mitt av en helt annen forfatter. Kanskje det ikke blir krim denne gangen. Det finner jeg ut om litt 🙂

 

#leseglede #bøker #krim #litteratur #leechild #jackreacher #tomcruise

MED KNALL OG FALL

Jeg hadde ikke tenkt å gå tur i dag. Helsa taler sitt tydelige språk, jeg er halvblind, ukonsentrert, utmattet, og vimsete (klønete).

Men så fikk jeg faktisk sove i natt, etter å ha tatt 1 1/2 glass vin om kvelden (jeg velger å tro at det var grunnen).
Hele 7 timer klarte jeg å sove, uten å våkne noe i løpet av natten. Det er en sann luksus.

Og vet du hva, jeg hadde lest at det ville bli storm på formiddagen, men her var ikke noen storm. Her skinner solen fra omtrent skyfri himmel. Og vinden? Hæ? Jo, litt vind har vi…men det er himmla langt fra å kalde det uvær. Det er knapt en svak bris.

Så jeg fant ut at jeg skulle gå en liten tur likevel.
Jeg bestemte meg for å gå opp til Ulvanuten. Og å gjøre det til en kort tur. Dvs. å gå rett opp, og rett ned igjen. Ikke ta noen ekstrarunde eller noe sånt, bare fordi det er litt fint vær. Men solen, den elsker jeg, så jeg ville ut og nyte den litt i alle fall 🙂

Jeg la i vei, og fant fort ut at dagen i dag var den som gjorde meg anpusten på flat mark. Så det å gå opp bakken var en lang prosess. Men jeg valgte å bruke god tid, og ta mange pauser mens jeg nøt solen.

Oppi bakken kom jeg på at jeg hadde glemt noe viktig. Jeg hadde glemt solbrillene. For jeg er lys-sensitiv, og når det også var bittelitt vind, så ble jeg blendet av tårer som hopet seg opp. Noen renner sågar ut og nedover kinnene mine.
Men jeg fortsatte oppover, sakte men sikkert. Og det gikk jo fint. Jeg kan jo veien, selv i blinde.

Litt av turen går gjennom skog, og det er behagelig for vonde ben. Og der inne var det stille, og trærne skygget litt for solen, så da tok tårene litt pause.

Vel oppe, sykt sliten, kunne jeg knipse de “forpliktende” bildene (bevisene på turen), og så kunne jeg begi meg på hjemveien igjen. Jeg valgte å hvile litt på benken før jeg la i vei nedover.

Det var da problemene for alvor tårnet seg opp!

Jeg sliter veldig med det ene kneet for tiden, så jeg måtte konsentrere meg litt. Og solen, min gode venn, står ikke så høyt på himmelen nå, så den lyste meg midt i ansiktet, og gjorde det helt totalt umulig å se hvor jeg satte bena. Og så i nedoverbakke da gitt 😮
Det ble museskritt, og å føle seg litt frem.

Og det gikk som det måtte gå: med knall og fall!

Det er jo bløtt etter kraftig regn. Og sleipt. Og å trå litt feil da, hjelper slett ikke på balansen.
Jeg falt, og slo meg på skinneleggen mot en sten. Den samme foten med det vonde kneet. Det gjorde vondt. Men jeg har så mange andre vondter på og i denne kroppen, at en vondt fra eller til, ikke gjør så veldig stor forskjell. Det blir nok et blåmerke.

Det positive oppi alt, er at jeg fikk konstatert at jeg nok ikke har fått den “forventede” benskjørheten enda. Den ligger til familien. Når damene i familien eldes litt, så blir bena skjøre. Kanskje jeg er så heldig at jeg slekter på min fars familie der, for jeg har ikke hørt at der har vært noe sånt.
Men det var i alle fall dagens gladnyhet 😀 Jeg brakk ikke noe 😀 Og jeg har faktisk tenkt å huske å få legen til å teste dette, om jeg trenger tilskudd, eller om jeg faktisk har sterk benbygning 😀

Jeg fikk hvilt litt på en sten før jeg bega meg videre nedover. Raskeste veien hjem. Garantert ingen omveier i dag.

Resten av dagen er hvile. Har ingen planer i dag, og det nytes.

Enjoy the rest of your day ♥

#tur #turglede #uteerbest #knallogfall #topptur

MYNDIG

Om mindre enn en måned er en periode i livet mitt over. For da fyller minstebarnet mitt 18, og blir myndig.

Plutselig vil jeg da stå der, og ikke ha noen jeg må svare for, ikke noen jeg må følge hit og dit fordi det kreves en myndig. Plutselig skal hun stå på egne ben, og jeg blir “tilsidesatt”.

Dette er en rar følelse, og vil sikkert ikke gå opp for meg før den dagen kommer, om mindre enn en måned.

Jeg må innrømme at jeg tenker litt på det for tiden. Det er litt stort, og skummelt på samme tid.

Folk pleier å si: det er nå jeg føler meg gammel når ungene har blitt voksne. Men jeg har ikke den følelsen. Eller joda, av og til, men det er mest for humoren sin del. Det er helsa mi som gjør at jeg av og til føler meg gammel, i kroppen.
Det at barna vokser, det skjer jo gradvis, så jeg tror ikke at jeg plutselig vil føle meg gammel den dagen hun fyller 18.

Sønnen min er jo forlengst myndig. Han blir 23 til sommeren. Jeg føler meg ikke gammel. Ikke pga det. For jeg tror jo at jeg i mange år fremover enda skal få være en støtte i mine barns liv, en ledestjerne og en de kan komme til når de har lyst eller trenger det.For meg vil de jo uansett alltid være mine to små og vakre barn, jeg vil alltid bekymre meg for dem, og jeg vil alltid ha dem i tankene uansett alder ♥

Noe vil jo bli lettere når begge er blitt myndige. En del av mine forpliktelser som foresatt forsvinner jo som dugg for solen, faktisk over natten.

I det siste har jeg tenkt mye på den tiden da begge var små. Jeg tenker ofte på ting jeg kanskje kunne gjort bedre, eller annerledes. Men egentlig så har jeg jo gjort alt riktig. Det går ikke å være helt perfekt. Det finnes ikke mange av dem, supermenneskene, som får til alt, som har energi til alt, som gjør alt riktig der og da. Man finner sin egen vei, og det er som regel riktig utifra de forutsetningen man har som mennesker.

Jeg sitter gjerne og blar gjennom bilder, og savner barnelatteren, lekegleden, nysgjerrigheten, den barnlige undringen, hengivenheten. Ja, alt. Men hver alder har sin sjarme, og som voksne og selvstendige mennesker har de også et hav av sjarme, og det må jeg nyte nå, nå mens de er unge voksne. De er jo ikke ferdig formet enda. Blir man egentlig noen gang det, ferdig formet? Jeg tror ikke det. Jeg synes faktisk selv at jeg fortsatt formes. Helsen f.eks., er jo et godt eksempel på det. Det å bli kronisk syk, gjør jo at man må lære en annen måte å leve på. Og da formes man jo, og tilpasser seg denne nye måten.

Jeg husker godt da jeg ble myndig. Da ble jeg jeg voksen da 😀 Og da jeg like etter fikk førerkort, ja da fikk jeg “vinger”, og kom meg ut og rundt på alt som var kjekt, på alt som JEG ville. Det var jeg som bestemte over meg.
Men faktisk, når jeg tenker tilbake, jeg bodde jo fortsatt hjemme hos mamma og pappa, og de hadde fortsatt grenser, så lenge jeg bodde under DERES tak. Og det er jeg glad for, den dag i dag. For jeg var jo ikke noe mer voksen dagen etter jeg fylte 18, enn dagen før. Jeg hadde bare fått en ny status, statusen som myndig.

Og sånn er det jo. Man innretter seg jo etter de reglene der hvor man bor og oppholder seg. Men i det store og hele, så er man selv ansvarlig for sine handlinger. Det er det den myndige statusen innebærer.

Selv flyttet jeg hjemmefra som 19 åring. Jeg kunne nesten ikke vente. Det ble for mange voksne mennesker på en plass, hvor jeg hadde laveste rang. Sånn så jeg på det den gangen. Nå ser jeg jo at det var helt naturlig, og ikke noe jeg skulle furte for 😉 Mine barn blir nok boende en stund til. Det virker ikke som de har den følelsen som jeg hadde. Kanskje det er fordi jeg ikke er så gammel? 😉 Hihi…kan jo håpe på det 😀

Jeg regner med at de flytter ut når de føler seg modne for det, etter at de er ferdige med utdannelsen sin (så lenge de studerer her i området da). Sånn har jeg i alle fall valgt å legge til rette for.


Samme hvor myndig man blir, bør man aldri helt slippe den løsslupne lekenheten i seg 🙂

#myndig #voksen #foresatt #leken #ansvar

TVILLINGJENTENE

 

TVILLINGJENTENE

To tvillingjenter
lever side om side
i livet mit

Den eine
hoppar og danser
vil så mykje

Den andre
trøytnar fort
og stilnar

Eg veit aldri
kven av dei
eg vaknar med

Gurid Bergem

Som i mitt liv, hvor hver dag er en like stor overraskelse. Jeg vet aldri på forhånd hvilken av tvillingene jeg våkner opp med. Sånn er livet med ME!

Ha en strålende dag ♥

 

#helse #ME #dager #dikt #poesi

ER DETTE LOV PÅ EN MANDAG?


Jeg nyter ikke alkohol så ofte. Siste gang var på nyttårsaften, så det er en uke siden.

Det er ikke så viktig hvilken dag det er for at jeg skal kunne ta meg et glass vin, det viktigste er at det er avslappende og koselig, og at det ikke er for å bli full eller drikke seg til mot eller sånne ting.

Men noen synes det er en uting å nyte vin eller annen alkohol på hverdagen. Selv om det bare er et glass.


Akkurat i kveld tar jeg et glass for å roe kroppen litt. Jeg har spenninger og smerter, og jeg tenker at et glass vin kanskje kan hjelpe til å slappe litt mer av når jeg skal sove. Rødvin er kanskje best akkurat til det, men jeg liker best hvitvin, så da ble det kveldens valg 🙂


Det er ikke sånn at jeg tømmer det i meg. Jeg nipper til glasset, og nyter smaken.


Og dette gjør jeg mens jeg starter å se en serie på Netflix.
Det artige med akkurat dette glimtet på bildet her, er at denne episoden foregår i Lakewood, California. Og der bodde jeg og ungene mine i 10 dager nå sist sommer. Veldig fint og trivelig sted 🙂

Og så blir det natt snart. Jeg har behov for mye søvn, men nettene den siste uken har ikke søvnen vært tilstede mer enn 3-4.5 timer pr natt. Og det er jo ikke akkurat for mye. Jeg håper denne natten blir bedre.
Og uansett, i morgen er en ny dag, hvor det meldes storm her. Så da blir det nok et flott vær til å være inne i 😀

Ha en riktig god natt ♥

 

#vin #alkohol #hverdag #tv

 

PÅ UKJENTE STIER

I dag ble det tur igjen. Tur nr. 7 i år.
Jeg hadde jo håpet på en tur i går kveld, men det gikk ikke gitt. Kroppen sa nei.
Den sa ikke akkurat ja i dag heller, men likevel så er det noe annet når jeg går om formiddagen enn om kvelden.
Vanligvis klarer jeg kun en tur om dagen, og ikke alltid det engang.

I dag var motivasjonen at jeg skulle gå et sted jeg ikke har gått før. Det er alltid kjekt å gå på ukjente steder, og se ting jeg ikke har sett før.

Planen var å gå til Plassatjern. Og det gjorde jeg jo også, men nysgjerrig som jeg er, og været var jo fint da, så gikk jeg enda lenger. Ganske mye lenger faktisk. Og akkurat nå, i skrivende stund, så kjenner jeg at det kan bli en svært tøff natt jeg ser frem mot! Men jeg er så heldig at jeg ikke har noen planer i morgen, så hvis jeg blir sengeliggende, så er det ingen som vil savne meg likevel 🙂

Dagen startet i dag med en helt fantastisk soloppgang hvor himmelen var rosa, og gikk over i oransje, og dette varte en lang stund.


Dette bildet yter ikke noen rettferdighet til de flotte fargene, men det var sånn det begynte 🙂 Bildet tok jeg fra terrassen min 🙂


Da jeg hadde parkert bilen for å gå tur, så var dette utsikten mens jeg gikk fra parkeringen til turområdet. Fantastisk flott himmel ♥ Det er med sånne opplevelser jeg kjenner store gleder 😀


Turområdet jeg skulle gå i var ukjent for meg som turterreng. Og jeg innser jo at det nok finnes utrolig mange fine plasser i og rundt byen jeg bor i, som er verdt ett eller flere besøk 😀 Her parkerte jeg ved Sandnes Garn sitt fabrikkutsalg. Det ble mitt utgangspunkt 🙂


Jeg skulle gå til Plassatjern, men på skiltet viste det også vei til Bogafjell, og dit endte jeg også opp med å gå. Ikke så langt å gå, men når man går litt hit og litt dit, og surrer litt på stier innimellom, ja, så blir det fort noen kilometer 🙂


Det var heldigvis grusvei mesteparten av turen jeg gikk. For i dag var ikke konsentrasjonen på topp, og dårligere ble den jo lenger jeg gikk. Da er ulendt terreng ikke så gunstig. Jeg har dårlig balanse, og hvis jeg da i tillegg er uoppmerksom, kan det fort gå galt.


Naturskjønne omgivelser var det i alle fall langs grusveien 🙂


Her er himmelen i ferd med å anta sin naturlige hverdagsfarge 🙂


Det er flere enn meg som går på disse veiene kan det se ut som 😉


F.eks. disse her 😀
Men jeg møtte ingen sånne. Jeg møtte en mann med en bitte liten hund. Det var alle jeg møtte på disse timene jeg var på tur 🙂 I grunnen ganske deilig 😀


Her var heldigvis nokså godt skiltet, stort sett, så jeg fant veien som gikk mot tjernet 🙂


Og så var jeg der plutselig 🙂


Det var veldig idyllisk der. Og jeg tipper på enkelte morgener kan det sikkert være litt trolsk også 🙂


Der var laget til noen piknikkplasser ved tjernet. Bålplass og benker til å sitte på. En sittegruppe med bord var det også.


Veldig koselig på en godværsdag tenker jeg. Men det jeg selv reagerte på var lydene. Det var ikke sånn type skogens ro lyder. Det var lyder fra industri og anleggsarbeid. Og det ødela idyllen litt. Men om man evner å stenge ute sånne lyder, så er dette en flott plass å ha med en enkel turmiddag 🙂 Jeg er selv veldig lydsensitiv, men i lag med folk jeg trives sammen med, så ville jeg nok klart å stenge ute industrilydene en stund 🙂


Jeg gikk rundt hele tjernet. Det var ikke så stort, men det kunne skilte med utrolig mange flotte fotomotiver ♥ Helt stille vann hvor naturen speiler seg. Det er vakkert ♥


Ja, alt er kanskje ikke like vakkert da…… Og hvor dette dekket kommer fra i et turområde, ja det kan man bare spekulere i 😉


Men i det store og hele….idyll ♥


Her er et veiskille som fører mot Bogafjell. Og jeg hadde lyst å gå, for å se om jeg kunne finne utgangspunkt å gå derfra neste gang. Det fant jeg ikke, utgangspunktet, men jeg fant en fin utsikt når jeg kom dit 🙂


Før jeg kom så langt, ble det plutselig slutt på grusveien, og jeg måtte ut i ulendt terreng. Jeg må innrømme at jeg ble skeptisk. Fordi jeg da var blitt veldig sliten, og ukonsentrert. Og et lite feiltrinn på sleipt underlag kunne bety at jeg ble liggende der oppe i heia. Og så langt hadde jeg jo ikke møtt andre turgåere enn mannen med den lille hunden.


Jeg valgte likevel å begi meg oppover. Nysgjerrigheten lenge leve!

Og det var strabasiøst når jeg var blitt så utmattet.


Men opp kom jeg, og ble møtt av denne utsikten 🙂


Det var en velsignelse å se en gapahuk der også. For det var benker på utsiden, og bålplass, men det var ganske bløtt. Inne i gapahuken var det tørt og fint, og da kunne jeg ta meg en etterlengtet hvil 🙂


Inne i gapahuken var det mange som hadde skrevet en “hilsen” på veggene.


Jeg valgte å skrive i turboka 😀


På veien ned igjen begynte det å sludde. Og sludden gikk over til regn. Og jeg hadde ikke planlagt nedbør på turen. Men turjakken min, som jeg kjøpte på øye Alcatraz i San Francisco i sommer, den holder tett så lenge det ikke øsepøser lenge 🙂

Da jeg endelig snublet meg nedover og kom til parkeringen, så var jeg så sliten at jeg så uklart. Det var vanskelig å skifte fokuset skarpt. Jeg fant ut at jeg skulle vente litt før jeg kjørte hjem igjen.
Så da gikk jeg en tur innom fabrikkutsalget til Sandnes Garn. Kjøpte et par nøster til å strikke teppe til Pus 🙂 Det har jeg ikke bilde av, for nå har innlegget her blitt så langt, at du er god om du har fulgt med hele veien.

Tusen takk for turfølget. Det var koselig å ha deg med 🙂

Gode kvelden til alle ♥

 

#tur #utpåtur #utpåturaldrisur #turglede #plassatjern #bogafjell #skog #idyll