Her forleden dag var jeg innom en blogg som presenterte en ananaskake. Og jeg fikk lyst å bake litt.
Kaken var en langpannekake, og passer fint når man skal servere mange.
Jeg forsøker å av og til bake noe til helgen. Sunt eller usunt. Kaker er kanskje ikke av det sunneste, men så lenge det er frukt i, så har det i alle fall et lite element av sunnhet i seg, det får være en god trøst 😉
Kaken ble overraskende god, og er et godt alternativ til den tradisjonelle sjokoladelangpannekaken 🙂
Nå er jo jeg veldig glad i sjokolade, men jeg er også glad i ananas, så her i huset vil det bli litt valgets kval fra nå av 😉
Har du lyst å bake denne kaken du også, finner du den her hos Monairens 🙂 Jeg kan absolutt anbefale den 🙂
Jeg har en del tid hvor jeg er mye i ro. Jeg forsøker å ikke legge meg så mye, men heller være oppe og lese i en bok eller strikke eller se serier og filmer på Netflix. Jeg hadde Viaplay også en periode, men det holder liksom med en utbyder, da jeg i perioder ikke får sett noe, fordi jeg er for sliten 🙂
I et tidligere innlegg etterlyste jeg serietips. Det innlegget kom aldri opp på forsiden av grunner som hverken jeg eller supporten kjenner til, så derfor fikk jeg ikke en eneste tilbakemelding, ikke et eneste tips. Du kan se innlegget HER! Men jeg la ut på Facebook, og fikk et par tips der.
Så da har jeg begynt å se en av seriene der, og så har min datter tipset meg om en serie, og så fant jeg et par serier selv som jeg har fulgt før, og nå var det kommet nye sesonger 🙂
Chesapeake Shores var en av seriene jeg fikk tips om.
Denne serien har jeg tidligere vurdert å se, men så har jeg gjerne i de periodene vært mer giret på krim. Men denne gangen falt valget mitt på denne serien, siden også mange anbefalte den.
Og det må jeg si, en virkelig lun og koselig serie, med mange fine personligheter, kjente skuespillere, og fin tematikk 🙂
Jeg la etterhvert merke til at serien er basert på en roman av Sherryl Woods. Og det gjorde serien ekstra tiltrekkende på meg. Grunnen til det er at da jeg var i USA sist sommer, kjøpte jeg et par bøker når jeg slapp opp for lesestoff. Og den ene var en bok av Sherryl Woods. Boken het Flamingo Diner, og den var også så lun og god å lese. Jeg likte den veldig godt. Så da skjønner jeg jo at jeg liker denne serien også, siden den er skrevet i samme ånd 🙂
Opprydding med Marie Kondo er ikke en serie jeg naturlig ville valgt, om jeg ikke hadde blitt oppfordret 🙂
Det er jo en serie i reality sjangeren. Og jeg er ikke så veldig reality opptatt egentlig, selv om det oftest er kjekt å se på når jeg først begynner.
Nå er jo denne serien litt annerledes, da den ikke har de samme personene med hele tiden. Hver episode handler om hver sine mennesker og deres ryddeproblemer 🙂
Marie Kondo er jo kjent som ryddespesialist, og hun elsker rot sier hun. For da får hun en mulighet til å rydde og lage finurlige og fornuftige systemer som gir et godt inntrykk.
Jeg begynte å se denne serien fordi min datter anbefalte den. Hun er selv av den ryddige sorten, mens jeg er litt mer sånn at jeg rydder litt senere. Det er jo helsa si skyld, da jeg ikke alltid orker. Men det er jo absolutt kjekkest å ha det litt ryddig.
Jeg skal forsøke noen av tipsene til Marie Kondo, det er nå helt sikkert 🙂
Suits så jeg for lenge lenge siden.
Og etter at Meghan Markle giftet seg med Prins Harry, så har det jo blitt høyaktuelt å begynne å se serien igjen 🙂 Så nå er jeg i full gang med sesonger som har kommet etter jeg sist var innom 🙂 En kjekk advokatserie med sterke personkarakterer. Hvis det er sånn å være advokat i USA, så er det ikke noen kjære mor i alle fall 😀
Dynastiet så jeg i min pure ungdom. Dvs. den originale versjonen. Jeg var superhektet. Nå har det kommet ny versjon.
I den nye versjonen er de fleste navnene med, men karakterene er litt endret, storyen er endret, da det ikke handler om oljerikdom i denne serien, men egentlig litt mere diffust synes jeg, hva egentlig rikdommen har utspring i. Men det er jo ikke så viktig. Det viktige er jo alt dramaet og intrigene 😀
Jeg må bare få sagt det først som sist, den originale versjonen av Dynastiet er best, selv om det er kjekt å se denne nye også 😀 En av karakterene som er endret er Sammy Jo. I den originale serien var Sammy Jo en yppig blondine som giftet seg og fikk barn med Steven Carrington. I denne nye serien er Sammy Jo en homofil mann som inngår partnerskap med Steven. Man kan vel kanskje si at ting er litt mer modernisert og oppgradert. Men jeg er nok likevel av den gamle skolen 😉
Gøy å se er det uansett 🙂
Har du noen serietips til meg?
Har du fulgt en serie lenge, gjennom mange sesonger?
Jeg gjør oppmerksom på at seriebildene har jeg funnet ved å søke på de forskjellige serienavnene på Google.
Det er ikke rare vinteren vi har her. Enkelte dager kan vi kalle vinter fordi gradestokken kryper under null, men så stopper det liksom der. I alle fall denne vinteren. Vi har hatt mye 8 grader og sånt, og det er jo som en litt kjølig sommerkveld egentlig. Ikke noe jeg kaller vinter i alle fall 🙂
Det er visst ventet litt minusgrader om ikke så lenge. Jeg liker minusgrader jeg. Av flere årsaker. En er at det føles så klart og rent. Akkurat som at naturen har ryddet litt. Og så er det jo en naturlig rydding, da kanskje en del av de krypene vi ikke vil ha i hagene våre kanskje blir utryddet. Det er jo en del av kretsløpet.
Men når vinteren er så mild som her, så er det regn og vind som er vår vinter egentlig.
Men her skulle det handle om en utfordring laget til av Frodith. Frodith er en kreativ dame med sans for sprell, og det er ikke feil i vår ellers ganske så seriøse verden. Så hun har laget til en utfordring hun kaller Vinterland. Gå inn og se, og vær gjerne med du også hvis du blogger 🙂
I dagens utfordring valgte jeg temaet Vinterklær. For selv om vi har milde vintre her, så må vi jo være forberedt på kulde. Og ruskevær har vi nok av, de effektive kuldegradene taler sitt tydelige språk da 🙂
Vinterklær har jeg jo så klart. I massevis. Øverst til venstre har jeg en jakke på, en dyr jakke. Den tåler ned til 20 minusgrader. Jeg kjøpte den fordi jeg har ME, og jeg orker ikke å bruke så mye energi på å kle på meg lag på lag på lag med varme klær før jeg skal gå tur. Da er jeg utslitt allerede før turen starter. Så jeg valgte å gjøre det enkelt 😀 Jeg elsker den jakken der ♥
Bildene nede til venstre er vinterstrikk. Jeg liker å strikke luer, og her har jeg strikket lue, som kjæresten min fikk i julekalender. Jeg må nok strikke til meg selv også, for jeg synes jeg kledde den fint 🙂 Skjerfet er også hjemmestrikket, og er tykt og godt 🙂
Det store bildet til høyre er også vinterstrikk. Der strikket jeg Mariusgenser i tynn alpakka til min datter forrige vinter. Den er mye i bruk, og veldig fin ♥ Jeg vurderer å strikke en til meg selv også. Men jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken fargekombinasjon jeg skal gå for 🙂
Jeg er av den nokså frysne sorten menneske. Fryser fort, og liker varme best 🙂 Så da er gode vinterklær viktig å ha i garderoben 🙂
Hva synes du om vinterklærne mine?
Hva er favoritten i din egen garderobe?
Er du en frysepinn som jeg er?
Da er dagens utfordring gjennomført, og jeg gleder meg til neste som gjennomføres i morgen 🙂
Stay tuned 😀
Ja, sorry altså, vet jeg ser litt trøtt ut. Men det tar litt tid før jeg våkner.
Før var jeg alltid morgenblid og kom fort i gang. Men etter jeg ble syk, ja, jeg liker fortsatt å komme meg opp om morgenen, og jeg er fortsatt blid, men alt er så utrolig mye tyngre enn det var da jeg var frisk. Jeg bruker fryktelig lang tid på å få søvnen ut av kroppen og å bli klar for dagen. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli sånn som dette. Men sånn ble det jammen 🙂
Hvilke planer har du for dagen, og for helgen? Ja, for helgen starter jo litt senere i dag 🙂
Mine planer er av det romantiske slaget i dag 🙂
Når kjæresten er ferdig på jobb (og det er han tidlig i dag), så kommer han hit til meg, og så har vi planlagt å kanskje gå tur, hvis helsa holder til da 😉 Da skal vi ha med oss noe varmt å spise, og ha en liten piknikk 🙂
Men før det, skal jeg bruke litt tid på å våkne opp ordentlig, og komme i gang. Kanskje jeg skal ha meg litt hjemme-spa også. Pynte neglene, rydde i jungelen på leggene, få litt ryggmassasje fra den geniale massasjeputen jeg fikk til jul 🙂 Det er mye kjekt jeg kan gjøre innen kjæresten er på plass. Hvis helsa holder 🙂
Det har forresten blitt et av mine mest brukte uttrykk det der, “hvis helsa holder”. For gjennom dagen, så vet jeg aldri hvor lenge jeg holder, hvor lenge jeg har igjen av energien. Noen dager er bare knallgode. Mens noen dager er sykt dårlige. Og så har jeg mange dager i mellom, som er en del under middels. Ja, jeg snakker om helsa altså.
Heldigvis har jeg evnen til å nyte dagene, til å glede meg over ting, til å gripe øyeblikket. Og det er nok det som gjør at det fortsatt er en glede å stå opp til en ny dag. Jeg er jo livredd for å gå glipp av noe, så jeg er ikke den som sover fryktelig lenge utpå, selv om jeg går hjemme. Ja, sove gjør jeg ikke så mye av i det store og det hele. Det blir så som så med den. Helsa det også.
Det er viktig å glede seg over de positive tingene, for da overskygger de alle de vonde tingene. Selv om det er viktig å reflektere litt også. For jeg er i en lærefase, når det gjelder helsa. Og heldigvis får jeg hjelp til den lærdommen. Jeg får litt undervisning. Og det er jeg svært takknemlig for.
Men nå skal vi ikke dvele mer ved det. Nå skal jeg glede meg over ny dag, med blanke ark, og mange ting å glede seg til.
Det å få komplimenter er en gullgod følelse. Det kan få oss til å føle oss varme og gode, og verdsatte.
Men mange har litt problemer med å motta komplimenter også. Det er litt sånn at man ikke alltid helt vet hva man skal svare. Det kommer kanskje litt brått på.
Det er jo også mange ting man kan få komplimenter for, og litt forskjell på hva man liker best å få komplimenter for.
For noen er det viktig og utgjør mye å få komplimenter for utseendet. Noen liker best å få komplimenter for noe de har gjort. På jobben kanskje, eller i fritidssammenheng.
Å gi komplimenter er også en fin ting. Det kan man også føle seg godt med. Det å vite at man har gledet noen 🙂
I vår travle hverdag er det kanskje fort gjort å glemme å gi komplimenter, men tenk litt over det, det skal ikke så mye til.
Jeg innrømmer at jeg ikke alltid er så superflink til det selv. Men jeg har blitt nokså god til å motta komplimenter, synes jeg. Selv om noen ganger vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Man blir liksom litt stum og forlegen.
Jeg tror det er en treningssak begge deler, både å gi og å motta komplimenter. Men absolutt noe som er fint å trene seg på 😉
Så lurer jeg på om du kan svare på dette spørsmålet: Hva er det beste komplimentet du noen gang har fått?
I dag har jeg vært i forening. Midt på lyse dagen 😀 Det var digg ♥
Jeg har ytret ønske om det i de to foreningene jeg går i, om vi kan begynne litt tidligere, sånn at jeg faktisk skal klare å være med litt?
Jeg hadde aldri drømt om at vi i noen av foreningene skulle klare å få det til på dagtid. Men så er det sånn at jeg er kronisk syk, og de andre to i dagens forening begge er sykemeldte, så da passet det godt for alle å møtes på dagtid.
Da bestemte vi at vi skulle gå en tur først, og så skulle vi inn og kose oss med god mat og prat etterpå.
Og det er også en luksus for meg, å få gå tur uten å gå alene.
Joda, jeg går jo tur med kjæresten iblant, men det er jo mest i helgene. For jeg er ikke så god på å gå turer på kveldstid, og han jobber jo om dagene, som folk flest.
Så da ble det foreningstur i dag. Fra Øvre Hetland på Hommersåk, til Lundekvam, og tilbake en annen løype. En fin tur jeg ikke tror jeg ville funnet frem til alene. Så det var godt å ha med noen.
Det var Kristine, meg og Monica på tur. Vi har holdt sammen i mange år, og kjenner hverandre helt tilbake fra samme klasse i barneskolen 🙂
Turen bar først litt langs veien et lite stykke.
Og enkelte steder var det is. Og litt glatt.
Så gikk det oppover, over stokk og stein, bokstavelig talt. Men farten var grei. Jeg klarte fint å holde følge, men slet litt med underlaget. Jeg var redd for å falle, noe jeg gjorde sist jeg gikk tur i ulendt terreng, for et par dager siden.
Det er rart hvordan en sånn frykt sitter i etterpå. Og i tillegg er jeg litt ustødig, og akkurat i dag var ikke synet det beste. Men det gikk greit 🙂
Pytter med is er fint. Det er så mange mønster i det. Her synes jeg at jeg ser et stort hjerte i midten ♥
Idyllisk når man kommer til tjern og småvann. Tenk å ha en hytte på en sånn plass 🙂
Og også her ligger isen litt i vannkanten.
Tilbake i hytta, for dette er et hytteområde, sto suppe på kok, og ventet på oss.
Tacosuppe, med masse snadder tilbehør ☺
Når man har vært ute på tur, smaker maten ekstra godt, og dette var himmelsk. Jeg spiste mer enn jeg normalt ville gjort, og jeg er enda mett, mange timer senere 🙂
Og for å toppe det hele, var det fruktsalat til dessert. Alt i alt, helt perfekt 🙂
Så fikk vi hvilt litt med litt prat og hver våre strikketøy. Timene flyr i godt lag, og til slutt fant vi ut at det begynte å bli sent på ettermiddagen, og vi avsluttet, og kjørte hjem.
Da vi ble flyttet fra den gamle bloggplattformen og inn hit, var det mye frustrasjon å spore. Ikke bare hos meg, men hos mange andre også. Det var mye nytt, og mye av det gamle fulgte ikke med. Det var en tvangsflytting, og det føltes ganske ugreit til å begynne med.
Men vi er jo bygget sånn vi mennesker, at de fleste av oss er flinke til å omstille oss. Nye vaner må tillegges, og nye ting må vi finne ut av, og det går som regel fint når vi bare får litt tid. Men vi savner selvsagt mye av det gamle, som vi syntes fungerte veldig godt også.
Jeg savner kommentarsystemet. Det at vi fikk melding når vi fikk svar på en kommentar vi hadde lagt ut hos noen. Og da visste jeg jo også at kommentaren min var lest, og satt pris på.
Sånn er det jo ikke her inne på denne nye plassen, og mange av oss føler oss litt fortapt og ukjente her.
En periode lurte jeg på om jeg skulle gå tilbake til min første blogg? For frustrasjonen ble litt stor.
Men så tenkte jeg at det var jo en grunn til at jeg hadde flyttet i utgangspunktet.
Min første blogg eksisterer enda. Jeg opprettet den i november 2011. Jeg var nettopp inne og kikket for første gang på årevis, og jeg må si jeg trodde det var lenger siden jeg begynte å blogge. Føler jo at jeg har blogget stort sett hele livet. Men jeg gikk ganske lenge og funderte på det, før jeg til slutt våget å kaste meg utpå.
Klikker du på bildet kommer du inn i den gamle bloggen min.
Den største endringen da jeg gikk over til blogg.no, var at jeg ble kjent med folk, ganske fort. Det var ikke sånn inne i blogspot. Nå kan det selvsagt ha endret seg, for jeg har jo ikke blogget der siden 2014. Mye kan ha skjedd på den tiden. Men det var noe jeg elsket i blogg.no, at jeg fikk kommentarer og ble kjent med dem som kommenterte.
Etter flyttingen inn hit i WordPress-systemet, føles det som å ha tatt mange skritt tilbake. Rett og slett gått tilbake i tid, til gamledager. Veldig kjipt. Men det er bare å tilpasse seg.
Det er jo mye fint her inne også. Det er lett å legge ut innlegg f.eks. Men jeg savner jo å kunne leke litt mer med fonter og fontstørrelser, fontfarger, osv. Men kanskje ting kommer på plass etterhvert. Jeg vet ikke jeg.
Vi får ta tiden til hjelp 🙂
Jeg har i alle fall blogget noen år. I den gamle bloggen skrev jeg også mange innlegg både på norsk og engelsk. Det har jeg ikke gjort etter det, det ble for mye arbeid. Og blogg skal jo være kjekt, ikke sant?
Jeg har det kjekt her også for det meste. Koser meg når jeg kan taste litt. Koser meg når jeg leser hos andre, og det er jo det ting handler om synes jeg, at man skal kose seg 🙂
Jeg går nok ikke tilbake til den gamle bloggen på en stund. Ikke før jeg blir superfrustrert her i alle fall 🙂
Hvor lenge har du blogget?
Har du blogget andre steder før?
En rolig morgen er å foretrekke. Men for mange er det ikke sånn.
Noen sover så lenge de kan, og haster med morgenstellet og frokosten, mens andre har det for travelt med unger som skal hit og dit og gjøres klare for dagen.
Been there, done that!
Nå er morgenene mine rolige, som regel. Dagen blir vanskelig hvis jeg stresser, og kroppen trenger lang tid på å våkne.
Akkurat det er ekstra vanskelig hvis jeg har en tidlig avtale. Da må jeg stå opp grusomt tidlig, for å nå å bli klar. Det må jeg på mandag. Så jeg gruer meg allerede. Men heldigvis har jeg sjåfør, så det er ikke så farlig om ikke synet mitt skulle rekke å bli skarpt.
I dag derimot, har jeg en formiddagsavtale, men den er bare kos, og ikke så forferdelig tidlig.
Jeg gleder meg 😀
Jeg ønsker alle som titter innom, og alle andre også så klart, en nydelig god dag ♥ Carpe Diem
Det er noe med et smil, det gir lykke. Helt umerkelig. Om noen smlier til deg, så kjenner du en god følelse inni deg. En lykkefølelse. Kanskje kan akkurat dette smilet hjelpe til å gjøre dagen bedre, hvis man kanskje ikke hadde det beste utgangspunktet.
Men har du kjent på den gode følelsen når du selv smiler?
Når man smiler, får man en avslappet følelse både i ansiktet og i kroppen. Det er en herlig følelse.
For mange år siden leste jeg at å starte dagen med å smile og å bli møtt med et smil, gjorde dagen bedre enn den ellers ville blitt.
Det er lettere sagt enn gjort når man bor alene, eller står opp til andre tider enn de andre i huset gjør.
Men da begynte jeg å gjøre noe som faktisk har vært ganske genialt for meg. Hver dag når jeg går på badet om morgenen, smiler jeg til hun trøtte dama jeg møter i speilet. Og tenk, hun smiler tilbake, selv om hun ser virkelig trøtt ut.
Og tro det eller ei, men det gir faktisk en oppløftende følelse.
Det tok litt tid å bli vant med det, og noen ganger glemte jeg det. Men da jeg begynte jeg å tenke etter litt. For de dagene jeg hadde glemt det, det ble ikke noen spesielt gode dager, mens de dagene jeg faktisk gjorde det, der ble dagene litt lysere og lettere å komme seg gjennom. Og så opplevde jeg at jeg smilte mer gjennom dagen også. Og det er jo heller ikke feil.
Så min filosofi er at et smil redder dagen. Det er noe jeg er avhengig av.
Og smiler man mye, blir dagene gode 🙂
Så hvordan er det med deg, smiler du mye? Kjenner du den gode følelsen når du smiler, eller når noen smiler til deg?
Det skal ikke så mye til for å få godfølelsen, og det er helt gratis ♥
Det var en tid, da jeg var liten, at fotball var stort, spesielt om lørdagen. Da var det mange som benket seg rundt TV’en for å se tippekampen og sånne ting.
Hjemme hos meg var det sjelden. Men jeg husker at onkelen min likte å se det, når vi var hos ham eller han hos oss. Og å levere inn tippekupongen var en selvfølge, selv for dem som ikke fulgte med på kampene.
Hverken jeg eller broren min ble noen gang fotballfrelste. Ingen av oss spilte lokalfotball, og ingen av oss fulgte fotball på TV. Men mange andre av våre jevnaldrende gjorde det.
Min bror er 5 år yngre enn meg, og jeg husker godt da jeg akkurat hadde fått meg kjæreste (som heller ikke var fotballfrelst), at jeg kom hjem en dag, og broren min hadde brukket foten og hadde fått gips. Jeg fikk vite at han hadde spilt fotball (noe som sjelden skjedde), og det hadde gått galt. Han hadde rett og slett fått en sportsskade. Og han ble ikke noe fotballfrelst etter denne episoden.
Jeg har vært på en eneste fotballkamp i mitt liv. Og når jeg først bestemte meg for det, gikk jeg all in. Da var det ikke noen lokalkamp. Nei, da var det en treningskamp faktisk, mellom Vålerenga og Real Madrid.
Det har seg nemlig sånn at begge mine barn er interessert i fotball. Og laget deres er Real Madrid. Hvordan det gikk til at de fikk den interessen, det har jeg ingen anelse om. Men som oppofrende mamma, så må jeg jo gjøre en liten innsats når det gjelder å vise interesse for det de er interessert i. Så den ene kampen, den var en bursdagsgave til min sønns 19 årsdag. Da hadde jeg lyst at vi skulle gjøre noe sammen, så da fikk jeg tak i billetter til den kampen, og så dro vi til Oslo og hadde noen dager der.
Her er vi mens vi venter på at kampen skal begynne 🙂 Dette var i 2015.
Og faktisk, med kun å ha begrenset kunnskap om en fotballkamp, så ble det faktisk rimelig spennende. Det var så utrolig lett å la seg rive med av folkemassene og stemningen på stadion. Det var faktisk gøy 😀
Og så hjalp det jo litt at noen av spillerne var rimelig verdensberømte og flotte 😀
Men….
Jeg ble ikke bitt av fotballbasillen, jeg ble ikke fotballfrelst, til tross for at dette var ganske kjekt 🙂
Nå flere år senere, har jeg begynt å lese en bok. En biografi om Zlatan Ibrahimovic.
Jeg kjøpte boken på tilbud for en tid tilbake, og jeg kjøpte den fordi den hadde god omtale. Jeg liker å lese litt variert, og det er utrolig lenge siden jeg har lest en biografi.
Jeg kjøpte den ikke fordi jeg er fotballfrelst, for det er jeg jo ikke. Jeg vet knapt hvilke fotballag Zlatan har spilt på, men det spiller ingen rolle. Boken handler om personen, og hans vei til suksess.
Den er skrevet i “jeg” form. Og jeg føler han forteller både på inn- og utpust. I et heseblesende tempo. Men til tross for det er den utrolig lettlest. Og engasjerende. En veldig aktiv type helt fra barnsben av.
Men jeg kjenner at jeg ikke blir noe mer fotballfrelst av den grunn. Interessant er det. Jeg får jo litt mer kunnskap om hvordan fotballverdenen fungerer, i alle fall fra innsiden. Og da blir forutsetningene større til å ha forståelse for sporten og engasjementet blant publikum.
Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å bli fotballfrelst. Når jeg har holdt en lav profil så langt som i 50 år, da tror jeg ikke de neste 50 byr på så store fotballoverraskelser for meg.
Men sånn en gang i blant, sammen med mine barn, så kan det være engasjerende, en stakket stund 🙂
Er du fotballfrelst?
Følger du et lag eller flere?
Forstår du engasjementet?
