Den er strikket i et mønster fra SandnesGarn. Men i helt andre farger enn oppskriften foreslår. Det er noe av det som er kjekt med å strikke selv, at man kan velge nøyaktig den fargen man har lyst å ha selv, og kanskje dermed også få en genser som overhodet ingen andre i hele verden har maken til 🙂
Jeg er veldig glad i å strikke. Og nå for tiden er det striper det går i. Flere gensere skal bli julegaver fremover, så det er bare å henge i.
Akkurat nå strikker jeg en rød og grønn stripete genser.
Denne strikker jeg i Bambino fra Vikinggarn, og jeg har ikke oppskrift. Den strikkes etter det indre bildet jeg har i hodet mitt 🙂 Garnet er tynt, så det tar litt tid.
Jeg har planer om to gensere til som skal bli ferdige før jul. Så jeg må bare henge i.
I går strikket jeg ikke noe. Dagen gikk med til andre ting. Men nå har jeg hvilt en stund etter tur i morges, så nå blir det strikket litt en liten stund fremover, før jeg igjen skal hvile litt 🙂 Kjekt å få gjort noe innimellom all den nødvendige hvilen. For denne dagen er ikke blant de sprekeste. Denne dagen er hviledag 🙂
Har du noen kjekke håndarbeid på gang for øyeblikket? Hva lager du i såfall?
Så skjedde det igjen, et innlegg jeg jobbet lenge med, og slet meg litt ut på, kom ikke på forsiden. Det er like irriterende hver gang. Opplever du det ofte?
Jeg blogger så sjelden for tiden, at det liksom skjer hver gang jeg setter i gang igjen. Veldig leit.
Jeg prøver igjen jeg. Alltid leit når det innlegget man har jobbet hardt for å lage ikke havner på forsiden. Og akkurat dette var litt viktigere å nå flere, enn de vanlige innleggene jeg pleier å skrive.
Det handler litt om hvor vi kan finne bloggere, andre steder enn bare her inne 🙂 Så her får du linken til dagens tidligere innlegg fra meg, som ikke havnet på forsiden.
En ny sosial gruppe på Facebook har sett dagens lys.
Det er en gruppe for oss bloggere, men den er mer stedsbegrenset enn flere andre grupper. Og som overskriften sier, så er den en gruppe for bloggere i Stavanger, Sandnes og Jæren området.
Gruppens formål er blant annet å kunne ha sosiale sammenkomster en gang i blant. Det er mange av oss bloggere over det ganske land som har forskjellige utfordringer. Enten det handler om helse, økonomi eller andre ting. Og når det da arrangeres treff man kanskje har lyst å være med på, så er utfordringen ofte at det er for langt borte. Det passer ikke inn i økonomien eller til helsa. Med en mer lokal tilnærming er mulighetene kanskje bedre for å kunne være med, for dem som bor i det aktuelle området.
En annen ting i gruppa er å bli kjent sånn ellers også, i diskusjoner og via innlegg.
Jeg vet personlig om ganske få bloggere fra dette området. Men det har hendt at jeg har oppdaget en blogg jeg har fulgt en stund, hvor det plutselig kommer frem at vedkommende holder til ikke langt fra meg, mens jeg helt til da har trodd at vedkommende bodde på andre kanten av landet.
Er du en sosial blogger fra Stavanger, Sandnes eller Jæren, så bli med i denne gruppen da vel 🙂 Det er jo kjekt å bli kjent 😀
Dessverre så fikk jeg ikke til print screen på den nye PC’en min, så jeg beklager det heller uprofesjonelle skjermbildet.
Så sitter du kanskje der og sukker: “enda en blogg-gruppe på Facebook…..”. Men fortvil ikke. Det er fritt valg å være med. Og det er jo en fin måte å reklamere bloggen sin på.
Jeg er selv med i hele 5 blogg-grupper på Facebook. Inkludert denne mer lokale gruppen. Jeg synes det er veldig kjekt, men noen føler kanskje at det blir litt spam når jeg legger ut mine innlegg i alle gruppene. Vel, om det er et problem, så er det jo bare å scrolle forbi. Så enkelt er det jo. Og jeg vet at jeg ikke er alene. Det er flere som deler innlegg i mange grupper. Og jeg synes jo bare det er gøy. Vi er kanskje en litt spesiell rase vi bloggere? Men det er vel ikke noe negativt i det da 🙂
Jeg kan nevne de andre blogg-gruppene jeg er med i også, bare sånn for oversiktens skyld:
Vi i fra blogg blokka. Denne gruppen er den jeg selv føler mest tilknytning til, da denne ble opprettet pga. alt det nye som skjedde i blogg.no, og som gjorde at vi mer eller mindre slet med å finne hverandre igjen vi som hadde fulgt hverandre i årevis. For det er faktisk sånn at blogging på en måte også er et sosialt nettverk. Man kan faktisk bli kjent. Og jeg har møtt mange flotte mennesker oppigjennom årene, som også er med i denne gruppen 🙂
Voksne bloggere fra 40 år og oppover. Denne gruppen passer jo fint til oss som har passert middagshøyden. Og jeg mener det i positiv forstand. Nemlig oss voksne, reflekterte, kreative, flotte og lekne mennesker, som også liker å blogge, og som gjerne lettere vil finne hverandre og lese hverandres blogger 🙂 Det er jo ingen tvil om at det er flere generasjoner bloggere. Jeg personlig følger ikke mange bloggere som er 30 år yngre enn meg. Selv om det en gang i blant hender at jeg dropper innom hvis det handler om noe annet enn mote, sminke og fest. Jeg er interessert i mote jeg også, men på et mye mer avslappet plan 🙂
Blogg og sånn. Denne gruppen var den første blogg-gruppen jeg ble med i på Facebook. Den er for absolutt alle, såvidt jeg vet 🙂 Jeg har funnet bloggere jeg ikke kjente til der inne, som jeg nå er innom og leser av og til 🙂
Del din blogg. Dette er den siste blogg-gruppen jeg kom over. Enkel og grei den også. Og også her har jeg funnet noen jeg ikke kjente til. Veldig kjekt når man gjør nye oppdagelser. Jeg fant denne gruppen via en annen blogger jeg følger som hadde lagt ut innlegg der.
Noen har nok med en gruppe, mens andre liker flere grupper. Det er jo ganske enkelt en smakssak, og et fritt valg, ingen tvang. Hovedsaken er at det skal være kjekt for akkurat den det gjelder.
Det finnes et annet nettverk også. MeWe. Jeg føler jo egentlig at jeg har nok med Facebook, men ryktene sier at Facebook er på vei ut, fordi det er så mange regler og forbud der. Jeg vet ikke jeg. Jeg trives veldig godt på Facebook. Jeg har ikke behov for å hverken poste eller se bilder med ymse innhold. Jeg scroller bare forbi. Men jeg laget meg en profil på MeWe også jeg, da jeg ble innvitert inn i en blogg-gruppe der også.
BloggBlokka. Det er blogg-gruppen på MeWe, som jeg er medlem av. Det er foreløpig ikke så mange som er der, men jeg har faktisk funnet et par nye som jeg følger der også. Utrolig nok. For nå trodde jeg at jeg hadde den fulle og hele oversikten, men tydeligvis må jeg gjøre noen aha-opplevelser fortsatt. Det er jo bare gøy da 😀
På tider da jeg ikke orker å skrive så mye selv, så titter jeg likevel innom disse gruppene, og holder meg litt oppdatert. Noen ganger leser jeg bare overskrifter, mens andre ganger leser jeg mer inngående de forskjellige bloggene som oppdateres. Det er avslappende og kjekt. Selv om det sikkert føles for andre som jeg er helt borte fra blogg. Men blogg er en hobby som både er kos, terapi, sosialt engasjerende og opplysende. Så for meg er dette en arena jeg drar mye nytte av på mange områder. De som ser ned på, og skjeller ut blogg og bloggere, de aner virkelig ikke hva de går glipp av. Blogg er en sosial arena hvor alt kan skje 🙂
Mandagen var jeg ganske utkjørt. Men da bakte jeg to kaker. Og det var det jeg fikk gjort den dagen 🙂
Tirsdagen ryddet og pyntet jeg, og arrangerte overraskelsesselskap for Pål som fylte 50, hipp hipp hurra for ham ♥ Det ble kakeselskap, og jeg fikk god hjelp av venninner ♥ Vi var en hel gjeng her, min familie, mine venner, som også etterhvert blir Påls venner 🙂 Og Pål, han fikk tidenes overraskelse når han ankom 😀 ♥
Onsdagen var jeg totalt ferdig. Da var dagen sånn at jeg slepte meg avgårde samme hva jeg gjorde. Ergo, jeg gjorde ikke noen ting. Jeg satt på terrassen i godværet og leste bok. Jeg stupte i seng klokken 20.00, og sto opp igjen 12 timer senere. Da hadde jeg sovet tilsammen 11 timer. Våknet et par ganger om natten av høy musikk fra forbikjørende biler.
Og i dag var jeg siste gang på Lassa. Nå er jeg ferdig der. Jeg feiret med å kjøpe meg nybakt påsmurt brødmat, rykende varmt og ferskt. Tok det med meg, og gikk tur rundt Mosvannet i Stavanger, og opp til Vålandstårnet. Og der oppe ved tårnet spiste jeg maten med utsikt til Stavanger. Bilder får komme i et annet innlegg.
Nå i kveld har Pål vært her og luket, plantet og ryddet i hage og gårdsrom. Han er gull den mannen der altså ♥♥♥
Se så fint det blir ♥
Flaggborgen er også klar 🙂 Hehehe 😀 Ganske utrolig hva jeg har fått gjort til denne 17. mai’en. Jeg merker at det har skjedd mye det siste halvannet året etter jeg fikk diagnosen ME. Ting har falt på plass, jeg har fått mange svar og aha-opplevelser. Jeg har fått kursing og mestringsbehandling. Og alt dette er nok med på at jeg nå føler jeg har kontroll til 17. mai blant annet. Jeg har pusset bunadssølv og strøket skjorten og alle flaggene. Og når tid skjedde det sist, at jeg fikk gjort alt dette i god tid?
Jeg kan faktisk ikke huske det. I årevis har jeg styrt med dette til langt på natt. Men i år ble jeg ferdig tidlig på kvelden, og kan legge meg i ordentlig tid. Kaker har jeg også. Har jo rester etter bursdagsfesten tidligere i uken, så det trenger jeg ikke å tenke på heller. Og middagen, ja den går vi ut og spiser i morgen 🙂
Denne 17. mai er det heller ingen dugnad, ingen jeg skal se i barnetog og folketog, og ingen egentlige planer i det hele tatt. Om jeg er tidlig nok oppe i morgen tidlig, reiser jeg kanskje og ser barnetoget der hvor Pål bor. Men jeg skal ikke slite meg ut, så egentlig skal jeg sove så lenge jeg vil helt til jeg våkner av meg selv. Så får vi se da hvordan det går 🙂
Nå skal jeg roe ned med å se litt Eurovision song contest før jeg legger meg. Og blogg, ja det skal jeg lese litt etterhvert. Jeg har bare lest overskrifter de siste dagene omtrent, så har litt å ta igjen kan du si 😉 Men snart er jeg tilbake på ordentlig.
Ønsker alle sammen en strålende 17. mai, kos dere masse masse ♥ Hipp hipp hurra ♥
Jeg fikk meg en overraskelse i går. Da jeg sjekket lista, lå jeg ikke der, trodde jeg. For alternativet var i så fall å ligge helt nederst på lista. Og det gjorde jeg jo ikke.
Så mens jeg satt og leste blogginnlegg som lå på forsiden, fikk jeg i sideblikket se evaswindow på lista, på 68. plass!
Hva skjedde?
Jo, de 2 timene etter jeg la meg og frem til midnatt, hadde jeg hatt ca. 200 sidevisninger fant jeg ut når jeg gikk inn på analytics og sjekket. Men hvem i alle dager kan det være som har vært der så sent, og ikke minst, hvordan har det seg at det ble så enormt mye på den lille stunden?
Men så var det jo sånn at jeg fulgte statistikken i går, siden jeg så at før kl. 8 hadde jeg også mange sidevisninger. Rundt 180. Og det er ikke normalt hos meg om morgenen.
Og resultatet for dagen i går kan du se her ⇓
Jeg har ny personlig topplisterekord i dag, 51. plass ♥
Jeg er meget fornøyd. Det føles nesten som å ha vunnet i lotto, men litt leit at det ikke er pengeutbetaling da 😉
Og jeg aner virkelig ikke hva som har gjort at jeg har hatt så mye besøk i bloggen, men det er veldig gledelig.
Jeg gjør vel regning med at dette er en døgnflue. Det er ikke lignende tendens i statistikken i dag, og det skal vel noe til at bloggen min er så himmla populær sånn plutselig. Men jeg nyter mine moments of fame, det gjør jeg virkelig. Og derfor måtte jeg jo skrive om det også 😀 For det er jo virkelig gøy 😀
Til normalt så er det ikke hver dag jeg sjekker om jeg er på lista. Men statistikken får jeg jo med meg, og den gir meg jo en viss pekepinn. Og oftest når jeg sjekker lista, er jeg fra 80. plass og nedover. Og det er gøy det også synes jeg. Men jeg føler ingen sorg eller stress om jeg ikke er der heller. Til å begynne med stresset jeg litt. Men nå er jeg like fornøyd enten det er sånn eller sånn 🙂
Solen skinner, og i dag blir en fin dag. Og i morgen også. Da skal jeg nemlig møte en barndomsvenninne jeg ikke har sett siden vi var barn ♥ Dette blir en fin helg.
I går ble jeg ferdig med genseren jeg har strikket på i litt over en uke. Jeg kaller den for Candy Crush. Fargene er sukkertøyfarger i rosa, grønt og lysegrått. Jeg har lovet å vise den frem, og her er den 😀
Garnet heter Korall. Jeg tror ikke det eksisterer lenger. Dette er noe restegarn jeg har hatt liggende i 15-20 år. Så det var kjekt å endelig få brukt det 🙂 Det inneholder 73% akryl, 24% bomull og 3% polyester. Garnet er fra Marks & Kattens.
Jeg begynte å strikke, uten oppskrift. Genseren ble til mens jeg strikket. Eneste planen jeg hadde var at kantene skulle være perlestrikk og ha splitt i sidene.
Sånn ellers ble genseren litt stor. Jeg er litt opp og ned i vekt, og akkurat nå litt ned. Og små, lubne mennesker som meg kler vel ikke striper på tvers så godt. Vi blir liksom litt ekstra lubne da 😉 Men striper er jo en del av motebildet nå, så da passet det godt på denne genseren.
Fargene liker jeg veldig godt. Det er gladfarger, og passer godt til våren ig sommeren som nå er på innmarsj 🙂 Og jeg trenger litt farger også nå, for å klare å holde humøret og optimismen oppe.
Når jeg avslutter på skuldrene, så lar jeg maskene stå på en ekstra pinne eller strikkesikkerhetsnål, og når alle delene er ferdige, masker jeg sammen på skuldrene. Dette i stedet for å felle av og så sy sammen. Da får man en fin og jevn overgang, og ikke noen tykk og klumpete søm.
Det ble splitt i siden akkurat som jeg planla, og det er jeg veldig fornøyd med.
Denne genseren vil bli god å ha på lyse sommerkvelder på terrassen. En ordentlig kosegenser ♥
Liker du gladfarger, eller foretrekker du noe mer nedtonet?
Nå er det en stund siden jeg sist blogget. Jeg har hatt, og har fortsatt, en periode hvor jeg strever med å komme meg gjennom dagene. Og da har jeg måttet skru ned tempoet ganske betraktelig.
Det har blitt lite turer, ingen blogging, lite blogglesing, ja lite av alt egentlig.
Det er enormt frustrerende egentlig, men jeg har godtatt situasjonen, og jeg jobber hardt med å forbedre enkelte ting ved meg selv. Jeg har jo mine timer på Lassa, hvor det handler om mestring. Jeg får hjelp til å forbedre selvtilliten og selvfølelsen, og jeg merker at det faktisk har blitt bedre de siste månedene. Men likevel har jeg noen dropp hvor jeg tenker veldig dårlig om meg selv og mitt opphold her på kloden. Og akkurat de nedturene skyldes nok min kamp med NAV akkurat i øyeblikket. Jeg ser veldig frem til når den kampen er over. Dessverre er det nok sånt at jeg har noen måneder å se frem til nå, hvor det blir null “inntekt”. Det skal nok bli rimelig tøft. Og jeg forsøker å forberede meg mentalt på dette nå. Jeg har vurdert flere løsninger, som å selge bilen (som jeg ikke kan klare meg uten), som å slutte å spise, som å gå helt i hi, rett og slett. Jeg vurderer vel sterkt den siste løsningen…å gå i hi, kombinert med å spise minimalt. Ikke at jeg spiser så mye da, så den store besparelsen der vil jo utebli. Men likevel…..
Så tenker jeg at det å gå i hi ikke er så kjekt nå når våren gjør sin entré. Så da utvider jeg hiet til også å omfatte utendørsaktiviteter som å sitte på terrassen, og å gå tur, de dagene jeg orker det. Men det er ikke lett å orke tur når man føler at alt jobber i mot en. Men jeg skal gjøre mitt beste. Fordelen med å gå tur er at det i alle fall ikke koster penger 🙂
Jeg har også bestemt at jeg skal ta turen østover og treffe noen kjekke bloggere. I alle fall hvis jeg får med meg min kjæreste. Jeg er avhengig av litt hjelp og støtte, og ikke minst den moralske støtten og kjærligheten. Så om alt dette går i orden, så blir det tur på meg dit 🙂 Det er jo godt å komme seg ut litt også, skifte stue og omgivelser. Kanskje kan det lysne situasjonen litt.
Jeg har ikke fått lest særlig med blogg den siste tiden. Det blir omtrent som jeg leser nyheter, jeg går inn på bloglovin og på forsiden av blogg.no og leser overskriftene og kikker på bildet som ligger fremme. Har ikke orket å gå inn så ofte og lese. Jeg sliter med konsentrasjonen, og velger å bruke den til andre ting i heimen. Men iblant har jeg orket å lese noen innlegg også, og til og med fått kommentert et par plasser. Og med tanke på at jeg er veldig glad i blogg, så sier det seg selv at jeg ikke er i særlig god form når jeg ikke orker det engang.
Inspirasjon til å blogge selv har jeg ikke hatt heller. Men tenkte det var på tide med et aldri så lite livstegn i dag 🙂
Turer skal jeg også forsøke å gå litt mer når solen skinner i alle fall. Og det gjør den i dag. Så i dag blir det tur på meg. Og vi har hatt et par fine soldager den siste tiden. Selv om det stormer veldig sånn ellers. Jeg velger å komme meg ut og nyte solen når det er mulig 🙂 Jeg er fryktelig lei av vinter og surt og kaldt nå, så det passer godt at våren er på vei 🙂
Har nå knipset litt bilder de gangene jeg har fått gjort noe annet enn å sitte og deppe 😉 Noen av dem kan du se om du scroller videre nedover 🙂
Av og til er det å leke med mobil og bilder en fin aktivitet som ikke krever så mye energi 🙂 Da blir det selfietime 😀
Og sitte ute på terrassen og nyte solen er noe jeg er veldig glad i. Tar da gjerne med strikketøyet. Og det har vært så fint i solveggen, at jeg har måttet ta av meg tykt tøy for ikke å smelte bort 🙂 Her strikker jeg på en selvkomponert genser 🙂
Jeg vet også å ta med meg noe å drikke og å bite i om jeg har noe tilgjengelig. Og her hadde jeg bakt cookies en kveld, som også smakte veldig godt ute i solen 🙂
Drømmeværet i mars er ikke å forakte. Og tenk, nå er mars øyeblikk over og vi sier snart hallo til vårmåneden april ♥
Jeg har til og med fått plantet litt i et par krukker utendørs. Det krevde ikke så hardt arbeid. Det hardeste var turen bort til gartneriet for å handle vårfargene 🙂 Her er det noen små og fine iris som pryder med sitt nærvær på terrassen etter en duggvåt morgen 🙂
Jeg var ute på tur med kjæresten en dag også. Og da stoppet vi innom en bod som solgte churros. Jeg har gode minner med churros fra sommerferien, så de måtte jeg jo vekke til live nå i mars, for å få litt følelse av det gode liv 🙂
En dag jeg hadde time på Lassa, valgte jeg å gå en tur i Stavanger først, sammen med en venninne. Her er jeg i Gamle Stavanger, hvor det er fint å rusle.
Vi gikk også bortom Kuppelhallen hvor det tidligere var konserthus. Det ble en fin speileffekt i de store buede vinduene. Så da ble det en speilselfie av oss to damene 🙂
Med den samme venninnen gikk jeg også tur i mitt barndomsparadis Hommersåk en dag. Da støtte vi på denne skøyeren her. En liten røyskatt som løp frem og tilbake og innimellom stein og ur. Fullt klar over, og nysgjerrig på sitt publikum.
På lørdag dro jeg og datteren min til Stavanger en tur. Der unnet vi oss hver vår danske pølse i fransk brød 🙂
Jeg var faktisk i såpass god form på lørdag, at jeg ble med en venninne på konsert også.
Da unnet jeg meg et glass vin. Men vin ute på byen er så dyrt, at det må jeg avstå fra en stund fremover nå. Heldigvis er ikke det noe stort problem. Det er såpass sjelden jeg drikker alkohol at det blir ikke noe merkbart savn.
Så fikk du i alle fall nå litt bevis på at jeg fortsatt er her, og ikke helt har dovnet bort 🙂
Nå skinner solen og frister meg med tur. Så jeg skal ta en tur ned til sentrum og kikke litt i gågata og nyte solværet 🙂
Ønsker alle sammen en strålende fin uke ♥
Jeg gikk tur i går i mitt barndoms paradis. Altså bygda der jeg vokste opp de fleste årene av min barndom.
Og jammen er det mye endret der siden den gang. Veldig mye mer bebyggelse. Om jeg ikke husker veldig feil, så var det ca 2500 mennesker der når jeg var liten. Nå er det rundt 7000 tror jeg.
Så da jeg gikk tur, var det mest i natur. Men vi var også innom byggefelt. Og da kom vi forbi et hus med noen artige steinfigurer som sto til pynt. Jeg hadde ikke sett sånne før, så jeg dristet meg til å ta noen bilder.
Jeg håper ikke eierne har noe i mot det. Ikke vet jeg om det er noen jeg kjenner som bor der heller. Hadde bare veldig lyst å dele, siden jeg synes det var litt unikt og iøynefallende 🙂
Her er det brukt runde steiner og metall, satt sammen til artige figurer. Jeg elsker sånne runde steiner. Jeg har to selv i hagen. Men de ligger i et bed, og forestiller ikke annet enn stein 😉
Også i inngangen til portrommet var det en liten figur. Den sto på en lykt som var murt av støpte steiner og glassbyggerstein. Utrolig smart. Og så må jeg nok innrømme at her planlegges det litt på min egen eiendom, så jeg suger til meg inspirasjon der jeg kan 🙂
Nå er jo kjæresten min anleggsgartner, og jeg har en elektriker i vennekretsen, så det er mange muligheter som åpenbarer seg når jeg kikker meg rundt og det dannes egne tanker om ting og tang. Så får vi se hva det blir til da 🙂 Uansett kjekt å kikke hos andre, og se hva de har fått til 🙂
Og til dem som bor her hvor jeg gikk forbi, hvis de noen gang leser dette: Tusen takk for titten og inspirasjonen. Det er kjekt å se litt kreativt og utradisjonelt 🙂
I dag er det nøyaktig 1 år siden jeg og Pål offisielt ble kjærester.
Den gangen for 1 år siden hadde vi datet i litt over 2 måneder. Men uansett hvor lenge man dater, så kan man aldri være 100% sikker.
Min ørlille tvil var om forholdet ville overleve min ME. For det er ingen tvil om at det krever en del oppmerksomhet av forskjellig art når det er sykdom med i bildet. Det må tas ekstra hensyn, og byrden kan fort virke litt skjevt fordelt.
Ang. helsen, så var jeg veldig tydelig på det i forkant, at der er det ingen dans på roser, men at jeg velger å stå på med et smil når det er mulig.
Uansett har jo alle sitt. Det er ingen som er perfekte. Og sånn sett veier man jo opp for akkurat det, og former forholdet på sin helt egen måte. Sånn har i alle fall vi gjort det. Vi er eksperter i å kose oss sammen, dra på turer, på piknikk, på weekendturer, ut og spise, og masse annet. Jeg synes vi er veldig flinke til å gjøre små ting sammen. Rett og slett pleie kjærligheten.
Og kjærlighet, det har vi i massevis. Vi holder tett sammen, og vi hjelper hverandre der hvor det er mulig sånn ellers i hverdagen.
Jeg føler jo at det ikke er så mye jeg egentlig kan hjelpe med, men jeg gjør jo likevel mine småting, som jeg har mulighet til.
For meg er Pål en uvurderlig skatt. Han er omsorgsfull, kjærlig, god, snill, initiativrik, morsom, romantisk, og mye mye mer ♥ Det føles nesten av og til litt urettferdig at vi ikke har møtt hverandre mye mye tidligere. Men så tror jeg også at alt som skjer har en slags mening. Og det skjer når det er meningen at det skal skje.
I dette året som har gått har vi opplevd mye sammen på godt og vondt. Og forholdet blir bare sterkere og sterkere. Det er trygt og godt å vite at vi har hverandre, selv om vi ikke alltid er sammen.
Apropos det så har vi faktisk vært på husvisning en gang. Nytt hus i det nabolaget jeg bodde i da ungene var små.
Men løsningen i dette huset var litt tungvint, og vi trenger mye plass hvis vi skal slå begge familiene sammen. Og med min ME, så trenger jeg også rom for meg selv. Løsningen var rett og slett ikke laget for kronikere med en haug med unger.
Så da strandet det der. Jeg er nødt til å tenke på meg selv, rett og slett være litt egoistisk, så da vil en sånn storfamilie bli for overveldende for meg på permanent basis.
Men i fremtiden, når ungene vokser til, og etablerer sitt eget, da kan vi kanskje bli samboere. Det er enda noen år til.
Og i mellomtiden treffes vi så ofte vi kan, og gjør kjekke ting sammen, når det er anledning for det ♥
Jeg elsker kjæresten min uendelig, og er enormt takknemlig for at det ble vår tur sammen ♥
