Så var det disse ufoene mine da 🙂 Nå har jeg ferdigstilt en av dem. Den eldste.
Denne genseren begynte jeg på for minst 15 år siden. Jeg hadde kjøpt garnet i en brodeributikk, Berge M. Bertelsen, hvis noen husker den? Den hadde sin opprinnelse i bygda hvor jeg vokste opp.
Garnet heter Teddy, og sånn føles det også. Godt og mykt. En skikkelig kosegenser.
Men det tok sin tid å ferdigstille den, da det var mye annet kjekt å strikke også, og på den tiden var det mest barnestrikk jeg holdt på med. Småbarnsmødre har ikke allverdens tid til strikkerier alltid 🙂
Siden den gangen jeg begynte på den, har jeg krympet litt. Så pr. dags dato er genseren for stor til meg. Men nå er det jo in med oversize koseklær, så da er jo dette helt glimrende i dag likevel 🙂
Jeg har forlengst forlagt oppskriften. Jeg har den nok et sted, men prioriterte ikke å finne den. Improviserte heller litt, og laget min egen vri på genseren.
Halsen valgte jeg å strikke litt løs, og rett opp, så kan man velge om man vil ha den som en høy hals, eller som en brettet lavere variant i halsen.
Da jeg begynte på genseren nå for en måned siden, hadde jeg såvidt begynt på ermene, mens bolen var ferdig.
Nå når den er ferdig, så ble jeg riktig fornøyd med resultatet. Og endte opp med å gi den til datteren min, som falt for den. Det synes jeg er veldig koselig, at hun har lyst på strikkede plagg som jeg har laget 🙂 Hun elsker sånne store gensere, så det passer jo helt perfekt 🙂
Da kan jeg ferdigstille et senere prosjekt som jeg begynte på like før jul, en jumper som kjæresten min skal få 🙂 Og når den blir ferdig, så skal jeg presentere den også her 🙂 Men det blir ikke riktig enda 🙂
Nå om dagen holder jeg på med småstrikk, ufostrikk og nystrikk 🙂
Litt av alt rett og slett.
I dag er det et ufoprosjekt jeg holder på med.
I et tidligere innlegg presenterte jeg alle mine ufoer, det kan du lese om HER!
Og akkurat i dag er det en brun jumper jeg strikker på.
Den har jeg nå kommet så langt på, at jeg skal strikke den ferdig før jeg fortsetter med det siste påbegynte prosjektet.
Her er bolen, ferdig sydd på skuldrene, så er det ermene jeg holder på med nå. Jeg har ikke mønsteret lenger. Jeg begynte på denne for ca. 15 år siden, så mønseteret er nok en plass det også, men ikke i umiddelbar nærhet. Så derfor strikker jeg litt på improvisasjon 🙂
Da jeg fant den frem så jeg fort at den begynte jeg å strikke på for mange kilo siden. Sikkert 10-12 kilo siden. Den er veldig stor. Men jeg får ha den som en oversize kosejumper tenker jeg 🙂 Det er jo så moderne nå 🙂
Det er kjekt å tømme garnlageret litt, for jeg har vært flink å fylle på i årenes løp. Mye har blitt strikket, og en del har blitt liggende uferdig (ufo- uferdige objekter). Nå er tiden kommet for å rydde litt opp og gjøre ferdig 🙂 Og så er det jo kjekt med noe nytt å ha på seg fremover 🙂
Jeg er ikke der at jeg rekker opp og begynner på nytt. Da er det bedre å la det ligge litt til, og å heller ta det frem en annen gang 🙂
Og sånn går nok kvelden også, fortsetter å strikke, men nå skal jeg også ta på Netflix, og se litt på serie. Grace & Frankie tenker jeg passer bra i kveld 🙂
Ønsker deg en fin kveld, og håper du har noe kos du holder på med ♥
Det var en tid, da jeg var liten, at fotball var stort, spesielt om lørdagen. Da var det mange som benket seg rundt TV’en for å se tippekampen og sånne ting.
Hjemme hos meg var det sjelden. Men jeg husker at onkelen min likte å se det, når vi var hos ham eller han hos oss. Og å levere inn tippekupongen var en selvfølge, selv for dem som ikke fulgte med på kampene.
Hverken jeg eller broren min ble noen gang fotballfrelste. Ingen av oss spilte lokalfotball, og ingen av oss fulgte fotball på TV. Men mange andre av våre jevnaldrende gjorde det.
Min bror er 5 år yngre enn meg, og jeg husker godt da jeg akkurat hadde fått meg kjæreste (som heller ikke var fotballfrelst), at jeg kom hjem en dag, og broren min hadde brukket foten og hadde fått gips. Jeg fikk vite at han hadde spilt fotball (noe som sjelden skjedde), og det hadde gått galt. Han hadde rett og slett fått en sportsskade. Og han ble ikke noe fotballfrelst etter denne episoden.
Jeg har vært på en eneste fotballkamp i mitt liv. Og når jeg først bestemte meg for det, gikk jeg all in. Da var det ikke noen lokalkamp. Nei, da var det en treningskamp faktisk, mellom Vålerenga og Real Madrid.
Det har seg nemlig sånn at begge mine barn er interessert i fotball. Og laget deres er Real Madrid. Hvordan det gikk til at de fikk den interessen, det har jeg ingen anelse om. Men som oppofrende mamma, så må jeg jo gjøre en liten innsats når det gjelder å vise interesse for det de er interessert i. Så den ene kampen, den var en bursdagsgave til min sønns 19 årsdag. Da hadde jeg lyst at vi skulle gjøre noe sammen, så da fikk jeg tak i billetter til den kampen, og så dro vi til Oslo og hadde noen dager der.
Her er vi mens vi venter på at kampen skal begynne 🙂 Dette var i 2015.
Og faktisk, med kun å ha begrenset kunnskap om en fotballkamp, så ble det faktisk rimelig spennende. Det var så utrolig lett å la seg rive med av folkemassene og stemningen på stadion. Det var faktisk gøy 😀
Og så hjalp det jo litt at noen av spillerne var rimelig verdensberømte og flotte 😀
Men….
Jeg ble ikke bitt av fotballbasillen, jeg ble ikke fotballfrelst, til tross for at dette var ganske kjekt 🙂
Nå flere år senere, har jeg begynt å lese en bok. En biografi om Zlatan Ibrahimovic.
Jeg kjøpte boken på tilbud for en tid tilbake, og jeg kjøpte den fordi den hadde god omtale. Jeg liker å lese litt variert, og det er utrolig lenge siden jeg har lest en biografi.
Jeg kjøpte den ikke fordi jeg er fotballfrelst, for det er jeg jo ikke. Jeg vet knapt hvilke fotballag Zlatan har spilt på, men det spiller ingen rolle. Boken handler om personen, og hans vei til suksess.
Den er skrevet i “jeg” form. Og jeg føler han forteller både på inn- og utpust. I et heseblesende tempo. Men til tross for det er den utrolig lettlest. Og engasjerende. En veldig aktiv type helt fra barnsben av.
Men jeg kjenner at jeg ikke blir noe mer fotballfrelst av den grunn. Interessant er det. Jeg får jo litt mer kunnskap om hvordan fotballverdenen fungerer, i alle fall fra innsiden. Og da blir forutsetningene større til å ha forståelse for sporten og engasjementet blant publikum.
Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å bli fotballfrelst. Når jeg har holdt en lav profil så langt som i 50 år, da tror jeg ikke de neste 50 byr på så store fotballoverraskelser for meg.
Men sånn en gang i blant, sammen med mine barn, så kan det være engasjerende, en stakket stund 🙂
Er du fotballfrelst?
Følger du et lag eller flere?
Forstår du engasjementet?
Tenk, nå skriver vi Lille Julaften. Det er litt rart, men jeg føler ikke at det er julaften i morgen allerede. Så jeg har så god tid, slapper av og koser meg. Jeg tenker realiteten går opp for meg i morgen. Men nå er det uansett tid for å slappe av og kose seg. Jeg er ferdig med stresset, begynte i god tid. Så nå er det kun kooooos som står på programmet her i huset.
Jeg gleder meg til julaften, og jeg gleder meg veldig til alt er over også. Romjulen er den beste. Og i år har jeg ikke en eneste plan i romjulen. Det er en fantastisk følelse ♥ Men gleder meg til å tilbringe tid med dem jeg er glad i ♥
I år var jeg ute i god tid med alt, og ble ferdig med utrolig mye i god tid. Unntatt julekortet. Så dem som jeg har møtt har fått et julebrev, og dem som oftest pleier å få, men som jeg ikke har møtt etter julebrevet ble ferdig, vil få det tilsendt elektronisk, dvs, på Messenger eller epost :
Julekort er jo en fin tradisjon som er gått litt av moten. Og sånn sett er jo det bra for meg i år da, siden jeg ikke helt har klart å få det ferdig så tidlig som ønsket. Men noe av det koseligste med julen er jo julekortene man kan ha fremme, som er en del av julepynten. Det er liksom ikke det samme å se julehilsenen på Facebook. Men sånn har det blitt.
Motivet til min julehilsen er fra øya Alcatraz, med San Francisco skyline i bakgrunnen fra i sommer.
Det er ikke så lett å samle alle på ett bilde, men vi fikk jo til noen selfier på den flotte turen. Og med gode minner blir det koselige julehilsener.
Dette er mitt siste innlegg før jul, så da vil jeg benytte anledningen til å ønske dere alle som leser innom her, en riktig God Jul. Husk å ta godt vare på deg selv, og nyt julehøytiden med dine, slapp av og kos deg ♥
Det er en stund siden kameraet mitt har fått være med på tur. Og det er alltid en stor sorg akkurat det. Men dessverre er kameraet mitt ganske tungt å bære på, så ofte er det mye lettere å la det være igjen hjemme.
I dag fant jeg ut at kameraet måtte få være med på en liten luftetur.
For å komme dit må vi gå gjennom skogen.
Det er ikke lange biten, og det går på grusvei. Men jeg fant meg en liten sti innimellom trærne, så fikk jeg litt mer følelsen av ordentlig skogstur.
På noen av trærne vokste det sopp. Jeg synes de er fascinerende der de vokser rett ut fra trestammen. De kan bli harde som stein disse soppene.
Koselig at solen også tittet frem mellom trærne. Men på mesteparten av turen var solen gjemt bak fjelltoppene.
Den sølepytt jeg gikk forbi hadde frosset til is. Det var et fint mønster i isen.
Fremme ved tjernet er det en stor piknikkplass, hvor man kan tenne bål og ha det koselig 🙂
Det er også en slengdisse der, og god plass for barna å leke i naturen rundt.
Jeg hadde ikke barn med meg, jeg var alene. Og benken så litt for kald ut til å sitte på, så jeg ruslet heller litt rundt og knipset bilder.
Det er fint ved tjernet.
Og litt is har lagt seg også. Men den er løvtynn den isen.
Noen hadde bygget en hytte. Den passer nok bedre på en Sydhavsøy enn på iskalde og våte Vestlandet. Men kjekk å leke i er den nok 😀
På veien tilbake til bilen tenkte jeg på dette skiltet. Sist jeg gikk her, møtte jeg på et par kuer, hvor den ene, bjellekua, løp etter meg. Klart jeg løper jeg også når noen så store dyr er nysgjerrige på meg. Men denne gangen møtte jeg ingen dyr. Det var helt stille og fredelig inne i skogen.
På hjemveien stoppet jeg innom en rasteplass for å ta et bilde over mot andre siden av Gandsfjorden. Det var så fint lys, og høyhusene på bildet speilet seg så fint i fjorden. De husene er forresten litt spesielle, de står på stett, akkurat sånn som vinglassene gjør. Jeg har ofte lurt på om de gynger når det er storm?
Jeg vet ikke.
En fin tur ble det i alle fall. Og det var veldig hyggelig å ha selskap i kameraet mitt igjen. Kjekt å se etter detaljer i naturen, og ting å fotografere.
Jeg er ikke der at jeg kikker etter macro motiver, jeg er veldig glad i hele bildet når jeg fotograferer. Men det blir litt forskjellig, alt etter humør, utstyr og helse 🙂
Så nå er jeg der jeg også.
Det er ikke en dag jeg har grudd meg til. For jeg ser på det som heldig å ha kommet så langt. For hvert år som går, er jeg enda heldigere, siden jeg har overlevd enda et år 🙂
Frodith her inne er den hjertevarme, som husker på alle oss som har bursdag. Sånt blir jeg rørt av, og jeg skulle så gjerne fått takket.
Men av en eller annen grunn var ikke det mulig, det ligger inne en sperre for meg der i innlegget. Så mine kommentarer blir avvist. Og det samme mener jeg skjedde i fjor.
Men så er det kanskje meningen da, at jeg heller skal reklamere for Frodith her, til dem som ikke har fått besøkt henne enda 😀
Så vil jeg bare si tusen takk kjære Frodith, for dine hjertevarme hilsener og gode ord. Du er helt unik du ♥
Og i samme kommentaren ville jeg jo også gratulere Fruensvilje, som også hadde bursdag i går. Bursdagstvillinger vi to ♥
Veldig kjekt det 😀
Klikk på bildet for å komme inn i bursdagsinnlegget 🙂
Jeg feiret jo dagen min med brask og bram i helgen som var. Og i går hadde jeg bakt en kake, for dem som kom innom. Og jammen kom det flere innom. Kaken ble nesten spist opp 🙂 I tillegg gikk jeg og Pål ut for å spise. Noe som var veldig koselig, som alltid ♥
Og i morgen reiser jeg på ferie. Da blir Pål hjemme og passer hus og katt. Mens jeg tar med meg ungene mine, som ikke er særlig små lenger, og drar dem med til California og Nevada 🙂 Det er drømmereisen min det, og min 50 års gave til meg selv 😀
Kanskje får jeg anledning til å skrive noen blogginnlegg, men vet enda ikke hvordan det blir, og hva jeg får tid og energi til.
Turen vil jo være slitsomt for meg, ME-dama. Men den skal også gi masse mentalt påfyll, og det er viktig for å komme seg gjennom kommende vinter sånn noenlunde med god psykisk helse 🙂
Så da gjenstår å ønske alle god sommer, selv om vi sikkert er innom her alle sammen i blant.
Ta godt vare på dere selv, og kos dere masse masse ♥
Dagen i dag har vært slapp igjen. Og med hodepine, som forventet etter massasjen. Men jeg klager ikke, for skuldrene mine nyter sin nye mykhet 🙂
Men, slapp igjen ja. Det er sånn det er her. Om jeg våger å gjøre en liten ting mer enn normalt, så får jeg svi for det. Men jeg sov i alle fall sist natt. Eller, våknet litt innimellom. Av og til har jeg en sånn indre smerte, i bena. Det kan jeg våkne av. Aner ikke hva det kommer av. Men regner med det kommer av alt det andre. Men likevel, for en drøm å sovne uten at skuldrene og nakken smertet. Jeg bør nok få massert de områdene litt oftere.
Så i dag har jeg ikke gjort så mye. Vasket en maskin med klær, handlet til familiebursdag som skal være på lørdag. Dvs. handlet det meste, men ikke alt. Laget middag fikk jeg også gjort. I en fornuftig tid.
Og så fant jeg Pus sovende i dusjen 😉
Nå holder jeg på å bake kake. Ja, jeg vet det er litt sent, men skal jeg få gjort alt, så må jeg gjøre det når jeg orker 😉
Jeg baker Cafe Stings sjokoladekake. Husker ikke om det var navnet, men den så veldig god ut på bildet. Kanskje jeg presenterer oppskriften en dag om jeg kommer så langt 🙂
Etter kakebaking, skal jeg sove tenker jeg 😉 Så får jeg gjøre kaken helt ferdig i morgen. Og jeg mistenker at den smaker veldig godt på lørdag 🙂
Det er i grunnen sjelden jeg går ut på nattelivet. Men nå i det siste har det blitt litt konsentrert. Og jeg har vært ute i forskjellige anledninger. Og de få gangene jeg går ut, har jeg faktisk fått med meg å bivåne litt kjendistilværelse. Forrige gang jeg var ute, var det Frank fra Farmen som var på samme utested som meg.
I går var jeg ute igjen. Denne gangen dro jeg til Stavanger med den samme venninnen som forrige utelivskveld. Det var veldig hyggelig, og vi møtte kjente, og ble kjent med nye.
Etter å ha ruslet rundt i lokalet, litt sent på kvelden, fikk vi se et ansikt jeg dro kjensel på, uten å egentlig vite hvem det var. Men de jeg var med, visste hvem det var. Så i dag googlet jeg litt, for å finne ut hvilken kjendis vi her snakket om. Og da fant jeg at han heter Leo Ajkic.
Datteren min visste med en gang hvem han var da jeg fortalte hvem jeg hadde sett. Men jeg må innrømme at kjendisverdenen har jeg virkelig falt helt ut av. Har ikke kontroll der lenger altså 😛
Men, det var likevel artig å se han. Han var ikke like omsvermet som Farmen Frank, men definitivt veldig mye kjekkere å se på i mine øyne i alle fall 😀
I dag har jeg vært på julehandel igjen, sammen med moren min. Men, jeg brukte ikke et eneste øre selv. Det var hun som handlet.
Men da jeg kom hjem, kom jeg på at jeg faktisk har svidd av flere tusenlapper likevel. For jeg har fått meg ny bærbar PC. Endelig. Har lånt penger til den, men det var det vel verdt. Så nå skal det bli bedre (varmere) tider for meg, å sitte på PC på kalde dager, siden jeg nå kan ha den med i stua, hvor det som regel er varmt og godt 🙂
Dette er glede for meg ♥
Og sånn ellers, så er feberen tilbake. Så nå begynner det å bli litt for ofte. Kan ikke gå rundt med feber igjen i flere år. Det ødelegger bare tilværelsen min. Og siden jeg skal til legen snart, skal jeg høre om å få pencillin. Det hjalp i forrige omgang, selv om ikke noen infeksjon ble påvist de 3 årene jeg hadde den feberen sist. Denne gangen venter jeg ikke i 3 år, det holder med 4 måneder!
