Til alle dere som sendte meg hilsener i går på dagen min, det er slett ikke sånn at jeg ikke bryr meg. Jeg fikk stort sett til å lese det meste, men å svare var komplett umulig. Jeg fikk bare feilmeldinger opp hele tiden.
Av og til kom det feilmelding også når jeg bare skulle bytte side, eller gå tilbake. Så jeg ga rett og slett opp.
Jeg vil gjerne få rette en spesiell takk til Frodith, som er kjempeflink å huske alle sammen ♥ Hun laget et fint gratulasjonsinnlegg til meg i går 🙂 Tusen takk til alle som gratulerte meg der.
Jeg vil også takke alle dere som sendte meg hilsener på bakrommet, og i mitt forrige innlegg. Jeg skal gå inn og takke hver og en av dere etterhvert ♥
Jeg vet ikke om noen flere skulle ha slumpet til å gratulere meg i egen blogg. For jeg klarte som sagt dårlig å manøvrere her inne i går. Men skal kikke gjennom blogger i løpet av dagen/kvelden tenker jeg. For nå reiser ungene mine på ferie, og jeg blir mutters alene 🙂
Jeg vil også gjerne få gratulere min bursdagstvilling med dagen i går. Veldig kjekt at vi har bursdag på samme dag Fruensvilje♥
På Facebook fikk jeg 190 hilsener på veggen min. Og jeg fikk også mange personlige meldinger. En del sms kom også. Noen telefonsamtaler ble det. Et par eposter fikk jeg også. Så jeg var ikke glemt på noen måte.
Jeg valgte å feire dagen min alene. Jeg er veldig sliten nå. Har mye smerter, og relativt høy feber. Man orker ikke så mye da. Så feiringen med familien tar jeg etter ferien. Da skal også min sønn feires. Og det er for meg viktigere. For han fyller 20 år nå til helgen ♥
Dermed ble det ingen gaver i går, ingen kake, og kun et par ordentlige klemmer 🙂
Jeg unnet meg å gå ut og spise. Så det ble middag hos Jordbærpikene ♥ Helt alene 😀
Etterpå var det en rask tur innom mamma på hjemmet. Det var der jeg fikk klemmer 😉
Jeg skal skrive et innlegg litt senere, om de kjekke begivenhetene som fant sted i helgen som gikk. For jeg kan nemlig nå kalle meg mamma til en Norgesmester ♥
Og det må jeg så klart fortelle om.
Men det blir senere 😀
Riskadagene. Det er en av mange bydels- og bygde arrangementer rundt om i det ganske land.
Riska er bygda hvor jeg vokste opp størstedelen av barndommen min.
Det bodde ikke så mange mennesker der før. Men nå bor det sånn cirka 7000 mennesker der har jeg hørt.
Og som seg hør og bør, så har de sine egne dager, hvor bygda feires med brask og bram, flere dager i strekk.
Der er stand hvor man kan selge eller tilby sine produkter. Det er eventer som skjer på vannet, f.eks. palleløp, sjøredning….osv. Det er show og konserter på scenen. Og god mat å få kjøpt.
Det er også bryggedans en av kveldene. Noe som pleier å være en stor suksess, samme hvilket vær det er nesten.
En av artistene som sto på scenen i år, var min datter, Amalie. Hun er 15 år, og har stått på samme scene en gang før, for et par år siden. Den gangen var det impulsivt, med en sang. Denne gangen var det planlagt, annonsert minikonsert, med 4 sanger for enhver smak.
Amalie er en uredd ung dame, men hun kjente det litt i magen før hun gikk på scenen 🙂
Det foregikk ting samtidig som konserten, så det var ikke det største publikumet som møtte opp. Men det var mange likevel, og de hoiet og applauderte. Så det var en kjekk opplevelse.
Og jeg, som er hennes største fan, og stolt mamma, filmet selvsagt hele seansen etter beste evne. Og presenterer her den første sangen hun sang på scenen 🙂 Fritt for å ta en kikk 🙂 (Og si gjerne ifra hvis du ikke får til å se den)
Amalie har fått et nytt sangoppdrag i slutten av August. Da er det Hanadagene som skal av stabelen. Og siden vi bor på Hana, og de som er med og arrangerer, kjenner Amalie, så var det naturlig å spørre henne.
Og jeg gleder meg selvsagt 🙂
Det er ikke hver dag jeg kan si akkurat det, at jeg er lykkelig sliten. Men etter denne helgen her, kan jeg virkelig si det. For nå er datteren min, Amalie, konfirmert og behørig feiret ♥
Det har vært en virkelig travel uke nå i forkant av konfirmasjonen. Og selve konfirmasjonsdagen, som var på lørdag, var vi først i seremonien, før vi deretter reiste til min nevø, som også ble konfirmert denne dagen.
Amalie konfirmerte seg Human-Etisk. Og det var nok et godt valg, selv om det da krasjet med andre ting.
Selve seremonien foregikk i Sandnes Kulturhus. Og Amalie var blitt spurt om å synge. Noe hun gjorde foran 600 mennesker, og rørte hjertene til alle og enhver. Det var stor applaus og jubel etter hun var ferdig. Jeg tror det var en litt surrealistisk opplevelse for henne. Og hun var veldig stolt og glad etterpå. Hun sang Imagine, akkompagnert av Stavanger og Sandnes ungdomsstorband.
Jeg hadde selv utstyrt meg med papirlommetørklær, fordi jeg visste jeg ville felle noen stolte mammatårer.
Det var ikke lov å fotografere, fordi det kunne virke forstyrrende. Men jeg snek meg til å knipse et bilde likevel. Og tror nok ikke jeg forstyrret en eneste sjel.
Etter seremonien var det en stolt og glad Amalie som sto og ventet sammen med sin venninne og medkonfirmant, Embla 🙂
Amalie fikk en stor bukett roser som takk for sin opptreden.
I konfirmasjonen til min nevø, Thomas, ble vi servert koldtbord og gode kaker. Og vi storkoste oss sammen med alle de andre gjestene, hvor vi kjenner de fleste mer eller mindre 🙂
Jeg kjente da virkelig hvor sliten jeg var, når jeg kunne sette meg ned og bli oppvartet. Jeg klarte å senke skuldrene mine, og slappe helt av.
Det ble noen hyggelige timer der.
Amalie og Thomas, to flotte konfirmanter ♥
Søndagen opprant med fint vær, og vi var klar for selskap.
Jeg var selv litt høy på alt stresset som hadde vært de siste ukene, og kjente at det verket i hver eneste fiber i kroppen. Men det gjorde ikke noe. Jeg var så glad på min datters vegne, at jeg hadde klart å lage til fin stemning og omgivelser til hennes konfirmasjonsfest.
Fargen hun hadde valgt, var lys blå. Og det hele dannet en myk og fin harmoni.
Jeg hadde laget sanghefte, med masse fine bilder av konfirmanten inni. Og det gledet meg at alle sangene ble sunget av alle sammen, med liv og lyst 🙂 Veldig kjekk opplevelse.
Konfirmanten selv førte flittig opp alle gavene hun fikk. Hun har på seg en arvet bunad etter sin mormor. Et vakkert klesplagg som hun er veldig stolt av 🙂
Jeg hadde bestilt Tapas. Og den smakte utmerket. Et godt valg av konfirmanten. Alle spiste, selv om noen var litt skeptiske med det samme. Det var mer enn nok mat til alle, man kunne vel nesten hatt dobbelt så mange gjester. Men vi var altså 20 til bords.
Mellom maten og kakene ventet vi besøk av en hel gjeng i blå og svarte uniformer. Vi tuslet oss ut i gårdsrommet, som vi hadde holdt så bilfritt som mulig.
Og så på den avtalte tiden, hører vi musikk som er på vei i vår retning. Og der dukker Hana skolekorps opp, for å spille for konfirmanten.
Jeg synes det er en veldig fin tradisjon, at korpset spiller for sine egne konfirmantmedlemmer. Og både musikk og drill stiller opp. De er så mange, at alle ikke fikk plass i gårdsrommet engang 🙂
De underholdt med en 2-3 melodier. Og det hele var rørende og vakkert. Det var noen tårer som trillet da kan jeg fortelle.
Da de var ferdige, fikk Amalie overrakt en gave, og det vanket gode klemmer….
……og is 🙂
God prat ble det også, før korpset marsjerte videre til neste konfirmant.
En utrolig fin opplevelse for alle oss som var her.
Etter musikken hadde broren min en liten photoshoot med alle ungdommene. Jeg fulgte på, og knipset litt selv også. Broren min tok på seg rollen som fotograf denne dagen, og tok mange fine bilder. Men jeg har ikke fått dem enda. Han har nemlig reist til Shetland, og blir borte en stund.
Flotte unger/ungdommer i sin fineste stas ♥
Kaker var det også mer enn nok av. Og jeg sitter fortsatt og spiser kaker. Men har fryst noen da 🙂
Kaken i forgrunnen her, er bakt av meg selv 🙂
Nesten så det var litt trist å kutte det fine bildet, men kaken smakte heldigvis godt den 😉
Etter gjestene var gått, kom vi på at vi ikke hadde fått tatt familiebilde. Så da rigget vi til kamera igjen, og tok noen bilder av oss 3 🙂
Det ble ganske fullt på gavebordet 🙂
Og til slutt kunne vi ganske utmattet gå til sengs, fornøyde etter en veldig vellykket dag 🙂
Jeg har i dag skumlest meg gjennom en del blogginnlegg fra dere, mine bloggvenner, fra den tiden jeg har vært borte. Men har ikke kommentert noe. Det er så kjekt å se bilder, lese litt, og se konkurranser og utfordringer dere steller i stand 🙂
Min påske har vært rolig. Jeg har forsøkt å slappe av, finne meg selv litt. Være med familien. Og viet min påsketid til dem 🙂 Og også bittelitt til meg selv 🙂 For meg er påske en familietid først og fremst 🙂
I noen dager dro jeg og Amalie på hytta til min bror og familien. Hytta ligger i Farsundtraktene.
Stor og god hytte med anneks. Nærmer seg 30 år gammel. Og har det man trenger og en stor terrasse. Og utsikten over fjorden er magisk. Bakken ned til sjøen er bratt. Passer ikke for dem som er veldig dårlig til bens. Men en fantastisk plass likevel 🙂
Broren min har kalt hytta for Lauringen. Tidligere het den Eikebu.
På hytta er det både folk og dyr. Her er det Amalie som holder min nieses hamster, Bruno ♥
Bruno er en tam liten krabat, som her har funnet seg en lun og god plass å sove, under mitt kne.
Min bror har eget forlag, og i påskegave fikk jeg den siste påskekrimmen utgitt på forlaget, “Den 13. engelen”.
Jeg har ikke begynt å lese den enda, siden jeg holder på med en annen bok. Men det blir den jeg starter å lese etterpå 🙂
En av dagene på hytta hadde vi en utflukt med båten. Hele gjengen.
Vi fant en holme hvor det var laget en fin grillplass, med overbygd sitteplass. Vi fant ut at det var litt mye skygge i gapahuken, så vi flyttet grill og stubber ut i solen.
Her har min bror, Tom, fått fyr i bålpannen, så nå skal det bli både mat og varme på oss 🙂
Etter maten fikk de av ungene/ungdommene som hadde lyst, lov til å ta båten en tur ut på vannet og leke seg litt 🙂
En koselig og vellykket utflukt både for store og de litt mindre 🙂
Vi var heldige de dagene på hytta, med herlig påskevær største delen av tiden. Jeg gikk også en fin tur. Men den skal jeg skrive om senere 🙂
Jeg har kommet til punkt 2 i den magiske challengen til Magiskliv-Unni. Og med det samme jeg er i gang, så kommer jeg til å ta med punkt 3 også i dette innlegget. De har litt sammenheng 🙂
Og da må jeg jo bare si at det mest magiske jeg noen gang har opplevd, var å bli gravid, og sette mine barn til verden.
Daniel
Amalie
Min største drøm var å få barn. Men det viste seg å være vanskelig og en lang prosess. For jeg hadde PCO, bakovervendt livmor, svært uregelmessig menstruasjon og stoffskifteproblematikk. Så ikke bare et problem, men flere. Og det var en årevis prosess å komme frem til hva som kunne hjelpe.
Jeg måtte innom uendelig mange undersøkelser, og uendelig mange blodprøver og uendelig mye venting.
Men til slutt viste det seg at hormonbehandling var det som skulle til.
Og den dagen svangerskapstesten viste positiv for første gang, det var en magisk dag. Ganske uvirkelig.
Helt magisk ♥
Det er snart 20 år siden min førstefødte ble født, en gutt som fikk hete Daniel.
Nesten 5 år senere, var jeg gravid igjen, med den samme hormonelle hjelpen. Og denne gangen ble det en jente, som fikk navnet Amalie.
De to er mine største skatter. Og den dag i dag husker jeg den følelsen både når jeg fant at jeg var gravid, og når jeg fødte. Det er magisk hva som går an i vår forunderlige verden.
_._._._._
Nr. 3: Noe magisk noen har sagt til deg.
Pur lykke ♥
Og for meg er det magisk hver gang jeg hører: “Jeg elsker deg mamma!”
Og det er vel ikke så vanskelig å gjette hvem som sier det til meg? 😉
Kjøreturen fra Sandnes til Haugesund tar ca. 2 timer, om man kommer seg på fergen med en gang. Og selvsagt, like lang tid tilbake.
Festen i Haugesund var som forventet, utrolig koselig. Det var så kjekt å se alle igjen. Dem man ikke møter så ofte ♥
Vi var 16 til bords, og lokalet var en asiatisk restaurant. Der fikk vi vårruller til forrett, og 3 forskjellige valg til hovedrett, som vi kunne forsyne oss av, og eplekake med is til dessert 🙂 God mat, og mett ble jeg 🙂
Timene fløy avgårde 🙂 4,5 timer ved bordet.
Men til slutt måtte vi takke for oss, og legge avgårde på hjemveien igjen 🙂
Og da, når vi hadde satt oss i bilen, og skulle kjøre tilbake, sa ryggen min STOPP!
Jeg er ikke normalt plaget med ryggen. Men jeg kjente at jeg nok hadde sittet for lenge i ro, på stoler som ikke passet for meg å sitte så lenge på.
Og da jeg satte meg i bilen, fikk ryggen en annen vinkling, og jeg kjente at jeg var sliten akkurat der, i korsryggen.
Men det gikk greit på turen hjem, og ryggen tilpasset seg en annen stilling.
Men da jeg våknet i dag, kjente jeg at ryggen var lite samarbeidsvillig. Og i tillegg var kroppen helt kjørt sånn ellers også. Sånn som jeg er vant til. Bare at nå var det sparebluss på energien helt fra jeg sto opp. Og jeg holdt ut i 4 timer, før jeg måtte gå og legge meg igjen. Jeg hadde ikke energi til å sitte opp engang.
Kroppen verker. Det kjennes ut som at jeg har løpt maraton i flere døgn uten å stoppe, og smertene forflytter seg. Først har de sittet store deler av dagen i lårene, så flytter de seg til leggene, deretter flyttet de seg til skuldrene, og nå er de i armene. Det er utrolig ubehagelig. Og jeg lurer på hva som styrer det?
Men det er noe jeg skal ta opp med legen neste gang. Det begynner å bli litt for mye av akkurat det der.
Jeg føler meg mørbanket, totalt.
Heldigvis har jeg ikke vondt i hodet, for det har jeg også ofte. Men i dag fikk jeg fri fra akkurat det 😀
Dagen derpå kunne jeg gjerne unngått, men jeg var vel forberedt. Det er ikke så lett å porsjonere energien på et sånt arrangement. Så jeg sto løpet ut, og var forberedt på at dagen i dag kunne bli litt tung.
Og ikke bare det, men jeg har vært nokså langt ned i kjelleren også i dag. Jeg vet ikke hvorfor. Men det har kanskje en sammenheng med at jeg er så ufattelig sliten. Da faller humøret også.
Jeg satser på en bedre dag i morgen 🙂
Nå leser jeg litt blogg, og skal kose meg med en film eller serie på Netflix, før jeg nok tar en tidlig kveld 🙂
Vi skal feire henne, i Haugesund. For det er der i distriktet hun er født og oppvokst. Hun er yngst i en søskenflokk på 3. Men dessverre har hun kun storesøsteren sin igjen.
Mamma er syk, og må ha tilsyn hele døgnet. Men fortsatt frisk nok, til at vi kan ta henne med på en liten dagstur, så lenge vi er flere som kan se til henne.
Så nå skal vi, jeg og min sønn, og min bror med familie, hente mamma på hjemmet, og kjøre til Haugesund, hvor vi skal møte resten av familien, som består seg av min mammas søster, altså min tante, og nesten alle mine søskenbarn med ektefeller. Reisen tar ca. 2 timer, hvor vi har en liten kjørepause ombord i en ferge.
Vi har bestilt bord på en restaurant i Haugesund, og skal feire dagen der. Vi blir 16 til bords.
Jeg gleder meg som en liten unge. Det er ikke hver dag man får anledning til å møte så mye familie ♥ Og de gangene jeg er i Haugesund selv, når jeg kun å møte et par stykker.
Været er flott i dag. Perfekt for en sånn utflukt. Jeg har en god vårfølelse 🙂
Jeg tror faktisk ikke det er så mange som vet det, at jeg frem til i morges het Eva Gaudland Jacobsen.
Men sist uke søkte jeg om navneendring, og fikk det godkjent i dag morges. Nå heter jeg Eva Gaudland.
Jeg har jo stort sett kun brukt pikenavnet etter jeg ble skilt. Men der det har vært påkrevd med signatur, har jeg jo måttet signere med Jacobsen, som var mitt tilgiftede etternavn.
Så da jeg skulle ta noen telefoner nå i ettermiddag, snublet jeg litt i presentasjonen, og holdt på å si: “Hallo, dette er Eva Jacobsen.” Men jeg tok meg inn ganske fort, og fikk sagt det som nå er korrekt, nemlig Eva Gaudland 🙂
Litt rar følelse. Enda rarere enn å skrive 2016 som årstall 😛
Og faktisk, dette med navnebytte, er dette årets nyttårsforsett for meg. Og for en gangs skyld har jeg oppfylt nyttårsforsettet mitt. Og året har såvidt startet 😉
Må kanskje finne på et annet nyttårsforsett nå da, som jeg, tradisjonen tro, kan bryte innen neste år starter? 😉
Avslutter med et litt forblåst bilde av meg og Marilyn Monroe. Jeg var en tur i Haugesund for halvannen uke siden, og da benyttet jeg anledningen til å oppsøke mitt store forbilde 😀 Man kan se at hun fryser, hun er litt tynnkledd 😉 De gode gamle dager er over, nå er det på tide å gå videre, og utrette nye bragder 🙂
Jeg er en mamma, en skikkelig hønemor. Og elsker alt jeg får av ungene mine ♥
Og når det da er hjerteskjærende vakkert, så blir jeg så rørt, at tårene presser på.
I tillegg er det en god uke til jul. Og jeg føler at jeg ligger bakpå med både gaver og det meste annet. Men jeg stresser ikke. Jeg har ikke ork til å stresse. Det blir jul uansett.
Jeg er nok ganske tung og sliten nå. Men det kommer seg nok når vi går lysere tider i møte 🙂
Gavene vet jeg hva jeg skal kjøpe, til alle sammen. 3 gaver er allerede ferdige.
Men den vakreste julegaven fikk jeg i fjord på denne tiden. Da jeg ønsket meg en julesang, sunget av min datter.
Og det fikk jeg 🙂
Little Drummer Boy har jeg elsket helt fra barnsben av, og den sang Amalie til meg, og laget denne lille videoen, helt ved hjelp av sitt eget enkle lyd og bilde utstyr ♥
