Til sommeren fyller jeg rundt tall. Og jeg har besluttet å gjøre en av tingene på min Bucketlist.

Ja, det er ikke sånn at jeg har skrevet en Bucketlist. Men hadde jeg gjort det, hadde denne tingen stått høyt oppe på listen, definitivt. For dette er en av de tingene jeg virkelig har lyst å gjøre før jeg dør. Og nå har det egentlig blitt sånn, at det er en av tingene jeg har lyst å gjøre mens jeg enda er “frisk” nok.

For her i gården er det jo en del ting som har endret seg i løpet av de siste 10-12 årene, og jeg aner jo ikke hvor det ender.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så er det sånn da, at en av mine drømmer gjennom hele mitt voksenliv, er å reise til California. Det er ikke umulig. Men det har jo vært umulig, på grunn av sykdom, som igjen har ført til en ganske mager inntekt.

Så nå har jeg tatt en sjefsavgjørelse!
Jeg tar ungene med meg til California til sommeren. For da blir jeg 50 år, og det blir min bursdagsgave til meg selv ♥

Jeg kjøpte denne boken for noen måneder siden, for å lettere kunne planlegge litt.

I forrige uke kjøpte jeg flybillettene. Så nå kan planleggingen begynne for fullt.
Utgangspunktet er at vi lander i San Fransisco. Der leier vi bil. Og så kjører vi gjennom California, og også en svipptur innom Nevada og Arizona før vi fortsetter California. Vi avslutter i Los Angeles, og reiser hjem derfra.

Alt dette skal vi gjøre på 3 uker.
Og min utfordring blir da å legge opp et løp som jeg faktisk kan greie uten å bli mye sykere etterpå. Her gjelder det å finne den riktige balansen, og å legge inn gode hvileøkter.

Heldigvis er vi to med førerkort. Selv om jeg har hørt det blir litt dyrere med leiebil for min sønn, siden han er under 25. Men jeg tror likevel det er viktig at han kan kjøre, sånn at jeg kan slappe av og hvile. Greit å være to som kan dele på dette.

Gode venner av meg har vært utallige ganger i California, og de har lånt meg denne stabelen med lektyre. Så nå fremover, skal jeg kose meg med å legge litt mer detaljerte planer. Og det er jo halve ferien det, planleggingen 🙂
Turistmagnetene er jo mange i denne delen av USA, så det vil nok bli travelt nok 😀

Så nå er jeg endelig nær oppfyllingen av en av mine største drømmer 😀 Det er nesten så jeg har stjerneglans i øynene 😉

Jeg gleder meg stort til dette, å få utforske denne delen av USA, sammen med de to jeg er aller mest glad i ♥

Cali, be prepared 😉

På tampen her, minner jeg om min fotokonkurranse. Bare timer igjen. Fristen går ut kl. 18.00 i dag.
Du finner reglene HER!

#turist #usa #california #reise #ferie #ferieplaner #glede #bursdagsgave

Min kjære mamma hadde et fall lørdag forrige helg, som førte til en stor hjerneblødning.
Etter flere dagers sykeleie, delvis i koma, sovnet hun inn torsdag 29. juli, med hele familien rundt seg.

Trøsten er at nå har hun ikke vondt, nå har hun fred ♥

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Begravelsen finner sted førstkommende torsdag. Og frem til da skal vi forberede og lage til en fin minnestund for denne dagen.

Livet går videre, men savnet vil alltid være der. Og kjærligheten vil aldri falme ♥

#sorg

Jeg må konsentrere meg om min mamma en liten periode nå.
Og min lille familie.

Derfor blir jeg nok mest sannsynlig helt borte en liten stund.

Men jeg kommer sterkt tilbake etterhvert ♥

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ta godt vare på dere selv og de dere er glade i ♥

#sykdom #familie #sorg #kjærlighet 

Denne vinteren har vært lang og tung.

Ikke egentlig så mye lengre og tyngre enn andre vinter. Men de andre vintrene er jo historie. Og snart er denne vinteren også det, historie!

Jeg føler at det siste året har vært tungt. Men det er vel naturlig, ettersom jeg begynner å bli mektig lei av motgang på helsefronten, og stadig noe nytt som gjør ting vanskeligere i hverdagen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Likevel har jeg heldigvis masse å glede meg over også.

Jeg har friske og gode unger. Jeg har et hjem. Mitt eget. Jeg har en bil, som forenkler ting ganske mye for meg. Jeg har enda evnen til å få gå tur, selv om det har blitt kraftig redusert det siste året. Jeg har flere interesser, som jeg også får gjort iblant. Jeg har gode venner. Og jeg har ting å se frem til.

Og den nærmeste tingen å se frem til, er allerede til påske.

Denne påsken blir ikke som andre påsker. Oftest drar vi noen dager på hytta, og så er vi noen dager hjemme.

Denne påsken, skal vi, jeg og datteren min, til Kroatia.
Der skal datteren min delta i EM Twirling. Hun skal delta med pomponstroppen, som kaller seg West Coast Pompons Team. Dette er Landslaget vårt til akkurat denne idrettsgrenen.
Om du vil se litt hva det handler om, kan du jo gå inn på deres Facebookside. Den er ikke veldig oppdatert, men du får likevel en liten pekepinn på hva det er for noe 😀 Jeg kan love at det er hardt arbeid, og mye tid, energi og krefter går med til dette.

Jeg skal så klart være med å heie på dem der og da, og håper jo selvsagt på seier 🙂 Tenk så kjekt om de hadde vunnet Europamesterskapet 😀
Det er hard konkurranse, så her er det ikke mulig å forutsi resultatet. Her gjelder det å krysse fingrene og heie høyt 😀

I Kroatia er det også litt høyere temperaturer enn her hjemme. Og DET er noe av det jeg gleder meg veldig mye til. Når gradestokken viser rundt 20 grader, da begynner livet å bli veldig godt for min del. Så dette er absolutt et høydepunkt for meg. Så nå håper jeg at værgudene er gode de dagene vi er i Kroatia 😀

Og selvsagt, kjekt å være en plass jeg ikke har vært før. Mange skryter av landet, så det skal virkelig bli kjekt å få se litt av det, de 5 dagene vi er der 😀

Dette blir altså en litt utradisjonell påske 🙂

Men jeg gleder meg stort 😀

Denne påskegule, kule gjengen skal forsvare Norges ære i Kroatia i påsken ♥
Bildet er fotografert av Rune Helliesen. 

Da ønsker jeg alle en fortsatt god helg ♥

#pompons #EM #europeanchampionship #landslag #påske #ferie #kroatia

For et par uker siden, ble Amalie syk. Hun fikk en lei forkjølelse, med feber og generelt veldig dårlig form, rett og slett sengeliggende. Jeg hadde selv hatt noe lignende som henne, som var i ferd med å avsluttes.

Selvsagt kommer alltid dette når det ikke passer.
(Passer det egentlig noen gang å bli syk?)

Den påfølgende helgen skulle hun til Sveio, og delta i en drillkonkurranse. Nummeret hun skulle utføre, var i klassen twirl duett.

Da helgen kom, og avreisen på fredagen nærmet seg faretruende, tok jeg en sjefsavgjørelse, og sa at hun var for syk til å reise å overnatte på skole, og være opptatt hele dagene i en stor hall blant mange andre mennesker.
Så jeg sa ifra til hun som skulle kjøre, at jeg heller kom dagen etter med Amalie, hvis hun var i form til det.

Dagen etter, altså lørdagen, var hun slett ikke i form. Feberen steg og sank, og steg igjen. Og den generelle formen var dårlig.
Men vi endte med å ta turen til Sveio, litt over 2 timers reise, for at hun skulle få delta. Hun var jo tross alt ikke alene om dette nummeret, og det var veldig snilt gjort overfor venninnen synes jeg 🙂

Vi ankom halvannen time før. Og fikk roet oss ned litt, mens vi kikket på andre deltakere, og pratet med foreldre og venninner fra samme klubb som oss.

Så ble det Amalie sin tur, sammen med Silje.

De utførte sitt nummer, mens jeg satt med hjertet i halsen og håpte det ville gå greit. Det er ikke bare, bare, når man har feber, å holde på med sånt.

Etterpå fortalte hun at hun ble så fokusert på det hun holdt på med, at hun klarte å sluse bort at hun var syk. Hun var bare opptatt av det de gjorde på gulvet de minuttene. Hun var blek men fattet etterpå. Hun følte de hadde gjort det rimelig godt. Og vi diskuterte om vi skulle bli værende til dagen etter, å få med premieutdelingen, eller om vi skulle dra hjem igjen, sånn at hun kunne få hvile ordentlig?

Hun diskuterte litt, og kom frem til at det antakelig ikke holdt til palleplassering, for de andre deltakerne virket jo også gode. Så vi reiste hjem igjen.

Dagen etter, følte hun seg bittelitt bedre. Formen hadde endelig begynt å stige, og allmenntilstanden var ikke sengeliggende lenger.

I kveldinga fikk hun melding om resultatene fra konkurransen.
Hun strålte opp, og så plutselig enda noen hakk friskere ut.
Det ble gull på de to jentene ♥

Det viste seg at til tross for feber og at hun egentlig var sengeliggende, klarte de allikevel bragden med glans. Og kom på førsteplass i sin klasse 😀

Så da må jeg virkelig si at jeg beundrer henne enda mer enn før (om det overhodet er mulig). Hun klarte å vinne over seg selv og sykdom. Pur viljestyrke.
Det kaller jeg å ha ben i nesen 😀

Det er jo et sitat som heter: “The show must go on!”
Jeg tror Amalie lever etter det sitatet.

Gratulerer så mye med gullet Amalie og Silje.
Det var absolutt vel fortjent! ♥

#konkurranse #stavdrill #twirl #duett #vinterpokalen #gull #førsteplass #medalje

På dagen i dag, for 16 år siden, ble min datter, Amalie, født ♥

Hun endte opp med å være minstebarnet.
Og nå har det ufattelige skjedd. Minstebarnet har blitt stor. Snart voksen.
Og en epoke i livet er snart forbi.

Amalie har gjort sitt valg, og søkt på videregående. Det er kun noen måneder igjen av 10. klasse i grunnskolen. Og forventningene til livet videre er gode.
Gode karakterer har hun opparbeidet seg, så mulighetene er mer enn gode.

Amalie er en aktiv jente, glad i å synge, og har utført sine sportsgrener, drill og pompons med glans. Det holdt til NM deltakelse med sølv og gull som resultat. Og neste etappe er EM i Kroatia til påske. Dette gleder vi oss masse til 😀

En annen ting vi gleder oss til her i huset, er at hun øyeblikk er klar til å begynne å øvelseskjøre. Dette er et absolutt høydepunkt. Noe Amalie har sett frem til i flere år 🙂 Jeg føler meg ganske sikker på at hun kommer til å bli en god sjåfør 🙂

Amalie er en sosial jente, med et godt nettverk i både familie og blant venner. En trygg og god jente, som det er lett å bli glad i ♥

Februar er en travel måned for Amalie. Det er både konkurranser og trening til EM som står på programmet. Så selve bursdagsfeiringen må vente i et par uker.
Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves 😉

En fin gave og litt godt å spise blir det likevel her i kveld 🙂 Jeg gleder meg masse til dere kommer hit i kveld, Amalie og Daniel. Det blir 3 uker med glede over å ha dere tilbake 🙂 ♥

Gratulerer så mye med dagen beste Amalie ♥

Jeg er kjempeglad i deg, og veldig stolt av deg, vesle gullet mitt ♥
Gooood bursdagsklem fra Mamma ♥

♥♥♥

Sweet Sixteen

#bursdag #sweetsixteen #glede #feiring #selskap #ungkvinne
 

1. januar 2017.
Det ble en heftig start.

Jeg hadde bedt til 1. Nyttårsdagsmiddag. Min familie altså.
Men det er rart hvordan ting klarer å komme oppå hverandre? Sånn helt plutselig?

Nyttårsaften ble en koselig sammenkomst i lag med gode venner, god mat, litt quiz og panoramautsikt til fyrverkeriet.
Tidligere på dagen hadde jeg ordnet klart litt av det som kunne gjøres på forhånd, til middagen som skulle være på 1. dag. Heldigvis!

For, i romjulen fikk jeg en epost fra ordføreren i Sandnes kommune. Det var en invitasjon til Nyttårsmottakelsen. Invitasjonen var jo da til min datter, som har gjort en idrettsprestasjon, og vunnet gull i NM sammen med West Coast Pompons Team. På Nyttårsmottakelsen skulle hun, og andre idrettsutøvere få motta en oppmerksomhet for sin gode prestasjon i norske mesterskap og også internasjonale mesterskap.
Selvsagt fikk jeg være med, som den stolte mammaen jeg er 😀

Salen i kulturhuset var ganske full. Ordføreren holdt tale. Koret Concentus sang flere sanger, og så var det tid for å dele ut utmerkelsene til idrettsutøvere og kulturprestasjoner.

Her er ordføreren i dialog med min datter, når det etterpå måtte tas litt bilder 😉

Her er sportseliten i Sandnes som har gjort seg bemerket i norske og internasjonale mesterskap. Min datter står i rekken fremst, til venstre.

Etter utdelingen var det på tide å haste hjem igjen, for å lage familiemiddag. Vi var i godt humør, og litt høye på dagens opplevelser så langt 🙂

Akkurat idet jeg skulle rygge bilen inn i gårdsrommet, kom en merkelig lyd, akkurat som at vi kjørte på noe. Og så sto bilen bom stille. Den gikk ikke å kjøres bakover, og heller ikke fremover. Og der sto vi, midt i veien, og sperret for trafikken som evt. måtte forbi. Heldigvis er det ikke så stor trafikk akkurat i den lille veistubben.
Jeg ringte etter veihjelp, og fikk vite at det kunne ta en stund før hjelpen kom. Jeg visste jo at bilen måtte kjøres på verksted. Og det ante meg at det kunne bli kostbart.

Etter to timer kom endelig hjelpen. Heldigvis hadde ingen enda hatt behov for å komme seg forbi. Selv sto jeg inne og laget middag, mens jeg ventet på hjelpen.

Tankene mine kretset veldig rundt hva annet som kunne gå galt denne dagen?
Men til alt hell, skjedde ingen flere uhell.

Middagen ble god, og familien virket fornøyd 🙂 Vi hadde en koselig stund sammen, og kan nå fortsette 2017 med godt humør, og evne til å takle både gleder og sorger 🙂

Middagen var kalkunfilét, med tradisjonelt tilbehør, ala poteter, fløtesaus, waldorfsalat og grønnsaker 🙂 
Hjemmelaget karamellpudding til dessert.
Godt å være sammen med familien ♥

Har du kommet deg trygt og godt inn i det nye året?

Da har dagen kommet, hvor jeg legger ut min julehilsen til dere.

Denne julen blir ulik andre juler jeg har feiret.

Julaften er egentlig uten ungene mine. Det er hos pappen sin de egentlig skal være. Men vi har jo hatt det sånn, at når de skal ha Julekvelden hos sin pappa, kommer de til meg på dagen, for å ha litt julekos og åpne noen gaver, før de går tilbake og har kvelden sammen med sin pappa. Og så har det vært omvendt andre juler, når det var min tur å feire Julekvelden med dem.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I år ble jeg invitert til min bror og hans familie. Det er også som andre juler, hvor jeg gjerne har vært alene.
Men i år, har de også invitert ungene og pappaen deres, i tillegg til farmoren deres 😀 Så dette blir en merkelig jul. Første julen vi skal feire sammen, alle sammen, som da vi var gift.

Jeg synes det er uendelig romslig av min bror og svigerinne ♥
De gjør sånn at jeg får feire julen med ungene mine, og slippe å føle meg ensom blant mange. Så denne Julaften gleder jeg meg til. Jeg som i utgangspunktet gruet meg.

Så nå er julen reddet ♥

I tillegg, skal jeg ikke holde juledagsmiddag, som jeg pleier. Jeg har valgt å legge denne middagen til en av nyttårsdagene. Jeg kan liksom ikke bare droppe den, selv om energien er absolutt på lavmål for tiden. For jeg liker jo å stelle i stand til selskap. Men jeg har valgt å roe helt ned i romjulen, og bare gjøre ting som faller meg inn. Skal i en middag selv. Men ellers blir det impulsivt, det meste.

Jeg er rett og slett ikke i form til å feire ordentlig jul. Men jeg gleder meg. Elsker den familiekosen. Elsker den gode maten. Elsker pynten og stemningen.  Det gir en god følelse, uansett 😀
Jeg er i mål med alt jeg hadde planlagt. Og det gir også en god følelse 😀
Slapper bare av nå.

Nå gjenstår det å ønske alle sammen en riktig fredelig og god Jul.
Jeg fant i år ikke julekortlisten min, hvor også adressene stod. Så noen får kanskje ikke kort i år. Noen som har fått tidligere. For hukommelsen min er ofte fraværende, og alle står ikke oppført i Gule Sider.

Men her inne kan jeg skrive ønsker for alle i ett og samme glimt. Så skal ingen føle seg uteglemt.

Og helt til slutt, tar jeg med et bilde av Julehuset på Hana. Et hus som ligger nede ved hovedveien, som ikke er til unngå å legge merke til i desember 😉

Ønsker alle en fin julefeiring ♥

#jul #julepynt #julekos #familie #fred #ro #helse
 

I går ville pappa ha fylt 83 år om han hadde levd.

Noen pleier å feire bursdagen til sine kjære, lenge etter de har gått bort. Men det pleier ikke vi å gjøre.

Jeg markerer gjerne dagen med å gå på graven.
Og da blir savnet ekstra stort, samtidig som det er godt å hente frem alle de gode minnene ♥

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I går tok jeg med meg datteren min. Vi gikk og kjøpte roser, og satte på graven. Ryddet ikke så veldig. Men bare hadde en fin stund der.

Det er 14 år siden pappa døde. Og savnet var enormt de første årene. Jeg kunne begynne å gråte sånn ut av ingenting bare vi snakket om ham. Og jeg har hatt store problemer med å reise på hytta i alle år etterpå, fordi minnene sitter så sterkt i veggene der, og savnet blir så stort.

Men etterhvert som tiden går, så blir man vant til det. Jeg har blitt vant til at han ikke er her mer. Og jeg har lært meg å takle sorgen. Men det kan fortsatt hende, at jeg begynner å gråte ved tanken om enkelte minner. Og det føles godt på en måte 🙂 Godt at jeg faktisk kan savne så sterkt, fortsatt 🙂

Savn-følelsen har endret seg. Fra å være sår og vanskelig, er den nå god og minnerik.

Noen minner fra en “svunnen” tid 🙂 Legg merke til kameraet på to av bildene. Pappa hadde ofte kamera med. Og der slekter jeg veldig på ham, da jeg ofte også er å se med kamera i umiddelbar nærhet 🙂

Litt godt å se på gamle bilder. Minnene flommer frem, og gir en følelse av at livet er godt, nå som da 🙂

#minner #savn #glede #sorg #tid
 

Endelig er jeg her igjen. Det går visst i rykk og napp. Men uken som gikk, ble travlere enn forventet. Og jeg trenger mye tid til å hvile, og til å gå turer. Så da blir det lite tid her inne.

Men så var det jo det jeg hadde så lyst å skrive om, at jeg har fått en Norgesmester i hus.

For en uke siden var vi i Larvik, jeg og datteren min, Amalie. Hun skulle være med i korps og drill NM. Og da med et nummer med drilltroppen, og ett nummer med pompons.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Premieutdelingen var på søndagskveld. Og etter det kunne vi ta fatt på den lange kjøreturen hjem.

Kjøreturen hjem gikk over all forventning, oppgiret som vi var over reusltatene i drill og pompons 🙂

Foto: Rune Helliesen

Disse flotte jentene er fra Hana Skolekorps sin drilltropp i 2. Divisjon Junior.
Helt overraskende fikk de 2. plassen i sin klasse. Og det var så utrolig kjekt å oppleve. Og det fortjente de virkelig.
Må jo si at som mamma, så blir man kanskje litt inhabil, men likevel…mitt morshjerte svulmer ♥ Tenk at jeg har en datter som er med å innhente en 2. plass i et NM. Veldig kjekk opplevelse ♥

Foto: Rune Helliesen
Det som er ekstra kjekt, er at i tidligere konkurranser med dette nummeret de her vant med, har de fra før av en 3. plass, men ellers har de ikke kommet på pallen. Så da de nå gjorde en flott oppvisning, grasiøst og vakkert, og med få mist (miste av staven), så var det ekstra kjekt at det var akkurat her, i NM i Larvik 😀

De flotte jentene, og noen få gutter, som driller, og kommer til NM, er selvsagt veldig gode. Og det er en fryd å se på. Både å se på våre egne utøvere fra Hana Skolekorps, men også utøvere fra andre steder i landet. 
Jeg skulle bare ønske jeg hadde energi til å være med å se på flere enn det jeg orket. Men det håper jeg å få se en annen gang.

Mitt eget bilde.

Amalie er med i en gjeng til som utmerket seg: Nemlig pompons troppen.

Foto: Rune Helliesen

Disse gule og kule jentene, 40 stk. i alt, kom på 1. plass, og ble Norgesmestere.
De var den eneste pomponstroppen som deltok, derfor var de jo garantert seieren. Men det som var enda kjekkere, var at de var gode nok til å kvalifisere seg til EM, som skal foregå i Kroatia til våren 🙂 Gjett om jeg gleder meg til å være med på det? 🙂

Det var ingen selvfølge at de ville kvalifisere seg. Og de hadde ikke hatt veldig god tid på seg til å trene. 2 intensive treningshelger har de hatt.

Foto: Rune Helliesen

Det blir mer trening nå frem mot EM, like intenst. For saken her er at de 40 jentene, kommer fra Hordaland og Rogaland. Og dermed kan de ikke øve en kveld i uka osv. De må ha intense treningshelger, for å kunne få dette til 🙂
Og nummeret de presenterer, er inspirert av Crash test dummies 🙂

Mitt eget bilde 🙂

Og enn så lenge, mens vi venter på at de skal forsvare Norges ære i EM, så kan jeg, i lag med en del andre mødre, sole meg i glansen av det å være mamma til en Norgesmester 😀 Veldig kjekk opplevelse 😀

Jeg har her fått låne noen bilder fra faren til en av Amalies drill og pompon venninner. Rune Helliesen. Han tar fantastisk flotte bilder, og jeg er en stor fan. Jeg følger han både på Instagram og Facebook, Fotograf Rune Helliesen. Verdt å ta en kikk 🙂

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Men jeg er ikke bare mamma til en Norgesmester. Jeg er også mamma til en 20 årig ung mann ♥

Min sønn Daniel, fyller nemlig 20 år i dag. Og når jeg tenker på det, så er det litt rart at det allerede er 20 år siden jeg ble mamma. Hvor i alle dager blir årene av?

Men jeg er stolt mamma til denne unge mannen, som feirer dagen sin i Sydney, Australia 🙂 Trist han er så langt borte, men en opplevelse for livet er det nok for ham selv 🙂

Jeg håper alle har hatt en herlig helg. Selv har jeg vært bortreist denne helgen også, og begynner virkelig å merke at det tar på. På tide med litt ferie snart 😉

#drill #pompons #nm #sport #dans #tropp #em