Det har vært en fin dag, med tur, og etterpå alenetid.
Nå sent på kvelden ble det litt morsdagskos med ungene. De hadde gave til meg ♥
Jeg har endelig bestemt hvilke vinglass jeg vil samle på, og da hadde de kjøpt de 3 første glassene til samlingen min ♥
Snilleste ungene altså ♥
Tidligere i dag var jeg en tur og “besøkte” mamma på graven. Det er veldig vemodig at hun ikke er blant oss lenger, og et stort savn, spesielt på sånne type dager.
Vi har mange gode minner da, som er fine og hente frem i sånne stunder.
Jeg hadde ikke blomster med. Men jeg tente et lys. Det lyser så fint opp i denne mørke årstiden.
Det er trist og fint på samme tid å besøke graven til mamma og pappa. Trist fordi jeg savner dem, og fint fordi de nå er sammen igjen, og jeg kan besøke graven og hente frem gode minner.
Jeg må innrømme at tårene ofte presser på når jeg er der. Spesielt på høytidsdager. Savnet vil alltid være der, selv om tiden etterhvert leger alle sår.
Ja, det er ikke sånn at jeg lengter så veldig etter helgene. Jeg er jo hjemmeværende, og dagene har rutine. Men når helgen kommer, så skal man liksom hvile og lade batteriene. Det er ikke sånn for meg.
For når helgen kommer, og alle har fri, så skal vi jo gjøre kjekke ting sammen. Og da kan det fort bli travelt, selv om det jo så klart er superhyggelig også. Jeg elsker det jo ♥ Så helgene flyr, ingen tvil om det. Men å lade batteriene, det går ikke for meg. Det gjør jeg når mandagen kommer. Først da er det mulig. Dvs. nødvendig! For mandagene er jeg ofte så sliten, at jeg blir liggende. Så egentlig, så er det mandagen og tirsdagen som er helg for meg. For da er alle tilbake på jobb og skole, og jeg kan slappe av uten at noe trenger å gjøres.
Og sånn har det blitt etter jeg ble sammen med Pål ♥ For det er jo i helgene at han har fri, og vi kan ha litt kvalitetstid sammen. Og selv om vi ikke alltid gjør så mye, så sliter det på likevel.
Men jeg klager ikke altså. Jeg nyter å være i lag med dem jeg er glad i ♥ Så tar jeg heller støyten på mandagen og tirsdagen.
Og det er jo ikke bare Pål jeg er med. De helgene ungene mine er hos meg, er det jo kjekt med kvalitetstid med dem også ♥
Denne helgen er fortsatt litt uviss, heldigvis 🙂 Ingen planer, annet enn at datteren min reiser til Østlandet for å besøke bestevenninnen sin. Da blir det meg og sønnen min her hjemme. Og han styrer med sitt, så det blir nok stille og rolig. Pål har også sine ting denne helgen, men en del tid får vi sikkert sammen likevel.
Jeg skal i alle fall bruke all den tiden jeg finner mulig til å hvile og gå tur. For denne uken har vært hektisk, og jeg kjenner det i hvert fiber i kroppen akkurat nå, den vil ha hvile. Men jeg skal kose meg masse i helgen med alt som evt. skjer likevel. Jeg nyter helgene av hele mitt hjerte ♥
Helgen blir som den blir, og nå skinner solen inn vinduene og gir gode forhåpninger. Snart skal jeg på en liten tur, og alt er bare kos. Det blir nok en god fredag 😀 Og en herlig helg ♥
I dag er det 18 år siden yngstebarnet mitt kom til verden.
Hun fikk navnet Amalie, og det kler henne veldig godt den dag i dag også ♥
Amalie har vist seg å være en god datter og en god venn på samme tid. Vi har et nært mor/datter forhold. Og det er faktisk med litt blandede følelser at jeg nå kan gratulerer henne som myndig.
Jeg unner henne denne dagen av hele mitt hjerte ♥
Samtidig er det vemodig at småbarnstiden forlengst er over, og at vi nå går inn i en ny syklus sammen.
Minnene er mange og gode, og mange mål er nådd. Og i dag nådde Amalie et mål til. Et ganske etterlengtet mål, hun besto førerprøven, og har nå førerkortet, eller lappen, som vi sier her 🙂
Dette er en stor dag. Og et lykkelig øyeblikk. Nå kan hun kjøre selv, uten å mase på oss andre. Og hun kan kjøre meg når jeg har behov for det. Og andre også. Og hun gleder seg til dette. Men mest av alt kommer hun nok til å fortsette å være travel på skolen. Hun har sine mål, og hun jobber hardt for å nå dem 🙂
Vi feiret dagen hennes sammen med familien i helgen som var. Men litt feiring blir det i dag også, så langt det går 🙂
Hver alder har sin sjarm. Og det gjelder hele livet 🙂
Gratulerer så mye med dagen i dag kjære Amalie, beste jenta i hele verden ♥ Du har en veldig stolt mamma, bare så du vet det 😀
Det har kommet noen nye spill inn i familien i løpet av siste måned. Yatzy har vi jo hatt lenge da. Så det er ikke nytt. Men det er et spill jeg selv liker godt å spille. Vi spilte det her i går, jeg og Pål, og hver våre døtre 🙂 Jeg tapte. Det er ganske sjelden, for når jeg spiller med Pål, bare meg og han, så har jeg ofte vunnet 🙂 Men i går trakk jeg ikke vinnerloddet på Yatzyen.
Et artig spill datteren min fikk i pakkelek på nyttårsaften var den grønne boksen på bildet, “Det burde man jo vite!”.
Det var sikkert artig for de gangene vi har spilt det, har jeg vunnet 😉 Hehe 😀
Det er et spørrespill, hvor spørsmålene er sånn at man har lært det, nesten garantert, men så var det å huske all informasjonen man har lært i årenes løp 😉
Jeg har sikkert vært heldig og trukket spørsmål som jeg faktisk visste svarene på, men med en gang jeg trekker mattespørsmål og sånne ting, da må jeg melde pass. Matte er min dårligste side, for å si det pent 🙂
I kalenderen før jul fikk datteren min Harry Potter Trivial Pursuit. Også et kjekt spill, men jeg er ikke så dreven i Harry Potter, og i alle fall ikke på engelsk, så der er garantien for å tape for meg ganske overhengende. Og de gangene vi har spilt det, har jeg tapt ja 🙂 Så nå er planen å se meg litt opp på Harry Potter, og forsøke å lære noe til de gangene vi skal spille 😀
Men tap og vinn med samme sinn, er et motto jeg liker. Det er jo et spill. Jeg taper ikke noe, jeg vinner ikke noe. Annet enn heder og ære.
I går da vi spilte spill ble vi enige om å neste gang hente frem flere spill som har ligget og støvet ned. På tide å spille litt ludo og sånt også 🙂 Vi har jo en helg haug med spill, som ikke engang er fremme i dagslyset en gang i året. Så nå må jeg finne en mer egnet plass for dem, sånn at vi kan spille litt oftere. Det er kjekt å bli litt spillegal. I alle fall i denne sammenhengen 😀
Ett år har gått, og den STORE dagen er endelig her.
Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg sier endelig. Det er ikke sånn at jeg har gått og ventet på den. Årene flyr jo avgårde i en skremmende hastighet. Og for min del kan vi gjerne slå ned farten litt.
Jeg ser jo på ungene at tiden går fryktelig fort. I det siste har jeg bladd litt i gamle album fra da ungene var små. Og iblant faller en tåre, fordi jeg savner den tiden så veldig, og så er det jo sånn at enkelte ting kunne man jo ønske å gjøre om igjen. Men sånn er det jo ikke. Tiden går, og sånn skal det være 🙂
Et lite tilbakeblikk på dette året er jo litt lettere da, for det har jo bare gått noen dager siden januar 😉
Januar startet med brask og bram som fyrverkeriet lager. Og utpå dagen 1. januar, var vi invitert til Ordførerens Nyttårsmottakelse hvor min datter, Amalie, fikk sin velfortjente oppmerksomhet for sin flotte sportslige innsats i 2017. Hun var nemlig med på å dra i land en bronsemedalje i Twirling EM. Altså Drill EM på norsk 🙂 Hennes innsats var i den norske pomponstroppen. Det føles som et helt liv siden, men til kommende Påske er det 2 år siden. Det var hyggelig da, å hilse på ordføreren for et år siden, for 2. gang 🙂
Februar brakte også mye glede med seg. Nyforelsket og med helt fersk kjæreste ble det mange fine stunder, både da og utover i året. Pål har gitt tilværelsen et glødende lys, og selv om helsa mi er dårligere, har mye likevel blitt lettere. Vi har gått mange flotte turer, og etterhvert har vi blitt kjent med hverandres barn og familier, og alt er akkurat som det skal være. Det å ha den støtten som han gir, har jeg drømt om, og trodde aldri jeg skulle oppleve igjen. Jeg trodde faktisk ikke at jeg med mine helseutfordringer skulle finne en som taklet alt dette. Men han er supersterk, og har så mye kjærlighet i seg, at det virkelig er en umulig drøm som har blitt til virkelighet. Jeg er verdens heldigste ♥
Mars brakte med seg vinterlig kulde. Vi opplevde mye kjekt denne måneden. Blant annet ble det gode muligheter for en skøytetur og flere. Et av mine favorittvann å gå tur rundt, kunne vi plutselig gå tur på. Og det har jeg aldri gjort før, så det måtte jeg jo gjøre. Nå har ikke jeg skøyter, eller helse til å gå på skøyter. Men å gå utpå isen, og kikke ned i dypet, det ga et ordentlig sug i magen 🙂
Det ble også hyttetur denne måneden. Hytta er det broren min som har overtatt, og den ligger i Farsund. Der besøkte vi broren min og familien hans, og hadde flotte dager med fine utflukter.
I mars begynte jeg også på en lang og “smertefull” kjøkkenhistorie. Kjøkkenet mitt skulle pusses opp og byttes ut. Noe som skulle ta noen uker, tok et halvt år. En prosess som helsa mi ikke satte pris på, og som jeg fortsatt sliter med, nå snart ett år senere.
April er en måned med håp for meg. Da er våren her, og vi går lysere og varmere tide i møte. Denne måneden gikk jeg på kurs nå i 2018. En tidligere nabo, May, spurte om jeg ville være med på Bra Mat kurs. Dette kurset var i regi av Frisklivssentralen i kommunen, og tok for seg et sunt kosthold og gode tips til hva man kan velge som er bra å spise, lett og godt 🙂 For meg som sliter med matlysten en del, så var jo dette en bra ting, og det ble jeg med på.
Merkelig nok så har jeg gått kraftig opp i vekt etter dette kurset, så jeg lurer jo litt på om den bra maten er litt for bra for meg? Men det bunner nok mer ut i at toppturene mine er sjeldnere. Helsa har blitt veldig dårlig, blant annet fordi kjøkkenet aldri ble ferdig før det var gått lang, lang tid, og da ble det dårligere med turene mine også. Men en del fine turer ble det likevel, selv om de ikke var av det veldig krevende slaget.
Mai er festmåneden. Da ifører vi oss våre fineste festklær, og stråler i feiringen av det vakre landet vårt. Mai hadde mye flott vær, blant annet var 17. mai en godværsdag her på Vestlandet. Og det passer så bra når vi ifører oss våre flotte og dyre bunader som vi er så stolte av. Jeg har selv Jærbunad, og datteren min har Rogalandsbunad. 17. mai ble en fin dag, hvor vi så de forskjellige paradene, og hvor vi gikk ut og spiste en bedre buffetmiddag. Mai var også måneden for romantiske spaserturer med kjæresten, og sol og glede på terrassen.
Juni var en opplevelsesrik måned dette året. Da skjedde det mye som er godt å ha i minnebanken. Blant annet pakket jeg kofferten og reiste til Oslo med kjæresten en helg. Ett av målene mine var å gå på bloggtreff. Og denne herlige blogg-gjengen på bildet her hadde det samme målet. Vi møttes og gikk og spiste på indisk restaurant, og etterpå fant vi en plen i det nydelige Osloværet, og hadde en god stund sammen der. Dette var ett av mange kjekke høydepunkter denne sommeren 🙂
Jeg og kjæresten gjorde flere kjekke ting i Oslo denne helgen, for han fikk ikke være med på bloggtreffet. Det forutsetter jo at man er blogger da 😉 Men vi besøkte blant annet Ekebergparken og botanisk hage. Og vi kikket rundt flere plasser, spiste god mat, og hadde også en hyggelig aften med Karidansen, som også var på bloggtreff.
Juni bød også på jubileum. Jeg ble 50 år, og feiret dette med stor fest på terrassen hjemme 😀 Juni er fullspekket med gode minner ♥
Juli bød på de mest spektakulære hendelsene dette året. Da var vi på ferie i det store utland, nærmere bestemt California og Nevada, USA. Jeg og mine to barn, Daniel og Amalie, dro dit. Dette var et ønske som sto øverst på min Bucket list, og nå var tiden inne for å gjøre alvor av drømmen. Vi leide bil og kom oss litt rundt. 3,5 uker var vi der. Det var varmt og godt, og opplevelsene sto i kø. Jeg er faktisk ikke ferdig enda med å blogge om dette, så stay tuned, mer vil komme etterhvert i bloggen.
Her på bildet har vi tatt helikopter inn i Grand Canyon og landet et sted ved Colorado river. En fantastisk tur jeg aldri kommer til å glemme ♥
August hadde mye fint vær i seg, og da ble det blant annet en tur i Kongeparken. Dit dro jeg med Pål og hans 3 unger på 12, 13 og 15. Der var det mange kjekke aktiviteter, og mange av dem ble prøvd av oss. Bortsett fra det ble det også noen turer i august, og ellers avslapning og feriero 🙂
September hadde også litt ferietid i seg, selv om dagliglivet offisielt var i gang igjen. Det ble mange turer denne måneden. Blant annet med denne damen her, Connie, som jo mange kjenner som bloggeren Fruensvilje. Hun var på besøk hos søsteren sin som bor i min by, Sandnes 🙂
Denne måneden, som også de to forrige månedene, var jeg i full gang som demonstrant, hvor det er de heftige bommene vi demonstrerer mot. Men det slapp heldigvis Connie å være med på.
Oktober bød på mye av det samme som september. Det ble en del turer, og demonstrasjoner. Her har vi vært i demonstrasjon i Stavanger, og så går vi litt tur etterpå. Jeg har her med meg Pål og to av hans gull ♥
November sto litt i litteraturens tegn. Jeg er glad i å lese, og har også min egen bokgruppe på Facebook som heter Leseglede. I november er det Litteraturuke i Sandnes, og da var jeg blant annet på noen foredrag. Her er det Vigdis Hjorth som holder et engasjert foredrag for ivrige lyttere 🙂
Desember er kos. Jo, den måneden kan også være stress. Men mot slutten er det kos. For de fleste av oss. Det er måneden hvor vi forbereder til julehøytiden. Vi forsøker å ikke stresse, men så blir det kanskje litt sånn likevel. Kosen er å tilbringe tid med venner og familie, og ha mye sosialt og kjekt. Her på bildet er jeg i den ene venninneforeningen jeg går i, og vi har akkurat blitt ferdig med den årlige pakkeleken. Morsomt og givende. Fra venstre er meg, Monica og Kristine. Vi har spist god mat, god dessert og kaker, og har noe godt i glasset. Jeg ville ikke unnvært dette for noen pris. Og det foregår litt før jul, en fin oppkjøring til julaften som kommer noen dager senere 🙂
Nå er vi på vei inn i det nye året. Det meldes storm over deler av landet, så vi er spente på dette med fyrverkeriet. Det kan bli en riktig spennende nyttårsaften om ruskeværet slår til. Det blir en rolig aften hvor jeg har Pål og Amalie med meg her hjemme. Vi skal spise kalkun med alt godt tilbehør, og hjemmelaget karamellpudding til dessert. Og så skal vi ha pakkelek etterpå, mens vi venter på at klokken skal bli midnatt.
Så gleder jeg meg til det nye året, nye gleder, nye opplevelser og blanke ark. Jeg har klart 200 turer i år, og jeg ser frem til forhåpentlig mange nye turer også.
Jeg ønsker alle kjente og kjære, alle ukjente også, og alle som blogger og leser blogg, en riktig god nyttårsaften, og alt godt i 2019. God nyttårsklem fra meg ♥
Det som var så kjekt da jeg og Pål var i Oslo, var at det vi opplevde var så variert og kjekt.
Flotte parker og natur, kjekt byliv, bloggtreff (for meg da), og møte med god venninne (Karidansen).
Etter at vi hadde tatt farvel med Karidansen på søndagen, gikk vi rett fra henne, til neste treff, som da var noen jeg aldri hadde møtt før, men som jeg var veldig spent på å møte. Jeg kjente sommerfuglene i magen noen små øyeblikk.
De vi skulle møte, var nemlig ene søsteren til Pål, og hennes kjære.
Så det var ikke direkte min familie, men snarere min “svigerfarmilie” 🙂
Og det rare er at jeg var mer nervøs for å møte dem, enn jeg var for å møte Pål første gangen. Men jeg vet ikke hvorfor det var sånn 🙂
Det viste seg ganske snart at min nervøsitet var ubegrunnet. Eva og Sven var veldig hyggelige og innkluderende mennesker, og var lette å prate med 🙂
Enkelt for mannfolka å huske navnet på oss damene da, siden vi er navnesøstre 🙂 Og da ble det jo litt mer familie med en gang 😉
Veldig kjekt å få treffe familie av Pål også. Man blir jo kjent på en annen måte da, under andre forutsetninger enn de daglige 🙂
Nå er jo avstandene litt store, vi kan ikke møtes ofte. Jeg og Pål bor på Vestlandet, og Eva og Sven bor i Sverige. Så da blir det å møtes i ferier og sånt. Men så blir jo gleden større da, og man rekker ikke å gå lei 😉 Jeg har en fin “svigerfamilie” ser det ut til ♥
Veldig koselig var dette i alle fall, så det vil nok ikke være noen nervøsitet å spore neste gang 😉
Håper ikke det blir så enormt lenge til.
For første gang bakte jeg ostekake med gelelokk.
Jeg har alltid sett for meg at det var så komplisert, men det var jo egentlig ikke det 🙂
Jeg hadde nemlig fått med meg at Pål liker godt ostekake, så derfor ville jeg bake det. Så til å være første gang, er jeg ganske fornøyd. Og jeg fikk mye skryt, og synes selv den smakte kjempegodt 🙂
Været har vært flott de siste par dagene, og i morgen blir visst like flott. Så denne tiden er så fin å ha selskap utendørs. Det nytes på alle måter.
Det ble lite bilder i dag. Jeg er så sliten for tiden, og spesielt utpå dagen og kvelden, så da glemmer jeg enkelte vesentlige ting av og til. Men likevel fikk jeg knipset bilde av kaka, for det gjorde jeg mens formen enda var grei 🙂
Nå har alle dratt hver til sitt, og jeg sitter igjen her med oppvasken 😉 Men det går helt fint. Jeg har jo helt ny oppvaskmaskin 🙂
Denne kvelden har vært vellykket, hvor alle ungene også fikk møte hverandre.
Så nå venter senga, og i morgen blir det en tur på Lassa igjen 🙂
Ha en god natt, og en fin dag i morgen ♥
Det er mye med Facebook jeg liker godt. Men en spesiell ting der, setter følelsene i sving av og til, og det er når man får opp et minne. Altså noe man tidligere har lagt ut, enten for et år siden, eller for mange år siden. Og så spør jo Facebook om jeg har lyst å dele minnet?
Det er ikke så ofte jeg deler disse minnene. Men noen minner bare MÅ deles.
Et sånt minne fikk jeg opp i går. Og da det dukket opp, ble jeg jammen ganske tankefull og fikk en vemodig følelse. En tid er ugjenkallelig forbi, og det setter jammen tankene i sving.
Minnet jeg fikk opp og delte var dette, hvor jeg la ut påfølgende tekst:
“Huff altså, som årene flyr. 10 år siden dette bildet ble tatt. Og jeg husker det så godt.
Jeg griper meg ofte i å tenke tilbake og savne denne tiden. Faktisk er det helt forferdelig noen ganger. Det var en så kjekk tid, ungene var små og utrolig skjønne. Og selv var jeg mye friskere den gangen. Riktignok var det på den tiden jeg begynte å bli syk. Det var på den tiden alle problemene mine begynte. Både det ene og det andre problemet. Og hadde jeg visst hvor ille dårlig jeg og tilværelsen skulle bli, og hvor lenge jeg skulle måtte kjempe for å få respekt og hjelp, da vet jeg sannelig ikke om jeg hadde orket kampen.
Men her er jeg, 10 år senere. Ungene er fortsatt skjønne, selv om de er voksne nå. Og mye kjekt har vi sammen. Jeg kunne virkelig aldri ha sviktet dem, selv om ting har vært grusomt vanskelig for meg selv.
Men noen viktige ting har jeg i alle fall lært:
Lev for dagen i dag. Du vet aldri hva morgendagen bringer. Nyt hver en dag som om den var din siste. Og gi blaffen i hva rykter og uvitende folk sier og tenker, du vet selv sannheten. Og ikke minst, ta hensyn til deg selv. Rovdrift på deg selv tjener ikke noen, og aller minst dem du elsker “
Dette minnet gjorde noe med meg i går. Jeg ble litt emosjonell, og samtidig ga det meg en god følelse av kjærlighet og glede. Jeg er jammen heldig tross alt. Jeg har klart meg i motgang og medgang, og er stolt både av meg selv og av mine barn. Jeg har så mye å leve for, og så mye kjærlighet i meg som jeg bare MÅ øse ut over alle dem jeg er glad i.
Jammen er jeg heldig altså ♥
Jeg takker Facebook for disse påminnelsene. De kommer godt med 🙂
Har du noen gode minner du gjerne ser tilbake på og gjerne henter frem og deler?
Det er nesten så det har blitt en årlig event for oss, men dette var andre gang vi var med på dette. Og antakelig siste gang, på en stund i alle fall.
Det handler om at ordføreren deler ut utmerkelser til personer i byen som har gjort seg bemerket i sport og kultur. Og i år som i fjor, ble min datter, Amalie, invitert for å motta utmerkelse for sine sportslige bragder 🙂
Dette året handlet det om hennes EM bronsemedalje som hun fikk i april ♥
Da vi ankommer denne mottakelsen, står ordføreren i døren og håndhilser på alle som ankommer. Og det er en hyggelig gest synes jeg. Så for andre gang har jeg hilst på ordføreren i byen min 🙂
Så er det bare til å forsyne seg av velkomstdrikke, konfekt og kransekake.
Etterpå går vi inn i salen og finner en god plass å sitte, og så begynner seremonien med fin musikk, ordførerens nyttårstale og utdeling av utmerkelsene. Det var veldig mange som hadde gjort seg bemerket i året som har gått, og det var ikke plass til alle på scenen på en gang. Men de ordnet det fint likevel 🙂
Etter utdelingen var det litt mingling i foajeen, og litt fotografering og sånt.
Her er Amalie med årets utmerkelse, som var en fin skål fra Georg Jensen, med hilsen fra Sandnes Kommune.
Og her er de samlet noen av jentene fra troppen som var med til EM.
Ordfører Stanley Wirak måtte vi også få med på bilde sammen med Amalie 🙂
Og så er det et bilde med flere av dem som mottok utmerkelse, sammen med ordføreren 🙂
Dette var en god start på det nye året for oss. Så vi kom oss vel gjennom 2017, og gleder oss til å se hva det nye året bringer 🙂
