Ja, det er meg det.
Jeg er kronisk utmattet.

Det er jo ikke noen hemmelighet. Men jeg tror jeg har misforstått meg selv litt. Eller min helsesituasjon.

For jeg trengte jo noe å fylle dagene med. Så lenge jeg ikke jobber. Og da har jeg jo funnet masse kjekt. Både sosiale ting, og fysiske aktiviteter.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Og så har jeg jo tenkt som så, at når jeg fyller dagene med ting som gir meg glede, så må jeg vel få litt energi etterhvert. Det må vel gi et lite overskudd. På sikt i alle fall.

Men jeg har tatt feil.

Det er ikke sånn dette fungerer.
Er man kronisk utmattet, så hjelper ikke noe.

I dag ligger jeg på en sterk 9’er, på grensen til 10. Jeg er utkjørt, og kroppen verker. Jeg hadde noen planer, men heldigvis ble den ene planen kansellert og utsatt til en annen dag. Den andre planen skal jeg holde fast på.

Jeg har kommet til, at noen få ting skal jeg gjøre fast, selv om det sliter meg ut fysisk. Det er å gå tur hver dag, og å være sosial. For disse tingene gir meg mental energi. Men jeg har måttet trappe ned masse. Spesielt de sosiale tingene har jeg trappet veldig ned. Og jeg kjenner at jeg må fortsette med det, å trappe litt mer ned.

Jeg trenger noe stabilt. Jeg trenger støtte, kjærlighet, og omsorg. Det mangler jeg i livet mitt. Kanskje ville det ha hjulpet meg litt. Det er en teori i alle fall. Jeg tror nok at ting kanskje ville falle litt mer på plass med en mann i livet mitt. Ikke for at jeg skal bruke han til å gjøre de tingene jeg selv ikke får gjort. Men fordi jeg trenger aksept og følelsen av at noen er glad i meg, og bryr seg. Og så trenger jeg selv en å være glad i. En som jeg kan øse min voksenkjærlighet ut til 🙂

Jeg er enormt sliten. Hver eneste dag. Og jeg blir ikke bedre.
Så jeg har trappet ned mye, og må trappe ned mer.
Jeg har trappet ned blogging. For også det tapper meg for energi. Selv om jeg elsker å skrive, og elsker å dele bilder.
Jeg tar lite bilder for tiden. Kun litt med den nye mobilen min. Men også det er lite, i forhold til tidligere.

Og så har jeg bestemt at jeg må bytte fastlege. Jeg har tenkt på det før, og har tenkt mye på det i det siste.
Og i dag fikk jeg endelig gjort det. Og til mitt lykketreff, så fant jeg den legen jeg ville ha, som jeg har sett etter før på listen. Men han har ikke stått der før nå. Og heldigvis hadde han flere ledige plasser.
Da byttet jeg både for meg selv, og for min datter.

Jeg tror kanskje det kan utgjøre en fordel, å ha en fastlege som ser på meg med nye og unge øyne, og som kanskje kan være interessert i å forfølge saken. En som er såpass nyutdannet, at ting står friskt i minne.

Jeg håper i alle fall det.

Nå skal jeg ta meg en bitteliten hvil, før jeg skal ut og gjøre noen ærender.

#kroniskutmattelse #utmattelse #kronisk #helse #sykdom #energi
 

Det har ikke vært mye å høre fra meg her inne i de siste månedene. Det skjønte jeg utifra et blogginnlegg jeg leste hos Karidansen. Der var det i kommentarene, flere som “etterlyste” meg.

Og jeg beklager det virkelig. Men jeg har ikke vært i form. I mange mange måneder nå, har jeg virkelig slitt mye. Og fant det best å konsentrere meg om de tingene som er rundt meg, i mitt liv, her og nå. Noe mer har jeg ikke hatt overskudd til. Dessverre. Flere ting ble lagt på hylla de siste par månedene. Men ikke permanent. Slett ikke. Målet er jo å komme i form igjen, sånn noenlunde 🙂

Jeg jobber hardt for ikke å bli deprimert. For depresjon er noe som fort kan ta overhånd når jeg ikke makter de daglige rutinene, og ikke makter å være så sosial som jeg liker å være. 

Men de sosiale aktivitetene mine har jeg også måttet legge en del på hylla. Jeg må rett og slett prioritere kraftig. Så jeg har ikke lagt alt på hylla, men har minimert den sosiale kontakten veldig. Det har vært helt nødvendig.

Jeg fikk til og med et anfall av sosial angst her for ikke så lenge siden. Og det var en fryktelig vemmelig følelse. Jeg skulle på et arrangement i Venneklubben. En gruppe på facebook. Arrangementet er på tirsdager, på Starbucks i Stavanger. 
Jeg gikk dit med godt mot. Men da jeg entret stedet, kjente jeg plutselig en ukjent følelse. Følelsen av frykt. Jeg fikk se gruppen av mennesker som allerede var ankommet. En av mine venner var også der. Og han vinket og ønsket meg på den måten velkommen. Men jeg fikk helt panikk. Ble lammet et lite øyeblikk. Og følelsen av at jeg kom til å besvime var sjokkerende tilstede. Jeg klarte etter litt om og men, å karre meg bort til disken. Og fikk bestilt en leskende drikk. Følelsen var fortsatt panikkartet. Og jeg kaldsvettet og følte meg skikkelig dårlig. Da jeg fikk drikken jeg hadde bestilt. Bestemte jeg meg bare for å gå derfra, og reise hjem igjen. Jeg klarte nesten ikke å puste. Og drikken smakte bare ikke godt, der og da. 

Så jeg gikk derfra, uten et ord. Sendte en melding da jeg kom tilbake til bilen. Og beklaget at jeg bare gikk. Mer kunne jeg ikke gjøre.
Jeg kom meg hjem, og var dårlig hele resten av kvelden.

Dette har heldigvis bare oppstått denne ene gangen. Hverken før eller siden.

Jeg ble headhuntet i en av singelgruppene jeg er med i på Facebook. De lurte på om jeg hadde lyst å være administrator? Og jeg fant ut etter å ha tenkt i et par timer, at det kunne jeg jo forsøke. Da gjør jeg en liten jobb, samtidig som jeg får pleiet mitt sosiale behov uten å bruke for mye energi. Det er en jobb jeg synes er kjekk, og det har gitt meg et lite oppsving i min sosiale agenda, hvor jeg kommer i kontakt med mange kjekke mennesker på Vestlandet 🙂

Nå i sommer har jeg hatt lyst å gjøre noe kjekt sammen med ungene mine. Men de dro til Australia sammen med faren sin, og hadde ikke behov for noe annet enn å være hjemme etterpå. Og det var jo greit nok det. For jeg hadde jo selv ikke for mye energi.

Samtidig hadde jeg et behov for å “bytte stue”. Så jeg besluttet etter litt tankevirksomhet, at jeg skulle pakke telt og det jeg kunne av komforttilbehør, og sette meg i bilen og kjøre på ferie. Jeg elsker å kjøre. Det er slitsomt. Men kjekt også 🙂 Målet var å besøke Karidansen og en annen venninne. Jeg kunne jo tatt fly. Men jeg fant ut at jeg kunne ta en liten turné, og besøke flere venner og bekjente.

Og som sagt, så gjort. Jeg har vært på bilferie med teltcamping og litt besøk.
En slitsom ferieform egentlig. Den har stjålet mye energi fra meg, samtidig som det har vært veldig kjekt, og gitt meg en stor dose mental energi ♥

Jeg skal skrive mer om ferien min etterhvert. Og om alle de kjekke menneskene og opplevelsene jeg har hatt 🙂
Avslutter her nå, med et bilde fra min første campingstopp, hvor jeg campet i Tønsberg. Da hadde jeg en forblåst visitt til Verdens Ende ♥

#forblåst #camping #venner #helse #sosial #sykdom

Det begynner å tære på nå, jeg er stresset. Sykt stresset.
Men det er snart over. Snart kan jeg senke skuldrene og hvile.

Det handler om konfirmasjon.
Jeg har lyst å lage en så fin dag som mulig for min datter. Spesielt når ting i utgangspunktet skar seg med tanke på kirke, prest og tidspunkter.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Vi endte med å melde konfirmanten ut av kirkelig konfirmasjon rett etter oppstarten, og meldte henne inn i human-etisk konfirmasjon istedet. Og det krasjet jo med alt annet da, selvsagt.
Og alt fordi presten ikke kunne oppføre seg ordentlig.

Klart vi kunne flyttet henne til en annen kirke. Men der og da hadde de kristne verdiene fått seg en aldri så liten knekk, og vi følte det ville bli malplassert.

Human-etisk konfirmasjon virker til å være veldig fint, og egentlig passe oss bedre, sånn med tanke på verdier generelt.

Men så er det jo altså det da, at konfirmasjonen krasjer med nevøen min sin konfirmasjon. Alt var jo nøye planlagt og tilrettelagt med tanke på datoer. Og plutselig skar alt seg, og de fikk samme dag. Ergo, så har vi besluttet å ha festen dagen etter. Men det blir et mas og et styr, fordi jeg mister dagen før til å legge siste hånden på verket. Så alle de tingene som ikke kan gjøres en stund før, må jeg gjøre om natten til festen. Siden hele dagen før går med til å gå i konfirmasjon.

Konfirmasjonen skal vi holde her hjemme hos meg, og vi blir 20 personer til bords. Det er jo ikke bare selve festen som skal ordnes da, for huset må jo være fikset og ordnet og gjort omhyggelig rent og ryddig. Både innenfor og utenfor. I tillegg mister jeg en helg, hvor jeg skal til Haugesund og være sjåfør for jenter som skal på treningsweekend. Og så skal jeg enda en tur til Haugesund helgen etter, altså helgen før konfirmasjonen. For å hente noe, og være med på et arrangement.

Og så er det ting her i heimen, som jeg vet jeg ikke vil klare å få gjort. Som plager meg langt inni sjelen. Rett og slett fordi jeg ikke har energi igjen. Nå er det tomt. Jeg er bristeferdig.

Og ja, jeg vet det er fristende nå, å si at det blir en fin fest selv om alt ikke er på G. Men jeg ønsker å ha alt på G. Sånn som andre klarer. Det hjelper ikke å si til meg at det ikke gjør noe om de bedene ikke blir luket. For meg gjør det faktisk noe. Det handler om stolthet. Og det handler om komfort. Det å kunne hvile øynene på ryddige omgivelser.

Men jeg har heldigvis fått gjort en viktig ting som har hengt over meg som en sekk med poteter. Jeg har fått vasket terrassegulvet, og beiset det. Alt i samarbeid med min sønn. Nå holder jeg på å sette møbler på plass, og lage det trivelige og fine miljøet som jeg liker så godt. Så da er snart en ting ute av verden. Håper på godt vær. Og selv om det ikke er godt, kan jo fortsatt deler av terrassen brukes, siden det er tak over noe av den 🙂

Nå mangler å vaske vinduer, male rekkverket på terrassen, og luke to store og overgrodde bed. Men jeg har ikke mer å hente i energilageret mitt.
Og jeg kan forsikre om, at jeg får høre at jeg ser sliten ut. Og det sier seg selv, at da er jeg oversliten. For jeg pleier å være ganske flink å skjule sånne spor. Kroppen verker intenst, og til og med i kjeven hadde jeg vondt noen dager. Men det har blitt litt bedre nå.

Jeg skal bake en kake til, etter planen. Men både den, og den andre jeg har bakt, skal pyntes dagen før konfirmasjonen. Nå blir det jo natten da. Siden vi skal i konfirmasjon om dagen.

Det meste av detaljer er i boks. Jeg har et par små overraskelser som jeg ikke kan røpe her. Og de jobber jeg også med, i smug 😉 Har ikke kontrollen på de enda. Men håper og tror at det skal bli bra 🙂

Jeg gleder meg til den store dagen. En fin seremoni i Sandnes Kulturhus, hvor min datter også skal opptre foran en del hundre mennesker, med sin vakre sangstemme og fine personlighet.
Jeg bør nok ha med en del lommetørkler. For dette kommer til å røre denne slitne damen her 🙂

Alt i alt, det kommer til å bli en fin dag. Og etterpå trenger jeg ferie 🙂

Bildet har jeg lånt etter å ha surfet litt på Google.
 

#stress #konfirmasjon #fest #detaljer #planlegging #human-etisk #utslitt

God morgen ♥

Jeg har kommet til siste dag i challengen til Søtmonsen, som handler om mat.

I halvannet år slet jeg med matlysten, og klarte ikke å finne noe som fristet meg. Og det igjen ga jo utslag i svært enkle retter når ungene mine var hos meg, og kun knekkebrød når jeg var alene. Men jeg var flink, og spiste 3 måltider til dagen likevel, selv om det føltes som å tygge drøv. Og måltidene var også minimale.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Kanskje ikke så rart at jeg etterhvert fikk forskjellige mangler, og til slutt måtte over på vitamintilskudd.

Nå er matlysten tilbake, stort sett. Og de 24 kiloene jeg mistet ved min private hungersnød, må jeg nå jobbe litt for å holde på avstand. Jeg vil jo ikke opp igjen liksom. Og jeg føler jeg klarer det ganske bra. Matlysten kom sigende utover sommeren som var, men fortsatt kan jeg ha dager hvor mat ikke interesserer meg.

Så når spørsmålet her er hvilken mat jeg liker best, og hvorfor? Ja, da sliter jeg med å komme på noe fornuftig å skrive gitt 😉

Generelt sett er jeg et frokostmenneske. Jeg er glad i brødmat med forskjellig “topping” 🙂 Og når matlysten er tilstede, så kan jeg glatt hive innpå 4 brødskiver. Jeg er også glad i knekkebrød. Og 4 knekkebrød er ikke problem å spise.

Jeg har dårlig forbrenning. Det har jeg hatt helt siden mine unge voksenår. Og det er nok det som førte til at jeg la på meg en del etterhvert. Jeg har i mange år søkt hjelp og gode råd for dette problemet. Og nå leste jeg nettopp på en amerikansk side som handlet om lavt stoffskifte (som jeg må leve med), at dette er et vanlig problem. Det kunne hjelpe å starte dagen med en kopp varmt vann og noen dråper sitron oppi. Så det begynte jeg med på søndag som var.

Det skulle gi mer magesyre, som igjen var gunstig for forbrenningen.

Og faktisk må jeg innrømme at det smaker ganske godt, og er en passelig start på dagen for min del 🙂 Nå gjenstår det å se om det virker 🙂

Jeg er også et middagsmenneske. Jeg er glad i det varme måltidet. Men når jeg er alene lager jeg sjelden noe varmt måltid. Og det er rett og slett fordi det krever litt tid og arbeid. Og med min kroniske utmattelse, så unngår jeg sånne ting når det kun er meg selv jeg skal lage til. Da går det like greit med noen brødskiver eller knekkebrød.

En sjelden gang kan jeg lage en bakepotet eller noe annet veldig enkelt.

Men når barna mine er hos meg, er det alltid middag på bordet hver dag. Det er dagens samlingspunkt. Da skal vi alle sitte ved bordet og ha litt tid sammen ♥

Og nå er barna hos meg, og skal være her i 3 uker.
Gjett om jeg koser meg nå?

♥♥♥

Det gjenstår å ønske alle sammen en nydelig dag. Husk å spise riktig i dag, og nyt maten 🙂

#challenge #utfordring #måltider #middag #frokost #forbrenning

Hva gjør du for å ha en god dag?
Noen av disse?
Eller har du dine egne måter å gjøre dagen din god på?

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

#dag #livsglede #gjerninger #godhet #glede #velvære

Nå har jeg gått glipp av en hel helg, hvor jeg var sengeliggende. Ute av stand til å gjøre hverken kjekke ting, eller mindre kjekke ting. Det var bare en ting å gjøre…å ligge i sengen og sove mest mulig. Og av døgnets 24 timer, sov jeg nok 20 timer i gjennomsnitt i døgnet i helgens dager. Og det begynte på fredagen. Med feber.

På søndagen våknet jeg av at jeg ikke fikk puste. Halsen hadde hovnet veldig opp. Og var blitt direkte vond. Da jeg satte meg opp i senga, ble det litt bedre, og jeg kunne puste nesten fritt. Jeg kjente jeg var veldig varm, og ufattelig slapp, så jeg la meg ned igjen. Men med en gang snørte det seg til i halsen. Den var blitt så hoven at det var umulig å ligge. Jeg fant det best å gå på kjøkkenet, hente meg friskt vann, måle tempen, og ta noen paracet.

På veien fra soverommet til kjøkkenet, forsto jeg at noe var veldig galt. For jeg klarte ikke å styre. Jeg hellet til venstre…det var vanskelig å manøvrere. Og jeg endte med å krasje i venstre dørkarm inn til kjøkkenet. 

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Jeg fant ut at kanskje det var på tide å ringe legevakten? For sånt har jeg ikke opplevd før.

Jeg målte temperaturen, og registrerte at den var 40 ett eller annet. Det var nok for meg. Jeg vet ikke hvor høyt over 40, husker det ikke. Men tok paracet og ringte så til legevakten. Jeg kunne komme en time senere.

Paracet’en klarte ikke å ta bort feberen i særlig grad. Men den sank såvidt under 40 i alle fall. Men jeg følte meg helt merkelig. Ruset. Vemmelig følelse. Da tiden var inne, kjørte jeg til legevakten. Og der måtte jeg sitte i en time å vente.

Jeg sank ned i sofaen, lente hodet mitt inntil sofaryggen, og åpnet kun øynene når jeg hørte det gikk i en eller annen dør. Det var godt å se folk også, etter flere dager i isolasjon.

Til slutt ble jeg oppropt, og fikk komme inn til en hyggelig kvinnelig lege.

Hun ba meg fortelle hva som var galt. Det var vanskelig å prate. Det føltes som noen hadde puttet en komle ned i halsen min. Legen sa at det var ikke vanskelig å høre hva som feilet meg. Jeg hadde streptokokkstemme 😉 Men hun kikket inn i halsen min likevel, og fikk det bekreftet. Jeg hadde en kraftig infeksjon. Hun trengte ikke å ta noen prøver. Synet talte for seg selv.

Hun skrev ut en resept på antibiotika, og sa at den dessverre måtte hentes i Stavanger. Du må få noen til å kjøre deg, sa hun. Du er for syk til å kjøre selv. 

Men jeg hadde ikke hverken hode eller noe til å tenke med der og da, så jeg kom ikke på noen jeg kunne spørre om kjøring. Så jeg kjørte selv jeg 😛 Det var lettere å kjøre enn å gå. Og når feberen gikk under 40, føltes det ikke så ille.

Jeg fikk hentet medisinene, og var glad når jeg var trygt hjemme igjen. Jeg vet at penicillin virker ganske fort, så jeg kunne ikke komme fort nok i gang omtrent.

Senere den dagen, etter to runder med penicillin, følte jeg endelig at hovenheten i halsen hadde gått litt tilbake, og feberen var blitt mer normal. Og jeg kunne legge meg flatt ned, og sove igjen. Og sov helt til morgenen.

Det har ikke gått så fort tilbake som jeg ønsket meg, men sakte og sikkert har det blitt bedring, og i dag har jeg vært helt feberfri. Helt til nå. For nå kom feberen tilbake igjen. Men i det minste våknet jeg opp uten feber i morges. Og det er første gang siden fredag 🙂

Det hadde snødd i natt. Så jeg har måkt snø. Og så har jeg vært på kafé, og så har jeg handlet bittelitt.

Og nå fryser jeg så tennene klaprer. Så nå stiger tempen igjen ja. Dette tar tid.

Men men….får ta tiden til hjelp.
Jeg ønsker å bli god til helgen.
Helt god.
♥

Bildet har jeg funnet på google med søkeord : Fever

#helse #feber #infeksjon #streptokokker #halsbetennelse #syk

Da gikk det som det måtte gå. Sengeliggende i dag. Det var ikke det jeg hadde planlagt. Men jeg skal nok overleve likevel.
Hoven og sår hals, høy feber, muskler og ledd som vrir seg i smerte og hodepine!

Ønsker alle sammen en knallgod lørdag. Håper ingen lider samme sjebne som meg 🙂

♥♥♥

Hva gjør du når du blir syk?
Har du noen gode kjerringråd?

#helse #sykdom #influensa #forkjølelse #medisiner #overlevelse

Nå når alle er midt i jula, så hopper jeg glatt over jula, og går direkte til nyttår 😉

Jeg pleier ikke å ha nyttårsforsetter egentlig. Det er jo sånt man har vanskelig for å holde, tradisjonen tro 😉 Men likevel har jeg nå sett meg lei på en del ting, og kommet på et nyttårsforsett.

Hvor smart det er, kan helt sikkert diskuteres?!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg merker at matlysten er på vei ned. Og det er ganske så fortvilende, nå når vi går inn i den sesongen med flere av mine favorittretter. Pluss at jeg er vel i grunnen tynn nok nå. Blir jeg tynnere enn dette, så vil jeg jo risikere å bli mager. Og det har jeg ikke lyst til.

I dag gikk jeg rett og slett ut og spiste lunsj. Jeg tvang i meg maten. Det smakte godt, men jeg hadde ikke egentlig lyst på. I går spiste jeg svært lite. Det kom jeg ikke på før om kvelden.

Jeg gikk en tur til byen, handlet litt, og spiste lunsj på Jordbærpikene 🙂

Men tilbake til Nyttårsforsettet…..Matlysten begynner å gå ned, når trivselen blir dårlig. Det har jeg merket meg. Og akkurat nå begynner jeg å trives direkte dårlig i enkelte deler av livet mitt.

Jeg begynner nemlig å se meg mektig lei av folk som sprer rykter, og finner på dritt for å slenge ut til andre, i håp om å ha den beste historien å virke interessant med. Det er virkelig ikke voksent, og totalt på fjortis-stadiet.

Og noen av ryktene jeg hører, er direkte ondsinnede. For utrolige til å være sanne. Likevel virker det som at folk tror på det!

Jeg kan bare ikke skjønne det. Noen av ryktene er jeg også med i. Og jeg kjenner ikke meg selv igjen. Og heldigvis er det andre også som sier de ikke kjenner meg igjen. Men likevel. Hva er poenget?????? Jeg kan ikke forstå at voksne folk skal ha behov for å gjøre sånt? Jeg kan ikke forstå at ikke voksne folk har bedre ting å gjøre? Jeg kan ikke forstå at voksne folk ikke kan begynne å leve sitt eget liv, istedet for å leve livet sitt gjennom andre?

Så mitt Nyttårsforsett er i grunnen svært enkelt:

Jeg skal melde meg ut av alle gruppene jeg er medlem i på Facebook. Jeg skal slutte å være sosial. Jeg skal mure meg inne i mitt eget hus, og la alle andre slippe å se meg. På den måten vil jeg beskytte både meg selv og andre som måtte være så uheldige å komme i min vei. De vil i alle fall slippe rykter hvor jeg er innblandet.

Jeg snakker om de sosiale gruppene….vennegruppene, singelgruppene…osv.

Jeg skal, enn så lenge, fortsatt være med i strikkegruppene, matgruppene, og fotogruppene. For der handler det jo om mine interesserfelt. Men mitt største interessefelt, vennskap, der må jeg nok kutte ned kraftig. Jeg er så lei. Og det sliter meg så enormt ut. Jeg må bare innse det, jeg har ikke helse til å omgås så mange mennesker, hvor en del av dem elsker å meske seg i slemt sladder om andre. Og det er akkurat det som sliter meg ut….sladder, rykter, drittslenging. Jeg kunne akseptert det om alle sammen var 16 åringer. Men de er jo ikke det. De er jo langt over 30 de aller fleste.

Jeg blir så lei meg. Jeg klarer ikke å late som ingenting. Jeg mister min bevegelsesfrihet. Jeg er et sårbart menneske. Et følelsesmenneske. Og mye kan gå inn på meg. Jeg er ikke hardhudet nok. Ikke engang når det ikke gjelder meg selv. For dette handler ikke alltid om meg selv. Neida…jeg har bare foreløpig lightversjon av ryktene om meg selv. Men har venner som har det litt tøffere. Og jeg blir lei meg for det også jeg.

Jeg synes bare det er så hårreisende tåpelig, og uendelig trist.

Jeg kan rett og slett ikke la meg ødelegge av dette. Jeg kan ikke tillate det. Derfor må jeg melde meg ut.

Dessverre, vet jeg godt at en depresjon fort kan være konsekvensen for min del. Men jeg får heller forsøke å gå så mye tur som mulig, for å veie opp for det andre jeg da vil savne. Kanskje klarer jeg å holde depresjonen på avstand. I alle fall en stund.

Jeg er ikke sterk nok…enda, til å leve og være sosial. Jeg er ikke slem nok!

Jeg får til dette av og til. Men nå har jeg nådd et metningspunkt.

Det positive er jo at jeg vil få mye bedre tid her på bloggen, både til å lese og å skrive 😉

Ikke så galt at det ikke er godt for noe 😉

#rykter #løgner #venner #facebook #ryktespredning 

Om noen ganske få timer reiser jeg til Bergen ♥

Jeg har brukt hele uken til å lade opp. Det trengs. For jeg er rimelig sliten for tiden.

Denne uken har jeg forsøkt å ha få avtaler, og få planer. Og det gikk sånn noenlunde greit 🙂 Men samme hva, så er kroppen og hodet ikke helt samkjørt for tiden. Hodet vil, kroppen vil ikke.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Jeg gleder meg veldig til et par dager i Bergen. Og det handler om ferie og fritid for min del 🙂
Jeg skal følge denne nydelige gjengen til Askøy, og heie dem frem til pallplass ♥

Hana skolekorps drilltropp. Min datter er nummer 2 fra venstre 🙂

Jeg har booket hotellrom i Bergen, og blir å pendle litt mellom Bergen og Askøy på lørdagen og søndagen.

I Bergen skal jeg møte mennesker jeg gleder meg veldig til å møte 🙂
Blant annet en veldig god venninne, som jeg har savnet mye ♥
Og så skal jeg møte en av bloggvennene mine for første gang 🙂 Det gleder jeg meg ekstra mye til 🙂

Og så håper jeg å få anledning til å gå tur også. Det er en turvei jeg har gått en gang før, og har lyst å gå den omigjen. Vi får se om jeg finner den 🙂

Dette kommer til å bli en veldig god helg. Jeg er sliten, men ønsker fortsatt å ha et liv. Og det har jeg faktisk. Det hjelper å ha jernvilje, og å ville unngå depresjon 🙂 Det jobber jeg aktivt med 🙂

Og kanskje, hvis jeg har godt nett på hotellet, får jeg muligens anledning til å lese meg litt opp på bloggen igjen. Og det gleder jeg meg også til 🙂 Har savnet dere bloggvenner. Jeg sliter litt med å lese for tiden. Pga. at jeg er så sliten, og det er vanskelig å konsentrere seg. Men håper at roen skal senke seg litt nå, omsider 🙂

Ønsker dere alle en riktig god helg ♥

Jeg er innom ganske kjapt, for å si at jeg har ikke glemt dere. Tvert imot.

Men jeg er rett og slett ikke helt oppegående for tiden. Mye har skjedd i det siste, og det toppet seg denne uken, da moren min igjen måtte flytte, fordi behovene hennes ikke kunne dekkes der hun var og trivdes.

Heldigvis ser det ut til at hun trives på den nye plassen også 🙂

Dette bildet tok jeg i dag, i Sansehagen på det nye hjemmet.

Nå bor hun litt nærmere der hvor jeg bor 🙂

♥

Men jeg er så sliten, at jeg snart ikke vet opp og ned på meg selv. Verden snurrer rett og slett litt for fort rundt for meg nå.
En del ting har jeg måttet sette på vent…. Bl.a. blogg. Både å skrive og lese. Pluss et par andre ting også.
Jeg håper inderlig at ting skal snu snart, og at jeg snart kommer i gjenge igjen. For dette her er meget slitsomt.

Jeg har flere blogginnlegg jeg har lyst å skrive, som jeg har samlet bilder til. Men enn så lenge, orker jeg ikke å tenke på det engang.
Jeg har mange blogginnlegg jeg ønsker å lese. Alle dere som jeg følger, og jevnlig kommenterer hos. Men jeg klarer ikke å henge med. Jeg leser og leser, og klarer ikke å konsentrere meg. Så jeg skal heller gå tilbake å lese når jeg kommer meg “på bena” igjen. Og inntil da har jeg fått samlet opp litt lesestoff iallefall 😀

Neste helg skal jeg til Bergen 🙂 Jeg skal kjøre en gjeng drillpiker som skal konkurrere i drill på Askøy. Jeg får endel fritid, så da skal jeg bruke denne kommende uken til å spekulere litt i hva jeg skal gjøre mens jeg er i en av mine favorittbyer 🙂 Noen har kanskje noen gode forslag?
Jeg satser på at jeg får en relativt rolig uke, sånn at jeg i alle fall har litt energi til koselige ting mens jeg er i Bergen 🙂 Og selvsagt, blir det et påfølgende blogginnlegg etter endt tur 🙂

Men først skal jeg nyte denne helgen, her hjemme 🙂

Kjempegod helg til alle dere der ute i de 100vis av hjem 🙂
God og nokså sliten klem til dere ♥

#utslitt #sliten #utmattet #blogg #sansehage