FEBER OG TRENING

Jeg har lett feber i dag. Samtidig som jeg hadde bestemt at jeg skulle trene også. Og nå er det jo sånn, at den feberen har jeg levd med i mange år.

Den forsvant i oktober 2013, og holdt seg borte i 9 måneder. Men nå er den visst tilbake igjen. Det er nok en skjult infeksjon, igjen. Men legen har lovet meg at hvis ikke feberen gir seg over litt tid, så skal jeg få antibiotika, samme som sist gang, selv om den var for noe annet. Det virket i alle fall. 

Men det er vel ofte sånn med infeksjoner, de har en tendens til å komme igjen når man først har hatt dem.

Men, det stopper meg likevel ofte ikke fra å trene. For selv om trening gjør meg totalt utmattet etterpå, så blir kroppen fin, og humøret på topp. En skikkelig energityv, men likevel med mange andre fordeler.

Treningsrommet mitt er jo ikke akkurat noe fancy greier.

Det er et gammelt uinnredet rom med betong gulv og vegger. Jeg har ikke råd til å innrede det, så jeg har brukt både gardiner, hyller og tepper for å skjule det verste. Og det fungerer fint som treningsrom og kontor/hobbyrom 🙂 

Nå vil sikkert noen si at kroppen trenger hvile og sånt når man har feber. Men nå kan jeg si at forrige runde med feber varte i 3 år. Uten at noe ble gjort med det. Og hva skal man gjøre da? Skal man bare legge seg ned og la livet gli forbi? Det fungerte ikke for meg i alle fall. Samme hvor mye jeg hvilte, så fungerte kroppen like dårlig, og feberen forble i kroppen. Men noen dager er jeg såpass febersyk at jeg ikke klarer å gjøre annet enn å hvile. Og all den tid jeg sliter med utmattelse i tillegg, så hjelper jo ikke det heller. Men, jeg blir i godt humør av å trene, og jeg har fått både god kondisjon og en fastere kropp ved å trene. Så da må man liksom velge mellom flere onder. Jeg har til og med jobbet dag ut og dag inn med kroppen full av feber. For så lenge jeg ikke får noen diagnose, så er det ingen som tar hensyn.

Min helse blir ikke noe bedre ser det ut til. Og jeg blir ikke hørt. Og jeg orker ikke å kjempe lenger.

Så, for ikke å synke helt inn i depresjonens klør, trener jeg. Jeg tvinger meg selv til å trene, til å gå tur, og til å leve. For depresjon er ikke noe jeg vil tilbake til. Der har jeg vært, og der unner jeg ingen å havne.

Så får heller resten av dagen være på dødpunktet 😉

 

#trening #feber #helse #humør 

ULTRASLITEN

For tiden er det bare såvidt jeg henger sammen føler jeg. Glimter til litt innimellom, men sånn i det store og det hele, er jeg så sliten og trøtt at jeg ikke aner opp og ned på meg selv lenger.

Hele helgen gikk med til å være så trøtt og utmattet at jeg ikke fikk noe utav den i det hele tatt. Alle planene som jeg hadde i tankene, de måtte jeg bare glemme. For jeg orket ikke noe. Hadde litt besøk av min datter, og det var skikkelig koselig 🙂

For det meste hvilte jeg, men sov også en del. Føler at helgen var bortkastet. Og liker ikke at det er sånn at jeg må bruke dagene på å hvile. Men sånn er det bare for tiden. Synes det er en økende trend hos meg.

Men, nok klaging nå. Er sliten fortsatt, men må finne en måte å komme meg gjennom uken på 🙂 Og skal prøve å finne på noe positivt. Og i tillegg kommer barna til meg i morgen. Det gleder jeg meg veldig til ♥

Så alt i alt, så blir nok dette en fin uke 🙂


Dette bildet er fra 2003, da barna mine var søte og små. Nå har de blitt søte og store 🙂 Men er så godt å minnes tilbake litt. Tiden går jo bare alt for fort.
♥ ♥ ♥

 

#helg #uke #trøtt #sliten #utmattet #minner #planer

MELANKOLI

For 5-6 år siden var jeg veldig deprimert. Men det syntes ikke for alle. De nærmeste visste det. For de så endringen så godt.

På den samme tiden gikk jeg en del ut på byen. Og der gjorde jeg flere bekjentskaper.

Et av disse bekjentskapene var en mann, som etterhvert ble en god venn. Han sendte meg en gang en youtube link. Og siden den dagen har den sangen som linken viste, vært min sang.

Ofte spilte jeg sangen, for den passet min sinnsstemning så godt. Den var melankolsk, trist og lengselsfull på en og samme tid. Og hver gang jeg hørte den, følte jeg at det hjalp. Jeg følte at noen forsto meg.

I dag kom jeg plutselig på den sangen. Det er lenge siden jeg har hørt den nå. For jeg klarte etterhvert å kjempe meg ut av depresjonens klamme klo. Men gjensynet med sangen da jeg søkte den opp på youtube, var i grunnen godt. Det er fortsatt min sang, i mitt ♥

Og jeg har gode minner knyttet til sangen. Den var en god trøst. En identitet på en måte. Og det kjente jeg på til og med nå, når jeg fant den frem igjen.
Men, kan legge til at min sinnsstemning er en helt annen nå til dags 🙂 Mye lysere og gladere 🙂 

Eva by Nightwish

#Eva #Nightwish #sang #musikk #melankoli #depressjon

D VITAMIN

Denne sommeren går inn i historien som en av de fineste når det gjelder været for min del. Og jeg har flere enn en gang tenkt hvor lett det skal bli å komme seg gjennom vinteren, når jeg har fått så mye D vitamin gjennom solens varme stråler.

Det var nemlig et par vintre som var fryktelig tunge, fordi sommeren hadde vært grå og trist. Og siden denne sommeren her har vært så lys, varm og solrik, så visste jeg at jeg ville klare vinteren lett.

Men, det skal jo alltid være noe, ikke sant?
Jeg har i flere år vært utslitt og trøtt. Uten å kunne finne noen grunn til det. Alle prøver har vært fine. Og legen har snakket om å sende meg videre. For til tross for at jeg har vært sliten og trøtt, utmattet, så har jeg jo hatt godt humør. Stort sett. Men jeg har merket den siste tiden at til tross for mye sol og varme, har humøret blitt dårligere og dårligere. Og jeg prøver å bløffe, å si at humøret er godt. Men nei, det er ikke det. Jeg er veldig nedstemt for tiden. Og driver med alle slags dommedagsprofetier for meg selv. Alt er galt, og når jeg prater med folk, så lyser det nok gjennom i enkelte ting, hvor “skralt” humøret mitt egentlig er. Og høsten, den ønsker jeg en viss plass. Gruer meg sykt til vinteren. Og det er jo i grunnen ganske unormalt til meg å være. Vanligvis gleder jeg meg over årstidene, med sommeren som en klar favoritt. Men nå har jeg lyst å hoppe over høst og vinter, og heller gå direkte til neste vår.

Sist uke var jeg hos legen, med samme tema som før, og de samme prøvene ble tatt. Pluss at jeg blir nå også videresendt til spesialist.
Men så fikk jeg i går et brev i postkassen, fra min lege. Der sto det at noen av prøveresultatene var kommet, og et av dem viste at jeg har D vitamin mangel!
Å ja? Det forklarer jammen en god del ting som ikke har vært som før i min syke verden. Det forklarer mitt enormt nedstemte humør. Det forklarer hvorfor jeg er i ferdt med å gå i depresjonsmodus. Jeg tror også det forklarer hvorfor jeg føler meg som en 90 åring sånn fysisk om dagen, noe jeg ikke har slitt så mye med tidligere.

Så nå er D vitaminer handlet inn, og jeg skal ta ny prøve i desember.
Jeg ser virkelig frem til lysere tider i humør og sinn 🙂 Og en lettere kropp. Kanskje kan dette hjelpe meg gjennom vinteren jeg gruer meg sånn for? Jeg krysser fingrene for det. Og tross alt, alt det andre, utmattelsen og alt sammen, det skal også bli utredet. Så da håper jeg at mye kan ordnes i løpet av denne vinteren som kommer. Kanskje jeg står ved et veikryss, og nå får hjelp til å finne veien videre? Jeg håper i alle fall det.

Det er nesten så jeg ser frem til vinteren nå. En spennende tid 🙂

Og jeg skal prøve å nyte høsten. Det skal jeg virkelig. Det har jeg gjort før. Jeg skal klare det nå også 🙂


Kanskje kan denne, sammen med høstens grøde, hjelpe meg å komme meg gjennom vinteren 😉 Begynner i alle fall med den, så får tiden vise 🙂

PS: Dette innlegget er IKKE sponset. 

#Dvitamin #vitaminer #helse #depresjon #nedstemthet #høst #vinter

LEGEBESØK

Ja, jeg vet det, det er lenge siden jeg har vært her nå. Jeg har vært så fryktelig trøtt denne uka her. Fullstendig uten ork til hverken å gjøre noe fornuftig eller å tenke noe fornuftig. Noen ganger er det bare sånn. 

Og så skulle jeg til legen i går (fredag). Noe jeg selvsagt hadde glemt, for jeg trodde det var neste uke. Men heldigivs har jeg påminnelse og alarm på telefonen. Så jeg kom meg da opp, og nådde legetimen. I full fart skriblet jeg ned en huskeliste mens jeg satt på venteværelset. Det var nemlig mange ting jeg skulle ta opp. 

For jeg hater å gå til lege, så jeg unngår det etter beste evne. Noe som selvsagt er dumt all den tid jeg er i den situasjonen jeg er i.

Da jeg kom inn fikk jeg vite at sist jeg var der var 14. mars. 

Og jeg ramset opp lista mi…om utmattelse, vonde muskler, feber, dårlig hukommelse…osv. Jeg følte meg som en hypokonder der jeg satt, for ingenting av mine ting synes utenpå.

Legen forbandt flere av tingene sammen. Han har jo hørt hele lista før, bortsett fra hukommelsen. Og flere av tingene mener han har sammenheng. Han ville henvise meg (for 2. gang) til spesialist. Første gang fikk jeg et brev fra spesialisten, hvor jeg fikk beskjed om å skrive i en mail til dem, om hva jeg trodde de kunne hjelpe meg med? Jeg kollapset meget fort, og fikk aldri skrevet noen mail. Dette fortalte jeg legen, og han nevnte episoden i henvisningen. Og håpet at jeg ville få det til denne gangen. Dette er en klinikk hvor de har spesialisert seg på stress lidelser og ME. Og legen har tidligere nevnt ME for meg, og har en liten teori om den saken. Men uansett er jo stressmomentet i livet mitt så stort, at om det er det ene eller det andre, så ser jeg frem til å få litt hjelp og kunnskap om ting.

Det med hukommelsen har de siste par ukene alene stresset meg. Jeg glemmer de mest underlige ting. Som at jeg har bestemt hva vi skal ha til middag, har lagt kjøttet til tining i mikroen, fordi det kom litt brått på. For så å glemme hele kjøttet, og lage noe annet. Og deretter finner ungene kjøttet i mikroen flere dager senere, når de selv skal lage noe. Hukommelsen min har de siste månedene forverret seg veldig. Og for et par uker siden begynte det å bekymre meg. Fordi faren min hadde Alzheimer, og plutselig kom jeg på om det kunne være veldig arvelig? 

Men jeg fikk spurt legen om det, og han mener at min hukommelse henger sammen med utmattelsen. Kropp og tanker fungerer tregt, og det samme vil jo hukommelsen gjøre når man er i den leia. Så da roet jeg meg med det. Legen sa også at sånt vil de uansett lytte til og sjekke ut når jeg kommer til klinikken. 

Og selvsagt: Husker jeg hva klinikken heter???? Neida. Jeg gjør jo ikke det. Jeg glemmer det meste for tiden. Beklager det.

Men altså, lavt stoffskifte har jo ofte tilleggsdiagnoser. Så dit er jeg på vei ser det ut til 🙁

Så sånn startet helga mi 😛

 

#legebesøk #lege #syk #stoffskifte #ME #stresslidelse #helg

LYKKEN ER……

Lykken er å kunne sitte på terrassen en sen kveld i september, i god temperatur, med et glass iskald hvitvin og et strikketøy

 

 

#lykke #vin #hvitvin #strikketøy #terrasse #kveld #håndarbeid #kos

FEBER….IGJEN!

I 9 måneder fikk jeg være frisk. Dvs. frisk som normale folk. Frisk, i den forstand at man kan godt ha en forkjølelse og litt feber, men det går i det minste over etter en stund. 9 måneder…et helt svangerskap faktisk.

Jeg er jo ikke frisk da. Jeg har lavt stoffskifte, og største plagen med det, er at jeg har ekstremt lite energi. Til tider null energi. Men det er til å leve med, så lenge jeg slipper feberen og sydkommen som herjet kroppen min i nesten 3 år. Sykdommen jeg endelig ble kvitt sist oktober, etter en heftig pencillinkur. Da infeksjonen endelig ble påvist.

De siste 9 månedene har vært fantastiske. Så utrolig herlig å føle seg frisk, å kunne måle tempen, å se at den var normal (ja, jeg gjorde faktisk det flere ganger, den største gleden av alle). Å kunne planlegge å være med på ting, fordi jeg mest sannsynlig ikke hadde feber og følte meg syk. Det eneste som ødela, var utmattelsen jeg til tider har. Og den var jo også mye verre da jeg hadde feber hele tiden. Så det å ikke ha feber lenger, var en fantastisk gave.

Men……

…… Jeg tror feberen har kommet tilbake. Ikke at jeg skal rope ulv ulv, men noe mystisk og velkjent er i ferd med å skje med kroppen igjen. Og jeg liker det ikke! Det fyller meg ikke akkurat med glede. I går gråt jeg. Jeg gjør ikke det så ofte. Men jeg gråt, i fortvilelse over akkurat det. Litt over 1 uke, hvor 4 dager har vært preget av feber. Ikke høy feber, men lett feber, akkurat nok til å gjøre at jeg føler meg slapp og syk. Jeg brygger ikke på noe. Da ville jeg hatt en annen følelse i kroppen, hvis man snakker om forkjølelse og sånne ting. Og i dag….feber igjen. Ikke noe vondt noe sted…bare feber, og veldig slapp. I tillegg til den vanlige trøttheten jeg alltid har. Sånn hadde jeg det i nesten 3 år. Feber gjennomsnittlig 20 dager i måneden. Og jeg unner ikke engang min verste fiende å ha det altså. Og nå ser det ut som jeg kanskje får en reprise?

Men denne gangen har jeg ikke tenkt å godta særlig lenge at legen ikke får utslag på infeksjon i alle de prøvene han sikkert kommer til å ta. For det ER en infeksjon. En skjult infeksjon mest sannsynlig. I alle fall var det sånn sist. Og tilslutt kom den for en dag, og gjorde meg veldig syk og totalt satt ut.

Jeg skal bestille time hos legen. Men vil vente å se noen dager til, om forløpet er likt, sånn at jeg har noe å slå i bordet med. Så får vi se hvordan det ender 🙂 

Wish me luck 😀

 

 

#feber #helse #sykdom #frisk #gave

SOL, SOL KOM IGJEN, SOLEN ER MIN BESTE VENN

I dag hadde jeg faktisk planlagt å sole meg. Noe som hadde passet godt i går, hvis jeg hadde hatt tid. Men det hadde jeg ikke.

I dag derimot, har jeg god tid. Men hvor er solen????

Fint vær likevel, og det har vært utrolig fantastisk med denne solrike sommeren. Mulig jeg har blitt litt bortskjemt?

Uansett…i dag, trøtt og slapp, orker ikke noe. Mye jeg burde gjort. Men det må bare vente. Når jeg har sånne dager, så nytter det rett og slett ikke. Jammen godt jeg er hjemme, og ikke trenger å ringe inn en sykemelding noe sted. I dag passer det best å gjøre svært lite. Da hadde solen vært en god ledsager. Men, den glimrer med sitt fravær 😉

Jeg får heller hvile innimellom å jobbe litt med bilder, og blogge litt. Det går greit, er ikke noe tidspress, og svært få forventninger.

Håper på en bedre dag i morgen 🙂

 

 

 

#sol #trøtt #slapp

 

Muskelbetennelse

Da har jeg fått avklart hva smertene i hodet kommer av. Betennelse i musklene i nakke og skuldre. Det forklarer jo også feberen jeg har slitt med de siste par dagene. Men nå har jeg i alle fall en plan for hvordan jeg skal få det bort. Jeg kom nemlig på det at jeg har en Aloe Heat Lotion stående. Ikke så mye igjen i tuben, men jeg kjøpte den pga nettopp muskel smerter, som jeg har slitt mye med, spesielt i føttene.

Så jeg fant den frem, og smurte den i nakken og på skuldrene, masserte forsiktig, til jeg hadde fått det meste av kremen absorbert.

Da jeg kjøpte kremen, fikk jeg vite at dens egenskap bl.a. var å varme opp musklene hvis de var slitne eller man hadde litt strekk. Men at den også hadde en egenskap av at hvis det var en infeksjon, så ville den virke kjølende. Man merker det når man tar den på. Får man en varm følelse når den har blitt påført, er det stive muskler det handler om. Og får man en kald følelse, er det en infeksjon.

Da jeg smurte på, fikk jeg en iskald følelse. Det ble så intenst kaldt, at jeg forsto det var ille. Og jeg har smurt på jevnlig flere ganger i løpet av dagen. Det lindrer, samtidig som det også heler. Så jeg er overlykkelig for at jeg kom på den tuben der. Føler jeg jevnt over bedre nå. Hodepinen er der, men den er til å leve med…og ikke så enormt intens lenger.

Jeg takker veldig for gode oppfinnelser 🙂

 

#muskler #smerter #betennelse #muskelbetennelse #aloe 

TENK OM…….

Tenk om magemusklene mine var like stramme som de stressede skulder og nakkemusklene mine?
Da ville jeg hatt vaskebrett mage akkurat nå! 

Intens hodepine på 3. dagen. Har ikke hatt et sekunds hvile siden den ankom. Så nå er jeg utslitt. Men likevel….life must go on.

I dag er det bursdagsfeiring i Egersund. Min gamle onkel fyller år, og tradisjonen tro reiser vi alltid dit for å feire ham. Det blir kos uansett, hodepine eller ei 🙂

God helg!

 

 

#muskler #magemuskler #nakkemuskler #vaskebrett #mage #hodepine #hvile #bursdag #kake