Når jeg har sånne dager som er litt sånn type “blæh”, så er det gøy å ha Snapchat å muntre seg opp med Jeg får meg mang en gang en god latter, og litt sånn lett hoderisting
Jeg hadde en sånn dag i går. I dag er dagen mye mer smertefull, så da passer det godt å ta en kikk på bildene jeg knipset i går
Litt sånn rampejente er gøy å være på bilder, men jeg er ikke sånn i virkeligheten, og har aldri vært det. Kors på halsen!
Sånt som dette skaper latter og hoderisting hos meg. Akkurat i dag er ikke hoderisting det jeg gjør mest av, siden dagen er preget av tung hodepine. Men morsomt er det jo likevel
De dyriske variantene er jo søte da. Og skaper litt mer harmoni å se på. Jeg liker de filtrene når dagene er som nå, når jeg føler meg grå og sliten, så er det fint å bli litt fresh og dyrisk på bilder
Artig å “kle seg ut” også, endre karakter for en liten stund Er ikke alle disse jeg ville føle meg bekvem med å være på ordentlig, bare for å ha sagt det
Så har man jo disse fantastiske her også. Litt sånn forskjellig, ikke lett å sette i bås
Jeg er jo veldig glad i sånne som disse da, litt romantiske, vakre, drømmende bilder, som bare gir en godfølelse for en stakket stund ♥
Jeg er glad for den oppfinnelsen med fantasifulle bildefilter. De har reddet grå dager mer enn en gang. Litt underholdning på egen bekostning og som tidsfordriv kommer er aldri bort, og kan være en god trøst.
Leker du deg med filter på Snapchat og/eller andre steder noen gang?
Jeg har alltid elsket å fotografere. Et av mine aller første solnedgangsbilder ble forstørret til posterstørrelse i flere eksemplarer av mine foreldre. Da var jeg 12 år gammel, og hadde nettopp fått mitt første kamera i bursdagsgave.
Etter det fotograferte jeg ivrig, med spesiell forkjærlighet for studioportretter. Men kunnskapen var ikke så stor, og den digitale alderen var ikke ankommet, så det ble kostbart med all prøving og feiling.
Etterhvert som jeg ble eldre, og skulle ta et yrkesvalg, var foto et høyt ønske. Men på den tiden var det kun 12 studieplasser i landet i akkurat den retningen jeg ønsket meg. I alle fall som jeg kjente til. Og jeg kom ikke inn.
Jeg søkte på en lærlingplass, hvor jeg måtte levere inn eget arbeid som skulle vurderes. Jeg kom faktisk til intervju hos fotografen. Han likte bildene mine, de var gode, men jeg var for ung for den jobben han trengte folk til. Han la sterk vekt på at han ønsket at jeg skulle søke igjen året etter.
Det gikk ikke sånn, livet tok en annen retning.
Årene gikk, jeg ble småbarnsmamma, og da var det familiebilder som ble knipset, med kompaktkamera. Enkelt og greit. Jeg glemte aldri interessen min, men den ble så lite forprioritert, at jeg mistet piffen.
Så kom dagen da ungene var blitt store, jeg og mannen hadde skilt lag, og jeg fikk tid og anledning til å sette meg inn i gamle interesser igjen. Jeg kjøpte meg et speilreflekskamera. Jeg hadde lyst å investere i flere objektiver, og gjerne også fotolys til studiobruk, og så forsøke å studere meg frem selv til den fotografrollen jeg sårt ønsket meg før i tiden.
Men sånn gikk det ikke heller. Det er jo dyrt, og helsen begynte å trøble. Så da er det sånn at jeg hverken har energi til å studere, ikke har jeg hukommelse til det, og heller ikke plass.
Istedet ble det veldig kjekt å gå turer og ha med kamera da. Og jeg ser naturen på en helt annen måte etter jeg aktivt begynte å bruke kamera på turene mine.
Men….det ble tungt. Jeg begynte å slite med skuldrene. Så kameraet har mye blitt liggende hjemme.
Nå har jeg tatt en bestemmelse. Jeg har investert i en god kamerastropp, tror jeg har skrevet om den før, og skuldrene har blitt litt bedre, så nå tar jeg sjansen og setter igang igjen med vennskapet med kameraet ♥
Meg og min beste venn, Canon EOS 600D ♥
Stroppen som jeg investerte i går på skrått over brystet, sånn at tyngden ikke belaster skuldrene mine som før.
Jeg har også en fjernkontroll til kameraet, og den har jeg hengt på stroppen, sånn at jeg alltid har den med meg
Så er det bare å knipse i vei når det dukker opp noe spennende Jeg er spesielt glad i solnedganger.
Mobiltelefonen min tar veldig gode bilder. Så den vil fortsatt være mye i bruk. På en måte vil de to vennene mine utfylle hverandre godt. For det er sånn at av og til synes jeg mobilbildene blir hakket finere enn kamerabildene. Men det er kanskje en smakssak. Jeg har uansett lyst å investere i et par objektiver til nå. Sånn at jeg har noen flere muligheter, alt etter hva slags fotojakt jeg er på.
Dette er en hobby. Det var nok en mening med at jeg ikke ble fotograf. Jeg har ikke tekniske finesser når det gjelder kamera, jeg knipser litt på lykke og fromme, og det jeg har av erfaringer. Hadde jeg gått den veien for lenge siden, hadde jeg nok vært en dreven fotograf nå. Men mange års pause, og etterpå skrantende helse, har ødelagt de gjenværende planene jeg hadde.
Men da er det supert at jeg fortsatt kan ha den som en av mine veldig kjekke hobbyer Jeg tror det er til det beste.
Det har jammen vært kjekt å lete etter brukende bilder, som gjenoppliver gode minner. For her har vi ikke de mest snørike vintrene, og dermed er ikke bildearkivet proppfult av hvite vintermotiver Det blir omtrent sånn: “husker du den gangen det var vinter her?”. Og så vet jo alle hvilken vinter vi refererer til
I dag har jeg også funnet frem et bilde fra den gangen vi hadde vinter her. Det var i 2012 Alle husker den vinteren. Vi hadde MYE snø, og snøen lå lenge. Det er ganske sjelden her på Sør-Vestlandet
Her er det datteren min som får seg et bad i snøen som har lagt seg på terrassen. Det var så mye snø at vi ikke fikk opp terrassedøra, noe som er veldig sjelden. Så om vi voksne nok syntes det kunne bli litt mye arbeid med all den snøen, så var det likevel et eventyr. Et eventyr for både store og små ♥
Jeg kommer aldri til å glemme den vinteren så lenge jeg lever
Det er Frodith som har laget denne utfordringen kalt Vinterland. Og nå blir det snart utstilling i galleriet hennes. Jeg gleder meg til det. Frodith sin blogg finner du HER!
Her hos oss er vintrene som regel strevsomme fordi det kan være glatt, og isende kaldt, når vinden stryker over oss.
Men vinteren 2012, nærmere bestemt desember det året, da var det ikke snakk om litt glatt eller mye vind. Da var det snakk om massive mengder snø, for oss som slett ikke er vant til det.
Det begynte 1. desember, med litt mer enn det vanlige melisdrysset vi ofte pleier å få. Amalie hjalp til å måke gårdsrommet. Men det snødde mer, og Pus satte seg i vinduet og kikket uforstående på alt det hvite. Han lurte nok på hva i alle dager som hadde skjedd med hans jaktmarker?
Jeg skulle på jobb. Og vanligvis kjørte jeg jo. Den gangen var jeg i arbeidstrening etter å ha vært lenge sykemeldt. Jeg hadde ikke begynt å gå så mye da. Men jeg gikk denne dagen, for å kjøre ned alle de glatte bakkene var ikke noe jeg lot meg friste til. Men å gå på fortauet, hvor ingen hadde prioritert å brøyte, ble litt av en utfordring. For det var et smalt spor der hvor andre hadde gått. Og da måtte jeg balansere. Jeg husker at jeg falt en gang på et parti hvor det var veldig smalt. Jeg var helt utslitt da jeg var fremme på jobb. Og denne turen tok dobbelt så lang tid som samme strekning gjør i dag uten snø
Vi fikk mye mer snø enn dette, men det skal jeg vise i mitt siste Vinterland innlegg som kommer i morgen
Har du lyst å kikke innom hos Frodith som har laget i stand denne vinterutfordringen, så kan du klikke her!
God vintermorgen. Tenk snøen ligger fortsatt her hos oss. Men i dag er det meldt 6 grader på det varmeste, så jeg tipper den tiner fort. Det er ikke så tykt lag med snø vi snakker om ser du Akkurat nå er det 2 grader og nedbør. Men om nedbøren er snø, sludd eller regn, klarer jeg ikke å se fra akkurat denne vinkelen.
Jeg er fortsatt med i Frodiths Vinterland-utfordring, og i dag er vi kommet til min dag nr. 5, hvor jeg har valgt Frost som tema. Jeg vet hun skal åpne galleriet til helgen, så da gleder jeg meg veldig til å gå og se hvilke bilder hun har plukket ut, og så får jeg kanskje se mange andre bilder hvor jeg kanskje har gått glipp av noen. Det er jammen ikke lett å få med seg alle. For det er veldig mange som er med i utfordringen ♥
Jeg håper i alle fall at akkurat DU har fått med deg de fleste av mine bilder ♥
Her kommer et bilde fra desember, hvor vi hadde noen kalde og fine dager. Da gikk jeg tur rundt Stokkelandsvannet.
Det var så fint å gå forbi beitemarken hvor alle gjerdestolpene hadde fått fine topper av frost Det var akkurat som at noen hadde gått rundt og pyntet dem med glitter til jul ♥
Jeg har to dager igjen av utfordringen, to tema. Snø og Strevsom vinter er mine gjenværende tema. Og jeg er selv spent på hva jeg klarer å finne på der. Stay tuned
I mellomtiden ønsker jeg deg en herlig dag i dag ♥
3. dagen i Frodiths Vinderland-utfordring har jeg valgt temaet Vintermoro.
Det er jo sånn at vintrene her er relativt snøfattige, men vi kan være “heldige” ha mange minusgrader i perioder. Vi kan ikke gå på ski, ha snøballkrig, bygge snøhuler og lage snølykt og sånne ting. Men er vi ordentlig heldige, kan vi gå på skøyter. Og det er moro det ♥
Og i mars i fjor, kunne vi gå på skøyter på det vannet jeg ofte går tur rundt Det var utrolig kjekt å få se landskapet fra nye vinkler. Isen var tykk, så vi følte aldri at vi var på usikker grund.
Skøyter våger ikke jeg meg på. Jeg synes det er glatt nok på skosålene. Og det var kjempekjekt det. Datteren min fikk brukt sine skøyter, og vi dro dit flere dager i denne kuldeperioden
Jeg håper vi får en sånn kuldeperiode i år også, sånn at vi kan ta en tur på isen og kose oss og ha det vintergøy ♥
Har du lyst å titte innom den koselige bloggen til Frodith, så kan jeg virkelig anbefale det. Klikk HER for å komme inn i bloggen hennes
Nå skal jeg glede meg over å besøke alle andre som også er med på utfordringen, og se hvilke fine bilder de tolker oppgavene med Passelig søndagskos det
Da er jeg jammen klar for å avgi mitt 2. bidrag i Frodiths Vinterland-utfordring.
I dag valgte jeg temaet “Isdans”.
Det er zoomet veldig inn dette bildet her. Og siden jeg sto på veldig lang avstand da jeg knipset, så var jeg jo usikker på om disse måkene bedrev isdans eller fotball. Men en eller annen sport var det nok
Siden temaet er innhyllet i “, så regner jeg med at det kan tolkes i mange retninger. Men jeg valgte altså å tolke det i litt mer tradisjonell drakt, selv om vi her snakker om fugler og ikke mennesker
Jeg synes det er pent med is. Og dette islagte vannet er kjekt å gå rundt, for isen synger. Og det passet godt til dette bildet og temaet, selv om lyden ikke kommer med.
Dette bildet er fra februar 2015. Nå i skrivende stund er det 5 grader ute og øsepøseregn. Det er vår vinter i øyeblikket.
Så håper jeg at det kommer en liten kuldeperiode også snart. For det er jo mye finere enn regnet
I påsken fikk vi til et par strandturer, og den ene var en “foto-tur”. Meg og ene nevøen min ville ut på foto, og Pål og min datter ble også med, og så klart fotograferte de også litt
Bildene her i innlegget er mine, bare sånn til info
Et tett skogbelte er sirlig plantet mellom parkeringen og stranden.
Jeg husker ikke hva stranden heter, men den er en del av Kyststien i alle fall
Det var et litt variert strandlandskap, med partier med stein som var skyldt opp på land.
Det så rett og slett ut som mange små sopper som vokste ut av sanden
Det var en liten stund før solnedgang, så skyggene ble lange, og ga et litt gyllent lysskjær, og fin lyssetting til vannet som slo dovent opp på stranden.
Dette var en fin liten fototur, og vi koste oss mens vi var der. Litt kaldt, men ellers bra
Lenge siden jeg har vært på fototur, så det var jammen på tide
Jeg går en del tur, i perioder. Og på turene mine passerer jeg benker av mange slag.
Noen står plassert på utsiktspunkter, andre står plassert litt i fred og ro inne blant trær og busker, atter andre står i bymiljø, eller i turløyper, eller kanskje har man en liten benk i hagen?
Jeg hadde en benk i hagen der jeg bodde før. Jeg synes det ble så harmonisk og fint, og litt nostalgisk, fordi benken hadde litt smijernsdetaljer.
Men en benk jeg ofte passerer når jeg går tur til sentrum, en halvtimes spasertur hjemmefra, er en rød benk som står vendt ut mot Vågen, inderst i Gandsfjorden.
Her på bildet står benken vendt mot retningen der jeg bor. Jeg bor på andre siden av fjellet, og jeg går nesten alltid langs Vågen når jeg skal til sentrum, for der er det så fint, og ingen trafikk.
Her er en godværsdag, hvor man kan sitte og nyte det stille vannet, og se over mot det nokså nye og flotte bankbygget. Det huser nederst til høyre en fin restaurant, hvor det er flott å sitte ute om sommeren.
En annen benk jeg har lagt min elsk på, er denne som står plassert ved Frøylandsvannet på Klepp.
Den fine smijernsdekoren er av Vibå. Når man ser denne fuglen om våren, er det et sikkert vårtegn Denne fuglen pryder også bunaden min, som er en Jærbunad.
Jeg har mange fine benkbilder, men veldig mange bilder å lete gjennom, da jeg ikke har en egen mappe som heter benker Så da ble det disse, som jeg husket og visste hvor var Og når jeg husket dem, så var det jo fordi de har gjort litt spesielt inntrykk
Ei-Heks fant sin inspirasjon til utfordringen hos Frodith
Litt kjekt å begynne å tenke på benker igjen nå når våren nærmer seg, og man faktisk kan ha mulighet til å sette seg ned uten å bli våt og kald
Jeg så for en stund siden at det var ny fotokonkurranse på gang. Og jeg ble påminnet den i dag.
Det er Solviwar som har høstkonkurranse, og siden jeg er for trøtt til å slepe meg til sengs akkurat nå, velger jeg å delta i konkurransen, før jeg tar meg en aldri så liten blund.
Høsten for meg er en miks av mange ting. Blant annet er den forkanten av årstiden jeg ikke liker, nemlig vinteren. Men høsten i seg selv er vakker. Den kan være heftig spennende også, med stormfullt vær, regn, sol og mye flotte farger.
På mine turer går jeg ofte forbi denne her. Er det ikke flott? Man kan jo bli stum av beundring ♥
På min tur i dag, gikk jeg forbi dette flotte høst-treet Det sto der helt alene, til glede for dem som gikk forbi ♥
Høsten er også tid for innekos. Dagene blir kortere, og kveldene blir mørkere. Det finnes ikke noe mer koselig enn å tenne levende lys, og lage en lun stemning innendørs da ♥
Litt spiselig kos må man jo også unne seg når det tross alt er helg ♥
Markens grøde er også en del av høsten. I naturen finner man sopp og bær, til glede for mang en entusiast ♥
I hagen finnes også markens grøde. Men en tidlig høststorm har kastet nesten all frukten på bakken. Jeg har fått inn noe av det, og skal skjære opp og fryse ned. Noe skal bli likør, og noe skal bli syltetøy. Og noe har allerede blitt juice ♥
I tillegg til tomater, som jeg også fikk mye av, har jeg også fått druer, for første gang. Det er en gledens høst med så eksotisk frukt, dyrket på en helt ordinær Vestlandsterrasse ♥
Lykken er å nyte alt det flotte høsten har å by på ♥
Jeg får meg mang en gang en god latter, og litt sånn lett hoderisting 
