Ja, jeg er litt sent oppe i dag faktisk, for oftest våkner jeg tidlig. Men i det siste har det blitt litt lite og dårlig søvn, så da unnet jeg meg å sove litt ekstra da jeg våknet kl. halv syv i morges. Og jeg fikk det til også. Det er en liten seier det.
Så nå sitter jeg her og våkner opp, mens jeg forsøker å finne på hva jeg skal gjøre i dag? Kanskje jeg skal våge meg på en aldri så liten tur?
Yes, I got up a little late today actually, because most often I wake up pretty early. But lately I have gotten a lack of sleep, so I thouhgt it was good to sleep in a little extra this morning. As I woke up at 6.30. I made it to sleep a bit further, and that’s a victory.
Now I am sitting here in front of my laptop, trying to wake up a little more, while I wonder how to spend my day? Maybe I’ll dare a hike?
Jeg ble invitert med på biltur her om dagen, og da kom vi til denne portalen 🙂 Det måtte jeg jo ha bilde av. Jæren er spesiell på den måten. Veldig flatt, og en del vind. Og da blir trærne gjerne formet sånn som dette 🙂
I got invited for a little roadtrip here the other day, and then we came to this portal of trees. Of course I needed to have a photo 🙂 The district of Jæren is very special. It’s flat, and windy. And then the trees might get this shape.
Jeg lurer rett og slett på om jeg skal kjøre en tur, og finne ei strand eller noe, å gå tur på? Det er lenge siden sist. Været er overskyet, så det er sikkert ikke proppfullt av folk akkurat. For det er jo sånn i disse koronatider, at å gå på en fullpakket strand ikke er så veldig mye bedre enn å være i et fullpakket rom.
Så ja, det tror jeg faktisk at jeg skal gjøre. Men hvilken strand skal jeg velge mon tro? Det er så mange strender her. Det blir jo litt sånn valgets kval. Hvor langt utover Jæren skal jeg dra liksom?
Først må jeg jo komme meg i klærne, og spise litt. Så får jeg se hvor mye energi jeg har igjen når det er gjort 🙂
I do wonder if I will go for a walk on one of our many lovely beaches today? It’s been a while since last time. The weather is cloudy, so I am pretty sure the beach is not packed. Because in these Covid times, going to a packed beach is just as bad as entering a packed room.
So yes, I will go to a beach today. But which beach should I choose? We have so many. How far out to Jæren should I go?
Well, first I need to get dressed and have breakfast. Then I will see how much energy I have left.
Og uansett så ønsker jeg deg en superfin hump day, eller lille lørdag som den heter på norsk 🙂 For det skal jeg ha 😀
♥♥♥
No matter what, I wish you a marvelous hump day. That’s what I am going to have 🙂 ♥♥♥
Det er sjelden at jeg sover lenge. Å sove utover morgenen er luksus. Og jeg har sjelden ringeklokka på, men våkner likevel i 7-8 tiden om morgenen. Selv om jeg ikke skal noe.
Og det er jo egentlig fint det. For jeg liker å være våken mens det er dag.
I dag sov jeg lenge, helt til klokken var litt over 9.30. Det er ganske sjeldent.
Med bena utenfor dyna, for ikke å omkomme av heteslag. Jeg blir febervarm om natten.
Jeg sover ofte veldig dårlig om natten. Våkner ofte annenhver time, uten at jeg skjønner hvorfor. Så enkelte dager er jeg litt sånn zoombie preget, nesten en levende død. Men neida, jeg har bare sovet lite.
Denne natten har jeg faktisk bare våknet en gang, så det er også luksus. Herlig å ha så mye luksus i løpet av en natt 😀
Etter jeg kjøpte denne puta, som er en sånn ergonomisk sak, så har søvnen blitt bedre. Følelsen av behag har blitt bedre. Så selv om jeg våkner flere ganger om natten, sovner jeg fort igjen. Før denne puten kom i hus, lå jeg våken store deler av nettene.
Jeg har også silkelaken, noe som også har hjulpet på søvnkvaliteten. Små (men dyre) grep, og store resultater. Så selv om jeg våkner ofte, så sovner jeg veldig fort igjen. Oftest. Silkelakenet har jeg forresten fått som hjelpemiddel. Jeg har hatt ergoterapeut hjemme hos meg, som har funnet ut hva jeg trenger. Puta hadde jeg allerede.
Forrige natt sovnet jeg sent. Og våknet den sedvanlige tiden, rundt halv åtte. Det ble ikke mange timene søvn.
Så det var nok det jeg tok igjen denne natten 🙂
Jeg er ganske fornøyd med det 😀
Ute regner det i strie strømmer. Så jeg skal bake muffins tenkte jeg. Mitt ene “bonusbarn” fyller år i dag, så jeg tenkte kanskje jeg skal kjøre ut dit med muffinsene 🙂
Så sånn sett er det fint at det regner, for da er det fint vær ute til å være inne i 🙂
I dag må det bli en aldri så liten feiring. Kanskje jeg skal bake en kake og sprette noen bobler? Jeg skal i alle fall bake en kake 🙂 Jeg så på forsiden ei som hadde bakt gulerotkake, og det fikk jeg også lyst på, så det tror jeg jammen må bli helgebaksten her i huset denne helgen ♥
Årsaken til disse viltre småplanene med bobler og greier, er fordi jeg fant meg selv på Topp 50 lista i dag på blogg.no ♥ Nærmere bestemt på 48. plass. Veldig gøy å våkne til det. Det hadde jeg faktisk ikke ventet. Jeg pleier å skumme gjennom topplista hver morgen, for å følge med på dem jeg følger, og hvor de holder seg? Og meg selv selvsagt. Jeg begynner alltid nedenfra når jeg kikker på lista. Begynner på plass. nr. 100, og leser meg oppover. Og da jeg kom til 50. plassen, syntes jeg det var rart jeg ikke hadde funnet meg selv enda, så jeg trodde jeg måtte ha lest for fort, og begynte på nytt. Jeg fant meg ikke da heller, og begynte spent å lese videre oppover. Og der var jeg, på 48. plass. Jammen meg 😀 Man kan trygt si at jeg våknet fort 😀
Jeg synes jo jeg har fortjent det, og jeg koser meg i glansen, og regner ikke med at det varer lenge. Men man skal aldri si aldri, sånn egentlig.
Og hva er grunnen til dette finet hoppet oppover på lista?
Jo, jeg tenker at det er fordi et par blogginnlegg ble delt på noen relevante grupper på facebook de foregående to dagene. Og sånt hjelper jo så klart 🙂 Og jeg sier tusen takk for det. Takk til dem som finner innleggene mine verdt å dele ♥♥♥
Det ene delte jeg selv, og ventet ikke denne responsen. Så det er veldig kjekt 🙂
Nå er jeg jo glad bare jeg er innom lista en gang i blant, og utenom det så koser jeg meg med å blogge, sånn uten plasseringsjaget, men dette var litt ekstra, og jeg kjenner det bobler masse glede i meg nå. Så det betyr nok mer for meg enn jeg tidligere har villet innrømme for meg selv.
Og allerede nå klokken 9, kan jeg si at denne dagen blir ganske mye bedre enn gårsdagen. Hodepinen som jeg alltid våkner med, forsvant som dugg for solen. Solen skinner fortsatt inn gjennom skitne vinduer, og jeg føler våren har ankommet på ordentlig.
Så før jeg avslutter dette innlegget, vil jeg si til alle dere som er innom og leser hos meg: ♥ Tusen hjertelig takk ♥ Det er deres fortjeneste at jeg fikk en så god morgen i dag. Det er dere som har plassert meg på 48. plass.
Jeg ønsker dere alle en utrolig strålende flott dag og helg ♥
Solen var på vei så jeg i det fjerne, og rimfrosten lå tykk på bakken. Jeg så dette treet som glødet så vakkert, så jeg forsøkte å zoome inn. Men det ble ikke så bra, så jeg valgte til slutt å begynne å gå den veien, en liten runde.
Og da ble det jo bedre. Solen har kommet opp, og lyser høstfargene så pent opp, samtidig som frosten på bakken glitrer og gir nærmest litt julestemning. Og ja, for her hvor jeg bor, pleier vi ikke å ha særlig med snø i juletiden. Det pleier å være frost. Og hvis det ikke er frost, så er det regn og is.
Også når man kikker på bakken, så er det vakkert med frosten som har pyntet alt det tørre høstløvet. Skulle nok hatt kamera med ja, for mobilen har vært god, men nå har den begynt å svikte litt. Den er jo over 3 år gammel. Ikke noe som varer i 20 år lenger nei.
Etterhvert snur jeg og vandrer tilbake mot bilen, for å gå inn i parken der hvor jeg pleier å gå. Her i den enden jeg ikke pleier å gå, er det laget til litt for barna, med utfordringer og lekemuligheter. Og mange benker hvor de voksne kan ta seg en hvil, eller dekke til piknikk 🙂 Nå fristet det ikke å sette seg ned, siden alt er hvitt av frost.
Det står jo at alt er mitt, så det er bare å nyte 🙂
Når solen er så lav, så blir det så flotte skyggevirkninger. Jeg elsker det sånn som dette med høye trær så langt man kan se omtrent 🙂
Og jammen ble det en skyggeselfie også i skogen 😀
Det er litt leit at man ikke alltid klarer å få frem det man egentlig ser. Men flott likevel. Og akkurat når jeg står der og tar dette bildet, hører jeg en lyd som fryser blodet i årene mine til is! Jeg blir stiv av skrekk.
For det er en dyrelyd jeg hører. Det er ikke sau, ikke ku, ikke noe jeg har hørt før. Kan det være elg?
Jeg skal ærlig innrømme at min største frykt når jeg er ute og går tur i skog og mark alene, er å møte elg. Jeg har aldri møtt en elg. Men jeg vet at de finnes her. Og mens jeg står her, stiv av skrekk, ute av stand til å røre meg, hører jeg mer av den skumle dyrelyden. Og plutselig kommer jeg på at jeg nylig så noen hadde lagt ut et bilde av en elg i en gruppe på Facebook sist uke. Og når jeg tenker meg om, så sto den elgen inne i lekeområdet jeg nettopp var innom.
Jeg holder nesten på å besvime der jeg står, for nok en gang hører jeg den lyden. En dyp brølelyd. Jeg snur meg og ser rundt meg på alle kanter. Sansene mine er dødsskjerpet. Aldri før har jeg hørt og sett så godt som akkurat der og da. Jeg hører hver minste lyd. Det risler og rasler på alle kanter plutselig. Helt utrolig, jeg hører jo sjelden så mange lyder ellers.
Jeg forsøker å roe meg selv ned, og være fornuftig. Det ER en brølelyd, men den er jo ikke rett ved meg. Dyret er nok et lite stykke unna. Jeg tenker på hvor mange biler jeg så på parkeringsplassen da jeg ankom? Det sto 3 biler der. Og den ene kjørte like etter jeg var gått ut av min egen bil. Så altså….utenom meg, er det kanskje bare 2 mennesker i denne store parken? Da nytter det ikke å rope om hjelp i alle fall.
Og hva gjør jeg hvis elgen plutselig åpenbarer seg, skogens konge? Jeg er rystet helt inn i grunnvollene. Tenk om jeg ser en elg? Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre? Man har jo en impulsreaksjon når frykten overmanner en, men jeg har aldri vært i en sånn situasjon, så jeg vet ikke hva impulsen får meg til å gjøre. Jeg gikk en gang tur i en annen skog, der møtte jeg 3 kuer. Og den ene, bjellekua, viste interesse for meg…og jeg la på sprang, det forteste jeg maktet. Og jeg fant ut at selv med ME, når man blir redd, får man uante krefter. Men det var ikke lurt å løpe, for kua løp etter meg :p
Brølelydene stilner, og jeg klarer til slutt å røre meg. Jeg velger å ta et par selfier, for liksom å mote meg opp og le av meg selv. Jeg tenker på hvor dum jeg er som er så redd. Og jeg tenker på hvor dum jeg er som velger å gå tur akkurat her så tidlig på dagen. Jeg lover meg selv at det kan jeg godt gjøre igjen, men ikke alene.
Det er jo veldig fint her.
Jeg tenker at nå skal jeg være tøff, og gå bittelitt til….men jeg holder meg veldig nært parkeringsplassen, sånn for sikkerhetsskyld. Veldig nært 😉
Og jeg klarer ikke å slappe av. Jeg ser omtrent ikke noe av naturen rundt meg. Jeg griper meg selv i å speide inn i skogen, mellom trærne. Jeg må jo være forberedt, i tilfelle det står et stort dyr der inne.
Jeg begynner å bevege meg tilbake til bilen. Dette vannet tar jeg alltid bilde av når jeg er i Arboretet, og det gjorde jeg nå også. Men jeg turte ikke å gå bort i enden, der hvor vannfallene er. Så da ble bildet fra en uvant vinkel for meg. Jeg skalv på hendene, og det var ikke av kulde. Kulden merket jeg ikke, for kroppen var i helspenn, i alarmberedskap. Og alle lydene jeg hørte, små og store, som jeg ellers ikke hører så godt, holdt på å drive meg fra vettet.
Da var det bare en ting å gjøre. Det var å gå til bilen. Før jeg ble nervevrak. Men det var såvidt jeg turte det også. For bilen sto parkert like ved lekeparken, der hvor jeg husket elgen var blitt sett i forrige uke.
Himmel altså, hva jeg klarer å rote meg opp i?
Da jeg kom inn i bilen var jeg trygg. Da kunne elgen bare komme. Jeg fant ut at jeg skulle forsøke å finne ut hvilket dyr jeg hørte. Jeg fant youtubevideoer som viste forskjellige av villmarksdyrene og deres lyder. Og da kom jeg frem til at dyret jeg hørte var et hjortedyr. Lyden var ganske identisk.
Jeg har jo møtt rådyr og sånt på tur, men de er ikke så enormt store og skremmende, og de løper jo avgårde så snart de får ferten av meg.
Grøss og gru altså. Det er riktignok Halloween om et par dager. Men jeg er ferdig skremt. Halloween er peace of cake fra nå av 😉
Jeg vet ikke hvorfor jeg er så redd egentlig? For dyrene er jo mye reddere for meg. Men det klarer ikke logikken min å fortelle meg når jeg står der og hører den skumle brølelyden. Og hvis et stort dyr blir skremt og føler seg truet, så kan det kanskje komm mot meg. Og det ønsker jeg jo ikke. Det er nok det er jeg redd for.
Så da har jeg opplevd det også. Og nå er det altså flere steder jeg ikke tør å gå tur, fordi jeg enten kan møte kuer et par av plassene, eller så kan jeg møte elg og høre skumle lyder de andre plassene. Kanskje jeg må vurdere å skaffe meg livvakt?
Tror dagens tur ville ha vært himmelsk for villmarkens sønner i alle fall 😉
Opplever du sånne naturlyder som skumle hvis du er ute og går tur langt fra folk?
Jeg nådde målet mitt sist uke, er en tanke som slår meg. Målet var å gå tur hver dag. Det klarte jeg. Mestring ♥
Denne uken vil jeg ikke klare det målet, rett og slett fordi jeg har slitt meg ut denne uken som nettopp gikk. Så derfor har jeg ikke satt det målet for denne uken. Målet denne uken er å komme meg gjennom den på best mulig måte. Det skal bli et par turer, men ikke hver dag, tror jeg.
Uken starter med en typisk mandag. Sliten, og med smerter. Mandagene er nesten alltid sånn. Og selv om jeg hadde god hvile etter turen min i går, har uken vært for travel med alle turene, og dermed har jeg i tillegg også feber. Feberen kommer veldig lett har jeg funnet ut. En ørliten anstrengelse, og vips, feberen er på plass. Så etter hver tur jeg har gått i uken som gikk, var feberen en fast konsekvens.
I går kveld gikk feberen opp i 38,9. Da var jeg ikke mye høy i hatten kan jeg love 🙂 Men etter en natts søvn, så har jeg kun 38,1 i skrivende stund. Så jeg tror jeg skal lytte til kroppen, og ta det ganske med ro i dag. Jeg har et par ting jeg gjerne skulle gjort da, som å poste en pakke. Og så har jeg jo lyst å gå tur i dag, for været er jo nydelig ♥ Men……foreløpig frister senga mer. Lett hodepine, smerter, feber og slapp. Som normalt.
Jeg sitter her inne i godstolen min nå, og småfryser, og har pakket meg godt inn i varme klær og et pledd.
Se denne vakre rosa himmelen jeg fikk nyte denne morgenen ♥ Da passet det jo godt med rosa kopp også. Disse rosa sløyfe koppene er veldig romslige. Så det tok litt tid før jeg fikk drukket opp teen min. Men med en så nydelig morgenhimmel å se på, så var det jo en fryd.
Tankene mine vandrer avgårde, og jeg tenker på en serie jeg så i går. NRK serien EXIT. Jeg så den på On Demand, som følger med tuneren min. Jeg kan anbefale den serien. Den handler om personer i finansmiljøet i Oslo. Og er basert på virkelige hendelser ettersom jeg har forstått. Men sikkert med fiktive navn. Fy søren altså, la meg inderlig håpe at ikke noen av dem jeg er glad i havner i ei sånn suppe. For der var det ikke mye dydig akkurat. Rett og slett grusomt. Jeg ble nesten litt dårlig. Og det er fordi dette er sannheten. Og i intervjuer jeg etterpå leste, så er visst sannheten enda mer grov og brutal. Jeg ble faktisk sjokkert. Selv om finans og sånt ikke passer til mitt hode, så var det jo mer personene vi fikk følge….personene, vennskapene, familiene, volden, narkotikaen, utroskapen, dramatikken og tragediene. Oh My God sier jeg bare. Jeg ble ganske tankefull og frastøtt. Og jeg tenkte på disse profilerte finans menneskene vi stadig leser om i aviser og sladrepresse, Røkke og co…fy søren, er det virkelig sånn som i serien? Stakkars folk, noe så patetisk.
Nei, takke meg til å nyte en vakker morgen blant normale folk, i normale omgivelser, uten pomp og prakt og alt for mye penger.
Når vi snakker om Oslo, så føler jeg at det er en skremmende by på mange måter for øyeblikket. Mye blind vold, og skumle demonstrasjoner. Det er nesten så jeg har blitt litt redd for å dra dit. Men jeg trøster meg med at det er i helgene de skumle tingene har skjedd til nå. Jeg skal til Oslo midt i uka. Jeg har heldigvis styrt unna helgen.
Og så er det jo sånn at jeg ønsker ikke at frykt skal styre hvordan jeg skal leve mitt liv. Så jeg velger å se at det jo alltid er de skumle tingene man hører om, og ikke alt det flotte og fine som ellers er.
Jeg reiser til Oslo søndag 10. november, og hjem igjen 14. november. Jeg har ingen store planer. Tar dagene som de kommer. Og jeg skal bare kose meg. Kanskje møte mennesker jeg ellers ikke ser fordi vi bor langt fra hverandre, og det vil være en glede. Dette blir en liten ferie for meg, så alle positive ting kan bidra. Det hadde jo vært kjekt å møte noen av bloggerne jeg følger, og som forhåpentlig følger meg også 🙂 Jeg skal møte ei da…Karidansen ♥ Vi har allerede gjort avtale, og det gleder jeg meg masse til. Det blir jo ikke første gang da 🙂 Jeg har også et par andre som ikke blogger jeg kanskje skal møte. I tillegg har jeg jo tenkt å vandre litt rundt, kikke på ting, ta masse bilder, nyte storbypulsen, rett og slett 🙂 Jeg bare trenger å komme meg bort litt. Det er ikke alle som helt skjønner det. Men vi har forskjellige behov. Jeg som ikke jobber, har behov for å reise litt. Rett og slett fordi jeg ellers er hjemme hele tiden, og møter knapt andre folk. Så da vil en sånn tur både stjele energi, og bidra med energi. Jeg gleder meg masse, det er jo fint å ha noe å se frem til også 😀
Har du noen spennende planer for tiden fremover?
Så gjenstår å ønske alle en god mandag og ei herlig uke ♥ Febervarm klem fra meg.
Hei alle sammen, lenge siden sist. Jeg har ikke vært så aktiv her inne i det siste. Det er kjedelig å måtte prioritere bort så mye. Men jeg forsøker å fordele det litt da 🙂
I dag startet jeg dagen med å gå tur. Det er lenge siden jeg har fått gått en ordentlig morgentopptur. Oftest har jeg ikke fått gått så mye tur i det hele tatt i det siste. Helsa spiller ikke på lag. Og det er derfor jeg har måttet prioritere nå. For nå prioriterer jeg å gå tur hver dag. Rett og slett fordi jeg må. Fordi jeg blir i godt humør av det. Fordi kroppen blir mykere. Fordi jeg blir mindre tungpustet når kroppen får jobbe litt. Eller akkurat det er faktisk ikke helt sant. Jeg har nemlig merket at jeg blir ganske tungpustet, også når jeg sitter helt stille hjemme, når jeg har gått mye tur. Sånn var det sist periode jeg prioriterte tur også. Vet ikke helt hva det kommer av? Merkelig i alle fall. Men men….den gleden over turene, frisk luft, fin natur og alt sammen, den er uvurderlig uansett.
Og når jeg da prioriterer tur, så er det MYE annet som faller ut. Blant annet blogging. Rett og slett fordi jeg oftest ikke orker noe mer. Jeg må jo også holde hus og hjem i orden, og det orker jeg jo heller ikke. Så da går blogg helt ut, dessverre. Livet er tøft gitt. Akurat i dag prioriterer jeg bloggen litt har jeg tenkt.
Men…la meg nå fortelle litt om dagens fine tur.
Jeg valgte å ta stavene med på tur i dag. De er en god støtte når jeg skal gå i ulendt terreng. Og gudene skal vite at i dag trengte jeg dem virkelig. Jeg burde hatt briller også, for synet var meget uklart. Det merket jeg ikke før jeg hadde kommet meg ut. Eller jeg tenkte ikke over det egentlig, før jeg plutselig merket at jeg til og med så bakken jeg gikk på veldig uklart.
Og det at jeg er enormt ubalansert og med svært dårlig syn i dag, er en indikasjon på at jeg egentlig er utslitt, og ikke burde gå tur. Men så har jeg ingen ting jeg må i dag, og kan bruke hele dagen på å ligge til sengs om nødvendig. Og i tillegg er denne ukens mål at jeg SKAL gå tur hver dag. Og nå har jeg bare to dager igjen, så har jeg nådd målet. Og det er mestring det ♥ Jeg kommer til å føle meg svært stolt hvis jeg klarer det.
Og allerede i dag var det mestring, å gå topptur med DEN dårlige formen.
På veien oppover noterte jeg meg at også solen var på vei oppover. Himmelen ble mer og mer gylden, og gleden min ble større og større. Det er noe helt eget med en soloppgang ♥
Jeg tok et bilde mellom trærne i skogen, det var helt eventyrlig, et vakkert skue. Målet for turen var Ulvanuten. Jeg måtte jo hilse på ulven, kompisen min 🙂
Og vel oppe, var det også så fint å se utover, med en gylden morgensol som badet landskapet med sin vakre glød.
Jeg gikk ørlite videre forbi ulven etter å ha hilst på ham, og fant meg en fin plass å sitte for å nyte utsikten over Gansdsfjorden.
Jeg hadde pakket med meg kaffe mocca og en nøttemix, og dette nøt jeg med utsikten foran mine øyne.
Det var litt vind der på toppen, så jeg ble litt kald etterhvert, men den varme drikken hjalp godt 🙂
På vei nedover igjen var da at stavene kom til sin rett. Hele 2 ganger holdt det på å gå riktig galt, men med stavene klarte jeg på hengende håret å holde meg på bena. Og vel hjemme kunne jeg puste lettet ut, og samtidig vite at jeg ikke egentlig trenger å gjøre noen ting i dag.
Men joda, jeg har allerede laget en liste over ting som må gjøres, i alle fall i løpet av helgen. Det er i kategorien husarbeid 😉 Det kan jeg jo gjøre når det passer. I dag passer det ikke.
Jeg har også en pakke jeg skal sende avgårde. Premien etter fredagsquizen jeg hadde for et par uker siden. Den skal jeg få sendt avgårde innen helgen er over 🙂
Jeg vet ikke enda om det blir en fredagsquiz i dag…..jeg får rett og slett se om jeg orker det litt senere.
I mellomtiden håper jeg at alle har det bra. Og ønsker alle en herlig fredag ♥
Så sto jeg da opp, og følte meg sliten inn til margen. Vondt å reise seg opp, og svimlet avgårde til badet.
Klarte etterhvert å gjenvinne balansen. Kom ut på terrassen for å nyte min morgente, og der var det rått og fuktig ja. Og tåkete. Men solen ligger bak tåketeppet og lurer.
Det skal bli flott vær i dag, men det har vært kaldt i natt. Min datters bil var helt nedfrosset. Frosne dråper og vanskelig å få bort. Hun endte med å ta min bil, som har stått under tak, hun hadde ikke tid til å skrape bilen. Vi var ikke forberedt på dette.
Det er en typisk mandag foreløpig, så jeg har ikke bruk for bilen i dag. Tror ikke jeg har noe bak rattet å gjøre sånn egentlig. Alt for sliten og ufokusert til det. Men kanskje jeg får gått en liten tur når solen kommer? Jeg håper det. Håper at smertene kroppen nå herjes av, mykes opp og dunstes bort når solen varmer.
Og sånn ellers blir det å strikke ferdig en genser jeg har holdt på med en stund. Og så må jeg få brukt opp de siste eplene også. Lage deilig myk eplemos ♥ I dag, eller i morgen, eller en annen dag 🙂
Jeg kommer til, eller egentlig så har jeg, trappet ned bloggingen kraftig. En periode i alle fall. Jeg er sykt sliten for tiden, og har nok med å komme meg gjennom dagene med de tingene jeg må gjøre. Og så har jeg et desperat ønske om å trappe opp turene mine nå. Og jeg får bare ikke til alt sammen. Så her består dagene seg av prioriteringer.
Det betyr at enkelte dager vil det komme ett eller to innlegg, mens andre dager vil det være stille fra min kant.
Blogglesingen vil også påvirkes litt. Men ikke så mye. Jeg vil gjerne prioritere å lese litt mer bøker. Så her blir det litt av begge deler håper jeg. Alt etter dagsformen tenker jeg.
I skrivende stund ser det ut til at solen skal klare å brenne opp tåken. Det lettner blttelitt i alle fall.
Så nå skal jeg ta meg en tur på badet, og kamuflere alle slitne spor på kroppen 🙂
Og så ønsker jeg alle sammen en flott mandag og en fin og produktiv uke ♥
Så har vi jammen kommet til siste dagen i uka, søndagen. Og her har søndagen så langt startet med sol og glede. Jeg satt ute i morges, som jeg pleier, og nøt at solen begynte å jobbe seg oppover på himmelen. Den var skjult bak noen skyer, men det gjorde jo ikke noe akkurat da. Etter det har den tittet frem bak skyene titt og ofte i timene etterpå.
Natteduggen, eller også kanskje regn, sees på vindusruta 🙂 Men dagen i dag ser lovende ut 🙂
Det var fint å sitte ute denne morgenen, for temperaturen er så fin. Jeg aner faktisk ikke hva temperaturen var akkurat da, men jeg følte ikke behovet for å ta på meg tykke klær akkurat.
Og nå er jeg i gang med å bake kake. Ostekake. Det er Pål sin favorittkake, og han fortjener den, så god som han er for meg ♥ Jeg håper den stivner og blir klar i løpet av dagen. Hvis ikke får vi sprette den i morgen 🙂 Og så fikk jeg jo så lyst på ostekake selv. Det rumler i magen ved tanken 🙂
Men rotet etter baksten er ikke så gøy synes jeg. Det må en solid ryddeøkt til her altså. Men det går fort det. Må bare hvile litt før jeg setter i gang med ryddingen. Det er tvingende nødvendig. Men snart er det skinnende rent og pent her tenker jeg 🙂
Dagen i dag, litt sliten som alltid ved ukeslutt, men med veldig godt humør 😀
Det blir en god dag, ganske sikkert 🙂
Nyt søndagen du også ♥
Grip dagen, det er det den er til for ♥
Har du fine planer for dagen?
Og mens jeg husker det, ikke glem å gå inn og kikke på helge quiz’en jeg har. Svarfristen er kl. 18.00 i kveld. Du finner den HER!
Det sies at morgenstund har gull i munn. Jeg føler ikke det akkurat nå denne morgenen. Men jeg har jo enda ikke vært ute og hatt min morgente. Av og til blir det kaffe og da. Hva det blir i dag vet jeg ikke enda, men tanken er å først ta en dusj.
Dette bildet tok jeg nå sist vinter, en morgen jeg var ute og gikk tur.
Nå er det langt mellom turene, men jeg håper å kunne øke turmengden litt snart, for er det noe jeg virkelig savner, så er det turene. Og kanskje blir det tur i dag?
Jeg håper det.
Men først må jeg ta en dusj. Og den dusjen er av det irriterende slaget. Fordi jeg dusjet med hårvask i går, uten at jeg klarte å få håret ordentlig rent. Det var rett og slett gørrvanskelig å skylle ut sjampoen etter vask. Vi invisterte nemlig i en ny sjampo her forleden dag. Og begge gangene jeg har brukt den sjampoen, har håret slett ikke føltes rent etterpå. Og det er litt leit når dette var en dyr frisørsjampo.
Men siden sjampoen fungerer fint på min datters hår, kan jeg bare konkludere at akkurat den sjampoen ikke likte mitt hår. Eller håret mitt likte ikke akkurat den sjampoen. Eller kanskje likte det sjampoen så godt, at det ikke ville gi slipp på den? Så nå skal jeg gå og vaske håret med en av de vanlige “billig-sjampoene” jeg ellers har pleid å bruke.
Og det som er enda mer irriterende, er at det krever mye energi å dusje og vaske håret. Så jeg gjør faktisk ikke det hver dag. Vaske håret forsøker jeg å gjøre hver 3. eller hver 4. dag, alt etter som. Og det er hårvasken som krever mest, siden jeg har langt hår, som man ikke bare feier over i en fart. Og når jeg er ferdig med en hårvask-dusj, så er jeg rimelig sliten kan du si. Da må jeg ha en lang pause når jeg kommer ut av dusjen. Og jeg må ha korte pauser underveis mens jeg gjør alt som hører med.
Jaja….så blir jeg gullende ren i alle fall med dusjing to dager på rad. Det er sånn jeg gjerne kunne gjøre før i tiden. Men jeg har funnet ut at håret mitt heller ikke liker å bli vasket hver dag. Det oppfører seg jo skittent mye fortere da. Selv om det ikke er det. Så når jeg har tilvendt håret mitt å vaske det hver 3. dag, så føles ikke håret skittent før akkurat den dagen. Sånn er det med den saken.
Så nå skal jeg hoppe i dusjen, for nå har jeg våknet tilstrekkelig. Kroppen verker, så varmt rennende vann skal i grunnen gjøre veldig godt kjenner jeg.
Ønsker dere alle en herlig lørdag. Håper dere har kjekke planer?
Klem
