PÅ FISKETUR / GONE FISHING

Nå i kveldinga dro jeg og sønnen min ut for å prøve fiskelykken. Det var første gang vi var ute på fisketur uten at noen andre var innvolvert. Vi visste om et vann vi ville forsøke å fiske i.

This evening my son and I went out to try our luck at fishing. It was the first time we went fishing without anyone else being involved. We knew about a lake we would try our luck in fishing.

 

Været var stille og fint, og cirka 20 grader. Vannet var stille, og fisken vaket.

The weather was quiet and good, and about 20 degrees. The water was calm and the fish jumped up.

 

Ingen andre prøvde fiskelykken akkurat da vi var der.

No one else tried their luck in fishing while we were there.

 

Det ble ikke fisk på oss den lille stunden vi var der. Men det er likevel noe terapeutisk med å stå sånn og vente på at fisken skal nappe. Hadde vi vært der litt lenger, ville kanskje lykken stått oss bi, men noe skjedde, og vi måtte komme oss hjem igjen.

Det eneste som bet, var knotten, for den var det mye av der 😀

Nå er det kvelden og snart leggetid. Det har vært en fin helg.
God natt, og sov godt ♥

The fish didn’t bite the little time we were there. But there is still something therapeutic about standing like that and waiting for the fish to bite. If we had been there a little longer, maybe luck would have stood by us, but something happened, and we had to get back home again.

The only thing that bit was the knob, because there was a lot of it there: D

Now it’s soon bedtime. It has been a nice weekend.
Good night and sleep well ♥

 

 

 

I DAG SKAL JEG FEIRE / TODAY I’LL CELEBRATE

I dag har jeg nådd en milepæl, og det skal feires. 
Jeg har i årevis hevdet at det ikke er så viktig for meg hvor jeg ligger på blogglista. Men i dag har jeg fått bevist for meg selv at det bare var tull. For den gleden da jeg så at jeg lå på 38. plass, den var ubeskrivelig. Nesten som å ha vunnet. 
Jeg vet ikke hva jeg har vunnet da. Heder og ære kanskje? Men det var bare rett og slett gøy. Så jo, det betyr nok mer enn jeg har villet vedkjenne meg.

Jeg vet hva som har ført meg opp hit. Det er en kombinasjon av flere ting. Den ene tingen er bl.a. at jeg begynte å skrive blogginnleggene mine tospråklige. Jeg så ganske snart at det begynte å få effekt på analyticsoversikten. 

Så dette er virkelig en god dag. Jeg ble proppfull av energi da jeg oppdaget dette. Hele dagen fikk en god opptur 🙂

Today I have reached a milestone and it needs to be celebrated.
I have for years claimed that it is not so important to me where I am on the blog list. But today I have proved to myself that it was just nonsense. For that joy when I saw that I was in 38th place, it was indescribable. Almost like winning.
I don’t know what I have won then. Honor and glory perhaps? But it was just plain fun. So yes, it probably means more than I wanted to admit.

I know what brought me up here. It is a combination of several things. One thing is i.a. that I started writing my blog posts in two languages. I soon saw that it began to have an effect on the analytics overview.

So this is really a good day. I was all the sudden full of energy when I discovered this. The whole day got a good boost 🙂

 

Denne skal jeg feire med i dag. Nå har jeg akkurat satt den til kjøling. Det er en boblevin med ekte gull i ♥ Jeg har spart den til en spesiell anledning, og for meg er dette en spesiell anledning. 

Jeg tror helt ærlig ikke at jeg kommer til å stige mer enn dette. Jeg tror nok etterhvert at jeg vil falle tilbake lenger ned på lista. Det er bare gunstige omstendigheter for meg nå. Men jeg skal likevel leve lenge på dette.

Enn så lenge har jeg ikke noe reklame i bloggen, så jeg tjener ikke noe penger. Men ting kan fort endre seg på den fronten. Man skal i alle fall aldri si aldri.

Så vil jeg gjerne takke alle som er innom og leser hos meg. Det er en stor ære ♥ Og jeg håper ikke jeg kjeder dere ihjel med mine hverdagslige ting. For det er svært sjelden jeg blogger om noe som er samfunnsrelevant. Ikke blogger jeg særlig om klær eller kosmetikk heller. Så sånn sett har ikke min blogg nyhetens interesse. Men enkelte innlegg er populære, og det er nok dem som holder meg her akkurat nå. Det er derfor jeg sier at dette kun er en periode.

Ha en strålende lørdag, for det skal nemlig jeg ha ♥

This one I will celebrate with today. Now I have just set it to cool. It is a sparkling wine with real gold in it ♥ I have saved it for a special occasion, and for me this is a special occasion.

I honestly don’t think I will rise more than this. I think eventually I will fall back further down the list. These are just favorable circumstances for me now. But I will still live on the memories of this.

So far, I have no advertising in the blog, so I do not make any money. But things can change quickly on that front. In any case, one should never say never.

Then I would like to thank everyone who comes by and reads my blog. It’s a great honor ♥ And I hope I do not bore you to death with my everyday things. Because it is very rare that I blog about something that is socially relevant. I do not blog much about clothes or cosmetics either. So that way, my blog does not have the news interest. But some posts are popular, and there are probably those that keep me here right now. That is why I say that this is only a period.

Have a great Saturday, because I will certainly have one ♥

 

VANN PÅ ALLE KANTER / WATER ALL AROUND

Sent i går kveld bestemte jeg og datteren min å ta en kjøretur. Vi var litt ubestemmelige til hvor vi ville kjøre med det samme, men satte kursen mot noen nye vindmøller som vi så klart ikke liker, men som vi likevel ville se. Vi kan se dem hjemmefra. Vi stoppet ikke for å ta bilder. Men artig å se dem på nært hold.
Så besluttet vi at vi hadde lyst å kjøre den undersjøiske tunnelen som kalles Ryfast. Vi ville gjøre det mens det enda er gratis å kjøre der. Begge har kjørt der en gang tidligere. Men kjekt å kjøre der igjen. Fascinerende byggverk, for å si det sånt.

Late last evening me and my daughter decided to take a little road trip. We were a bit undecided on where to go at first, but ended up driving towards some new windmills that we don’t like, but still wanted to see. We can see them from home. We didn’t stop to take pictures, but fun to see them up close.
Then we decided we wanted to drive through the deep sea tunnel that is called Ryfast. We wanted to do it while it still was free to drive there. We both have had this experience once before, but fun to do it over again. A very fascinating construction.

 

En av tunnelene vi skulle gjennom var ny for oss. Så vi slapp å kjøre gjennom hele Stavanger. Istedet kjørte vi under Stavanger 🙂 Men dette bildet er når vi har kommet inn i den lengste tunnelen, som går dypt ned i sjøen.
Dette er Ryfylketunnelen, og den er 14,3 km lang, og er verdens lengste undersjøiske tunnel.

One of the tunnels we drove through was new to us. It made us drive under the city of Stavanger, instead of through the city. But this picture is after we have arrived the longest tunnel, that is deep under water.
This is the Ryfylketunnel, and it is 14,3 kilometers long, and is the worlds longest underwater tunnel.

 

Når vi er sånn cirka halvveis, ankommer vi en del av tunnelen som er opplyst av farget lys. Denne gangen når vi kjørte var lyset blått. Og det ga oss virkelig følelsen av å være under vann, langt nede i sjøen. Og det er vi jo også. Det dypeste punktet er 292 meter under havet.

When we are about halfway through the tunnel, we get to a part that is lit with a blue light. It truly gave us the feeling of being under water, deep down at sea. And we are. The deepest point is 292 meters below the ocean.

 

Det passer kanskje ikke for dem som har klaustrofobi, men jeg synes det er spennende og det kiler litt i magen når jeg tenker på hvor dypt nede vi er.

This might not be ideal for someone with claustrofobia, but I find it thrilling, especially when thinking of how deep under sea we actually are.

 

Når vi er over gjennom tunnelen finner vi en plass å stoppe på andre siden. Der får vi vakker utsikt til en oransje og blå himmel, en stund etter solnedgangen.

When we are through the tunnel, we find a place to park the care. Then we have the opportunity to admire a beautiful orange and dark blue sky a while after sunset.

 

Se så vakkert ♥

Look at the beauty ♥

 

Litt morro må vi også ha 🙂

Gotta have som fun too 🙂

 

Og månen, den var så stor, gul og fin, og sendte sitt lys over sjøen.

And the moon, it was so big, yellow and beautiful too. And it sent it’s light over the sea surface.

Disse opplevelsene gjorde at dagen fikk en fin avslutning, og jeg fikk sovet godt om natten. Skulle nok opplevd noe sånt hver dag. Men jeg nyter de gode og vakre stundene når de enn måtte komme.

These experiences made the day having a relaxing closure, and I got to sleep pretty good at night. I wish I could experience something like this every day. And I do enjoy the good and beautiful moments, whenever they appear.

MUSIKEREN / THE MUSICIAN

Tro det eller ei, men jeg har en slags musikalsk karriere bak meg. Det skal innrømmes at den er ikke overveldende på noen måte. Jeg har vel aldri utviklet talentet. Men det er jo gøy med musikk.

I ungdomstiden lærte jeg å spille orgel. Jeg ble ikke veldig god, for jeg hadde jo så mange hobbyer jeg hadde lyst å holde på med. Men jeg kunne spille bitte litt. Gikk på kurs og greier. Det meste har jeg nok glemt nå. For orgelet solgte jeg for en del år siden. Jeg spilte jo aldri.

Da jeg var i 16 års alderen gikk jeg og en venninne på en slags audition. Vi skulle prøvesynge for et band som trengte vokalist. Jeg tror nok min venninne var den førende på dette. For selv var jeg jo veldig sjenert den gangen. Og det er jeg jo fortsatt, på enkelte områder.

Vi prøvesang. Og den ene av oss ble tilbudt jobben. Sjokket var stort da det var meg. Jeg takket stotrende nei. For dette kunne jeg jo ikke gjøre uten min venninne. Nei og nei. Men jeg var jo veldig stolt da, som faktisk hadde sunget foran disse fremmede unge mennene, i mikrofon, mens de akkompagnerte meg, og at de syntes jeg var god nok. Men å stå på en scene og synge, det trodde jeg nok ikke at jeg ville få til. Jeg hadde ikke mye troen på meg selv, selv om andre mente jeg var god nok.

Believe it or not, but I do have sort of a musical career behind me. I admit it isn’t great in any way. I have never developed my talent. But it is fun with music, it makes me in a good mood.

In my younger days I learned to play the organ. I didn’t become very good at it, because I had so many hobbies I wanted to do. But I could play a little. I took classes too. Most of it I have probably forgotten by now. I sold the organ some years ago. I never played it.

When I was 16, me and a friend went to an audition for a band who needed a vocalist. I remember my friend was the leader of this project of ours. Because I myself was increadibly shy at that time. And I still am, in some ways.

We auditioned, and one of us got the job. Surprisingly enough, it was me. I got a bit of a shock. And I thanked no to the offer. I couldn’t do this without my friend. No way. But I was very proud of myself at the same time, because I had just been standing there singing in a microphone for these young men, while they played their musicinstruments, and they even thought I was good enough to be their bandsinger.
But to stand at a stage to sing, I didn’t believe I could do that. I didn’t have much faith in myself, even when others said I was good. 

 

Nå forsøker jeg meg for tiden på gitar 😀 Må jo prøve noe jeg aldri har forsøkt før. Men om jeg får det til, er jo en annen sak. Jeg har vel etterhvert litt for stive og vonde ledd pga helsen. Og så har jeg strikkefingre 😉 Men det er jo uansett kjekt å forsøke seg litt.
Det er min sønn som spiller litt. Så jeg spurte ham om han kunne lære meg noen enkle strofer. Så da står gitaren nå her i stua, sånn at jeg kan klimpre litt når jeg føler for det 🙂 Og det gjør jeg, bitte litt hver dag.
Så der var den store sannheten ute…noe jeg ikke har delt med særlig mange 😉

Synger du, eller spiller du noe musikkinstrument?

These days I am trying to play guitar 😀 I felt like trying something I had never done before. I am not doing so well at it. My health has caused me having stiff and sore joints. And I have knittingfingers too 😉 No matter what, it is fun to try to play a little.
It’s my son who is playing a little sometimes. And I asked him if he could teach me something easy and simple. He did, and then left the guitar in the livingroom, for me to play when I feel like it 🙂 And that’s what I do…a little bit every day.
So there you have the truth…and I haven’t earlier shared it with many 😉

Do you sing, or play any musical instrument?

Å FISKE ER LITT SOM MINDFULNESS / TO GO FISHING IS A BIT LIKE MINDFULNESS

Den første kvelden på hytta forrige helg gikk vi ned til sjøen for å prøve fiskelykken. Min sønn har fått interesse for fiske, og hadde ikke prøvd saltvannsfiske før. Han har fisket litt i ferskvann. Til jul fikk han fiskestang av meg. Og den måtte han jo selvsagt få prøve ordentlig.

Jeg var selvsagt med, og jeg fikk også forsøke å fiske litt. Jeg kan ikke huske at jeg har prøvd å fiske med stang før, men Daniel viste meg hvordan jeg skulle gjøre. Og jeg satte i gang

The first evening at the cottage last weekend, we went down by the sea to try fishingluck. My son has got interest in fishing, and did not try fishing in salt water before. He got a fising rod from me for Christmas, and of course he had to try this more.

I went to the sea along with him, and got to try this myself. I can’t remember I have ever tried this with a fishing rod before, but Daniel showed me how I should do it. 

 

Mens jeg sto der og fisket, oppdaget jeg at tankene tok pause. Alle de vanskelige tankene jeg har hatt i det siste, ble byttet ut med spenningen i om jeg kom til å få fisk. Det var omtrent som meditasjon. Alt det tunge og vanskelige ble blåst bort, og jeg fikk et nytt fokus. For en stund 🙂
Tanken min nå er at å fiske er litt som mindfulness, som jo har blitt det nye motefenomenet i forskjellige former. Så hvorfor ikke i fiske også?
For jeg slappet ordentlig av, mens jeg øvde meg på å kaste snøret og gjøre det riktig.

While i stood there fishing, I discovered that my thoughts took a break. All the difficult thoughts my mind has been struggling with lately, went away, and the excitement if I would get lucky fishing came in my head instead. It was like meditation. All that was sad and difficult in my life got blown away, and I got a new focus. For a while 🙂
Now I am thinking that to go fishing is a bit like mindfulness, that has been the latest “in-thing” in different lifestyle phenomena. So why not in the act of fishing too? I did relax totally, while i concentrated on doing this properly.

 

Men det var jo Daniel som skulle få fiske, og mens han fisket, satt jeg og nøt stillheten og utsikten over Agnekilen, som det heter akkurat der hvor vi var. Det var en herlig følelse. Fint vær, stille og godt.

But it was Daniel who should do the main fishing, and while he did this, I sat next to him, and enjoyed the silence and the view over Agnekilen, that was the name of the place. It was a lovely feeling. Nice weather, and very peaceful.

 

Kikke ned i vannet, og se hva som befant seg der.

Looking into the water, to see what was hidden there.

 

Blåskjell og sjøplanter.

Mussels and seaplants.

 

Plutselig brøt en båt stillheten. Det var resten av dem vi var på hytta med, som hadde prøvd fiskelykken fra båten. Men det viste seg at ingen av oss fikk fisk denne kvelden.

Suddenly a boat broke the silence. It was the rest of those we spent time at the cottage with. They had tried fishingluck from the boat. It turned out none of us got lucky fishing this evening.

 

Istedet ble vi med ut i båten vi også, for å få litt saltvann og vind i håret 🙂

Instead we got out in the boat too, to have a little saltwater and wind in our hair 🙂

 

Det er litt mindfulness i dette og, selv om det bråker litt mer.

It’s a little mindfulness in this as well, even if it is a bit more noisy.

 

To svære skip lå ankret opp lenger ute. Det var folk ombord. Kanskje de ligger her koronalandfaste? For de hadde vært der en god stund.

To large ships were anchored further out. There were people onboard. Maybe they were here because of the Covid 19 crisis? Because they had been here for a while.

 

Det må være tungt for crewet ombord å bare ligge her i dokk.

It must be hard for the crew on board to just lie here in the dock.

 

Vi kjørte forbi et lakseoppdrettsanlegg også. Her fikk vi tydelig se at det var liv i laksen, da de hoppet og spratt, akkurat som gladlaksen skal gjøre 🙂
Og det var enden på turen vår, for etterpå dro vi tilbake til hytta 🙂

We passed a salmon farm too. And we clearly got to watch the salmon as it jumped and had fun, just as a happy salmon is supposed to do 🙂
And that was the ende of our boatride, as after this we went back to the cottage.

 

 

 

 

KRIG OG MILJØ PÅ OBRESTAD FYR / WAR AND CLIMATE AT OBRESTAD LIGHTHOUSE

I går kveld fikk jeg være med en venn på en liten tur. Jeg er glad for at noen kommer og henter meg med ut iblant, sånn at jeg kan få luftet meg, og sett noe annet enn hjemmets 4 lune vegger.

Målet var Obrestad fyr ute på Jæren.

Obrestad fyr ligger ved Hå Gamle Prestegard, og på prestegården er det kunstutstillinger som gjelder. Og en kunstner har da altså plassert en aldri så liten installasjon på Obrestad fyr, i miljøets navn.

Last evening a friend of mine came and took me out to a little event. I am very happy someone gets me out sometimes, so that I can get to see something else than my own 4 walls at home.

The goal was to visit Obrestad Lighthouse in Jæren area.

Obrestad lighthouse is placed near Hå Gamle Prestegard (Hå old rectory), and there is a well known art gallery. And an artist has in that occation placed a tiny little installation at Obrestad lighthouse, in the name of climate.

 

Kunstverket heter Waiting for climate change, og er laget av den spanske kunstneren Isaac Cordall.

The piece of art is named Waiting for climate change, and is made by the Spanish artist Isaac Cordall.

 

Og det er altså en knøttliten mann som står på en høy påle, og skuer utover havet.

It shows a tiny little man at the top of a pole, looking out over the sea.

 

Jeg var jo ganske heldig med tidspunktet. Store rosa skyer i solnedgangen 🙂

I was pretty lucky with the timing too, as it was sunset, and big pink clouds colored the sky 🙂

 

Her vises fotodama som knipser den lille mannen veldig ivrig.

Here showing the photolady who photographs eagerly that little man.

 

Og så ett bilde i retning fyret 🙂
Og her vises at jeg har fått den gamle mobilen min til å virke igjen. For den nye har ikke kommet enda. Det krevdes iherdig gjenoppliving, men jeg klarte det. Den er lunefull da, så mye som ikke virker lenger. Men kameraet virker i alle fall ♥ Så her i innlegget er det bilder både fra mobil, og fra mitt nye Canon kamera.

And then with the lighthouse in the background 🙂
And btw, I got my old phone to work again. Because the new one hasn’t arrived yet. It demanded lot of work to get it back to life, but I made it, even though not so much working. However, when the camera is working, I am happy ♥ So here I have photos from both phone-cam, and from my new Canon camera.

Men det var ikke bare spanske kunstnere som hadde fått sin egen lille utstilling på Obrestad fyr. Tyske soldater har også fått utfolde seg.

But it wasn’t just Spanish artists that had an exhibition at Obrestad lighthouse. German soldiers was allowed to have an exhibition too.

 

Jeg tenker nok at disse tyske soldatene fra 2. verdenskrig aldri hadde sett for seg at de skulle få sin egen lille utstilling 70-80 år inn i fremtiden. Men det fikk de jammen 🙂 Og utstillingen forteller jo litt om hvordan de hadde det, hvordan det så ut, og det forteller jo en viktig historie
Utstillingen er inne i en av de mange bunkersene som finnes i området.

I bet these German soldiers from 2nd World War never imagined they would have their own exhibition 70-80 years in the future. But that’s what they got 🙂 And the exhibition tells how their life was at Obrestad lighthouse during the war. How it looked like here, and it altså tells an important story, that we should never forget.
The exhibition is placed in one of the many bunkers the Germans built during the war. 

 

Ikke store rommet, men veldig fint laget til, og interessant å se disse bildene.

Not so big room, but nicely set up, and interesting to look around and learn from these photos.

Så da fikk kvelden i går et kulturelt og historisk innslag for meg. Og det var veldig kjekt.

Then last evening got both a cultural and historical content for me. And it was a good event.

Er du interessert i miljø, kunst og historie?

Are you interested in climate, art and history?

SOLA RUINKIRKE

En kveld tidligere i uka fikk jeg en gylden mulighet til å kikke litt nærmere på Sola Ruinkirke. Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre det, men ikke før nå bød muligheten seg.

 

Jeg synes den er så fin der den står og speider ut mot havet.

På Wikipedia leser jeg at kirken er bygget av stein i ca 1150, og den var i bruk frem til 1842. Da hadde den begynt å forfalle.
I 1871 kjøpte kunstmaleren Johan Bennetter kirkeruinen, og bygde den om til bolig og atelier. I 1907 bygde familien Bennetter hus lenger borte i kirkehagen, og flyttet dit.
Da tyskerne overtok Sola flyplass i 1940, brukte de kirken som innflyvningsmål for angrep på flyplassen. Kirken ble da revet allerede i 1940. Bygningsrestene ble liggende som en stor haug. Men tyskerne var visstnok så greie at de merket hver stein og hvor den hadde stått.

Kirken ble gjenreist og restaurert i perioden 1992 til 1995.

 

Her på skiltet står også litt om historien, pluss noen gamle bilder.

 

Fra sjøsiden ser man inngangen, som er laget av glass. Da slippes jo mye lys inn. Dette var nok ikke noen mulighet i 1150 😉

 

Og så sitter jeg foran døren, for å illustrere størrelsen på kirken. Og på bildet kan man se at takmønet også er glass. Da er det lyst og fint for dem som oppholder seg der inne.
Kirken er populær til blant annet brylluper 🙂

 

Utsikten fra kirken og utover jordene mot have er også fin. Det var vanlig å bygge kirkene med havutsikt før i tiden i området her.

 

Og så fant jeg et tre i hjørnet av kirkehagen, med ei grein som var fin å sitte på 🙂

Jeg er veldig glad i forskjellige kirkebygg, selv om jeg ikke er religiøs. Jeg synes bare de er vakre, og fulle av historie.

HVA GJØR MAN NÅR MAN ER ALENE OG BESØKER SEVERDIGHETER?

Det å være alene og gå og se på severdigheter kan være kjekt det, men også litt leit. For det er jo absolutt kjekkest å oppleve sånne ting sammen med noen. Å dele opplevelsen, og å ha den å snakke om siden engang.

Og når man da besøker severdigheter, så pleier kameraet å løpe litt varmt. Knipsefingen får litt å bryne seg på.

Veldig ofte ønsker man å ha med dem man er sammen med på bildene, for å dokumentere størrelse, omfang, og ikke minst, bevis for at man virkelig har vært der og sett dette med egne øyne. For bilder kan jo alltid lyve i at man faktisk i teorien kan ha lånt dem. Det gjøres jo i utstrakt skala i vår tidsalder. Det var ikke like lett før i tiden.

Og så kan man jo bytte på, sånn at man spør en i følget om å ta bilde som man selv også er med på.

Men hva gjør man når man er alene og ser på ting?

Jo, man kan jo spørre noen. For det er jo alltid flere andre som også er og ser på det samme som en selv.

Eller….

Man kan ta selfie, som jo også hører vår tidsalder til.

Og jeg er jo der at jeg gjerne tar selfier. Jeg synes ikke det er kleint eller noe. Jeg er jo nesten alltid alene. Og som regel er det jeg som er den fotogale i forsamlingen. Så da er selfier en god ting.

Og det viktige for meg da, er å ikke få med så mange andre jeg ikke kjenner på bildene.

 

I går etter jeg traff på fine Lillasjel, så valgte jeg å ikke ta motorveien hjem, pga mye kø. Jeg fant ut at jeg skulle kjøre om Hafrsfjord, og stoppe innom Sverd i fjell. Været var fint, sol og vind. Litt kjølig i vinden, men fint når solen var fremme.
Og det var en del andre mennesker der. Ikke alle snakket norsk. Men de kan jo likevel bo i Norge fordet.

Jeg innrømmer at jeg reagerer litt på utlendinger nå om dagen. Jeg synes det er mistenkelig mange av dem. Men det går jo ikke å vite om de faktisk er en del av det norske samfunnet eller ei. Og mest sannsynlig er de det.

 

Jeg har jo vært akkurat her mange ganger før. Og da har jeg gjerne vært mutters alene, for det har vært på en annen årstid. Jeg liker meg her, og jeg liker dette fotomotivet. Det er et monument som er laget av Fritz Røed, og ble avduket av Kong Olav i 1983. Det er til minne om Slaget i Hafrsfjord i 872, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.

 

Man må stå et stykke i fra når man er i selfiemodus, for å få med hele sverdene, og for å unngå andre skuelystne. Og det er ikke alltid like lett.

 

Men sverdene er jo like flotte selv om man ikke får med hele. Og det er artig å forsøke å finne nye vinkler til tøffe bilder.
Det høyeste sverdet er 9,2 meter høyt. Og når man da får mennesker inntil, så ser man det jo ordentlig hvor høyt de rager. Det største sverdet symboliserer den seirende kongen. De to andre symboliserer de to tapende småkongene.

 

Sverdene er utformet etter Vikingsverd som er vanlige å finne over hele landet.

Og dette var garantert ikke siste gangen jeg hadde meg en tur innom hit for å fotografere kongelige vikingsverd. Jeg kommer ganske sikkert tilbake. Og det er ikke sikkert at det er så lenge til heller 🙂

Så er du i distriktet, så kan jeg anbefale en kjapp stopp her 🙂

SÅNNE STUNDER ER GULL VERDT

I går kveld, eller riktigere, i går natt, satt jeg ute til sent på kveld, eller til over midnatt. Det fristet bare ikke å gå og legge seg. Og jeg satt helt ute, under himmelen den nokså mørkeblå.

Det er sjelden det går an her, for luften er ofte så rå, at overflatene blir fuktige (kondens), og da blir det fort litt kjølig å sitte ute. Men denne varmeperioden her er av det tørre slaget, så da kan man fint sitte ute. Og spesielt når temperaturen fortsatt er et stykke over 20 grader.

 

Jeg satt utenfor terrassestuen, og nøt god temperatur, med strikketøy, musikk og levende lys. Det var rett og slett helt fantastisk, og det var bedre enn Syden. For her har jeg jo alle bekvemmeligheter tilgjengelig, tross alt. En sånn stund som dette er gull verdt.

I dag har vi hatt over 30 grader her, og jeg håper at kvelden byr på like fint utevær som i går kveld. Og i morgen kveld skal det begynne å regne litt. Så blir det noen dager med regn, og like gode temperaturer. Og det trengs jo litt regn innimellom.

I dag har jeg klippet plenen. Det er ikke ofte jeg sprader rundt i bikini når jeg klipper plenen, men i dag gjorde jeg det. Og jeg så folk som gikk tur, like lettkledde som i Syden. Og noe annet kan man ikke gjøre i dette flotte været. Man må jo kle seg etter været.

Dette er rett og slett så vel fortjent, dette været. Jeg bare elsker det ♥ Det veier opp for den kjipe vinteren vi hadde 😀

Liker du sånt flott Sydenvær, eller foretrekker du litt mer typisk norsk sommervær?

DET VAR BURSDAGEN SIN DET

Da jeg fylte 50, og feiret det behørig, sverget jeg på at jeg aldri skulle feire bursdagen min igjen. Nå, 2 år etter, brøt jeg akkurat det. Så man skal aldri si aldri.

For dem som ikke fikk det med seg, så hadde jeg bursdag i går, jeg ble 52. Noen har fått det med seg, for de leste det sikkert hos Fruensvilje, som også hadde bursdag i går (gratulerer så mye til flotte Connie) ♥ Om noen andre har skrevet noe om min bursdag, så har jeg ikke fått det med meg. Det er likevel utrolig hyggelig å få så mange fine gratulasjoner. Jeg setter pris på hver eneste en ♥♥♥

Ved begynnelsen av måneden, så var jeg der at jeg ikke på noen måte skulle feire dagen. Og jeg var til og med bestemt på at jeg kanskje også skulle skjule det på Facebookprofilen min, frem til dagen var over. Men så har de siste månedene vært full av rimelig dårlig nytt, hvor det toppet seg på flere plan nå i juni. Og da besluttet jeg at jeg faktisk SKULLE feire bursdagen min. Ikke med brask og bram, men med åpent hus hvor jeg hadde invitert nærmeste familie og vennekrets.

 

Jeg hadde satt et tidsrom hvor dette skulle foregå, og så satte jeg i gang å bake og gjøre klart til dette.

 

Og her er bordet klart til gjestenes innrykk 🙂
Jeg bakte daimiskake, rullekake, og brownies. Og i tillegg hadde jeg laget omelettruller. Sånn at det ikke bare skulle være søtsaker. Og selvsagt litt frukt, for den sunnere linje 🙂

 

Jeg hadde kledd meg i en kjole jeg kjøpte for noen år siden, da jeg var noen kilo lettere enn jeg er nå. Men likevel så har jeg jo gått ned 7-8 kilo siden november, så da passet den nokså greit nå igjen. Det er jeg veldig fornøyd med. 6 kilo til nå, så vil jeg være ekstremt fornøyd. Men jeg gråter ikke om jeg ikke får det til heller. For jeg liker det godt som det er akkurat nå.

 

En gjest kom dagen før, for hun hadde plutselig fått en beskjed og måtte reise bort. Veldig koselig da hun var innom, for det er en stund mellom hver gang vi prates. Hun hadde med nydelige blomster.

Resten av gjestene kom som planlagt. Og det var også veldig koselig.

Jeg sliter litt når det er mye folk på en gang, men jeg følte meg nokså avslappet, så det gikk ganske greit, tross alt 🙂 Og det beste var at jeg kunne legge fra meg tankekjøret en stund 🙂

 

Her er noen av gavene som kom inn. Veldig kjekt med oppmerksomheter, men jeg forventer det ikke. Alt her er ting som absolutt er helt i min gate.

 

Vakre roser og AC fikk jeg av barna mine ♥ AC har jeg ikke kommet på å ønske meg engang, men jammen har den kommet godt med for nattesøvnen i sommervarmen 🙂 Jeg fikk også et nydelig kort med en rørende vakker hilsen på ♥

 

En venninne kom med gaven i denne posen. Det var også en rose, som jeg har plantet ut i en krukke. I tillegg et gavekort på Shellack, altså farge på neglene. Må nok gå og få sommerfarge på neglene mine nå 🙂

 

Jeg storkoste meg denne bursdagen og fikk bort ganske mye tankekjør en stakket stund. Og i grunnen synes jeg det har gått ganske bra i dag også.

Men dagen i dag er så og si i horisontalen. Jeg sliter med å sitte oppreist, og hjernetåka ligger tykk og tung i topplokket. Så det er straffen for en kjekk dag. Men det var verdt det. Virkelig!

Så tusen takk til alle dere som kom, som jeg også våget å få klemmer fra (er litt utsultet på akkurat det for tiden), og tusen takk sånn ellers for alle fine hilsener jeg fikk på dagen min. Sånn ca. 150 om man tar i betraktning både blogg og Facebook ♥ Veldig koselig det.
Det er gøy å ha bursdag. Og jammen godt det bare er en gang i året. For da har jeg ett år å glede meg på til neste gang 🙂