I dag da jeg var på tur var det en manet som holdt seg der hvor vi var. Den underholdt oss med sin grasiøse dans under vannskorpa. Og tenk, så klart og fint var vannet, at vi fikk se det helt tydelig der vi sto, tørt og godt på svaberget.
Ganske fascinerende, ikke sant?
Jeg synes de er fine, men jeg har ikke lyst å danse med dem 😉
I formiddag tok jeg og datteren min turen til Bakernes Paradis for å kjøpe kule-is 🙂
Været var nydelig, 23 grader, og vi var begge kledd i kjoler og klare for en liten utflukt.
Bakernes Paradis har jeg skrevet litt om tidligere. Det er et tidligere feriested for bakerlauget i Stavanger. Og det ligger idyllisk til ved Høgsfjorden i Sandnes kommune. Nå er det laget om til handelsted og gjestgiveri. Det selges gode kaker og andre bakervarer der, pluss litt man kan spise med god samvittighet også. Og så har de fått isdisk, så den fant vi ut at vi ville prøve.
Og is ble det 😀
Isen nytes i dekkstoler med utsikt mot Høgsfjorden.
Her sitter jeg og nyter utsikten, og det var veldig fint å sitte her. Godt å sitte, godt å hvile, og godt å bare kose seg ♥
Bak meg er noen av landstedets bygninger. Det virker som flere og flere blir ordnet til og tatt i bruk for hvert år.
Her er det som kalles Heimahuset. Her er kaféen med fint både inne og ute. Og i andre etasjen er det butikk. Den var mer innholdsrik tidligere, nå var det ikke så mye igjen der. Det var tidligere litt interiør, litt kopper og kar, litt suvenirer, og såper og sånt. Men kaféen hadde mye godt 🙂 Og vi kjøpte is 😀
Nede ved sjøen ligger reisehuset. Jeg vet ikke om det brukes til noe, men på nedsiden var det laget til med mange bord og stoler, hvor man kan sitte og nyte kafévarene man har kjøpt. I fjor sommer gikk det en gammel veteranbåt (Riskafjord) herfra og innover i Lysefjorden. Jeg var på en sånn tur. Men i år er det ikke noe sånt. Ikke som jeg vet om. Mye ble jo endret i koronastyret. Men kanskje litt senere i sesongen.
Fra sjøsiden ser det sånn ut. Idyllisk og fredelig. Man hører ikke mye til trafikk og sånt her på dette landstedet.
Nede ved sjøen fant vi ut at omgivelsene var så fine at vi måtte være med selv 🙂 Her har Amalie knipset dette bildet av meg på vei til den lille kaien 🙂
Og nede på kaien tok vi også flere bilder med fjorden i bakgrunnen. Dette er jo Høgsfjorden. Og videre innover ved fjellene bak Amalie, kommer vi til Lysefjorden, og for dem som ikke er klar over det, det er der innover man kommer til Prekestolen.
Amalie var kledd i en herlig kjole hun kjøpte i fjor i Stavanger. Den passet så fint til omgivelsene og det nydelige været i dag. Og kler henne helt perfekt ♥
Absolutt en vellykket tur, helt passelig til min form for tiden, og så har vi skapt et koselig minne 🙂
Da vi kjørte hjem fra familieutflukten i går, kjørte vi langs Jøssingfjorden, og da forbi Helleren. Alle her vet hva Helleren er. Det er to små hus som er bygget like under et fjellutspring. Og det er fjellutspringet som kalles en heller. Og dermed har disse to husene fått navnet Helleren.
Husene er fra 1800 tallet, men deler av husene er betydelig eldre. Det sies at det har bodd mennesker under Helleren allerede fra 1500 tallet.
Husene har ikke taktekke, kun tretak. Fordi fjellet beskytter som et ordentlig tak ville gjort.
En gang i løpet av sommeren skal jeg ta en tur hit, og gå litt nærmere, og også gå inn. For det er åpent for turister døgnet rundt visstnok. Og om man ser husene fra sidevinkelen, altså fra kortsiden, så ser man bedre hvordan fjellet henger over.
Jeg har aldri vært inni, men har veldig lyst å se det. Tenk at disse husene er flere hundre år gamle 😮
De er jo små i den store sammenhengen, men det har sikkert vært fint å bo her 🙂
Dette bildet er tatt ovenfor husene. Og husene ligger sånn cirka rett under her, litt til høyre ut mot fjorden. Det er en veldig trang dal, som ikke har særlig bebyggelse, annet enn litt industri.
Så da vet du det, at jeg planlegger en dagstur i den retningen, hvor jeg blant annet skal innom disse to husene og ta dem i nærmere øyesyn. Jeg er fascinert av historien, og hva som har fått folk til å sette bo akkurat her i denne trange dalen. Jøssingfjorden har sikkert hatt litt fisk og sånt til å livnære seg på.
Så dette får bli litt av mine ferieplaner 🙂
Har du hørt om disse husene, eller kanskje til og med vært her?
Da jeg var liten/ung, og lenge før jeg flyttet hjemmefra, laget mine foreldre en tradisjon i pinsen. De samlet det som var tilgjengelig av familie, og tok alle med på utflukt en av pinsedagene. Det var variabelt hvor vi dro, men utflukten inneholdt oftest grilling. Uansett vær. Jeg ser for meg noen bilder hvor grillingen foregår under en paraply 😉 For her på Sør-Vestlandet, hvor vi bor, er været av en svært variabel sort 🙂
Da jeg fikk mitt første barn husker jeg at vi var på utflukt et par av årene da også, mens resten av familien var travel med sine ting. Mine foreldre var foreganspersoner, så de var alltid med. Veldig koselig, og gode minner.
Da pappa gikk bort, ble ting litt endret. Travle småbarnsfamilier var vi, både jeg og min bror, og pappa som var holdepunktet på dette, var jo ikke her mer.
Etterhvert har vi klart å ta opp igjen tradisjonen, men nå var det jeg og min bror som dro lasset. Mamma var alltid med, hun koste seg, og vi koste oss sammen. Og onkelen min i Egersund (min pappas bror) var også alltid innkludert. Vi dro som oftest sørover herfra, siden mine foreldre hadde hytte, og utflukten da kunne holdes på hjemveien.
Siden min mor også har gått bort, og min onkel knapt kan fote seg lenger, så har vi de siste årene sett an formen hans, og av og til bare hatt utflukten hos ham, eller vi har tatt ham med oss til slektsgården Gaudland, som nå eies av Sokndal kommune og brukes av DNT, Den norske turistforeningen.
Denne pinsen som vi nå har hatt, som har hatt et eksemplarisk vær, da kunne vi uansett ikke være med onkelen vår. Så det ble til at vi besluttet å finne et sted i Flekkefjord hvor vi kunne ha noen timers hyggelig samvær. Vi fant en rasteplass vi har vært på før, ved et vann som heter Botnevatn.
Vi var 6 stykk denne pinsen, Jeg og Amalie fra min familie, og min bror og de fleste i hans familie 🙂 Vi kjørte i to biler og hadde hver vår grill med. Og her har vi tent grillen og venter på at den skal bli varm nok til å legge på maten. Vi var ikke langt fra vannkanten, så alt var trygt for aktiviteten vår.
Vi kunne jo bade også, men det skyet litt over en stund, og da fristet det ikke like mye. Men altså, først grilling 🙂
Vi laget et par felles salater, og ellers hadde vi med hver vår grillmat. Jeg var ordentlig sulten når maten var klar 🙂
Etter maten var fortært, ble vi sittende og prate og ha det koselig, mens grillene kjølte seg ned.
Jeg hadde kjøpt et ringspill som jeg tok med, så spilte vi dette også. Alle deltok. Og her er det jeg som er i aksjon. Vi spilte 3 runder, og jeg traff ikke en eneste gang 😀 Men det var kjekt for det. Jeg er ikke akkurat kjent for å være en dårlig taper 🙂
Omgivelsene var idylliske, og vi har besluttet at hit må vi tilbake. Vi snakket om at dette kunne være en fast plass å dra til i pinsen, for her er det plass til mange, og fint å bade, og litt skjermet fra veien.
En plass hvor alle kan trives. Og det kom flere som badet litt, like bortenfor her, for det var flere plasser å komme seg uti vannet.
Men selv pinglet jeg ut. Jeg hadde med badetøy, men solen gjemte seg av og til bak skyene, og da ble det ikke like fristende. Men jeg har badet her før, så jeg vet det er fint 🙂
Istedet nøt jeg omgivelsene, pluss at jeg også tok meg en kjapp liten blund i campingstolen jeg hadde med.
Jeg gleder meg allerede til neste år, hvor vi forhåpentlig får en like fin pinse 🙂 For dette var en dag som var god både for kropp og sjel.
Datteren min kjørte, og jeg fikk slappe av. Kjøreturen tar et par timer hjemmefra, så det var godt å få slappe av i passasjersetet.
På hjemveien kjørte vi en annen vei, forbi utkikksplasser som jeg kan skrive om i neste innlegg 🙂
I dag har altså vært en helt fullkomment nydelig dag. Nesten som i Syden. Manglet bare svømmebassenget og stranden.
Det er strender nok her på Jæren, men det var ikke min prioritet nå, for jeg har jo min egen oase, som jeg trives veldig godt i.
Og dette været, det gjør at alle vondtene reduseres litt. Og jeg merker at kroppen fungerer bedre, selv om jeg egentlig er ganske så utmattet og trøtt etter gartnerarbeidet mitt i går. Men når ikke vondtene er så fremtredende, så blir jo humøret og opptimismen så mye bedre 😀
Og min oase er en stor terrasse i 2 plan. På øverste planet er mesteparten av terrassen overbygget, og i høst fikk jeg også satt på foldedører. Da kan jeg bruke terrassen store deler av året. Noe som er bra for meg de dagene jeg ikke orker å gå tur og sånt.
I dag åpnet jeg foldedørene helt, for første gang etter de kom opp. Det var jo skikkelig ørkentemperatur inne i oasen, og det hjalp litt å lukke opp dørene. Men med over 20 grader ute i skyggen, så er jeg svært lykkelig, og klager overhodet ikke ♥
Om ettermiddagen fikk jeg besøk av et vennepar. De ankom i dette gliset, som vakte litt oppmerksomhet i nabolaget 🙂 Veldig stas det, og flott bil, spesielt fargen ♥
Vi plasserte oss på terrassen, på det nederste planet, for å nyte ettermiddagssolen direkte. De hadde med seg bobler, og jeg ordnet alkoholfri drikke, frukt og snacks.
Dette var virkelig dagens høydepunkt for meg, pluss litt til 😀
De hadde til og med gave til meg, selv om det enda er noen uker til jeg har bursdag. 3 uker til faktisk, når jeg tenker over det. Men det er virkelig mye omsorg i gode venner ♥ Man blir jo rørt og glad over sånt ♥
Vi satt på nederste terrassenivå helt til solen forsvant bak huset, og så flyttet vi opp i terrassestuen.
Dagen har vært helt perfekt, og jeg har storkost meg. Ble ganske trøtt på tampen, og da var det litt vanskelig å henge med, men så lenge vi ikke var så veldig mange, så gikk det godt ♥
Nå i kveld har jeg gjødslet plenen, og vannet godt. Så nå er jeg klar for en god natt 🙂
Og jeg gleder meg til en ny soldag ♥
Hva har du gjort i dag?
Normalt, alle andre år, slutter russetiden med 17. mai som finale. Men i år er jo alt helt annerledes. I år kom covid19 og ødela for russen. De har jammen tatt det pent synes jeg. Alle arrangementene de skulle på ble avlyst. De fikk ikke være sammen med vennene sine, de fikk ikke ha fester eller kos i større grupper. Alt som kunne gå galt, gikk galt, når covid19 kom og ødela. Og russen, de har stort sett vært eksemplariske. Noen unntak vil det jo alltid være da.
Da det var russedåp her like før 17. mai, så var jo noen av tiltakene opphevet, men likevel kunne jo ikke alle på skolen samles. Da ble det gjort puljevis med kun 50 russ samlet. Og politiet holdt seg i bakgrunnen og passet på. Likevel, gjensynsgleden var jo stor, og det ble både klemmer og alt, og avstand ble stort sett glemt.
Datteren min og ene nevøen min er russ selv, så jeg følger litt med i alt dette her. Og siden skolen var stengt, så så man jo svært sjelden noen russ. Ikke alle gadd å begynne å bruke russeklærne engang. Og samme hvor man var, så var det magert med russ.
På 17. mai brukte de russeklærne sine, de jeg så 🙂 Og jeg kjente på nasjonalfølelsen den dagen, da jeg så et par russ. Og samtidig kjente jeg på følelsen av tap. Tap for russen altså. Men også for oss andre, som jo tross alt er vant til russ på den årstiden. Det er jo et høydepunkt for så mange, for både voksne og barn. Og man har jo tolerert både høy musikk, og mengdevis av russ som finner på sprell. Vel og merke før 17. mai!
I år har russen fått forlenget russetiden sin, frem til 15. juni, tror jeg det var, sånn cirka i alle fall 🙂 Jeg vet ikke om det gjelder i hele landet, men her er det sånn.
Men så hører jeg om folk som blir fornærmet på russen, og fnyser av dem. Og sier at 17. mai er jo over, så russetiden er slutt. Men de har nok ikke fått med seg at den er forlenget. Og når russen da samles, og spiller høy musikk, så kommer klagene inn til politiet. Dette skjer jo gjerne da i helgene, hvor russen samles på store parkeringsplasser med biler, og har sosialt lag så langt det lar seg gjøre i disse tider. Da blir det god stemning, høy musikk, og godt humør. Enn så lenge har de ikke gjort noe alvorlig galt, ikke noe hærverk, ikke slåsskamper, ikke ødelegging av andres eiendom. I alle fall som jeg har hørt om. Det eneste som har vært, har vært litt forsøpling. Og når politiet da blir tilkalt, fordi sure folk har klaget, så er russen samarbeidsvillige og greie. Det bør jo ikke utvikle seg, selv om de skulle få lov til å feste litt.
Jeg tror ikke noen av russen i min familie har vært med på disse sammenkomstene. De er av det rolige slaget.
Og så har jeg hørt om flere russ som ikke har lyst å bruke russeklærne nå, fordi folk skuler så stygt på dem. Folk som ikke skjønner at det fortsatt er russetid. Og det føles jo beklemmende for russen.
Jeg var ute og gikk tur i går, og da så jeg 1 russ. Han gikk forbi meg, med russedress og det hele. Jeg og min venninne diskuterte akkurat dette da, at det er så leit russen skal bli så fryktelig kuet i år. Vi har begge russ i barneflokken, og vi har begge stor medfølelse for corona-russen.
Det som er leit, er at selv om russetiden er utvidet, så er det lite de kan få gjort likevel. Det er litt sånn til ingen nytte, og lite de får igjen for det.
De bør få lov til å feire litt, uten at folk skal bli sure. De har virkelig fortjent det nå når ting åpnes opp igjen. De kan jo aldri bli russ igjen, det er jo NÅ i år de er russ. Den tiden kommer aldri tilbake.
Jeg synes folk bør holde seg for gode til å bli sure og klage på den måten. De vet jo like godt som alle andre hva årets russekull har gått glipp av. Kan de ikke unne dem noen uker med festligheter nå? Hvorfor skal de være så utrolig kjipe?
Jeg vil i alle fall si til årets russ, corona-russen, dere har vært knallflinke, og dere har gått glipp av mye. Ta tiden til dere, og ha det kjekt nå på tampen av våren. Nyt tiden, ta igjen litt av det tapte, og kos dere masse. For dere er fortsatt russ ♥ Og det må dere være stolte av ♥ Feir med måte, og fortsett å oppfør dere pent 🙂
Gratulerer så mye til dere ♥ Vel overstått videregående skole ♥
I går gikk jeg en fin tur sammen med to venninner. For tiden forsøker vi å få til en tur i uka sammen, siden vi alle er hjemmeværende av ulik årsak akkurat nå.
Det var ikke noen hard tur. Men det var i terreng, og langs sjøen. Vi hadde med oss lunsj, og fant oss en fin plass å spise lunsjen vår.
Og mens vi satt der, ble vi etterhvert obs på noen fugler som hadde det travelt og hektisk. De bar på mat i nebbet sitt, så vi gjettet de hadde rede med sultne babyer en plass i nærheten.
Jeg har ikke veldig kunnskap om hvilke fugler jeg ser sånn til hverdags, men etter å ha googlet litt, fant jeg at dette er Linerler. Korriger meg hvis jeg tar feil 🙂 De driver ivrig å trasker rundt med mat i nebbet, oppå og ved en trekasse som sto like i nærheten av oss. Selv satt vi på en danseplatting, like ved et St.Hansbål som var under oppbygging. Vi lurte på om vi kanskje satt på redet, at redet kanskje var under plattingen?
Vi reiste oss, og begynte å granske rundt oss om vi faktisk forstyrret dette paret, at vi kanskje hadde uforvarende lagt beslag på familien deres.
Med det samme vi reiste oss, flyttet de seg litt lengre bort. Helt klart følte de det truende da vi reiste oss. Vi ble jo litt større da.
Av nysgjerrighet løftet vi lokket på kassen også, for å se hva som lå oppi der, og det viste seg at det lå en teltpaviljong der.
Men ikke bare det….for se her:
Her lå barna til Linerleparet. Da vi løftet lokket på kassen gapte nebbene, sultne og forventningsfulle. Men når det ikke kom mat, lukket de nebbene igjen, og lå musestille. Vi talte 5-6 små nebb. Men vi var raske, og lukket lokket igjen, sånn at det ikke skulle bli for kaldt, det var nemlig en kjølig trekk etterhvert.
Så gikk vi tilbake til plattingen, og satt i et par minutter til, mens vi observerte Linerlene som var på plass igjen for å fø opp sine søte små.
Etterhvert pakket vi sammen og gikk hjemover igjen, sånn at den lille familien skulle få helt fred 🙂
Vi så litt større fugl også, utenom måker. Vi så Hegre. Men der var jeg for treg med kameraet, så fikk ikke noen bilder.
Dette var en fin naturopplevelse, som jeg sent vil glemme ♥
I går hadde jeg en uvirksom dag. Det var en dag med sykdomsfølelse, feber, og vondt i kroppen, og småforvirret mesteparten av dagen. Det er sånt jeg får når jeg har dager jeg overanstrenger meg. Og jammen har jeg mange sånne dager for tiden, selv om jeg ikke alltid tenker over at jeg faktisk overanstrenger meg. Jeg merker det dagen etter.
Så da var jeg jo hjemme hele dagen i går. Naturlig nok.
Jeg laget granola. Det var vel det eneste fornuftige den dagen. Og av en eller annen merkelig grunn, så kjøkkenet bombet ut etterpå. Enda det ikke blir så mye styr av å lage granola. Og jeg orket selvsagt ikke å rydde. Så det skal jeg forsøke å gjøre i dag.
Om ettermiddagen gikk jeg ned i kjellerstua, og satte meg til med strikketøyet, og skrudde på serie på TV.
Da er jeg virkelig utenfor all verden. For i min kjellerstue er det kun et lite vindu, og det er vendt rett inn mot en murvegg. Så sånn sett et helt perfekt sted å trekke seg bort.
Men av og til måtte jeg opp for å hente meg noe å drikke, og så måtte jeg jo spise litt. Og en tur innom badet iblant. Det følger jo med når man sitter i ro og pøser drikke.
Siste turen min innom badet gjorde meg oppmerksom på høye og hissige stemmer. Litt merkelig var det, for jeg gjenkjente ikke stemmene. Alle naboene mine på den siden der ville jeg gjenkjent stemmene til, enten pga dialekt, eller språk. Så jeg fant ut jeg måtte gå i et vindu for å se hva som foregikk.
Da jeg kom inn i stua så jeg gjennom vinduet at politiet var på besøk.
Jeg regnet da ut at det kanskje var en av kildene til de høye og hissige stemmene. Men språkbruken tipper jeg ikke politiet sto for. Her på bildet står politibilen parkert ved det ene hjørnet av hagen min. Men om vi beveger oss til venstre, så var det altså ved den venstre siden av hagen min dramaet utspant seg. Og siden jeg har ganske høy og tett hekk, kunne jeg ikke se så mye.
Jeg så at det var 3 fremmede menn der. Og den ene var skikkelig sint, ropte og bannet. Politiet var like utenfor min synsvidde.
Hvor lenge dette hadde pågått har jeg ingen anelse om. For jeg hadde jo trukket meg tilbake lenge før dette begynte. Og som sagt, i kjellerstua går man glipp av det meste så sant det ikke foregår direkte utenfor vinduet.
Men i min forvirrede tilstand var jeg et øyeblikk redd for at dramaet utspant seg i hagen min, før jeg fikk sett etter. Men så var de akkurat like utenfor hagen min.
Når jeg opplevde dette, fikk jeg en følelse av utrygghet. Jeg følte meg trygg, for politiet var der jo, men hva i alle dager fikk disse mennene til å kjøre inn i et fremmed gårdsrom? Hva skulle de der?
For jeg tror at de som bor der kanskje var bortreist. Jeg hadde ikke hørt eller sett noe til dem siden torsdag.
Men den utrygge følelsen kommer av når man hører eller ser noe litt uvant, som man ikke skjønner noe av, så kommer tankene om at den lille trygge verdenene kanskje egentlig ikke er så trygg likevel. Og jeg var så nedkjørt i går og da føler jeg meg veldig sårbar.
Etterhvert roet det seg utenfor hagen min, og politiet kjørte, og det samme gjorde da disse fremmede mannfolkene. Jeg så ikke bilen deres før den kom ut der hvor politiet sto parkert.
Så kunne freden nok en gang senke seg over nabolaget. Men den utrygge følelsen satt i meg en god stund etter dette. Sånne ting sliter jo også på, og var jeg ikke sliten før det, så ble jeg det jo da. Og da jeg skulle legge meg, gikk det lang tid før jeg sovnet. Kroppen verket som besatt, og ville ikke roe seg.
Jeg sovnet i 3 tiden i natt, og våknet flere ganger i løpet av natten. Så den beste søvnen gikk jeg glipp av.
Jeg håper dagen i dag ikke behøver hjelp av politiet. Men jeg er veldig glad vi har dem, til å passe på oss 🙂
Nå skal jeg ut og klippe plenen før neste regnbyge, så får vi se hvordan formen er etterpå. Jeg har sittet her i en time nå, og føler meg litt rastløs og litt sliten på samme tid. Så da får jeg gjøre de nødvendige tingene først, og kanskje orker jeg en tur i butikken etterpå. Tiden vil vise 🙂
Ha en strålende fin lørdag ♥
Denne grunnlovsdagen ble noe helt annet enn noen grunnlovsdag jeg har feiret før.
Faktisk så ble den såpass lite stressete at den passet helsa mi utrolig godt. For første gang, “null stress” 🙂
Alle årene tidligere har også vært kjekke, men enkelte år har også vært veldig travle på 17. mai. Det er en av de kjekkeste dagene i året, og også en av de mest slitsomme. Den og julaften, faktisk. Men i dag har vært helt anderledes. Jeg har hatt det veldig kjekt, men også veldig rolig. Og føttene mine er nok enormt takknemlige for det 🙂
Ja, hele kroppen er takknemlig. Og likevel, så kjennes det i alle ledd og muskler nå. Og jeg er ganske så segen, og øyeblikk klar for senga 🙂
For alt sosialt, og alt man skal til og fra, sliter på kroppen, selv om det ikke er så mye man skal. Alt er anstrengende. Og mest sannsynlig vil morgendagen bære preg av det. Så i morgen har jeg ingen planer, annet enn 100% hvile, og muligheten til å være impulsiv hvis formen tillater det.
Jeg startet dagen kl. 5.30. Eller jeg våknet da. Søvnvansker er en del av min hverdag. Så jeg besluttet å prøve å sove litt til, hadde klokka på ringing kl. 8.
Kl. 6.30 var jeg fortsatt våken, og da startet salutten. Og den sendes ikke langt fra meg. Faktisk sendes den fra mitt favoritt-turmål, Ulvanuten. Og det er ikke langt fra meg. Det er faktisk i nabolaget 🙂 Så du kan si det sånn, at om man ikke våknet før, så våkner man da, når salutten fyres av.
Det er ikke plagsomt synes jeg, jeg synes det er litt koselig, for det er jo startskuddet for festen denne flotte dagen.
Jeg sto til slutt opp kl. 7, og satte i gang med å gjøre kakene ferdig. Pynte dem og sånt. Ostekaken ble god, men det viste seg at formen ikke ville holde på geléen når jeg hadde den på, så da ble det jo fryktelig rotete og klissete, og en nødløsning ble laget til. Sjokoladekaken ble også god, men der viste det seg at jeg hadde glemt å kjøpe melis til glasuren, og det lille jeg hadde, var ikke nok. Så da var gode råd dyre. Og da jeg googlet litt, fant jeg ut hvordan jeg skulle lage min egen melis. Så da var jeg jammen glad jeg sto opp en time før tiden 😀 For jeg måtte jo lage melis.
Ostekaken tok jeg med inn til min bror og familien, der vi var invitert til Brunch. Det var meg og min datter som dro dit.
Det var så mye god mat, og jeg var så sulten, at jeg glemte å ta bilder 🙂 Men her er kakene. Ostekaken min, og Oreokake som min niese har bakt. Hun er skikkelig flink å bake ♥ Jeg elsker baksten hennes ♥
I gatene der min bror bor, kjørte brannvesenet rundt og laget liv og leven med sirener og høy musikk. De kunne virkelig slå russen der i feststemning, i alle fall i år 🙂 Men det var veldig artig, og ble jo et lite høydepunkt 🙂
Og når de først kjørte forbi oss, så ville de jo ha russekort av russen i vårt følge 😀 Og det fikk de. Så her var det rett og slett artig for alle 🙂
Grunnen til at vi var ute og gikk, var fordi vi ville se på den store båtkonvoien som skulle gå fra Sandnes og Stavanger. Hadde jeg vært hjemme, hadde jeg gått og sett når de dro fra Sandnes, men her på Hommersåk kunne vi se begge, for de møttes like her borte. Hele konvoien ble direktesendt på nett, men det er absolutt kjekkere å se det irl 🙂
Flere var møtt opp både der vi sto, og flere steder langs kysten, for dette var et skue verdt å få med seg 🙂
Hvis jeg ikke husker feil, så er det svarte skipet MS Rogaland, og kom seilende fra Stavanger, og det grønne er MS Sandnes, og kom seilende fra Sandnes. Her er like etter de to konvoiene møttes og slo seg sammen som planen var.
Og som du ser av bildet her, det yret med båter både foran og bak skipene. Skikkelig livlig, og tuting og full pakke. Veldig gøy 😀
Her passerer de mellom fastlandet hvor vi står, og øya som heter Usken.
Tilbake i hagen til broren min, har vi en aldri så liten fotoseanse etter mitt ønske. Jeg hadde lyst å ha bilde av Amalie og meg, hun i russedrakten, og meg i bunaden 🙂
Russetiden ble veldig amputert, men den kommer aldri til å glemmes likevel. Og jeg er stolt av jenta mi, som nå er i avslutningsfasen på sin skoletid 🙂
Hjemme hos meg selv igjen var jeg alene i nøyaktig 3 sekunder. For da kom Pål og ene sønnen hans. Og vi skulle ha en hyggelig stund sammen, med god mat og kaker. Jeg laget disse maistortillarullene som en god 17. mai snack 🙂
Og så var det kake helt til slutt, og da var vi alle så stappmette at vi nok må gå mye tur de neste ukene for å forbrenne alt sammen 🙂
Det har vært en utrolig kjekk dag, travel på sin måte, men ikke så anstrengende fysisk som 17. mai har pleid å være andre år. Men så er jo tiden en annen, både med covid 19, pluss at barna har blitt voksne, og jeg har mindre ansvar. Det er en tid for alt.
Nyt den nye uken når den øyeblikk starter, og hvil godt ut etter denne fine dagen ♥
Denne dagen, vår egen Nasjonaldag, preges i år av Covid 19 viruset. Men vi lar vel ikke det ødelegge for den fine og berusende stemningen og stoltheten over vårt flotte land?
Vi har virkelig stått an av, vi har fulgt alle regler, vi har jobbet hardt for å unngå å spre smitte, vi har grått, vi har vært fortvilet, og vi har vært stolte av å få ting til. Dette har rett og slett vært en tid for mestring.
Selvsagt skal vi fortsette å vaske hender, holde litt avstand, og gjøre vårt beste for å holde smitten under kontroll videre, og også i dag. Dagen i dag, som vi pleier å feire så stolt, den må i år feires på annen måte. Vi må holde avstand, ikke samles i mengder.
Men vi klarer det også vi. Vi er jo tilpasningsdyktige vi mennesker.
En historisk dag, og forhåpentlig en dag som ikke vil gjenta seg på denne måten noen flere ganger i fremtiden. La oss håpe at neste 17. mai blir mer mot normalt.
Uansett, nyt dagen, gjør det beste utav den, ha det gøy, og ta vare på deg selv og dine. Gratulerer så mye med dagen Norge ♥
