Tidlig i dag morges var jeg klar for tur. Og siden solen var på vei opp, og været var nydelig, så bestemte jeg meg for tur i Rogaland Arboret.

Lite visste jeg at jeg helt kom til å miste fokuset for alt det vakre rundt meg.

Da jeg ankom Arboretet, viste bilens temperaturmåler -2 grader. Så nå er vinteren absolutt på vei. Jeg hadde kledd meg godt, og gledet meg til turen.

Solen var på vei så jeg i det fjerne, og rimfrosten lå tykk på bakken. Jeg så dette treet som glødet så vakkert, så jeg forsøkte å zoome inn. Men det ble ikke så bra, så jeg valgte til slutt å begynne å gå den veien, en liten runde.

Og da ble det jo bedre. Solen har kommet opp, og lyser høstfargene så pent opp, samtidig som frosten på bakken glitrer og gir nærmest litt julestemning. Og ja, for her hvor jeg bor, pleier vi ikke å ha særlig med snø i juletiden. Det pleier å være frost. Og hvis det ikke er frost, så er det regn og is.

Også når man kikker på bakken, så er det vakkert med frosten som har pyntet alt det tørre høstløvet. Skulle nok hatt kamera med ja, for mobilen har vært god, men nå har den begynt å svikte litt. Den er jo over 3 år gammel. Ikke noe som varer i 20 år lenger nei.

Etterhvert snur jeg og vandrer tilbake mot bilen, for å gå inn i parken der hvor jeg pleier å gå. Her i den enden jeg ikke pleier å gå, er det laget til litt for barna, med utfordringer og lekemuligheter. Og mange benker hvor de voksne kan ta seg en hvil, eller dekke til piknikk 🙂 Nå fristet det ikke å sette seg ned, siden alt er hvitt av frost.

Det står jo at alt er mitt, så det er bare å nyte 🙂

Når solen er så lav, så blir det så flotte skyggevirkninger. Jeg elsker det sånn som dette med høye trær så langt man kan se omtrent 🙂

Og jammen ble det en skyggeselfie også i skogen 😀

Det er litt leit at man ikke alltid klarer å få frem det man egentlig ser. Men flott likevel. Og akkurat når jeg står der og tar dette bildet, hører jeg en lyd som fryser blodet i årene mine til is! Jeg blir stiv av skrekk.

For det er en dyrelyd jeg hører. Det er ikke sau, ikke ku, ikke noe jeg har hørt før. Kan det være elg?

Jeg skal ærlig innrømme at min største frykt når jeg er ute og går tur i skog og mark alene, er å møte elg. Jeg har aldri møtt en elg. Men jeg vet at de finnes her. Og mens jeg står her, stiv av skrekk, ute av stand til å røre meg, hører jeg mer av den skumle dyrelyden. Og plutselig kommer jeg på at jeg nylig så noen hadde lagt ut et bilde av en elg i en gruppe på Facebook sist uke. Og når jeg tenker meg om, så sto den elgen inne i lekeområdet jeg nettopp var innom.

Jeg holder nesten på å besvime der jeg står, for nok en gang hører jeg den lyden. En dyp brølelyd. Jeg snur meg og ser rundt meg på alle kanter. Sansene mine er dødsskjerpet. Aldri før har jeg hørt og sett så godt som akkurat der og da. Jeg hører hver minste lyd. Det risler og rasler på alle kanter plutselig. Helt utrolig, jeg hører jo sjelden så mange lyder ellers.

Jeg forsøker å roe meg selv ned, og være fornuftig. Det ER en brølelyd, men den er jo ikke rett ved meg. Dyret er nok et lite stykke unna. Jeg tenker på hvor mange biler jeg så på parkeringsplassen da jeg ankom? Det sto 3 biler der. Og den ene kjørte like etter jeg var gått ut av min egen bil. Så altså….utenom meg, er det kanskje bare 2 mennesker i denne store parken? Da nytter det ikke å rope om hjelp i alle fall.

Og hva gjør jeg hvis elgen plutselig åpenbarer seg, skogens konge? Jeg er rystet helt inn i grunnvollene. Tenk om jeg ser en elg? Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre? Man har jo en impulsreaksjon når frykten overmanner en, men jeg har aldri vært i en sånn situasjon, så jeg vet ikke hva impulsen får meg til å gjøre. Jeg gikk en gang tur i en annen skog, der møtte jeg 3 kuer. Og den ene, bjellekua, viste interesse for meg…og jeg la på sprang, det forteste jeg maktet. Og jeg fant ut at selv med ME, når man blir redd, får man uante krefter. Men det var ikke lurt å løpe, for kua løp etter meg :p

Brølelydene stilner, og jeg klarer til slutt å røre meg. Jeg velger å ta et par selfier, for liksom å mote meg opp og le av meg selv. Jeg tenker på hvor dum jeg er som er så redd. Og jeg tenker på hvor dum jeg er som velger å gå tur akkurat her så tidlig på dagen. Jeg lover meg selv at det kan jeg godt gjøre igjen, men ikke alene.

Det er jo veldig fint her.

Jeg tenker at nå skal jeg være tøff, og gå bittelitt til….men jeg holder meg veldig nært parkeringsplassen, sånn for sikkerhetsskyld. Veldig nært 😉

Og jeg klarer ikke å slappe av. Jeg ser omtrent ikke noe av naturen rundt meg. Jeg griper meg selv i å speide inn i skogen, mellom trærne. Jeg må jo være forberedt, i tilfelle det står et stort dyr der inne.

Jeg begynner å bevege meg tilbake til bilen. Dette vannet tar jeg alltid bilde av når jeg er i Arboretet, og det gjorde jeg nå også. Men jeg turte ikke å gå bort i enden, der hvor vannfallene er. Så da ble bildet fra en uvant vinkel for meg. Jeg skalv på hendene, og det var ikke av kulde. Kulden merket jeg ikke, for kroppen var i helspenn, i alarmberedskap. Og alle lydene jeg hørte, små og store, som jeg ellers ikke hører så godt, holdt på å drive meg fra vettet.

Da var det bare en ting å gjøre. Det var å gå til bilen. Før jeg ble nervevrak. Men det var såvidt jeg turte det også. For bilen sto parkert like ved lekeparken, der hvor jeg husket elgen var blitt sett i forrige uke.

Himmel altså, hva jeg klarer å rote meg opp i?

Da jeg kom inn i bilen var jeg trygg. Da kunne elgen bare komme. Jeg fant ut at jeg skulle forsøke å finne ut hvilket dyr jeg hørte. Jeg fant youtubevideoer som viste forskjellige av villmarksdyrene og deres lyder. Og da kom jeg frem til at dyret jeg hørte var et hjortedyr. Lyden var ganske identisk.
Jeg har jo møtt rådyr og sånt på tur, men de er ikke så enormt store og skremmende, og de løper jo avgårde så snart de får ferten av meg.

Grøss og gru altså. Det er riktignok Halloween om et par dager. Men jeg er ferdig skremt. Halloween er peace of cake fra nå av 😉

Jeg vet ikke hvorfor jeg er så redd egentlig? For dyrene er jo mye reddere for meg. Men det klarer ikke logikken min å fortelle meg når jeg står der og hører den skumle brølelyden. Og hvis et stort dyr blir skremt og føler seg truet, så kan det kanskje komm mot meg. Og det ønsker jeg jo ikke. Det er nok det er jeg redd for.

Så da har jeg opplevd det også. Og nå er det altså flere steder jeg ikke tør å gå tur, fordi jeg enten kan møte kuer et par av plassene, eller så kan jeg møte elg og høre skumle lyder de andre plassene. Kanskje jeg må vurdere å skaffe meg livvakt?

Tror dagens tur ville ha vært himmelsk for villmarkens sønner i alle fall 😉

 

Opplever du sånne naturlyder som skumle hvis du er ute og går tur langt fra folk?

Har du møtt elg eller andre ville dyr på tur?

 

#natur #rogalandarboret #naturopplevelse #frykt #redsel #sanser

Hei alle sammen, lenge siden sist. Jeg har ikke vært så aktiv her inne i det siste. Det er kjedelig å måtte prioritere bort så mye. Men jeg forsøker å fordele det litt da 🙂

 

I dag startet jeg dagen med å gå tur. Det er lenge siden jeg har fått gått en ordentlig morgentopptur. Oftest har jeg ikke fått gått så mye tur i det hele tatt i det siste. Helsa spiller ikke på lag. Og det er derfor jeg har måttet prioritere nå. For nå prioriterer jeg å gå tur hver dag. Rett og slett fordi jeg må. Fordi jeg blir i godt humør av det. Fordi kroppen blir mykere. Fordi jeg blir mindre tungpustet når kroppen får jobbe litt. Eller akkurat det er faktisk ikke helt sant. Jeg har nemlig merket at jeg blir ganske tungpustet, også når jeg sitter helt stille hjemme, når jeg har gått mye tur. Sånn var det sist periode jeg prioriterte tur også. Vet ikke helt hva det kommer av? Merkelig i alle fall. Men men….den gleden over turene, frisk luft, fin natur og alt sammen, den er uvurderlig uansett.

Og når jeg da prioriterer tur, så er det MYE annet som faller ut. Blant annet blogging. Rett og slett fordi jeg oftest ikke orker noe mer. Jeg må jo også holde hus og hjem i orden, og det orker jeg jo heller ikke. Så da går blogg helt ut, dessverre. Livet er tøft gitt. Akurat i dag prioriterer jeg bloggen litt har jeg tenkt.

Men…la meg nå fortelle litt om dagens fine tur.

 

Jeg valgte å ta stavene med på tur i dag. De er en god støtte når jeg skal gå i ulendt terreng. Og gudene skal vite at i dag trengte jeg dem virkelig. Jeg burde hatt briller også, for synet var meget uklart. Det merket jeg ikke før jeg hadde kommet meg ut. Eller jeg tenkte ikke over det egentlig, før jeg plutselig merket at jeg til og med så bakken jeg gikk på veldig uklart.

Og det at jeg er enormt ubalansert og med svært dårlig syn i dag, er en indikasjon på at jeg egentlig er utslitt, og ikke burde gå tur. Men så har jeg ingen ting jeg må i dag, og kan bruke hele dagen på å ligge til sengs om nødvendig. Og i tillegg er denne ukens mål at jeg SKAL gå tur hver dag. Og nå har jeg bare to dager igjen, så har jeg nådd målet. Og det er mestring det ♥ Jeg kommer til å føle meg svært stolt hvis jeg klarer det. 

Og allerede i dag var det mestring, å gå topptur med DEN dårlige formen.

På veien oppover noterte jeg meg at også solen var på vei oppover. Himmelen ble mer og mer gylden, og gleden min ble større og større. Det er noe helt eget med en soloppgang ♥

Jeg tok et bilde mellom trærne i skogen, det var helt eventyrlig, et vakkert skue.
Målet for turen var Ulvanuten. Jeg måtte jo hilse på ulven, kompisen min 🙂

Og vel oppe, var det også så fint å se utover, med en gylden morgensol som badet landskapet med sin vakre glød.

Jeg gikk ørlite videre forbi ulven etter å ha hilst på ham, og fant meg en fin plass å sitte for å nyte utsikten over Gansdsfjorden.

Jeg hadde pakket med meg kaffe mocca og en nøttemix, og dette nøt jeg med utsikten foran mine øyne. 

Det var litt vind der på toppen, så jeg ble litt kald etterhvert, men den varme drikken hjalp godt 🙂 

På vei nedover igjen var da at stavene kom til sin rett. Hele 2 ganger holdt det på å gå riktig galt, men med stavene klarte jeg på hengende håret å holde meg på bena. Og vel hjemme kunne jeg puste lettet ut, og samtidig vite at jeg ikke egentlig trenger å gjøre noen ting i dag.

Men joda, jeg har allerede laget en liste over ting som må gjøres, i alle fall i løpet av helgen. Det er i kategorien husarbeid 😉 Det kan jeg jo gjøre når det passer. I dag passer det ikke.

Jeg har også en pakke jeg skal sende avgårde. Premien etter fredagsquizen jeg hadde for et par uker siden. Den skal jeg få sendt avgårde innen helgen er over 🙂

Jeg vet ikke enda om det blir en fredagsquiz i dag…..jeg får rett og slett se om jeg orker det litt senere. 

I mellomtiden håper jeg at alle har det bra. Og ønsker alle en herlig fredag ♥

 

#turglede #topptur #utsikt #frokost

Politikk er ikke et tema jeg er enormt interessert i. Mest fordi det er slitsomt å henge med og holde oversikten over alt som skjer. Men likevel har jeg jo innvolvert meg litt da, når bomgalskapen begynte. Jeg har aktivt vært med i mange demonstrasjoner og markeringer, og jeg har gjort mitt for å vise at jeg ikke er enig i at kun vi bilister skal melkes for hver eneste krone vi eier og har. Dette burde etter min mening være mer fordelt på alle. Men ingen, inkludert meg, har lyst å betale mer skatter og avgifter enn vi allerede gjør. Og noen av prosjektene vi bilister skal betale for, er jo ting vi aldri en gang kommer til å gjøre bruk av. Jeg har tidligere skrevet om klimaet og hva jeg gjør for det, og hvordan jeg oppfatter at klimasyklusen er, og hvor mye jeg tror vi påvirker den. Så det skal jeg ikke tygge noe mer på her i innlegget.

Her er jeg og Pål i den siste markeringen vi var med på, som var i September. Det har vært markeringer etterpå også, men da har jeg vært for syk til å være med.

Politikere har jeg et litt anstrengt forhold til. Ja, ikke at jeg kjenner så mange da. Men saken er jo at de er jo mennesker de også, hyggelige til og med, de fleste. Men deres politikerroller er jeg ikke så veldig imponert over alltid. Dette fordi i mitt hode er en politiker flink til å love og lyve i samme setning. Og det igjen har jo med at politikeren gjerne vil love oss ting, men når alt skal dunkes gjennom, blir vedkommende forslag forkastet og nedstemt, fordi andre politikere ikke er enige. Og der igjen kommer min mening inn om at vi rett og slett har alt for mange partier i Norge. Lille Norge, hva skal vi med så mange? Det er jo faktisk vanskelig å ta et valg da. Og så vil jo det meste av valgløftene ikke kunne innfris, fordi det blir for lite kraft i forslaget.

Jaja….det er nå en gang sånn det er, og derfor er mitt politikerforhold anstrengt. Jeg kan ikke fordra å diskutere politikk. For man blir aldri enige, uansett. Så jeg vil da heller fokusere på det medmenneskelige, og bli kjent med personen som gjemmer seg bak politikerrollen.

Bomsaken har engasjert meg veldig. For jeg er veldig avhengig av bil, selv om den faktisk ikke er så mye i bruk egentlig. Og derfor blir ikke mine bomregninger så svimlende høye. Men med min beskjedne inntekt, er de jammen høye nok likevel. Og det er penger jeg kunne hatt bruk for i andre viktige og presserende tilfeller.

Etterhvert ble jeg administrator i en bommotstandsgruppe på Facebook. Og den tiden jeg har vært der, har jeg regnet med at jeg en vakker dag kom til å bli kontaktet av noen som har noe de vil klage over, eller foreslå eller rett og slett bare har noen synspunkter på ting.

Aldri i verden hadde jeg ventet at denne “noen” skulle være en Oslo-politiker!

Jeg ble et lite øyeblikk satt ut. Først så jeg navnet, og kjente det igjen, men jeg skjønte ikke hvor jeg kjente det igjen fra med det samme? Men etter å ha lest meldingen, visste jeg hvem vedkommende var. Vedkommende har vært litt i media. Noe som jo ikke er uvanlig for politikere.

Meldingen gikk ut på ting vedrørende en sak som har vært heftig diskutert både i media og i bomgruppen, og vedkommende politiker stilte spørsmål til hvordan vi admins og moderatorer behandlet dette i gruppa, og om det kunne stilles spørsmål ved sikkerhet og nøytralitet hos oss som styrer gruppa?

Man skal jammen ha tunga beint i munnen i en sånn type gruppe med veldig mange medlemmer og like mange meninger. Det er en balansegang, og regelverket skal følges. Og når store tumulter settes i gang, så har det lett for at det snakkes både høyt og ofte om dette på veggen i en sånn gruppe, selv om det kun indirekte har med bom å gjøre.

Ting gikk nok over styr en stund synes jeg selv, men nå har vi hanket det inn og ryddet litt opp, og velger å gå videre med felles mål, som jo er å få bort bomstasjoner og bombetalinger. Og så har vi tatt lærdom, håper jeg 🙂 Det er jo kjekkest når alle trives og man kan unngå for mye skittkasting. Og min rolle som administrator er jo å hjelpe til å holde ro og orden. Men jeg kan ikke oppdra folk. Min oppgave er å holde orden i gruppa. Og følges ikke reglene, skal det ryddes opp på en eller annen måte.

Jeg fikk sendt avgårde et langt svar til politikeren, og fikk svar tilbake igjen. Og det ser ut til at vi er enige 🙂 Heldigvis.

For er det noe jeg ikke har krefter til, så er det å opprettholde en gigakrangel med noen vedrørende noe som jeg anser som opp og avgjort, og gjort er gjort. Her ble det jo ikke en krangel da. Vi fikk begge sagt vårt, og er enige om at ting ordner seg.

Hovedmålet mitt i gruppa er å jobbe mot bom. Det er derfor jeg er der. Det er noe som står litt i fokus i mitt liv til tross for dårlig helse. Og det ønsker jeg alle andre der kan være med på og jobbe for også. Det er jo kjekkest når alle er snille og greie. Og det som også faktisk er veldig kjekt, er når aksjonene er i gang, så er det sosialt og hyggelig det også. Det er ikke noe ork, det er ikke vondt og vanskelig. Det er sosialt og kjekt. Mange forskjellige mennesker med en felles agenda der og da. Det har vært en positiv oppvåkning for min del i alle fall.
Og så synes jeg at vi som er administratorer og moderatorer gjør en god jobb tross alt. Vi er ganske mange, og også vi er forskjellige med forskjellige meninger. Vi samarbeider godt, og gjør vårt beste. Det er jo tross alt dugnadsarbeid, vi jobber tross alt gratis, for at det skal bli en god opplevelse for alle medlemmene.

Så blir dette forhåpentlig en rolig lørdag, for det trenger jeg 🙂 Gleder meg over at de jeg er glad i har fri og at vi kan finne på noe sammen 🙂

Ha en herlig lørdag, hva enn du finner på ♥

 

#politikk #bommotstand #aksjoner #demonstrasjoner

I går gikk jeg og Pål en tur på Hommersåk, bygda hvor jeg for det meste er vokst opp. Hommersåk har naturskjønne turområder og tidlig i sommer forelsket jeg meg i å gå litt i Hestånå området.

Og en ting er å være forelsket i naturskjønne omgivelser, noe helt annet er å støte på noe vi overhodet ikke hadde forventet akkurat der i de vakre omgivelsene.

 

Hestånå er et populært vann å bade i om sommeren. I alle fall var det sånn da jeg var barn. Og jeg regner med det er sånn fortsatt.

 

Det ligger flere små hytter i området, men de fleste synes ikke sånn direkte rundt vannet. Det ligger ei gul hytte like bak odden her, den synes godt, men jeg valgte å utelate den fra bildene mine denne gangen. Veien som går til venstre i bildet fører sikkert til den hytta, men jeg har ikke gått lenger enn opp på berget midt i bildet 🙂

 

Det var en ørliten krusning på vannet, sånn at speilbildet ikke er helt speilklart. Men det gjorde jo ikke noe, vakkert var det likevel.

 

Og en liten selfie måtte vi jo ha så klart ♥

 

Hestånå ligger sånn til at om man går ørlite bort fra vannet, får man en nydelig utsikt til Hommersåkvågen, med alle sine båter. Et flott skue. Og til venstre her i bildet ser man såvidt litt vann, som er litt av fossen som renner fra Hestånå og ned i sjøen nedenfor.

 

Enda en selfie så klart 😉 Pål er ikke så himmla begeistret for de selfiene vi tar sammen, men han er flink og lydig med ♥

 

Og når vi snakker om å være flink og lydig, så må jeg jo nevne at på veien til Hestånå, akkurat når vi kommer til vannet, fikk vi et syn vi aldri før har sett.

Først så jeg bare et kamera på et stativ, og like etterpå så jeg paret. Det var en mann og en kvinne. Kvinnen var bundet kunstferdig opp, hengende fra en gren. Og de hadde tydeligvis hatt en photoshoot. Jeg skulle likt å sett de bildene. Det er det man kaller bondage.

Jeg kunne jo ikke stå der å glo, men egentlig var det jo det jeg hadde mest lyst til. Jeg er jo veldig sjenert, så derfor ruslet vi fort forbi.

Men jeg lurte meg til å ta et bilde da vi hadde kommet et stykke videre rundt vannet.

 

Helt til høyre ser vi paret, hvor de er i ferd med å rigge ned. Altså, han er i ferd med å knytte opp alle knutene og slippe henne fri.

Jeg tipper hun har vært lydig, for det tar en del tid å lage alle disse knutene, og det tar tid å løsne dem igjen, og det kreves samarbeidsvilje fra begge parter. Og med disse omgivelsene tipper jeg de fikk ganske vakre og spesielle bilder når alt var knyttet sammen.

 

Og helt til slutt her, noen velvalgte ord fra Wikipedia klippet og limt inn på mitt eget bilde.

Dette var rett og slett veldig uventet, og veldig spennende å få et glimt av. Og lydige som vi er, så dvelte vi ikke for lenge ved dette, for vi var jo på tur 🙂 Artig med litt uvanlige opplevelser på turen.

 

Hvilke spennende opplevelser har du opplevd på tur i det siste?

 

#bondage #tur #turglede #idyll #utpåturaldrisur

 

 

Jeg har en bucket-list. Den er ikke skrevet ned, jeg bare har den i hodet foreløpig. I fjor fikk jeg oppfylt en av tingene på listen, det var når jeg dro til California sammen med ungene mine. En opplevelse for livet, som jeg har drømt om halve livet 🙂

Nå har jeg plutselig fått oppfylt enda en ting på listen min: jeg fikk holde en slange 🙂 Jeg heter jo ikke Eva for ingenting. Jeg har jo paradiset mitt fullt av epler, men noen slange har det så langt ikke vist seg der.

Så når anledningen plutselig bød seg, så var ikke jeg sen om å spørre om å få lov til å holde denne søte lille slangen ♥

Strengt tatt er det ikke en slange da. Det er en snok….nærmere bestemt en kornsnok. Men i de flestes øyne tenker man jo slange likevel. Det er jo unektelig et reptil i alle fall 🙂

Så lurer du sikkert på om jeg ikke var redd?

Nei, jeg var ikke redd. Jeg var veldig spent, men ikke redd. Slangen (snoken) er så liten, at hva er det å være redd for? Jeg ble forsikret om at den var ganske fredelig og snill. Og det var den 🙂

Jeg var ikke stiv av skrekk, for jeg heter jo Eva, og Eva i Paradis var jo ikke redd for slangen, så da burde heller ikke jeg være det.

Men ikke kom til meg med en edderkopp. Den har ikke jeg på min bucket-list. Mens slanger og sånne vesener, der er jeg mye mer fascinert og nysgjerrig.

I utgangspunktet ante jeg ikke så mye om størrelsen. Og da jeg så den kommenterte jeg at den var jammen ikke stor. Jeg var nesten litt skuffet over at den var så liten. Men en fin begynnelse er det jo, om det skulle bli mulighet til å holde noe større 🙂 Og nei, jeg er jo ikke skuffet. Jeg syntes den lille rakkeren der var riktig så sjarmerende, selv om den også var veeeeldig bedagelig 🙂

Jeg kunne hatt lyst å hatt en slange selv egentlig. Meeeeen…..tanken på dietten dens, tiltaler meg ikke. Denne lille her spiser nemlig baby-mus. Og det å skulle gå og skaffe baby-mus er en tanke som ikke frister så veldig akkurat nå i alle fall, men jeg kunne jo spørre katten min om han ville tatt oppgaven?:)

En artig opplevelse var jo dette da, og jeg kommer til å huske dette lenge 🙂

Har du holdt en slange noen gang, eller andre “skumlinger”?

 

#kjæledyr #reptiler #slange #snok #kornsnok #opplevelse

 

Ja, jeg innrømmer det, jeg elsker å reise. Men all den reisinga jeg liker å gjøre, harmonerer ikke alltid med lommebok og helse. Det er jo det som er bakdelen.

Jeg og min datter hadde snakket om å reise til Brighton i høstferien. Men vi begynte å snakke litt sent, for da var flyreisen allerede blitt ganske dyr. Og så skal man jo ha hotell, og det blir også dyrere jo lenger man venter. Og i tillegg så kan jeg ikke nøye meg med bare 2 netter, for det blir for travelt for helsa mi og jeg går glipp av så mye da. Så da bør vi helst ha minimum 3 netter, sånn at jeg har litt tid å hvile også innimellom. Og jo mer hvile jeg trenger, jo mer koster det i penger. Tid er penger, det er det liten tvil om.

I sommer var vi i London jeg og Amalie, i nesten en uke. En kjempeflott tur, som inneholdt lite av de dyre og folksomme tingene, men mye av rolige og koselige småting. Vi har jo vært i London flere ganger før, så det er jo ingen grunn til å hive seg rundt og besøke alle de dyre turistmagnetene mer enn en gang. Og som gangen før, valgte vi å dra på dagstur til Brighton. Noe som frister mer og mer til å dra dit, og kun dit en gang også. For jeg har så lyst å se mer av den koselige byen.

Men her kan jeg jo i alle fall vise noen glimt fra vår dagstur dit i sommer, så får jeg kanskje bare trøste meg med det inntil videre 🙂

 

Brighton er en by i East Sussex sør i England, og er også kjent som en badeby. Hit kommer folk på ferie for å nyte strandliv og byliv i en og samme tur. Stranden er lang. Og det er masse utesteder/kaféer, butikker og forlystelser underveis. Stranden har også en pir, som inneholder forskjellige tivoliattraksjoner og spille hall, i tillegg til pub/bar og spisesteder. Det ser liksom ikke sånn ut på bildet, at piren kan inneholde så mye. Men det gjør den faktisk.

Promenaden er fin, det er laget fint til for både gående og syklende. Og underveis finner man også baner for dem som vil spille ball osv. Det er ikke med på bildet her, men tenkte bare jeg skulle nevne det 🙂

Noen drev også og laget film eller TV-innslag her. Så her gjaldt det å holde en lav profil hvis man da ikke hadde lyst på sine moments of fame. Bak hun dama midt i bildet, ser man restene etter den gamle piren.

Vi tok oss en tur ut på den nye piren vi, og kikket på alt som var der. Det var heldigvis ikke så enormt folksomt, for vi var der vel litt før feriesesongen startet for alvor.

For å komme oss ut til tivoliområdet måtte vi gå gjennom spillehallen. Og her på bildet er bare en liten del av den. Det er enormt mange automater med mynter, hvor man slipper ned mynt og håper at den ene lille mynten skal dytte ned veldig mange mynter som allerede ligger der. Vi spanderte ikke noe på disse automatene/maskinene. Men vi kikket på når andre gjorde det 🙂

Her viser et oversiktsbilde av piren, og som du ser, så er det litt å ta seg til der.

Vi stoppet for en liten snack. Valget falt på churros, men vi kunne også kjøpe vafler med is og sånne ting.

Denne her fristet ikke. I alle fall ikke på et sted som dette. Hvor greia nok er å tjene mest mulig penger 🙂 Men den er sikkert fin for noen 🙂

Og så er det tivoliområdet da. Og det inneholder berg og dalbane, tømmerrenne, karuseller av forskjellige slag, bilbane, spøkelseshus og mye mye mer. Ganske utrolig hvor digert det faktisk er når man er der.

Jeg hadde litt lyst å gå inn i spøkelseshuset, men så traff jeg på denne karen på utsiden, og besluttet at jeg holdt meg utenfor. Tryggere det 😉

Utsikten inn mot land var upåklagelig. Nydelig vær gjorde utsikten flott, og ingen tvil om at Brighton er en stor by.

Vi kikket på utsikten fra begge sider av piren. I horisonten sees British Airways i360. Det høye tårnet man kan få seg en fin kjøretur opp i, med utsikt over hele byen.

Selve piren er bygget på påler ned i sjøen og er 525 meter lang.

Vel inne på stranden igjen, ruslet vi et godt stykke langs stranden og kikket på livet. Her er det et utested som hadde live underholdning. Hun dama i gult til høyre i bildet underholdt med sang. Hun var ganske flink ja 🙂

Vi gikk innom noen butikker på stranden også. Her er en kunstners butikk. Han hadde ganske mye spesielt i sitt sortiment. Kunne faktisk tenkt meg å kjøpe noe også, men så var det prisene da 😉

Og her er tårnet British Airways i360 🙂 Her er folk oppe i kuppelen og nyter utsikten.

På stranden lå et hus også. Ja, lå. For det lå på taket, akkurat som at noen har mistet det, og det landet opp ned. Det er en av de nyeste attraksjonene her i byen. Vi kunne gå inn også, men vi nøyde oss med å kikke litt på utsiden.

Et populært fotomål er det i alle fall 🙂

Og så måtte vi jo ha mat. Og vi fant en restaurant vi hadde vært på tidligere, hvor vi var veldig fornøyde med maten. Utenfor gikk det også å sitte, men Brighton har et problem med tyvaktige måker, akkurat som mange andre byer med havn og sjølinje. Så vi valgte å sitte inne.

Og her er matvalget vårt. Jeg mener å huske at det var kyllingburger, servert med en coleslaw og fries.

Det smakte godt 🙂 Men vi har besluttet at neste gang vi er i byen der, skal vi forsøke middag et annet sted 🙂

Jeg tok meg en kaffe mocca til dessert. Det er en av mine favorittdrikker.

Men, dagen hadde en ende, og vi måtte etterhvert gå mot jernbanestasjonen for å ta toget tilbake til London. Underveis var det fint å beundre strandlinjen før vi gikk bakken opp mot stasjonen.

Toget var Gatwick Express. Det tok ikke lange tiden hvis man var heldige at det ikke hadde så mange stopp.

En vellykket dag ble det jammen. Og vi nådde jo selvsagt ikke å se så mye annet enn stranden og piren. Men vi har besluttet at vi skal tilbake, og se andre steder i Brighton også. Og da gjerne en tur kun dit i flere dager i strekk. Det er målet. Og kanskje, hvis jeg klarer å få fingen ut, gjør vi det tidlig neste sommer 🙂 Vi må bare finne ut når eksamen til datteren min er unnagjort først 🙂

For Brighton er en fin by, vel verdt å reise til ♥

Har du vært i Brighton?

 

 

#brighton #reise #ferie #sommer #brightonpier

 

 

I dag ble det lunsj i 100 Ugå sammen med en venninne, May. Vi skulle gå og spise Taco, det er jo fredag tross alt. Men der på Tacoplassen var det fullt, så det er nok en populær plass. Det luktet veldig godt der inne da, det må jeg si 🙂

Vi endte da på et annet sted, hvor vi fikk servert en god fiskesuppe.

Det eneste jeg ikke spiste i denne var blåskjellene. Det er jeg ikke så glad i, men resten smakte veldig godt.

Vi spiste, pratet og koste oss. Jeg satt med ryggen til restauranten, og derfor så jeg ikke alt som foregikk. Men jeg la merke til at noe falt i gulvet en plass og knuste.

Siden jeg ikke så det, tenkte jeg ikke noe mer over det da rabalderet tok slutt.

Da vi skulle gå og betale, gikk May først, mens jeg somlet meg etter. Det er sånn jeg pleier å gjøre…jeg er litt dillete og treg.

Jeg var ikke langt bak May, da jeg plutselig så at hun seilte overende. Jeg og ene av kelnerne styrtet til for å hjelpe henne opp igjen, men ble bestemt satt på plass, May trengte litt tid på å komme seg før hun skulle på bena igjen, og den armen jeg tok tak i var skadet.

May hadde noe annet hun skulle på etterpå, og det var det første som hun kom til å tenke på, at nei, nå gikk det i vasken. Og så kommenterte hun at vi skulle jo bare betale. Kelneren og en kollega utbrøt: Glem betalingen!

Greia var at da jeg tidligere hørte at noe falt i gulvet og knuste, så var det altså en flaske med balsamico olje/eddik. Det luktet sånn også, og på gulvet der hvor May forulykket, var det spinnglatt. Det første jeg tenkte på da, det var: Hvorfor har de ikke vasket gulvet etter flasken knuste og innholdet rant utover? Det måtte jo være en selvfølge. Istedet hadde de bare feid det opp.

Jeg håper at de lærte noe. May hadde det ikke godt etterpå. Vi betalte selvsagt ikke, vi glemte det, som vi fikk beskjed om.

Så etterpå måtte jeg jo takke May for maten. Hun tok en for laget, og sørget for gratis lunsj for oss 🙂 Så nå vet vi hvordan det skal gjøres, men det anbefales ikke 😉

Nå håper jeg armen til May blir fort god igjen, og at hun får en god helg. Tusen takk igjen for lunsjen May ♥

 

#100ugå #lunsj #sandnes #uhell

For et par lørdager siden var jeg og to venninner på Afternoon Tea her i byen.

Afternoon Tea er et engelsk konsept som oppsto en eller annen gang på midten av 1800-tallet, blant de adelige. Nå har heldigvis konseptet blitt tilgjengelig for folk flest, og også i Norge kan man enkelte steder nyte en god Afternoon Tea.

Jeg liker det veldig godt, har sansen for dette med sandwiches, scones, te og småkaker i en herlig symfoni. Det er veldig lett å spise og det er sosialt.

Jeg og mine to venninner gikk på Afternoon Tea på Gamlaværket i Sandnes. Det er eneste stedet i byen min jeg vet om at de har dette. Jeg har også vært på et sted i Stavanger som også har dette. Og felles for disse er at arrangementet er en lørdag i måneden. Og det er flest damer som hiver seg med, men jeg er ganske sikker på at mennene også hadde trivdes godt med pen oppdekning og lun atmosfære en gang i blant. Maten smaker godt, og man føler seg litt opphøyet når det er dekket så elegant og maten blir servert så pent.

Vi hadde denne gangen sørget for sjåfør, for å kunne ta oss et glass eller to med bobler til. Og det smakte utmerket sammen med maten.

Mine to venninner, Monica og Kristine, er alltid veldig hyggelig å være sammen med, og vi storkoste oss sammen disse timene denne lørdagsettermiddagen. Praten går alltid lett, og vi har tross alt kjent hverandre siden vi gikk i 3. klasse 🙂 Jeg tror Monica og Kristine kjente hverandre litt før det også, men jeg flyttet hit fra Troms da vi skulle begynne i 3. klasse, så det var først da jeg ble kjent med dem ♥ Og tenk at vi fortsatt holder sammen ♥

Her på bildet ser man jo maten litt bedre også. Herlige munnfuller med mange gode smaker. Det var en fryd, og jeg går gjerne hit igjen på Afternoon Tea 🙂

Og så en av de nesten obligatoriske selfiene da 😉 Jeg tror det ble knipset bilde av meg også, men det var jo ikke med min mobil, og jeg kom ikke på å spørre om å få bilde…så da ble det en selfie istedet.

En veldig hyggelig stund med gode venner dette, og det kan absolutt anbefales. Passer godt for hyggelig lag med gode venner eller med kjæresten ♥

Har du vært på Afternoon Tea noen gang her i gamlelandet eller i utlandet?

 

#afternoontea #hyggelig #venninner #venner #bobler #måltid

I går kveld var jeg så heldig å få møte De 3 Bukkene Bruse.

Ja, det ble ikke de beste bildene da, for det var skumring, og hele familien Bruse var meget selskapssyke og kosete.

Jeg fikk i et par raske glimt et bilde av den minste Bukken Bruse, en liten geitekilling som var så myk og fin…og nysgjerrig.

I bakgrunnen skimtes bakdelen av den mellomste Bukken Bruse. Denne var mest borti meg, og reiste seg opp og la labbene på magen min og ville stifte nærmere bekjentskap med meg. Litt sjarmerende, for å si det sånn, selv om det egentlig er litt for nærgående for min del. Jeg var ikke redd da. De var jo bare vennlige.

Den største Bukken Bruse ønsket jeg ikke å stifte nærmere bekjentskap med, for den hadde store horn og yndet å bruke disse å stange med. Her har Bruse-eieren tatt et godt tak i hornene sånn at jeg og Pål kan få hilse på de andre i Bruse-familien uten hardhendt forstyrrelse.

Det var en kjekk og minnerik opplevelse dette for meg. Jeg er jo byjente jeg, og ser ikke geiter særlig ofte. Og de gangene jeg har sett geiter, har vært i dyreparker, og da er geitene så vant til mennesker hele tiden at de ikke helt lar seg rive med.

Men jeg besøker gjerne De 3 Bukkene Bruse igjen. Og gjerne i dagslys. For det var en fin opplevelse som gjorde godt for mitt litt for tiden trøblete sinn.

Liker du nærkontakt med dyr andre enn hund og katt?

 

#bukkenebruse #dyregod #nærkontakt

I går kveld tok vi en liten kveldstur. Ferden gikk til Bryne, hvor vi skulle rusle litt og kikke på det fine de har laget til langs elva.

Jeg husker en gang, for mange mange år siden, når min sønn var liten. Han er 23 nå. Da dro vi en gang til Bryne for å mate endene og rett og slett bare kose oss. Det er ikke så langt dit. Men oftest når jeg er der nå, så er jeg bare innom kjøpesenteret deres, M44. Det har liksom ikke falt meg inn å rusle og kikke sånn ellers der.

I går kveld tok Pål meg med dit, og da fikk jeg jammen en behagelig aha-opplevelse.

For Bryne har jammen forskjønnet sitt sentrum ganske kraftig. Det var jo mørkt ute da vi var der, og da kom lyseffektene ekstra frem. Jeg ble helt andektig må jeg innrømme. Dette hadde jeg ikke sett for meg.

På plassen ved Bryne Mølle var det laget til en sittegruppe av betong. Den så ut som en myk og innbydende skinnsittegruppe, men den var hard som stein. Dessverre hadde noen laget hull i den ene stolen. Det er jo alltid noen som bare må ødelegge 🙁

Men det ser jo koselig ut fra denne vinkelen, ikke sant?

Veggmaleriet er også kult. Det synes godt fra lang avstand, også når man kommer kjørende og er litt lenger borte.

Det er mange visuelle effekter i dette området. F.eks. disse benkene eller hva det er, med lys inni.

En selfie måtte vi jo ha før vi gikk videre, turtelduene ♥

Selve møllen er laget om til festlokale så det ut til. Når vi gikk forbi så det ut til å være et sluttet lag der inne, som koste seg i fine lokaler.

Fine lyseffekter var det flere steder. Og det gjorde byen til en lun opplevelse.

Vannfallene har de også lyst opp. Det støyer, som fossefall gjør, men var vakkert å se på.

Det gamle møllehjulet er belyst med blått lys inni det lille møllehuset.

En liten tumleplass/lekeplass er også satt opp ved elva. Og i mørket var den en fin fargeklatt. På andre siden av elven til venstre i bildet ser man en trapp hvor trinnene er opplyst. Sånne trapper var det flere av. Veldig effektfullt, og lyser stemningsfullt opp.

Benker av forskjellige slag er også satt opp. Denne benkgruppen har også fotstøtte til å hvile føttene på. Ganske kult 😀

De har vært flinke til å belyse både trapper, enkelte broer og til og med gamle trær.

Her kan man virkelig rusle rundt og bare nyte synet. Og selv om dette også var et utelivsområde, var det slett ikke forstyrrende.

Det så ganske fint ut å sette seg inn her og ta seg et glass vin eller et måltid kanskje. Selv om man på en måte satt litt på utstilling, så var det på en elegant måte 🙂

Jeg tror jammen jeg må bli bedre kjent med Bryne. For så lenge jeg er utestengt (bompengeinnkreving) fra min egen by, så kan jeg jo heller dra til Bryne-byen da. Der må jeg nemlig ikke gjennom noen bomstasjoner først. Og da tror jeg jammen at det skal bli mitt valg. Så kan de pengegriske politikerne i min egen by bare vri seg nervøst i sine egne klamme stoler, og lure på hvor folk blir av? Men så bor jeg jo så nært mitt eget bysentrum, at jeg oftest går dit på mine egne føtter, noe jeg liker veldig godt. Men nå når jeg av helsemessige årsaker er litt forhindret fra det, så får jeg søke til andre byer så lenge, og da med bil 🙂

Hva synes du om Bryne? Er det ikke fint sånn som de har laget det til?
Jeg må innrømme at jeg er imponert selv. Godt jobba, Bryne ♥

 

#utpåtur #byliv #bryne #jæren #bylys #stemning