Det er mye flott å se i London. Ingen tvil om det. En by med variasjon, et tonn severdigheter, flotte parker, fine og unike boligstrøk, gammelt og moderne i skjønn harmoni.

Vi valgte på denne London-turen å ikke bruke tid på de store attraksjonene som vi tross alt har sett før. Vi valgte bort alt med lange køer og dyre billettpriser, og istedet gjorde vi småting som å oppdage andre fine ting med byen, ting som ikke kostet oss så mye, og som var like flott på hver sine særegne måter. Denne turen inneholder ikke bilder av Big Ben, Tower of London, London Eye og andre kjente severdigheter. Vi så ikke disse tingene på vår ferd engang. Jo, vi så et glimt av London Eye i det fjerne en gang 🙂

Hotellet vårt lå i bydelen Kensington. Det er en STOR bydel. Men det meste i London er stort. Det fant vi ut da vi sjekket skrittelleren ved dagens ende. På det meste hadde vi gått nesten 19 000 skritt den ene dagen. Det er ganske rått med tanke på at vi egentlig hadde en rolig tur.

Nå liker jo jeg å gå, i motsetning til min datter som er mer eller mindre allergisk mot å gå 😉 Men det ble jammen noen skritt på henne likevel. Ikke rart vi var totalt utslitte da kvelden kom 🙂

Hotellet vårt hadde 4 stjerner. Det het Park International. Det var et helt greit hotell. Nå må jeg jo bare si med hånden på hjertet, at 4 stjerner ikke er så mye i London. Det er akkurat som at standarden rangert i stjerner der er en litt annen enn i andre deler av verden hvor jeg har bodd. Jeg har bodd i London på 3 stjerners hotell, og da vil jeg mye heller bo på 4 stjerners, som mer harmonerer med 3 stjerner andre steder. I alle fall føler jeg det sånn. Nå vet jeg ikke hva som gir stjerner egentlig, men rommet var greit i alle fall. Og det betyr jo en del 🙂

Jeg skal skrive mer om hotellet vårt i et annet innlegg. Her i dette innlegget handler det om Kensington. Et fornemt strøk i London.

For i Kensington finner man både flotte museer, man finner en flott park, og et slott. Bare for å nevne noe. Og det er rent og pent. Da vi gikk litt rundt, så vi at det var velholdt rundt oss alle steder. Og boligene var også flotte, med fine biler og flott beplantet der hvor det var mulig. Ganske frodig mange steder faktisk. Og det synes jeg var fint mange steder i London, at det var pyntet med balkongkasser og krukker med frodige blomster og busker, selv der man ikke skulle tro det var mulig 🙂

Her er hotellet vårt sett fra motsatt side av gaten. Hovedinngangen er døren under det britiske flagget 🙂 Og i nest øverste etasje, litt til venstre, står Amalie i vinduet og ser ned på meg som knipser bilde 🙂

Her sees hotellet vårt til venstre i bildet, det med alle de blå flaggene 🙂
Det som imponerer meg mest i London er alle de flotte bygningene. Det er fine detaljer på nesten alt av det gamle. De gjorde seg virkelig flid med utsmykningen, til og med på helt ordinære bygg. Staselig og fint 🙂

En dag ruslet jeg litt for meg selv, da Amalie var syk og sengeliggende. Jeg valgte å gå mot de flotte museene som også lå i Kensington, og hadde et av dem som mål, hvor jeg skulle inn og kikke også. På veien bortover tok jeg meg god tid og kikket på bygninger, restauranter, butikker, og alt annet som var flott.

Det føltes å være en del kongelig sus i Kensington. Mange gater med royale navn blant annet.

Og fine detaljer med gull og greier på gjerder og bygninger.

Og disse her telefonkioskene er fortsatt i full bruk i London. Jeg tipper at mobiltelefon ikke er allemannseie i London. Her hjemme ser man sjelden en telefonkiosk lenger. Og gjerdet i bakgrunnen, det røde med gull på, omkranser delvis Naturhistorisk museum.

Men noen partier var gjerdet svart, men fortsatt med gull på 🙂 Ganske flott synes jeg. Og alt er så velholdt. Ikke slitt og rustent. Ikke særlig avskallet maling. Alt er fint. Og se det flotte bygget da. Ja, ikke så godt synlig akkurat her, men likevel, majestetisk. Naturhistorisk museum ser mer ut som en gigantisk katedral 🙂

Bare se her. Og dette er bare litt av bygget 🙂 Jeg tok bildet mellom sprinklene i gjerdet.

Her er rett forfra, med både gjerde og selve inngangspartiet på bygget. Virkelig flott og forseggjort.

Og en liten selfie til da 😉 Må jo ha noen selfier, for å illustrere størrelsen på ting i omgivelsene 🙂

På motsatt side av gaten fanget dette oppmerksomheten min. Ett eller annet som snart skal åpne, overdådig dekorert med blomsterranker, som muligens var kunstige 🙂 Jeg har zoomet litt inn her, siden jeg sto på andre siden av gaten, og gatene er rimelig brede 🙂

Litt videre bortover gata kom jeg til den dagens bestemmelsessted, Victoria and Albert Museum. Det skal jeg skrive mer om i et annet innlegg. Men du ser jo her, hvor stort og staselig det også er 🙂 Og det var stort. Mye større enn det synes her. Dette er bare en bitteliten del av bygget. Og bare for å ha det sagt, dette er et museum verdt å besøke 🙂

Etter besøket mitt på museet, valgte jeg å rusle innom et “smug” jeg gikk forbi. Jeg lurte på hva som befant seg der inne? Om det kanskje kunne være noen koselige restauranter eller noe sånt gjemt der? Langs med bygningene sto fine dyre biler parkert, og sånt trigger jo nysgjerrigheten min 🙂
Vel inne, fant jeg ut at det var boliger, og ingen restauranter. Men det så trivelig og forseggjort ut der. Og de som bodde der hadde også garasjer. Sånt fant man ikke over alt 🙂

Men samme hvor man gikk i Kensington, fikk man følelsen av et hyggelig og velholdt miljø.

Også utenfor pubene var de flinke å pynte litt med blomster, sånn at det ser velkomment og innbydende ut.

Fra hotellromvinduet vårt så vi rett ned på en italiensk restaurant hvor de hadde prydet utenfor med palmer og andre koselige planter som gjorde at det så fristende og innbydende ut. Men vi var aldri innom den restauranten, så hvordan det så ut inne aner vi ikke noe om 🙂

En dag skulle vi til Kensington Gardens og Kensington Palace. Det skal jeg skrive mer om i et annet innlegg. Vi valgte å gå, for avstanden dit var ikke så stor, og det var liten vits i undergrunnsbanen. På veien dit gikk vi også forbi fornemme boliger og fine biler. Og man ser her at det å plante og pynte er viktig. Det lager jo et trivelig miljø selv om det er trafikkert vei vi går langs.

Til og med på takterrassene har de plantet palmer og greier, og tydelig gjort seg flid med sitt hjemlige utendørsmiljø 🙂 Og så er det små gater og smug som vi ikke gikk i, men som vi tittet litt inn mot, bare for å se at også der var det frodig og flott 🙂

Ingen tvil om at britene liker planter og lunt miljø, selv om de bor midt i storbyen 🙂

Like før vi entret Kensington Gardens passerte vi denne kaféen. Den het noe så hjemlig som Hjem 🙂 Vi gikk ikke innom, for vi hadde jo et annet mål, men følelsen var at her måtte det være norske aner innvolvert 😉 Lurer på hvordan de uttaler ordet “Hjem” på engelsk? En annen gang jeg er i London, har jeg lyst å stikke innom denne kaféen, bare pga navnet. Men det så koselig ut også der, og rent og pent 🙂

Så entret vi Kensington Gardens, og som sagt skal jeg skrive mer om det i et annet innlegg.

Kensington var et strøk jeg virkelig likte godt. Så neste gang jeg er i London, så vil jeg nok absolutt vurdere sterkt å innkvartere meg der igjen. Det hadde liksom alt, butikker, restauranter, kaféer, museer, slott…..og mye mer. Jeg skulle likt å hatt en uke bare på å utforske Kensington 🙂 Så dit må jeg tilbake ja 🙂

Jeg kan anbefale det til alle som kunne tenke seg en London-tur, selv om det garantert er andre flotte strøk å innkvartere seg i også i byen 🙂

Hvilken bydel er din London-favoritt?

 

#london #kensington #gatelangs #bygninger #londongater #bymiljø #koselig

 

 

 

I dag gikk jeg tur opp til Ulvanuten. For første gang på lenge. Jeg har jo ikke orket så mye tur den siste tiden, men nå forsøker jeg meg litt igjen, og håper at jeg skal orke litt flere turer i uka enn sånn cirka 1.

Jeg innviet nye turstaver også i dag. Jeg har dårlig balanse, og har lenge ønsket meg turstaver. Og da jeg fikk et lite beløp fra NAV til å kjøpe nødvendige småhjelpemidler for, så var turstaver et av ønskene mine. For med dem kan jeg lettere gå i blant annet ulendt terreng uten å føle meg så usikker hele tiden.

Jeg våknet i morges til lyn og torden. Og etterhvert regn.

Men etter en times tid opphørte været, og godværet satte inn. Det ble opphold, og temperaturen steg drastisk.

Litt av turen opp til Ulvanuten går gjennom et lite skogsområde. Jeg kan gå på vei også, men jeg foretrekker å gå oppover gjennom skogen.

Jeg passet på å ta et par småpauser, men jeg oppdaget at jeg følte meg så trygg og sikker med stavene at jeg gikk litt fortere enn jeg hadde trodd.
Jeg har på meg en mageveske jeg vant som 2. premie i en av Dedicats konkurranser 🙂 Den har jeg mobilen i når jeg går “lettkledd” på tur 🙂 Og evt. nøkler.

Vel oppe ved ulven ba jeg den passe turstavene mens jeg stilte inn til selfiemodus 🙂

Jeg beundret utsikten derfra mot en annen topp jeg gjerne skulle gått til snart 🙂

Så gikk jeg ned og satte meg på benken litt. Viktig å ta mange pauser har jeg lært på Lassa 🙂

Kanskje blir det sånn at turstavene vil bli fast følge på tur? Jeg vet ikke helt, for det var en stor bakdel med dem også. Bakdelen var at det var litt ollete hver gang jeg skulle finne frem mobilen og knipse bilder. Så der må jeg nok finne på noe lurt for å kombinere disse to viktige tingene 🙂

Jeg unnet meg i alle fall å stoppe ved denne hvite og fine rosen på hjemveien og knipse bilder.

Resten av dagen var varm og fin. 27 grader hadde vi før uværet brøt løs om ettermiddagen.

Jeg hadde planlagt å sitte på terrassen og se på lysshowet (lyn og torden), men det smalt og lynte så nært at jeg turte ikke. Vi hadde terrassedøren åpen, og et av lynnedslagene kom så brått og uventet, og så nært, at vi hørte folk hylte. Og når regnet satte i gang, så ble det bløtt under taket også. Så da ble det å stå inne og se på ut gjennom stuevinduene.

Nå er det leggetid her hos meg, og jeg beklager at jeg ikke har fått svart noen kommentarer de siste dagene. Jeg skal få det gjort i helgen er planen. Eller i morgen, om jeg får tid. Men det er jo sånn at jeg også liker å lese blogg, så da har jeg prioritert det istedet for å svare kommentarer disse dagene. Har ikke kommentert så mye heller, litt sporadisk her og der. Noen ganger strekker ikke tiden og energien til. Men så glimter jeg til innimellom 😀

Jeg ønsker alle sammen en riktig god natt, og håper at uværet er over de fleste steder 🙂 Sov godt ♥

Nå har jeg den senere tid ikke fått gått så mye tur som jeg pleier og som jeg liker. Helsen har vært kranglete, spesielt da jeg ble forkjølet og sengeliggende. Men nå er jeg jo på bena igjen. Og siden jeg i dag ikke hadde noe spesielt jeg skulle gjøre, besluttet jeg å gå tur ned til Sandnes sentrum i godværet.

Der skulle jeg møte Pål, som hadde et ærend i Sandnes, og da kunne vi like gjerne ta en date også med det samme han var i byen ♥ Han humper jo rundt på krykker, så en sånn rolig bytur er ikke å forakte da.

Jeg er ganske gåen i dag, etter husrengjøringen jeg gjorde i går. Normalt bruker jeg 3 dager på å vaske badet, så da sier det seg selv at jeg går på en smell når jeg gjør både det og flere andre ting på samme dag. Kroppen hadde fått juling, og jeg var stiv og vond i både små og store ledd. Men ut på tur fristet, da jeg trenger det for den mentale helsen 🙂 Solen var fin, og 15 grader da jeg begynte å gå 🙂 Tempen steg etterhvert med 4 grader til 🙂

Da jeg møtte Pål ruslet vi litt i gågata, og gikk også inn på et konditori for en liten snack og en kopp kaffe. Her er det den lille fontenen i den ene enden av Langgata (gågata) jeg har foreviget. Jeg synes den er så fin ♥

Utenfor Tingretten var det pyntet fint med disse store fatene med blomster. Sånne står flere steder i byen, og jeg synes de er utrolig vakre.

Utenfor det nye Rådhuset var det ikke pyntet så mye. Alt er ikke ferdig enda utenfor, men så har de kanskje ikke råd til blomster heller, da bare de røde flisene som bygget er dekket av, koster en svimlende formue.

Så har vi turtelduene da, som her har en pause foran byens kulturhus. Den ene med brukket fot, og den andre sliten med ME, da sier det seg selv at pausene blir mange. Men i den fine solen gjorde jo ikke det noe ♥

Og mens vi satt der inderst i Sandnesvågen, kunne vi betrakte livet, både båtlivet og folkelivet. En veldig hyggelig stund ble det med kjæresten min i dag. Og en god tur som absolutt hjalp på humøret, selv om kroppen gjør sitt beste for å streike.

Men jeg var flink i dag. Jeg tok mange pauser på selve turen også. Og da har jeg kommet langt når jeg innrømmer at jeg må gjøre det og faktisk gjør det 😀

Nå er det natten, og jeg tror jeg får sove godt denne natten. Dagen har vært fylt med positivitet ♥

God natt alle sammen, og en fin dag i morgen ♥

Det er ikke så ofte jeg får skrevet særlig nå i senere tid, jeg er ganske nede. Jeg hverken skriver, strikker eller går så mye tur. Og så er det sånn at turene må jeg gå, for å bevare en viss fornuft i topplokket. Men det er jammen tungt. Så da er det godt å ha en kjæreste som vet at turene er viktige for meg, og drar meg ut på det. Det er jo så mye lettere å gå når jeg har den støtten i ham.
Jeg har også et par venninner som har fått meg litt ut i det siste.
Jeg er ikke deprimert eller noe sånt akkurat nå for tiden, men ved for mye stillesitting kan jeg fort bli det. Det er erfaringen.

Nå på søndag var vi ute på tur jeg og Pål. Vi dro til Oltedal, ei lita bygd som ligger inneklemt blant ganske bratte fjell. Der har Pål bodd tidligere, så han vet om fine turer å gå der. Vi skulle gå litt oppover ei av fjellsidene til en stor stein som heter Uburhedlaren. Det er ei steinrøys egentlig, men fint dekket av trær og kratt, og med litt trapper laget til på de mest kronglete partiene.

Uburhedlaren er en gigantisk stein som en gang i fortiden falt ned og la seg til i fjellsiden. Under denne steinen ble det da en naturlig grotte. Og under krigen var det over 80 mennesker som gjemte seg der i noen dager i en kritisk periode. De menneskene var i alderen noen måneder gamle til noenogåtti år gamle. Og alle fikk plass under steinen samtidig. Ganske fantastisk, ikke sant?

På veien til Oltedal møtte vi på denne gjengen i veibanen. En flokk kyr og kalver. Ganske søte da 🙂

De var ikke alene da, noen gjetet på dem, sånn at de gikk der de skulle. Men en ku forvillet seg utenfor autovernet likevel, og den hadde et svare strev med å komme seg over da den hadde passert oss og ville ut på veien igjen lenger bak oss 🙂 Men det gikk, den klarte det 🙂

Vel fremme i Oltedal fikk vi parkert bilen, og så la vi avgårde til fots. Over bekk og elv, og videre inn i “villmarken”.

Vi kom til en gapahuk ikke så langt fra bebyggelsen, og der så det riktig så idyllisk og fint ut om man hadde lyst å komme sammen i godt lag og grille og kose seg.

Men vi skulle jo videre, til Uburhedlaren. Så da var det jo bare å traske avgårde 🙂 Jeg liker jo alt med historisk preg, så jeg var veldig forventningsfull 🙂

Naturskjønne omgivelser å gå tur i. Jeg liker det så godt, og ser etter landskapsmotiver hvor enn jeg går 🙂

Og så er jo dette et naturreservat også. Mye vakkert å se, og veldig spesielt med de store steinene som ligger spredd utover, og lager liv i naturen. Steinene er nok en del av samme raset som laget Uburhedlaren. Og dette er lenge før det kom folk dit regner jeg med. Det var nok i istiden eller noe sånt 🙂

Her er f.eks. Trongasteinen. En rimelig svær stein som helt tilfeldig havnet der den ligger pr. i dag.
Men vi skulle videre 🙂

Over alt langs løypa kunne vi se steiner som lå strødd. Store steiner. Ikke noe småstein dette her nei.

Etterhvert kom vi til stedet hvor oppstigningen begynner. Pål hadde advart meg om at dette ikke var lett å gå her, og at jeg måtte være forsiktig å ikke trå feil, for her kunne man trå ned i små huler i røysa.

Her er et eksempel på det. Ikke så vanskelig å se denne hula da, den var ganske stor.

Det var ikke bare nede i bakken det var huler. Det var huler langsmed også. Store huler med plass til mennesker. Og enkelte av disse hulene kjente man den kalde trekken når vi gikk forbi. Dette var en varm dag, og lia her ligger på solsiden. Og når vi passerte disse hulene, var det som å gå forbi en aircondition-enhet.

Små huler, som sikkert hadde vært spennende å utforske.
Men vi skulle videre oppover 🙂

Hit skulle vi. Det er ikke så veldig langt opp egentlig. Men i steinrøys kan det virke langt på en dårlig dag. Her er hulen laget til med dør og vindu, for å slippe veldig stor trekk når mennesker skulle skjule seg der inne. Dette ble gjort under krigen, etter første gangs opphold der. Heldigvis ble det kun det ene oppholdet for befolkningen den gangen.

Man ser steinen som ligger som et tak over, og lager dette til en hule og et perfekt gjemmested.

Utenfor står dette skiltet som forteller litt om historien.

Inni hulen er det omtrent en ballsal. Ja, om man ser bort i fra alle steinene og grusen da 🙂 Men her gjemte mennesker seg under krigen. De laget til litt bedre forhold for seg selv etter oppholdet, i tilfelle de måtte gjemme seg flere ganger. Men heldigvis trengte de ikke det. Det er flere “utganger” fra hulen, eller vinduer kan vi kanskje si 😉 Og en trapp var laget til for å komme seg ut av hulen på oversiden.

Så dit skulle jo vi også, så klart 🙂

Alt må jo utforskes når vi er på tur.

Her ser vi nedover mot inngangen vi kom inn gjennom 🙂 Noen må virkelig ha et sterkt behov for en benk og en sitteplass, og ualminnelige krefter. For hvordan de har orket å dra en benk opp over ura er meg en gåte 🙂

Titt tei, her kommer jeg ut av hula 🙂 Man ser døra/inngangen til hulen i dypet bak meg 🙂

Utenfor måtte jeg jo knipse litt for å få størrelsen av steinen med. Og til høyre i bildet kan skimtes en person, så får størrelsen litt dimensjon. Vi kom altså ut mellom steinene til høyre under den store steinen.

Vi gikk rundt stenen, og fant oss en fin sitteplass midt i bærlyngen 🙂

Med flott utsikt utover reservatet.

Vi koste oss med medbragt sjokoladekake (rester fra Påls 50 årslag), og vakker utsikt.

Det er bratt ned, så det er ikke her man hopper og spretter og utfordrer naturen.

Men Pål klarer ikke å la være. Jeg vet ikke helt hva han er bygd av, men uredd er han i alle fall. Her er han på kanten for å fotografere nedover mot inngangen til hulen 🙂

Og når man snakker om å være uredd: Pål fant et gammelt tau som han selv hadde vært med og satt opp på steinen. Det ville han klatre i. Jeg forsøkte å hinte om at han jo ikke visste hvilken stand tauet var i nå etter mange år?
Men det skulle han jo finne ut.

Og han fant det ut.

Tauet røk, og Pål falt ned!

Så vi konkluderte med at tauet var gammelt og råttent.

Jeg satt med ryggen til da han falt. Jeg hørte braket. Og jeg tenkte, enten falt han, eller så kommer det en stor bjørn mot oss. Jeg regnet med at det var det første. Så jeg ropte og lurte på om det gikk bra? Og fikk ikke svar. Frykten tok meg. Jeg ropte igjen, med litt mer panikk i stemmen. Og fikk svar. Joda, det gikk bra. Men da han kom gående, eller hinkende rettere sagt, så jeg at det ikke gikk bra. Han hadde et kutt i pannen, det var blod over alt, han hinket, og det var lett å se at det var store smerter innvolvert.

Vi besluttet å bryte opp og bevege oss nedover fjellsiden igjen. Jeg undret meg over at han er så sta og viljesterk, for gå, det skulle han. Ikke snakk om å skaffe hjelp nei. Så vi fant en stokk han kunne bruke, og bega oss mot huleinngangen vi var kommet ut av. For vi måtte inn i hulen for å komme oss i rette retningen.

Her ser man en bitteliten bit av steinen.

Og her er en smilende Pål som har sin første pause før vi kryper inn i hula. Tenk at han smiler, med de smertene han hadde på dette bildet. Jeg er imponert. Skjønner ikke at det går an. Men han mente at jeg også er imponerende, som lever livet mitt med smerter og svært lite energi, og likevel smiler jeg og er positiv. Han kunne jo ikke være noe dårligere.

Og sant og si må jeg nok innrømme at jeg jo ikke helt så rekkevidden av skaden der og da, fordi han skjulte det så godt.

Her er vi på vei ut av hulen, for å starte den nå strabasiøse nedturen, med skadet fot og mørbanket kropp.

Jeg legger ikke ved flere bilder fra turen her nå. Den var slitsom for Pål, og burde egentlig være umulig. Jeg filmet en liten snutt, men den får jeg ikke med her i innlegget, siden jeg ikke vil legge den ut på

Men for å si det rett ut, dette som han gjorde etter fallet, hadde ikke jeg klart å gjøre.

Vel hjemme igjen skulle han ikke til lege vet du. Neida. Men han lovet å ringe fastlegen dagen etter. Og han ringte fastlegen, som sendte ham rett på sykehuset.
Resultat så langt: Røket menisk, røket leddbånd og brudd.
Og fortsatt går han!!!! Men med krykker da 🙂

Jeg tror han må være litt sånn overmenneskelig egentlig. For på sykehuset var de også ganske overrasket når de hørte at han hadde gått ned for egen hjelp, med kun et par stokker som hjelpemiddel. Med brukket fot osv. Det er liksom ikke mulig!

Men han er ustoppelig den kjæresten min. Så jeg er spent på fortsettelsen. For enda har vi ikke sett enden på historien. Sykehuset skal kikke mer på kneet, og antakelig åpne opp for å se hvordan de skal fikse skaden.

Jeg får vondt av ham, virkelig. Så neste gang vi går tur, så har han å høre på kjæresten sin, som har en naturlig innebygd skepsis til ting som kan være farlige. For dette var farlig, og han var heldig, tross alt.

Jeg er glad vi er hjemme nå, med trygg grunn under føttene. Neste tur blir nok roligere ja 😉 Men først må foten heles 🙂

Snipp snapp snute, så er eventyret ute 🙂

 

 

#tur #utpåtur #klatring #huler #natur

 

 

 

 

Da jeg var på hyttetur med to venninner i et par dager denne uken, benyttet vi anledningen til å gå litt tur. Og i den forbindelse er det jo alltid kjekt å se litt på faunaen i turområdet. Og for meg har det alltid vært kjekt å knipse litt bilder også.

Men nå for tiden virker det som at evnen til å ta fine blomsterbilder har forlatt meg.

Det er nok flere grunner til det.
F.eks. har jeg ikke så ofte med meg kamera lenger. Det er tungt å bære, og dermed blir energien fort tappet. Så derfor er det oftest bare mobilen jeg drar på. Men mobilen, selv om den tar flotte bilder, klarer ikke alltid å gjengi akkurat det jeg forsøker å forevige. I tillegg til at når jeg vil ta bilder av fine blomster, så klarer jeg ikke å holde mobilen stille nok. Og om det da er bittelitt vind, så blir det helt fadese. Og de fleste av blomstene er nede på bakken. Og når da antrekket er ganske tettpakket, så er det jo såvidt jeg klarer å bøye meg, og jeg holder pusten mens jeg rigger til og knipser. Og det MÅ jo gå galt. Synet er heller ikke det beste lenger, så en liten tur til optiker er fra nå av satt på planen.

Men jeg har likevel gjort noen ærlige forsøk, og knipset litt bilder av den lokale faunaen på turene i Farsund-området. Jeg knipset ikke alle sortene jeg så, men noe ble det jo 🙂

Nå er jeg ikke så stødig i hvilke blomster alt er, men det midterste bildet til venstre er markjordbær, og under der ble jeg fortalt var en orkide. Øverst i midten er strandnellik, og under er det liljekonvall. Og til høyre, kan det være hegg? Ja, dere får rette meg om jeg tar feil her, og kanskje er det ikke så lett å se heller på alle bildene. Vakre er de i alle fall alle disse blomstene ♥

Det var skog på alle kanter, og den så riktig trolsk ut. Vi så vetter og troll over alt 🙂

Noen felte trær var det også. Og dette her hadde en hul kjerne 🙂

Soppen trivdes også godt. Zoomet bilde, så det er nok årsaken til uklarheten.

Enda mer sopp i rare varianter og fasonger.

Men hva kan dette være? Det vokste på fjellveggen rett ved ei brygge vi sto på.

På en av turene kom vi over masse ramsløk. Akkurat dette bildet gjengir ikke mengdene, men enkelte partier var tett i tett med bare ramsløk. Mine venninner tok med seg noen avleggere for å plante i krukker og kar i egen hage 🙂 Jeg avventer litt, siden jeg skal gjøre endringer i min egen hage, og den er ikke ferdig planlagt enda 🙂

Helt til slutt har min svigerinne plantet stemorsblomster i en gammel trillebår av tre. Og det var riktig dekorativt utenfor hytta 🙂 Jeg skulle gjerne hatt en sånn i min egen hage også. Så det må jeg skaffe meg etterhvert, når hagen min skal utformes 🙂

Det var mye fint vi så på turene våre, og mer skal jeg vise senere. Dette var planteminnene 🙂

Ha en fin søndag når den begynner ♥

Sandvedparken er byens grønne lunge om man kan si det sånn. Det er jo mange grøntområder i Sandnes, men denne parken er vel den som nærmest kan kalles en bypark. Den har Storånå som strekker seg fra Stokkelandsvannet på Ganddal (en av bydelene) og renner ut i sjøen nede i Vågen i Sandnes.

Jeg har ikke gått her så mye, siden jeg må ha bil for å komme meg dit og orke å gå der. Og etter bommene kom, så har jeg i alle fall ikke orket. Men det går å kjøre rundt, og begynne på parken fra Ganddalsiden, så det skal jeg gjøre neste gang.

Det er mange soner i parken, og heldigvis klarte vi å få en litt fredelig opplevelse også, til tross for NorhManChallenge som pågikk mens vi var der. Her er i denne sonen er det noe som kalles rensepark. Det var denne som var målet mitt med turen. Det er idyllisk her, til tross for motorveien som ligger like ovenfor.

Jeg har sansen for paviljonger, og her er det en liten og fin paviljong som det går å sitte inni 🙂
Men vi valgte ikke denne plassen denne gangen, da det var bedre å sitte ute i solen når temperaturen er litt sånn vinterlig for øyeblikket 🙂

Det er også flere småbroer over elvesystemet som er laget til.

Istedet for paviljongen valgte vi å gå over en av broene for å lete opp en plass vi kunne slå oss ned en liten stund.

Vakkert og vårlig beplantet også. Det er ikke alltid så mye som skal til ♥

Og med oss to turtelduene, så blir vel bildet komplett 😉

Et av formålene med akkurat denne turen var å besøke den nyåpnede Parkkaféen. Der kjøpte vi med oss noe søtt og godt som vi spiste på den plassen som var mest perfekt akkurat denne dagen 🙂

Det handler jo om de små gleder, ikke sant? Selv om disse solbollene her var nokså store 😀

 

#park #idyll #sandvedparken #sandnes #glede #kos

Så ble det endelig tur på meg igjen. Det har vært et par sløve dager, hvor fokuset har vært på andre ting enn tur.

I dag valgte jeg å gå til Sandnes sentrum. Det er kremmerdager i byen, og da tenkte jeg det kanskje var gode tilbud å hente, eller i det minste litt liv og røre.

Egentlig var det ikke så veldig mye liv og røre. Det tror jeg nok det blir mer av i morgen, når folk flest har fri. På dagtid i ukedagene er jo de fleste på jobb. Så det var stille og rolig. Her er i en av undergangene under jernbanen, hvor en av veggene er dekorert, og gir en fin følelse istedet for den grå betongen.

Her er jeg i friskt trav nedover bakkene mot sentrum.

Vel nede kommer jeg først til Vågen, inderst i Gandsfjorden. Her ligger kulturhuset, og her er det gjestehavn, rådhus, restauranter og mye kjekt. I dag var det et arrangement her. Redningsskøyta var her og holdt på med noe sammen med en gjeng med barn. Ambulanse og politibåt var også tilstede.

Kulturhuset holder til i gamle fabrikklokaler, tidligere Kamgarn spinneri/ SandnesGarn.

Her ses Vågen fra Kulturhuset.

Så gikk jeg til Langgata, der hvor jeg regnet med at det var liv og røre. Men det var ganske rolig. Lite folk egentlig. Men en av de populære restaurantene som holder til i gata var ganske stappfull så jeg da jeg gikk forbi. Så kanskje alle var innendørs denne dagen 🙂

Jeg benyttet turen til også å avlegge broren min en visitt. Han har kontor i Langgata, og det har enda ikke klaffet at jeg har møtt ham der, før i dag. Så da fikk vi en god drøs, og det var riktig koselig 🙂

Det ble ikke til at jeg tok så mange bilder inne i selve sentrum. Så da tok jeg noen til fra Vågen på hjemveien 🙂 Det bygget helt til venste i bildet er byens nye rådhus. Ganske påkostet, selv om det ser rimelig kjedelig ut. Bygget ved siden av er et mer spennende bygg, som blant annet rommer en av byens mer elegante restauranter.

Og plutselig ser jeg Riskafjord II ligge til kai. Riskafjord er et godt barndomsminne fra hjembygda mi, Hommersåk. Den gikk i rutetrafikk mellom Hommersåk og Stavanger. Nå er den ikke lenger i rute, men den kan leies til bedrifter og andre grupper som vil på tur 🙂 Til vanlig ligger Riskafjord ved kai på Hommersåk. Den ble bygget i 1864 og gikk i rutetrafikk helt frem til 1996. En ordentlig veteranbåt med andre ord. Kjekt å se den til kai i Sandnes også.

Så var det opp noen bakker, før jeg var vel hjemme igjen. Det ble mange timer på tur, og endel skritt. Så da fikk jeg tatt igjen for de dagene jeg ikke har gått tur tidligere denne uken. Og en bytur er alltid kjekt synes jeg, enten man handler eller bare kikker 🙂

Nå er helgen i gang. Jeg håper du har kjekke planer ♥

 

#turglede #bytur #historikk #riskafjord #sandnesgarn

Egentlig et turinnlegg dette her, men det virker mer som et ego-innlegg, så er du i alle fall advart :p

---

Det har seg sånn at jeg og Pål gikk tur i Rogaland Arboret i går ettermiddag. Og der er blomstringen i full gang. Nå snakker jeg om busker og trær altså 🙂 Og så klart, med så mange blomster, så ble jo jeg forvandlet til en prinsesse, en vaskeekte blomsterprinsesse 😀 Helt magisk ♥

Bare se her, jeg har fått meg en ekte Rhododendron-krone/tiara. Og jeg har blitt en prinsesse 😀

Og for å gjøre opplevelsen komplett, så måtte jeg så klart gå inn blant de vakre buskene og få den ekte prinsessefølelsen. Alle blomstene er ikke sprunget ut enda, men det blir mer og mer for hver gang vi tar turen inn i Arboretet.

Se her, rosahvite som står i blomst i bakgrunnen, og denne knallrosa i ferd med å sprette ♥

Prinsessen går videre på sin ferd, og lar kronen være igjen i Rhododendrondalen.

Og hun har selvsagt med seg sin prins også ♥

Neste stopp på blomsterferden er å beundre de vakre Magnoliaene. Og den duften som var mellom trærne, er virkelig en prinsesse verdig ♥ Det duftet intenst godt. Men for dem som er allergisk mot parfyme, så tror jeg kanskje dette ville vært litt ubehagelig.

For blomsterprinsessen derimot, var duften helt perfekt ♥

Er de ikke vakre?

Det bugner, og er et magisk syn. Og tenk deg den duften ♥

Og bare for å illustrere størrelsen….så må jo prinsessen posere 🙂

Denne planten bør absolutt også bli et element i prinsessens hage som snart skal bygges om 🙂

Rosa magnolia er også vakkert. Så valget står mellom rosa eller kritthvitt til å ha i prinsessens egen hage en gang i fremtiden.

Kirsebærblomster er også vakkert. Og også de blomstrer ivrig nå. Ganske imponerende når det er tett i tett med små hvite blomster.

Prinsessen tar sin prins med seg videre i parken, og innover i skogen etterhvert.

Har hun noen lurerier på gang?

Neida, ikke annet enn å snikfotografere sin prins som ikke føler seg så bekvem foran kameralinsen sånn ellers.

Skogen er vakker den også, med sine høye og majestetiske trær, og mange stier innimellom 🙂

Ute av skogen kommer prinsessen til sitt favorittsted, en dam med noen ørsmå “fossefall”.

Prinsen er tøff og utfordrer elementene, for å være sammen med sin prinsesse ♥

Det siste synet før turen er over, er disse store, gule kala-lignende blomstene, som vinker farvel til det celebre besøket.

Snipp, snapp, snute, så er blomstereventyret ute!

Men det er fortsatt mulighet for flere prinser og prinsesser å ta turen til Arboretet i disse dager, for blomstringen fortsetter en stund til ♥

 

#magnolia #rhododendron #arboret #rogalandarboret #kirsebærblomster #skog #natur #turglede #prinsesse #blomsterprinsesse #prins #eventyr

 

 

 

God morgen ♥

Det er siste dagen i påskeferien. Og den skal virkelig nytes. Her er det meldt 20 grader i dag. Og det er jo sommer det 🙂

Vi har nå jammen hatt sommer hele påsken. Det har vært så utrolig herlig. Jeg håper virkelig at dette flotte været fortsetter til høsten, med noen få regnskurer innimellom, helst om natten

🙂

I går kveld da jeg gikk tur med Pål, besluttet vi å legge inn en ispause. Det var etter solnedgang, 15 grader, og sjøen er jo ikke langt unna. En is med sjøutsikt var jo ikke feil.

Valget mitt falt på en is med sjokoladetrekk og mandler. Pål valgte en fruktig og friskere variant. Så tuslet vi til brygga nedenfor et boligkompleks hvor jeg en dag har lyst å bo selv, og så satt vi der en stund og nøt is og nydelig skumring med utsikt utover Gandsfjorden.

Det var en perfekt avslutning på en flott dag. Og opptakten til en ny dag som blir minst like flott 🙂

Livet er herlig ♥

 

#is #ispause #gandsfjorden #fjord #pause #nytelse #turglede

Det er ikke bare i eventyr underlige og forheksede vesener finnes.

Se bare på denne som jeg møtte tidligere i dag ♥

 

En ekte froskeprins ♥

Tenk noe så fantastisk!

Men siden jeg allerede har en prins i livet mitt, gadd jeg ikke å kysse denne krabaten.
Hvem vet, kanskje noen andre trenger en prins i livet sitt også? Og da vil jo ikke jeg være en spoiler og ødelegge hele fortryllelsen 😉

 

#amfibie #frosk #prins #eventyr