evaswindow Veien blir til mens man går ♥

I dag var jeg så heldig at jeg hadde en avtale i Stavanger. Og denne avtalen har jeg gledet meg til.

Jeg skulle nemlig møte Mariann, bedre kjent som Lillasjel.

Jeg satte kursen mot Stavanger i god tid, og opplevde kø på veien dit. Så jeg er glad jeg kom på at det kunne være greit å ha litt god tid 🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og så møtte jeg Mariann og gemalen i lobbyen på hotellet de bodde på. Veldig koselig var det. Og vi utvekslet en aldri så liten forsiktig klem 🙂

Mariann viste seg å være en nydelig og følsom dame, akkurat som jeg trodde på forhånd, og vi hadde ikke akkurat vansker med å få praten til å gå. Gemalen hennes, som her tjener som fotograf, var også veldig hyggelig. Men litt mer fåmælt. Og det var kanskje for å gi rom for oss damene å prate 🙂 Tålmodig var han i alle fall 🙂

Vi skulle spise lunsj sammen. Og gikk gjennom fargegata for å finne et sted å spise. Men der de hadde mat, hadde de enten fullt, eller så var de ikke åpnet enda. Så da havnet vi litt nedenfor, på en plass jeg ikke aner navnet på. Men vi fikk forståelsen av at det var brasiliansk. Maten smakte veldig godt den. Og vi satt ute og spiste, med varmeovn under bordet 🙂
Jeg hadde valgt dagens rett, som var svinekjøtt ala pulled pork, men med en litt annen krydring. Og tilbehøret var en slags bønnesaus og ris.

Etter maten ruslet vi litt, for å finne en plass å ta en kaffe. Været vekslet med å være litt regn mens vi satt og spiste, til å bli delvis overskyet med glimt av sol etterpå. Det var godt i solen, for uten solen ble vinden litt i kaldeste laget. Vi ble nå jammen holdt øye med også, der vi vandret avgårde 🙂

Etterhvert kom vi tilbake til hotellet, og satte oss i solveggen. Og da syntes jeg dette bygget på andre siden av Vågen var så fint, så det måtte jeg forevige 🙂 Rart hva man legger merke til når man først sitter i ro 🙂

Før jeg kjørte hjemover igjen, skulle vi utveksle litt bøker. Nå er jo Mariann en lesehest av rang, så hun har nok et rikholdig bibliotek hjemme. Så man kan si at fordelingen av bøker ble jo litt skjev 🙂 Hun plukket med seg et par bøker fra kassen her, og så fikk jeg en diger pose med bøker av henne.

Sjekk denne stabelen 😀 Her har jeg lesestoff nok til ut året 😀 Og jeg liker jo også godt å lese bøker. Men jeg leser nok ikke så fort som Mariann gjør. Dette gleder jeg meg til å ta fatt på i alle fall. Det ligger mange koselige lesetimer i denne stabelen ♥

Det har vært en kjekk dag, og jeg storkoste meg. Veldig glad jeg fikk denne muligheten til å møte denne fine og følsomme damen.
Kikk veldig gjerne innom bloggen hennes, der finner du mye fint og variert ♥

Lillasjel.blogg.no

Vi hadde et par uker med nydelig tropevær. Varmt, og sol, masse sol. Det var jo helt himmelsk.

Men etter den søte kløe, kommer den sure svie.

Og nå har vi regn, regn, regn, og enda mer regn. Sola har dratt på ferie.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er så mye regn at jeg har måttet redde noen av krukkene med sommerblomster og planter. Så det skal bli spennende å se om noe faktisk kommer til å drukne?

Jeg hadde meg en liten tur i hagen mellom regnbygene, og beundret alt det fine som vokser der. Og det ser friskt og flott ut med regndråper på 🙂

Denne rosen fikk jeg til bursdagen min, og den har jeg satt i en krukke. Veldig fin er den ♥

Epletreet er stappfullt av epler i år også. Helt utrolig det treet der. En del småepler hadde falt ned. Men det synes ikke på treet. Gleder meg til disse blir modne 🙂 De får i alle fall nok å drikke nå om dagen 🙂

Rips har jeg også, og den busken har jeg lagt nett over, sånn at jeg skal få beholde bærene til meg selv 🙂 Fine regndråper henger på nettet som om nettet er pyntet med glassperler.

I bedet nedenfor terrassen er det også vått. Her ligger barken tykk, og er fuktig og god. Håper ikke det blir alt for vått der, for grunnen er leire, og det er ikke veldig langt ned til den leiren.

Bougainvileaen min står under tak. Den kjøpte jeg i vår. En stund etter den var kommet hit mistet den alle de rosa bladene og blomstene. Nå blomstrer den på ny, og vokser og forgreiner seg, så det ser ut som at den i alle fall skal klare seg gjennom sommeren. Den må få vann fra kanne. Den hadde nok druknet om den hadde stått ute i regnet.

Jeg synes vi straffes hardt for det fine været vi fikk ha en stund. Men sånn er det jo i dette landet. Det er vel rett og slett fellesværet som har begynt 🙂 Altså det tradisjonelle fellesferieværet 🙂

Uansett hvilket vær du har der du er, så håper jeg du koser deg. For det gjør i alle fall jeg 🙂

Ja, det er det jeg kaller det, når jeg er på et sted med stort garnutsalg, og attpåtil outlet.

Og i dag har jeg ikke bare vært på 1 garnutsalg. Jeg har vært på hele 3 garnutsalg i dag. Alle var fabrikkutsalg og gode tilbud ♥♥♥
Og jeg var der sammen med 2 venninner, gode foreningsgjengen min ♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og utsalgene vi var innom i dag var først SandnesGarn, så var vi innom Spinneriet til Gjestalgarn, og til slutt var vi innom Lafthuset hvor Viking Garn har sitt utsalg.

Du vet hvordan det er med damer og shopping? Når vi trenger litt trøst og avreagering, så går vi på shopping. Og jeg, jeg avreagerer med garnshopping 🙂 Det er min store trøst og glede. Og jeg har et nokså stort garnlager selv også, men jammen er det plass til mer når jeg lar meg friste 🙂

Det begynte med at vi 3 møttes hos meg. Det var Monica og Kristine, foruten meg selv 🙂
Monica var på jobb, men hadde lang pause. Så da ble det til at hun skulle kjøre. Og da kunne hun jo også styre tiden. For hvis vi andre to somlet, så var det jo bare i praksis for henne å kjøre 😉

Vi somlet ikke når vi skulle avgårde da, for vi gledet oss jo.

Og transporten var ytterst bekvem.

Det var denne romslige bussen vi fikk reise med. Og det beste av alt, er at den har jo god plass 😀 Så vi kunne riktig boltre oss i garnhimmelen 😀 Så da skjønner dere altså at ene venninnen min er Taxisjåfør 🙂 Ytterst praktisk på en dag som denne ♥

Og siden det bare var oss i bussen, kunne vi jo skravle som vi pleier, uten at noen ble forstyrret 🙂

Og vi satt med god avstand, sånn at ingen skulle risikere noe.

Første plassen vi stoppet innom var SandnesGarn. Det er det som er nærmest der vi bor. De har fin butikk, og i tillegg har de en avdeling med “feilgarn” og garn med utgåtte farger til gode priser. Det er MYE å boltre seg i, for å si det sånn 🙂 Jeg endte med å kjøpe en pakke med garn (et halvt kilo), lyseblå børstet alpakka, og en “fyll-selv-pose” med Lanett babyull. Gleder meg til å strikke av det 🙂

Neste plass var Gjestalgarn sitt utsalg, Spinneriet i Oltedal. Det er en halvtimes tid å kjøre. Her har de stor og fin butikk, og en diger outlet i tillegg. Og så er det kafé og suvenirer også. For meg er jo dette virkelig himmelen. Her endte jeg med å kjøpe glitrende mørkegrønt garn (Shiny Lala Berlin) fra Lana Grossa, og Pima Baby fra Du Store Alpakka. Og så må jeg jo ha noen nye strikkepinner også, så da ble det også kjøpt. Så nå har jeg fått litt å sysle med 🙂

I tillegg kjøpte jeg en turkopp. Det er en termokopp da. Og den vil være glimrende å ha med når jeg er på tur og har med mat. For da kan jeg helle drikken min oppi den, ha på lokket, og så vil ikke fluer og andre kryp komme oppi, pluss at hvis koppen står litt ustøtt, så vil ikke alt søle ut hvis koppen velter 🙂 Så nå har jeg snart alt komplett til turene mine 😀

Siste stopp i garnhimmelen var Lafthuset i Oltedal. Der holder Vikinggarn til. Og der fikk vi også handlet. Vi handlet alle 3 i alle 3 utsalgene 🙂
På Lafthuset kjøpte jeg garn til et skjørt jeg har tenkt å strikke. Jeg kjøpte hvitt Bambino. Jeg kommer ikke til å mangle strikkeprosjekter de neste 4-5 årene nå 😀 For jeg har jo allerede et stort lager hjemme også 🙂
På bildet er det Kristine og Monica som er i full gang i garnhimmelen.

Og for å sette punktum for utflukten måtte vi jo spise lunsj. Og også på Lafthuset er det kafé, så da besluttet vi å spise der. Veldig koselig å sitte med disse vinduene her som vender inn mot butikken synes jeg.

Turen hjem gikk veldig fint. Praten gikk da også 😀

Og vel hjemme tok jeg en røff oversikt over garnet jeg hadde kjøpt, og det ble noen kilo 😉 Så nå gjør det ikke noe at jeg ikke har kjæreste lenger. For nå har jeg hendene fulle med garn, og det er like koselig det, men på en litt annen måte da 😉

Jeg føler meg heldig som bor sånn til at vi har så mange garnfabrikanter i nærheten. Det må jeg jo vite å benytte meg av 😀

Så nå er helgen reddet 🙂

God helg ♥

I dag gikk jeg en rolig tur i Rogaland Arboret. Jeg hadde med meg kamera, og koste meg med å fotografere.

På slutten av turen kom jeg til tjernet med vannliljene. Og jammen meg var de i full blomst nå.

Noe så utrolig vakkert. Jeg skulle likt å ha noen av dem i hagen min. Men jeg har jo ikke vanndam, så det får være en fjern drøm.

Er de ikke vakre?
Hvilken farge vannliljer liker du best?

Her i byen satses det.

Jeg leser i lokalavisen Sandnesposten, at en ny frisør starter opp nå. Jeg synes jeg leser om nye frisører hver eneste uke. Jeg har mistet tellingen over hvor mange frisører som finnes bare i gågata i Sandnes. Kan det virkelig være marked for så mange? Det er nesten litt skremmende, men jeg håper jo for deres skyld at de alle har kundegrunnlag.

Selv har jeg vært trofast hos min frisør i veldig mange år. Helt siden hun gikk på videregående for å lære dette yrket.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg grubler litt på dette egentlig. For det er jo kostbart å gå til frisøren. Samtidig som det er fantastisk herlig å få stelt håret sitt.
Jeg er så heldig at jeg har langt hår. Og da trenger det ikke å klippes så ofte. Det hadde jeg ikke hatt råd til. For meg passer det fint å gå til frisøren 2 ganger i året. Og ønsker jeg håret bort fra ansiktet, er en hestehale eller en knute en fin ting 🙂
Og da tenker jeg på hvor leit det ville vært for frisørene, hvis alle tenkte som meg? Men alle tenker ikke som meg. Mange går jevnlig til frisøren fordi de har en frisyre som trenger jevnlig stell. De har gjerne farge eller striper i håret, eller annen dyr pleie. Så joda, det er nok marked. Men nå begynner det å bli så mange i gågata, at det nesten blir kjedelig å gå der. Det er min tanke midt oppi det hele.
Uansett er det bra at noen tør å satse. Det skaper liv og engasjement 🙂

Og så er det alle sushirestaurantene da. Herlighet, Sandnes er ikke den største byen i Norge akkurat, men en haug med sushirestauranter, det skal vi ha.

Jeg liker sushi, men det er langt fra favoritten min, veldig lenge siden jeg sist spiste det. Nå starter to nye sushirestauranter opp. Den ene erstatter bare en annen som gikk konkurs (tror jeg). Den andre starter opp med et rimeligere og mer folkelig konsept. Visstnok fra Bergenstraktene. Det kan hende jeg tar turen innom dit for å spise sushi. For der skryter de av at de er en date-vennlig restaurant, leste jeg akkurat i avisen 🙂 Og akkurat det er jeg jo litt spent på. Men jeg må kanskje først finne meg en date, sånn at jeg får testet det når de starter opp 😀
Alle kan jo selvsagt gå der, men hovedfokuset deres er take-away. Og det er jo også litt greit. Det er noe jeg synes alle restauranter burde praktisere mer av. For det hender ofte at jeg ikke har energi til å lage mat, men å stikke ut og hente hjem noe er lettere. Så da har utvalget vært litt snevert. Men det ser ut til å ta seg opp. Det blir mer og mer populært med take-away.

Jeg liker å gå ut å spise. Før likte jeg godt å lage mat. Men nå har det blitt en tung jobb, så maten blir gjerne veldig rask og lettlaget. Men av og til glimter jeg til og lager noe mer fra bunnen av. For det er jo det jeg liker best 🙂

Og når vi snakker om mat. Vekten min er fortsatt på vei nedover, selv om jeg faktisk spiser 🙂 Det er noe nytt, og utrolig kjekt 😀
Tidligere har det jo vært sånn at jeg bare la på meg og la på meg, samme hvor lite jeg spiste. Og kun når jeg sluttet å spise, så rant kiloene av. Men med nye stoffskiftemedisiner, så er saken blitt en helt annen. Nå kan jeg spise normale måltider, og fortsatt går jeg ned i vekt. Det er helt himmelsk, og jeg nyter det.

Det går ikke så fort nå. Men sakte vekttap er bedre enn et raskt. Da rekker det å sette seg i kroppen underveis, og fordele seg riktig.

Nå er jeg på vei ned mitt 9. kilo. Gjett om jeg er fornøyd? ♥ Og så er jeg utrolig glad for at jeg ikke kvittet meg med alle klærne jeg kjøpte da jeg sist hadde stort vekttap. Det var det usunne vekttapet, som kom av at jeg mistet matlysten. Denne gangen foregår alt i ordentlige former.

Og det er da jeg undrer meg på hvordan legene skriver ut Levaxin til lavt stoffskifte, når Levaxin skaper så mange andre problemer for den stakkaren som skal spise disse?
Jeg har fått et nytt og bedre liv etter at legen min gikk med på å skrive ut en kombinasjonsmedisin (Levaxin og Liothyronin). Jeg håper bare jeg får fortsette med det.
Hovedmålet mitt var jo et ønske om vekttap, for å unngå andre alvorlige sykdommer. Som en bonus har jo også psyken min fått et helt annet og bedre liv. Så dette her er noe som virkelig forundrer meg, at ikke alle andre også kan få samme hjelpen når de har lavt stoffskifte? Jeg burde selv fått denne hjelpen for veldig mange år siden. Men det er jo kompliserte greier. Det skjønner jeg. Og folk responderer jo så individuelt. Det artige er vel mest å betrakte legen hver gang jeg er på kontroll, hvordan han sitter og tenker og regner, for å justere dosen. Den er ikke optimal enda. Så det er kanskje alt det arbeidet som gjør at legene bare tar den kjappe veien og skriver ut kun Levaxin, og sier seg fornøyd med det. Synd og skam. Men sånn er det.
Jeg føler meg heldig, må jeg si 🙂

Nå ble dette langt å lese. Men tusen takk hvis du orket å lese alle tankene mine 🙂 Så ønsker jeg deg en herlig flott sommerdag, forhåpentlig uten regn ♥
Gode klemmer fra meg ♥

Jeg har ikke så mye nytt å skrive om i dag jeg. Er litt tom i pappen.

Har sovet deler av dagen. Ikke den beste dagen i dag, men sånn er jo dagene her i gården. Mange dager er daffe og dårlige, og så har jeg heldigvis gode dager innimellom.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det har blitt en del hvile. Først spiste jeg frokost etter jeg hadde sovet litt lenge, ikke så ofte jeg sover så lenge, men klokka var nesten halv ti da jeg våknet. Og så satt jeg oppe ei stund, og planla å gå en tur. Men det droppet jeg. Jeg gikk istedet og la meg igjen.

Etter et par timers hvile i senga, sto jeg opp igjen. Og gikk ut på terrassen og satte meg en stund.

To stoler, og et glass med cola zero. Det var det som skulle til, dagens lykkelige øyeblikk 🙂

Litt senere dro jeg og sønnen min ut og gjorde et par ærender. Det ene ærendet var å spise middag. Og det var koselig det ♥

Nå blir resten av kvelden å befinne seg i godstolen, og nokså sikkert i sengen om ikke så lenge. Må manne meg opp til morgendagen. Ikke at det skjer så mye da, men jeg må i alle fall få til en tur synes jeg. Så da får vi se 🙂

Ha en fin kveld og en god natt ♥

Med diverse opp og ned i vekta, har jeg kommet til at jeg trenger ny bikini. Jeg kjøpte meg en dyr bikini for noen år siden, da jeg var veldig ned i vekt. Men så finner jeg ikke toppen. Jeg er nå kraftig på vei ned igjen i vekta, så er snart tilbake der. Men det hjelper ikke når jeg ikke finner toppen. De andre bikiniene jeg har er enten for store, eller for utslitte. Så nå var det på tide med en ny.

Og siden jeg er motstander av bompenger, valgte jeg i dag å gå ned til Sandnes sentrum, for å se etter ny bikini.

Jeg angret fort på den gåinga, for jeg fant nokså fort ut at det ikke var den beste dagen for å gå. Men så er jeg jo så sta. Og tenk om det kommer mer godvær før jeg har fått meg ny bikini? Så staheten lenge leve. Jeg subbet og gikk, snublet litt innimellom, og andre folk trodde sikkert jeg var ruset. Men jeg var ikke det. Jeg var bare ganske sta og utmattet. Og når det er noe jeg har bestemt meg for, så klarer jeg ikke alltid å la kroppen få bestemme.

Det ble bikini på meg. En billig, og en dyr. Den billige hadde ikke nederdel til, så det var litt leit. Men passer fint her hjemme da, sånn hvor ingen andre kan se meg. Og neida, jeg går ikke truseløs…men kan ha på en shorts eller en matchende truse eller noe sånt 🙂

Den nederste her er den billige. Den var ikke perfekt, men jeg likte den likevel.
Den øverste var den dyre, og den var det matchende nederdel til også. Den dyre kostet komplett 1100 kroner. Jeg grøsser ved tanken. Så lite tøy, og så mye penger 😮
Den billige kostet 149 for toppen. Så det var akseptabelt. Og da godtar jeg at den ikke var perfekt heller 😉

Så da er den handelen unnagjort.
Jeg har forresten sett en butikk i Stavanger jeg har lyst å kikke innom. Og hvis jeg er der, og finner noe der, så blir det kanskje en bikini til 🙂

Men enn så lenge er jeg glad for at jeg kom i mål i dag.

Sliten og fornøyd da jeg kom hjem igjen. Og nå slapper jeg bare av i godstolen 🙂 Og kanskje blir det ikke så sent i seng denne kvelden. Kjenner jeg ikke er i toppform akkurat.

Men jeg koser meg fordet. Det er jo sommer, selv om varmen har forlatt oss for en stund 🙂

Tiden leger alle sår heter det så fint, og det stemmer jo. Det er rart med det, når verden står på hodet, og alt er kaos, så ser man ikke helt noen vei ut. Man er rett og slett i krise. Og sånn har det vært for meg en stund nå.

Først kom covid 19 og alt av begrensninger og forsiktighetsforbehold som det medførte. Det alene kunne vippe meg av pinnen. Men jeg taklet det ganske bra synes jeg. Jeg har vært enormt forsiktig. Jeg har vasket alt av varer jeg har tatt i hus, og ellers fulgt alle regler. Når reglene lettet litt, så var det fint å kunne gi og få noen klemmer, sånn helt forsiktig. Og på bursdagen besluttet jeg at jeg hadde behov for klemmer, så da lot jeg all forsiktighet fare. Og nå er det jo over en uke siden, og enda er jeg frisk og rask uten koronaspor 🙂

En liten stund etter covid 19 inntok landet, begynte jeg å merke at forholdet jeg var i skrantet. Jeg hadde ikke lagt merke til det før. Men jeg var vel i en lykkeboble eller noe sånt. For koronaen tok jo på litt ekstra, og man ble litt negativt preget. Og da la jeg merke til at ting var høyst utilfredsstillende. Kanskje hadde det vært sånn en stund allerede, bare at i min tåkelagte verden, så er det ikke alltid jeg reflekterer så mye over tingenes tilstand. Jeg er mer der at det går seg til, som alt annet. Og ethvert forhold har problemer iblant.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så da begynte jeg en sorgprosess egentlig. Du vet, kjærlighetssorg!

Selv om det ikke var slutt eller noe sånt. Jeg følte meg bare så dødsens ensom.

Så fikk jeg nok et slag i ansiktet, fra NAV, med avslag på uførsøknaden. Og da kjente jeg at ting neppe kunne bli noe verre. Men det ble det. For plutselig var også forholdet over, på toppen av det hele. et par dager før bursdagen min. Det som jeg trodde ville gå seg til igjen etterhvert når kaoset roet seg. Så fikk jeg det i bursdagsgave nesten. Jeg kjente den. Og jeg kjente samtidig at om noe mer galt skjedde nå, så ville jeg ikke takle det særlig bra.

Takket være familie og gode venner, som har hjulpet meg, og støttet meg, og rett og slett vært her for meg, så har jeg begynt å komme meg på fote igjen. Jeg følte meg så uendelig sliten, trøtt og lei. Rett og slett uholdbart utmattet. Siden vi hadde så fint vær, var jeg omtrent smertefri, men den utmattede følelsen, den var sånn at jeg nesten ikke holdt det ut.

Nå begynner det endelig å gå seg til. Nå begynner jeg å få fast grunn under føttene igjen. Nå begynner jeg å slappe litt av. Sorgprosessen har vært slitsom, med alt fra gråt til sinne og likegyldighet. Jeg følte det svært urettferdig. Men nå har jeg kommet meg gjennom det meste. Nå kan jeg ta selfier uten solbriller 😉 For nå føler jeg at det slitne ansiktsuttrykket mitt begynner å avta. Glimtet i øynene er i ferd med å vende tilbake.

Jeg har vært flink til å glede meg over de små ting i hverdagen, selv om jeg egentlig har hatt det dritt inni meg. Jeg har egentlig klart å skyve til side det vonde i stunder av gangen. Og jeg har nå holdt meg litt aktiv også, for å klare akkurat det. Og nå når det har begynt å regne igjen, og temperaturen sank, kom en del smerter tilbake igjen. Men jeg hadde en veldig rolig dag i går, noe som gjorde at dagen i dag ikke ble så gal. Jeg har melkesyresmerter i lår og legger i dag, men det får bare være, for det har jeg sluppet i flere uker nå. Og når tankekjøret har roet seg, så hjelper det også veldig. Jeg har hatt tankekjøret i flere måneder, så det er jammen godt å slippe litt av det nå.

Dette har vært litt av en krise for meg. Rett og slett en personlig og vanskelig krise. Og jeg har kommet fra det (så langt) med hodet hevet og ryggen hel. Jeg har klart å takle det. Med god hjelp.

Så nå ser jeg fremover, sterk som en okse. Ikke noe skal få knekke meg 🙂 Det begynner å gå seg til nå 🙂 Endelig!

Søndagen har gått stille og rolig for seg. Jeg har brukt dagen til hvile. Så kanskje får jeg en god mandag da 🙂

Middagen er unnagjort. Og i dag ble det indisk take away. Jammen godt jeg hadde Amalie med når jeg hentet maten, for jeg skjønte virkelig ikke hva han indiske mannen sa for noe? Så det er den dagen i dag kan du si. Den sløve og forvirrede dagen. Greit å overlate til andre å lage middagen da.

Men desserten, den lagde jeg selv. Jeg har fått sansen for Dalgona. Har du smakt det?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg liker den best når den er ganske så søt. Så jeg bruker smakstilsatt kaffe når jeg lager denne. Men det er jo en smakssak.

Dalgonaen min nytes på terrassen, under tak i dag, siden det kommer regnbyger innimellom. Og i mens veksler jeg mellom å lese en bok og å strikke.

Dalgona er superlett å lage. Kanskje du ikke har prøvd det enda? Den passer fint i sommervarmen da det er en iskaffe.

DALGONA

Du trenger til ett glass:

2 ss instant coffee pulverkaffe.
3 ss varmt vann
2 ss sukker
2 dl melk

Sånn gjør du:

Kok opp vannet. Ha pulverkaffen, sukker og varmt vann i en bolle. Pisk dette til luftig kremet skum med en visp.

Ha isbiter i et glass, sånn ca halvfullt. Ha i melken og topp forsiktig med kaffeskummet.

Serveres med det samme. Rør forsiktig litt skum ned i melken med en skje eller lignende, og drikk med sugerør. Nam, nam 🙂

Ha en fin kveld ♥

I går klarte jeg endelig å komme meg ut på en liten tur igjen alene. For den siste tiden har jeg ikke klart å gå alene, for jeg er for utmattet, og utslitt, og nedbrutt. Turene mine har jo vært medisin for sjelen, og for den mentale helsen. Men nå når jeg har gått i over et halvt år på ny stoffskiftemedisin, har den mentale biten jammen ordnet seg uten turene. Så ingen tvil om at noe har vært kraftig i ubalanse i mange år, helt unødvendig.

Men så har jeg så mye i livet akkurat nå, som preger negativt, og det går ut over den fysiske biten. Altså ME delen. Og av og til forstår jeg ikke hvordan jeg faktisk klarer å mobilisere meg til å komme meg ut av senga i det hele tatt? Men rett og slett så er jeg så glad i livet, at noe må jeg få med meg. Og det å sitte eller halvveis sitte oppreist i en stol, er jo mange ganger bedre enn å ligge strekk ut i senga, som ellers hadde vært nydelig, og kjedelig.

Men nå var det turen i går jeg hadde lyst å skrive om. For jeg gikk  nemlig til Ulvanuten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og for meg har Ulvanuten vært en aldri så liten klagemur, dit jeg har gått når verden virker urettferdig og problemene har tårnet seg opp. Jeg har gått der mye ellers også altså, men akkurat i trøblete tider har det vært en god trøst å klare å karre seg opp dit.

Nå skal det sies at det er ikke en vanskelig tur. Det går oppover, men jeg bor jo allerede langt oppe, så da er det ikke mange minuttene igjen til fots før jeg er der. Og så lenge jeg unner meg en goooood og laaaaaang hvil etterpå, så går det som regel fint med en sånn tur.

Vi er jo gode venner jeg og ulven. Jeg kan klage og skravle så mye jeg vil, og ulven avbryter ikke. Ikke forsøker han å irettesette meg heller. Og han er slett ingen bedreviter. Han bare lytter. Og det trengs.
Jeg snakker kun inni meg altså, så det kan jo hende det er derfor han ikke sier noe, det skal være usagt 😉 Men uansett. Man får et lite perspektiv på livet, når man står her oppe og ser utover fjord og fjell mens tankene flyter avgårde.

Og utsikten fra toppen her kan man ikke klage på. Man ser langt utover Gandsfjorden, til Stavanger. Og det er når jeg ser det sånn, at jeg skjønner jeg bor på Jæren sånn egentlig. Nord-Jæren. Og Nord-Jæren er ikke like flatt som resten av Jæren, men likevel en del av Jæren. Når jeg ser en annen vei, som jeg ikke tok bilde av denne gangen, så brer det flate landskapet seg utover 🙂

Været i går var magisk. Da jeg gikk turen om formiddagen, var det 25 grader og en liten vind. Og vinden gjorde godt. Faktisk så ble det hele 31 grader utover dagen i går, som kuliminerte i tordenvær, regn og temperaturdropp. Men det gjorde egentlig bare litt godt det, og det var jo ikke før om kvelden.

Jeg var jo så heldig at jeg også var helt alene her på toppen i går. Og heldigvis for det, for en av de siste gangene jeg var her tidligere hadde jeg en ubehagelig opplevelse med en type som kom gående. Han så jeg ikke noe til i går, ikke noen andre heller. Jeg møtte faktisk ikke folk før jeg var på god vei nedover igjen, og nærmet meg hjemme.

På hjemveien stoppet jeg og nøt omgivelsene. Gule blomster, glade og fine 🙂

Og solen som skinte gjennom bladverket og gjorde skogen til en avslappende oase.

Turen gjorde godt, og jeg skulle gjerne gått tur i dag også, men jeg vet ikke helt om jeg orker. Ikke enda i alle fall. Og så regner det også. Regnbyger. Men det gjør jo ikke noe. Det trengs nå. Vi har hatt mange uker med tropisk temperatur, så nå trenger naturen litt vann.

Og jeg klarer ikke helt å våkne ordentlig heller enda. Dagen går i nok i slow motion. Og det gjør slett ingenting. Det er jo søndag, tross alt 🙂

Håper du har fine planer for søndagen. Kos deg, uansett hva du finner på ♥